PANG sa det. Lyden da min datter i morrest valgte å ta baklengs salto i sengen til mamma klokka seks i morrest, og landet med bakhodet i panna mi i 198 km/t fra to meters høyde. Jupp, slik startet jeg dagen min i dag. Og for ordens skyld, jeg har enda hodepine. Men over til noe helt annet. 

Det er så skummelt å tenke på. Jeg mener… jeg får fullstendig panikk, og prøver å ikke tenke på det. Det gjenstår bare en drøy måned inntil vi er ved min termindato. Er alt klart ?! Har jeg alt jeg trenger?!  Hva om hun kommer nå, vil jeg være klar? Føle meg klar? Hjelp, jeg føler meg ikke klar! Ikke enda. 

Det er 44 dager igjen til min termin. 44 DAGER! Og hvem har sagt at snuppa holder seg inne til termin? Jeg tror hvertfall ikke hun gjør det, og for å si det sånn, de som kjenner meg godt og vet hvor mye jeg holder på med, tror heller ikke det. Sånn som jeg hopper, spretter og bøyer meg dagen lang kommer hun vel i uke 37 en gang. Det er tre uker til det!  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Om det ikke er ungene, så er det alltid andre ting. Jeg har mark i rompa, noe jeg for det meste alltid har hatt. Jeg sitter veldig sjeldent stille. Og om jeg sitter stille, så er det fordi jeg jobber med bloggen, ettersom det er vanskelig å gjøre annet enn å sitte stille når man skal jobbe forran en pc. Ellers er det som regel hundre millioner prosjekter som opptar meg som innebærer ymse strekk og bøy og tøy. 

Kreativ sjel, aldri peace in mind!  Akkurat nå holder jeg for eksempel på med et hjemmelaget Barbie/dukkehus til lille/storesøste

Snart er jeg trebarnsmor, men det er så vanvittig mange ting jeg ønsker å utrette før den tid. Jeg får litt panikk når jeg tenker på at jeg kanskje ikke rekker alt jeg har sett for meg. Plutselig fikk jeg veldig liten tid, plutselig er det bare en drøy måned til jeg med aller høyeste sannsynlighet har klekket og sitter med lille snuppa i hendene og har livet mitt fullt opp og liten plass til annet, for minst noen år framover i tid. Da er det brått ikke så mye jeg får gjort, men det mest nødvendige og hverdagslige. Jeg vet med erfaring at med en nyfødt i huset… så går dagene veldig mye i det samme og gjentakelse. Selv om man har tusen planer for en dag, så kan det like gjerne være at man kun har ammet, byttet bleier, badet, sovet, koset, leket og trillet tur i det dagen er over. Og jeg har jo ikke bare en nyfødt å tenke på, men også to storesøsken som skal ha sitt og har sine daglige rutiner med morgenstell, barnehage, aktiviteter i barnehage, henting i barnehage, middagstid, aktiviteter på ettermiddag, og kvelds, stelle og leggerutiner som skal opprettholdes. 

Hjelp… tenker jeg nå.. når jeg skriver det. Det hele er så realistisk nå. Jeg blir rett og slett redd. Ikke fordi jeg tror jeg ikke klarer det. Jeg er redd fordi det er min aller største skrekk her i verden å ikke klare det! Men jeg har jo lenge visst at denne dagen kommer til å komme uansett. Og jeg vet jeg kommer meg gjennom det! Mental styrke er en av mine sterkeste sider (og TAKK gud for det)  og jeg har en vanvittig evne til å takle situasjoner de aller fleste kanskje hadde stryket med i for lenge siden.

Men jeg vet også at det hele står på meg. Og meg alene! Det er utrolig skremmende å tenke på. Det er ikke noe kjære mor (eller kjære “barnefar” ) Det er kjære meg! Meg, meg meg. Og tre søte små jeg skal gi like mye kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. 

Jeg vet det vil være den aller første tiden som vil være mest utfordrende. Slik er det med alt her i verden. Etter som situasjonen blir vant for oss, blir det nok lettere. Og om noen år, vil jeg tenke tilbake på denne perioden av livet mitt og smile. Håper jeg! 

Jeg har ikke sovet noe særlig de siste nettene. Både av gravid-relaterte grunner, og det faktum at Emma våkner om natta. Disse to tingene resulterer i svært lite søvn for min del. Men, slik er livet som småbarnsmor! Nå skal jeg ta meg noen SÅRT trengte timer med søvn og be til høyere makter om en uforstyrret natt! Det hadde vært vanvittig deilig og noe jeg tror min gravide kropp trenger sårt. . 

Nå ER det natta. Dette har vært en tung dag, av flere grunner, en av de at jeg er vanvittig sliten. Og jeg kan nesten ikke vente med å legge den bak meg!

Blogges♥