Uke 28 – Tanker om å være “alenegravid”

Selv om jeg hele tiden benekter for meg selv at det er tungt å være gravid allerede nå,  kjenner jeg at det begynner å ta på. Løft, bøying og alt i den kategorien begynner å komplisere seg. Jeg står likevel på, fordi jeg vet at magen kommer til å bli så utrolig mye større, og ting kommer til å bli så utrolig mye tyngre, dette er bare begynnelsen på en slitsom periode, slutten av et svangerskap.  En periode jeg også skal gå gjennom helt alene.

Jeg er kommet helt til uke 28! Og det er absolutt noe å være glad for og feire! Om lillesøster skulle bli født nå, har hun nemlig over 90% sjanse for å overleve. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg håper naturligvis at hun holder seg inne i magen i alle fall til uke 38, og aller helst helt til termin, 6 desember ♥

Men, man vet aldri. Jeg sleit mye med hyppige kynnere allerede rundt uke 15, som heldigvis ga seg. Nå har de hyppige kynnerne returnert, og jeg kan ærlig inrømme at jeg noen kvelder er bekymret for at mitt stress skal føre til en for tidlig fødsel. Men, jeg stoler samtidig på kroppen min da den har gjennomgått to fantastisk fine og komplikasjonsfrie svangerskap fra før av og jeg håper virkelig at det blir slik denne gangen også. 

Ellers har den berømte gravidstripen kommet denne uken, stripen som går fra navlen og ned til symfysen.  Det som er litt merkelig, er at jeg i første svangerskap fikk denne stripen allerede rundt uke 14, mens både med Emma og nå, har jeg fått den sent i svangerskapet.

Lille snuppa vokser og legger på seg, og det merkes på magen min. Spesielt etter måltider føler jeg meg som en stappa julegris, og det er vel omtrent det jeg ser ut som også, til tross for at jeg får daglige kommentarer om hvor flott gravid jeg er. Veldig koselig, da.. og avogtil er det nettopp det man trenger å høre  🙂 

Ellers er kanskje hormonene min verste fiende. Jeg gråter, er sint og ler om hverandre. Mest gråter jeg. Vet ikke hvs det er, men jeg blir utrolig sensitiv når jeg er gravid. Jeg tåler ikke engang å se på TV uten å gråte. Og tenker mye gjennom hvor tøft det egentlig er å gjennomgå et svangerskap alene. Alle disse følelsene jeg må takle  helt alene. Javisst har jeg gått gjennom dette to ganger før, det er heller ikke det jeg snakker om.

Det å ha noen å dele sparkene med, gledene, sorgene, de tunge takene, og absolutt alt annet på både godt og vondt.  Det er virkelig noe jeg savner, selv om jeg vet det er hormonene mine som snakker når jeg sier det. Jeg trives jo egentlig kjempegodt som alenemor, men akkurat nå når jeg er gravid, nærmer meg slutten, fødselen og alt etterpå…og kanskje er ekstra sårbar. Akkurat nå føles det litt ekstra tungt. Men, jeg var alene også når jeg sto mellom valget om abort eller ikke, og jeg angrer ikke et eneste sekund, til tross for hvor tøft og tungt ting kan føles til tider. Jeg er heldig som har så nært forhold til min supre familie, som jeg får støtte fra om jeg trenger det. Jeg har valgt selv, jeg sto, og står fortsatt helt alene, men jeg vet jeg har valgt rett 

Jeg vil også be dere som slenger uhemmet med leppa om å ta dere en eller ti runder i tenkeboksen før dere gjør noe slikt. Det er muligens litt sosialt selvmord for meg å skrive dette, men jeg er GRAVID og temmelig sårbar. Jeg GRINER av å se nyhetene på TV. Da kan dere tenke dere hvor utrolig sårende enkelte ting kan være å få høre som går ut på direkte drittslenging og ondskap mot meg og mine. Bruk nettvett. Ville du spydd ut noe sånt til en gravid kvinne du så på gata ? Jeg vet mange av dere er 10-14 år gamle og overhodet ikke fatter omfanget eller konsekvensene av å skrive noe slikt til noen, men her bør jo virkelig foreldre gripe inn tenker jeg.

Gravidoppdatering uke 28 

Termin: 6 desember (27+0)

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 1000 gram (1 kg) og er rundt 32 cm lang.

Kjønn: En liten liillesøster,som har fått det vakre navnet Sienna.

Bevegelser: Aktiv lita snuppe! Nå har hun lagt seg med hodet ned og føttene langs høyre siden av magen min, slik mine to søte små også lå de siste ukene fødselen, fra ca uke 30. Jeg elsker alle bevegelsene og sparkene hun gir fra seg, og det blir bare mer og mer kraft i de bittesmå føttene hennes for hver dag som går. 

Plager: Topp form! Mye kynnere og litt bekkenvondt, men ellers superbra. Kunne nok ikke hatt det bedre så langt ut i svangerskapet enn hva jeg har.

Forventninger til fødsel, og etter fødsel: Jeg gleder meg til fødselen, til å se lille vakre lillesøster, og til å starte livet som 3 barns alenemor. Det vil bli tungt, men tungt er vi vandt med og dette tror jeg kommer til å gå kjempebra! 

 

20 kommentarer
    1. Synes du er ei flink mamma for dine søte små:) klart det er tøft å være alene om annsvaret for snart tre barn, men dette kommer du til å klare fint,det er jeg helt sikker på.Du er kjempetøff, stå på.Ha en fin kveld og slapp godt av når dine små sover .

    2. Jeg synes du er tøff. Klart det er tungt å være alene med alt, men om noen måneder er det tyngste forbi. Valget ditt, om å være voksen og ta ansvar, når du først er ble gravid, er til å ta av seg støvet og bøye seg i hatten (. ;). ) av. Alt for mange velger abort, velger å drepe sitt eget barn. Ja, det å ta abort er å ta et liv, selv om mange benekter det. Etter to-tre aborter, så er de plutselig etablert og bestilling på baby legges inn, men så enkelt er det ikke alltid. Og så forlanger de sympati fordi de må ha hjelp til å bli gravid. Eller de får ikke barn. Finnes ikke synd i dem, overhodet ikke. Barn er ikke bestillingsvare. Stå på Rannveig. Dette var et flott innlegg og jeg håper folk respekterer bønna di om å ta seg i akt i kommentarfeltet.

    3. Jeg venter også nr 3 med pappa nr 3 🙂 å vi skal nok klare det fint begge to. Her var det svangerskap nr to jeg var alene om. Der hvor jeg gikk alene hele veien fra start, fra hun lå i magen å frem til hun var 2. Før jeg ble uplanlagt gravid for gang nr 3 i ett helt super ferskt forhold. Jeg ble nok gravid rett før vi også ble kjærester.. Vi bor enda 30 mil fra hverandre.. Heier på oss jeg, Rannveig 🙂

    4. Syns du er tøff, endelig et kjekkere innlegg =)
      Synd ud er alene om alt. Hadde jeg hatt guts, skulle jeg invitert deg på en fin date =) Det hadde ei prinsesse som deg fortjent =)
      Ha en fin dag videre

    5. Stå på, Rannveig! Jeg synes du er kjempetøff! Jeg er selv gravid i uke 23 og har tenkt flere ganger at jeg ikke kan fatte hvordan noen klarer å gå gjennom dette alene, også med to små barn i tillegg som deg. Jeg har absolutt nok med en hund i tillegg til graviditeten.
      Du er sterk, og jeg er sikker på at du kommer til å klare dette her helt supert! 🙂

    6. Hvorfor alltid skrive “alenemamma”? Jeg er selv alene og mamma, men sier alikavel bare at jeg er mamma på lik linje med alle andre mammaer der ute. Noen av oss har samboere og fedre til barna som har jobber hvorvidt er borte et par uker og noen også opp til et år eller mer. Noen er i situasjoner hvor de er to, men hvor man i realiteten alikavel er alene om alt. Også har vi mødrene som deg og meg. Ja vi har hovedomsorgen for barna våre, men vi er ikke alenemødre! Barna har en far, og de er tilstede i ulik grad (se vekk fra den lille du har i magen). Da er du ikke alenemor. For barnet i magen blir du alenemor, men slik det er nå synes jeg det er helt feil å konstant påpeke at du er det. Så lenge fedrene er en del av barnas liv, er du aldri alene, og barna har to foreldre. I mitt hode er man da ikke alene, men har hovedomsorgen. Det et to forskjellige ting.

    7. Gu så tøff du er!
      Du er en skikkelig supermom, tviler på at jeg selv hadde klart meg så bra som deg i din situasjon, stå på 🙂
      Jeg er i uke 20 selv og synest det blir tyngre og tyngre for hver dag..

    8. Alenemamma er jo termen når barna bor hos deg da, er normalt å kalle seg for det da, Mari=) Om man har samboer er man ikke det mer. Selv om faren er involvert så gjelder jo ikke det i hverdagen. Om barnet er hos pappaen sin en helg i mnd så er det jo likt som om det skulle vært hos sine besteforeldre el.
      ————-
      Jeg trodde det var uke 36 som liksom var “det man burde nå”, jeg? Skjønner jo at det er bedre jo lenger mot termindato som mulig altså=) Men i uka 36 så ble jeg fortalt at jeg var i termin iallefall. Altså at barnet ikke ville være prematurt da.
      Og hallo.. Du er da ingen stappet sjøpølse eller hva det nå stod 😛 Det er jo KUN magen din som er stor. (ut i fra det bildet der da) Du er på ditt 3 barn og du burde være VELDIG stolt av hvor bra kroppen din har tålt å legge på seg så mye. Jeg selv fikk så svære hofter etter å gå gravid og de er enda ikke gått bort ett år senere selv om resten av vekta har gått ned. Men skjønner absolutt følelsen av å føle seg stappa da.

    9. Hvilke 10-14 åringer tror du er interessert i å følge med på bloggen din? Bare undrer, det burde være null interesse for den aldersgruppen å lese her..

    10. Jeg synes du er skikkelig tøff! Du skriver så åpent og reflektert om svangerskapet, og faktisk så kjente jeg en klump i halsen når du forteller om savnet etter å ha noen å dele disse magiske øyeblikkene med. Håper du har noen andre som du kan dele disse øyeblikkene med. Venner eller familie. Jeg synes det er bra at du er ærlig om at du er sårbar som gravid, og jeg ser ikke på dette som et sosialt selvmord. Tvert imot. Du viser at du er som alle andre, og hvor tøff du er som velger å være åpen 🙂

    11. Så folk må tenke seg om før de slenger med leppa til deg fordi du er gravid?
      Du har ett par innlegg på bloggen her rettet til sårbare gravide i tøffe situsjoner, hvor du slenger uhemmet med leppa.. Rart det at du ber folk skjerpe seg, når du er like ille 🙂

    12. Du virker som ei ordentlig jente med stå på vilje. Du har absolutt en god grunn til å være kjempe stolt over deg selv. Stå på videre, du er tøff!

    13. Hei på deg, Rannveig!
      Skjønner deg godt med tanke på at det er som regel oss kvinner som må stå alene om det meste og spesielt når mannfolka stikker av med halen mellom bena. Håper virkelig du ikke lar deg knekke. Vet hvordan det er å stå alene om alt. Siden jeg høyskole student, politiker og alenemor selv. Har en sykdom som gjør at jeg er overprodusert av hormoner som gjør at jeg også sipper lett. Selv om du er gravid og har mye større grunn enn meg, må man bare tenke på at det er helt greit å ta å kjenne på følelsene sine. Og at på til at du er alene om hele 3 barn. Du er utrolig tøff må jeg si! En sterk kvinne, virkelig. Så klart har du tatt det riktige valget. Tvil aldri på det. Skulle gjerne vært der og hjulpet til. 🙂 ❤

    14. Hei Rannveig! Ville bare stikke innom og komme med noen fine ord til deg. Har lest bloggen din av og på fra tid til annen i en god stund, men aldri kommentert. Jeg syns du er en sånn tøff jente, og ikke minst en fantastisk mor. Du deler jo ganske mye privat, og det du ikke deler kan en ofte lese mellom linjene. Du er en av de som barna dine kommer til å si “mammaen min” med hjerte og smil til når de snakker om deg. Jeg beundrer alt du får til, og jeg blir glad av å se hvor selvstendig og flink du er. Nå blir det jo nesten pompøst med skryt her, men jeg syns du fortjener å få litt mer positivt her, for det er direkte trist å se hvor mye ufortjent drittprat du får. Håper du får en fin helg! Stor klem fra jenteleser, 24 fra Oslo <3

    15. Klart dette er tøft! men du virker som en fantastisk mamma. Og de menneskene som kommer med drittslenging har ikke stått i dine sko, og ser vel for seg det perfekte liv. Men dersom du er litt ekstra sårbar nå, så kanskje det hadde vært en ide og stenge kommentar feltet for en periode?! ønsker deg masse lykke til videre !

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg