Etter å ha lagt ungene i sta, satt jeg i senga mi , og som vanlig slappet av med min kjære pc og skrufboksen trygt plassert ved min side. Så fikk jeg plutselig en skikkelig intens og veldig rar, ubeskrivelig følelse, som jeg faktisk utrolig nok aldri har tenkt over før. Jeg fikk ordentlig stalker-noia! 

Det har aldri fallt meg inn at det faktisk finnes så syke mennesker her i verden,og at muligheten for at det skjer med meg, er vesentlig mye høyere enn for de fleste andre med tanke på at jeg er en offentlig person og jeg mottar mange rare meldinger og tilnærmelser i løpet av en helt vanlig dag.

Ikke det at jeg er redd for å bli sett på, jeg lever jo på en måte av å utgi meg selv. Men jeg liker virkelig ikke tanken på at noen står på en pall utenfor vinduet mitt og stirrer intenst på meg. Jeg liker generelt ikke mennesker som strirrer intenst på meg egentlig. Det er ganske plagsomt. Da hjelper det ganske mye på at jeg har både hemmelig adresse, så vel som telefonnummer og alt det der. 

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Noen andre som har hatt stalker-noia? 

Random gammelt bilde. Nå er det natta, forhåpentligvis uten noen stalkere luskende utenfor vinduet mitt.

Blogges