Det er som et slag i trynet. Det slår meg virkelig. Det er absolutt ikke til å ta feil av. Det er god, gammeldags, ordentlig, ren og skjær panikk. Om nøyaktig seks uker og fem dager er jeg med stor sannsynlighet allerede en trebarnsmor. Rettere sagt, en trebarns alenemor.
ALENEMOR… TRE barn! Kommer jeg til å dø alene? Vil noen anstendig mann en gang i framtiden noen gang akkseptere at jeg har tre barn? Hvem vil akseptere noe slikt? Å si det høyt for meg selv gjør meg faktisk direkte nervøs. Altså det at jeg skal bli alenemor, til tre små. “Herregud!”, tenker jeg avogtil.. Alle tankene jeg har vært så flink til å fortrenge kommer plutselig snikende sakte men sikkert, som en giftig slange. Det er ganske utrolig hvor virkelig det hele blir når det er så nærme. Ja, jeg gleder meg til å møte datteren min. Min vakre, lille prinsesse som tøyer og strekker seg på den bittelille plassen som er igjen der inne i magen. Men det har vært tungt. Fryktelig tungt.
Jeg glemmer ikke hvordan det har vært for meg. Det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg har per dags dato fortrengt det meste, men likevel sitter en del av tankene friskt i minne. Alle tankene jeg hadde, som jeg ikke kunne dele med noen. Tankene om abort. At jeg faktisk gjennomgikk en abort helt i begynnelsen, og fikk beskjed om at jeg hadde spontanabortert, hvorpå jeg en uke senere fikk beskjed om at jeg likevel fortsatt var gravid og måtte ta stilling til abort. Tungt. Følelsen av å bli totalt ignorert og overtrampet av han som er “donor”… ja, man kan egentlig ikke kalle han for så veldig mye annet enn det. Jeg vil ikke kalle han pappa, da jeg føler det er en beæret tittel han ikke er verdig!
Hvordan jeg har måttet være nødt til å høre at jeg “bare må gå å ta abort” helt opp til jeg var over tjue uker på vei, blandt annet av overnevnte. Det var virkelig vondt å høre. Jeg kunne kjenne min lille datter sparke for fullt i magen. Likevel mente blandt annet han, og enkelte andre, at jeg burde ringe sykehuset og bestille mord på henne. Min egen datter.
Å fortelle familien min at jeg var gravid er kanskje det tyngste jeg har måttet gjøre. Mamma var sjokkert og skuffet i begynnelsen, men har siden vært min største støttespiller under denne noe vanskelige tiden, som heldigvis har blitt lettere, og ikke tyngre, ettersom tiden har gått.
Nå kan jeg ikke annet enn å glede meg. Jeg venter en liten datter om få uker! Et av livets store mirakler. Jeg vet mange har mye tanker om alt mulig rart rundt denne situasjonen, men heldigvis klarer jeg å stenge ut hva andre tenker og mener, og fokuserer på hvor fantastisk det jo faktisk er. Ja, det kommer til å bli vanvittig tungt, og jeg har aldri sett for meg noe annet. Men, jeg er forberedt på tungt, selv om jeg ikke kan forutse situasjonen før den plutselig er her. Gudene skal likevel vite, jeg hat tenkt MYE!
Tankene har nok til tider vært min verste fiende. Men jeg har kommet meg gjennom det, og ser nå veldig fram til å avslutte dette kapittelet, legge bak meg svangerskapet og møte denne lille snuppeliura som allerede er, og skal bli en enda større del av vår familie når hun ankommer. Det har vært en tung tid, men jeg ser likevel lyst på fremtiden.
For, jeg har jo tross alt verdens tre beste grunner til det! Det er som kjent i motbakke, det går oppover.
Og det som ikke dreper deg, gjør deg definitivt sterkere♥
En sterk historie. Sikkert mange som kjenner seg igjen i hva du tenker og føler.
Lykke til med fødsel og tiden fremover 🙂 Ikke si at du aldri finner en mann fordi du har tre barn fra før.. vet om flere som har tre barn også fått seg dame/type igjen etter å ha fått barna liksom ^^ så det går fint ann! 😉
Jeg blir forbanna på dine vegner når jeg leser hva du har måttet gå igjennom, og at den personen som skulle vært der for deg ikke har det. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en mann kan gjøre sånt mot sitt barn og sitt barns mor. Men, da er han vel ikke en mann… Men en vakker dag møter du en som er der for deg, og som bryr seg om både deg og dine 3 små… en ekte mann med andre ord… Du klarer deg, og du vil få alt du fortjener, det er jeg sikker på 🙂
Er så utrolig trist at man mæ gjennomgå noe slikt… Snart har du henne i armene dine 🙂
alt skjer for en grunn <3
Stor klem til deg!
Barna dine er heldige som har deg, kjempe fine mamma <3
Du er så sterk! Ikkje bry deg om ka andre seie. Snart har du tre vakre barn å ta deg av. Har fulgt bloggen din lenge, og er imponert! Du virker som ei veldig god mor! Barna dine er heldige!! 😀
Selv ble jeg forlatt av min kjæreste når vi fant ut at jeg var gravid, eller rettere sagt når jeg bestemte meg for å beholde barnet. Er så ufattelig sårt og vondt å vite at babyen min ikke kommer til å ha en far, men nå er jeg litt over halvveis og ting begynner å synke inn. Jeg gleder meg veldig til å bli mamma! Jeg får en liten “trøst” når jeg leser bloggen din, det må jeg bare si. Selv har jeg følt at det blir umulig å være alene mer én unge, men så ser jeg deg med tre (!!!) Fyttikatta for en rå person du er, rannveig. Heier på deg videre 🙂
Kjempe bra skrevet ❤ Dette trengte jeg å lese.
Det første jeg vil si er at jeg er så utrolig imponert over deg. Har fulgt deg siden du gikk gravid med Nathaniel å jeg er så forundret over hvilken fantastisk god evne du har til å takle all motgang å dritt som har kommet din vei. At du holder ut netthets å drittslenging fra tapere som ikke har bedre vett i hodet er helt utrolig. Så for det andre, jeg har ett bloggtips eller et ønske. Kall det hva du vil 🙂 Hva med om du får moren din til å skrive et gjesteinnlegg. Hun virker som en fantastisk støttespiller for deg, å det hadde jo vært spennende for oss blogglesere å høre hennes tanker å meninger? Dette er bare et spørsmål, men det hadde jo kanskje vært en artig vri, har liksom ikke fått med meg at du har hatt andre “gjesteinnlegg”? 🙂 Ønsker deg masse lykke til, så gleder jeg meg til å følge deg videre å til å se minste prinsessa når hun er kommet til verden! Tror du vil klare dette helt strålende! 🙂
“Heldigvis klarer jeg å stenge ut hva andre tenker og mener”. Hallo, det er jo akkurat det du IKKE gjør. Les igjennom innlegget ditt igjen du jente, og det mellom linjene..
Heldig barn som har deg som mamma:-)
Det er farens tap, ikke ditt. Men å bli ignorert er noe av det vondeste man kan oppleve som menneske,.. og spesielt om man bærer et lite mirakel under hjertet. Vær stolt, ta vare på datteren din og se lyst på fremtiden. Det ordner seg alltid for snille jenter;-) Er enslig mor til 2 gutter selv:-)
En ting er ihvertfall sikkert, du kommer ikke til å dø alene. Du kommer til å dø omringet av barn, svigerbarn og en haug med barnebarn 😉
Det er ikke sikkert du finner en ny mann i den travleste tiden med tre barnehagebarn, men barna vokser til og en mann dukker garantert opp på din vei. Jeg kjenner firebarnsmødre som har funnet seg ny mann, så det er absolutt mulig for deg også.
Når jeg var 25 år ble jeg alene med 3 barn. En på 7 år,en på 4 år og en baby på 2 mnd. Hadde en flott tid alene med dem,til jeg møtte en kjekk kar 2 år etter. Han behandlet barna mine så fint,og ble den beste reservepappaen de kunne fått. Nå er vi “gamle” , har 2 barn til og gubben min omtaler alle barna som våre barn. Så det finnes nok ordentlige mannfolk også ☺☺
Jeg synes du er tøff, ikke bry deg om hva andre tenker og mener. Jeg støtter deg med mitt lille bidrag ved å lese blogger din hver dag.☺
Det er nok det du må betale for å være hore og knulle rundt!
“You know”, for en patetisk kommentar, du burde være flau over deg selv
Jeg syntes det er en skam av donor. Jeg er helt enig og syntes han over i begynnelsen her,skrev ett fint innlegg:-)
Klart du finner ett oppegående mannfolk,de finnes. Du har bare møtt på feile.
Jeg er ikke enig i alt du skriver å gjør,men syntes allikevel du er sterk og du virker som en veldig god mamma. Det er det viktigste:-)
Håper du har gode venner rundt deg,når familien er langt unna.
Lykke til videre Rannveig:-)
Hei! Nå kan ikke dette helt sammenlignes, men min mamma var alene med oss 11 mnd i året fra vi bli født til vi var rundt 8 år, da min pappa reiste på jobb 🙂 det var selvfølgelig hans bidrag for at hverdagen skulle gå rundt, å bidra med det økonomiske.
Men poenget var at du klarer det med tre unger! Vi damer er innstilt på mammarollen selv om den kan være tøff! 🙂 å i dag, 20 år senere, sier mamma at det var ikke tungt slik hun husker det nå, hun husker alle de gode øyeblikkene 🙂 selvom hun vet selv at det var beinhardt, da hun også jobbet 100% stilling 😊 Dette klarer du Rannveig! Og selvfølgelig finnes det ordentlige menn som ønsker deg, men det er ikke sikkert de er her nå, i småbarnsårene😊 Du er ennå ung, og det er til din fordel! 🙂
Er det ikke litt tidlig at N allerede har hull i tanna?
Du fokuserer så mye på det å være alenemamma som om det er noe unikt. Vel, det er det ikke!
Rundt omkring i Norge er det tusenvis av aleneforsørgere. Og nei, alle har ikke delt omsorg eller fedre som stiller opp.
Du er flink som klarer deg bra, men har du egentlig noe valg?
Du har selv satt deg i denne situasjonen og tar konsekvensen av det.
At du ikke mottar hjelp, er også ditt valg.
Når du skriver at du ikke mottar bidrag fra fedrene, så er vel det en sannhet med modifikasjoner? Du har nemlig ingen rett til å nekte å ta imot bidrag, da dette er til barna dine. Jeg forstår jo at jeg ikke er i målgruppen for din blogg, men jeg kunne ikke dy meg for å kommentere.
Er forresten ikke i tvil om at det kommer en ny mann i ditt liv. Får bare håpe at han er den rette for deg og barna 😊
Sterkt å lese hvordan du føler det, og jeg har virkelig full forståelse for det også. Synes du fremstår som en sterk jente, og er sikker på at du vil klare dette med glans!
Likevel synes jeg det er dumt at du ikke ser konsekvenser av handlingene dine. Du har allerede 2 små barn og velger likevel å kaste deg til seng med enda en mann. Alle vet at sex risikerer å føre til graviditet hvis man ikke er forsiktig. Kondom, p-piller, spiral – you name it – dette er noe du burde vært ekstra nøye med.. Jeg håper du tar lærdom og er mer forsiktig i fremtiden. Sex er både bra og fint, og absolutt ikke noe du skal behøve å holde deg unna, men beskytt deg for graviditet.
Ønsker deg lykke til. Du kommer til å få en vakker liten prinsesse 🙂
så utrolig fint og trist innlegg, faren som taper her, du er en utrolig flink mor,aldri glem det <3
Skjønner at du blir skuffet over at pappaen til dette barnet ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Men om han ikke ønsker å bli pappa, og få et barn med deg, så må du respektere dette. Ja det er fryktelig synd i barnet som må vokse opp uten pappaen sin, men dette er noe som du er ansvarlig for. Jeg regner med at pappaen har sagt fra dag en at han ikke ville ha noe med barnet å gjøre, og at han ønsket at du skulle ta abort. Og da må du respektere valget hans og slutte å henge han ut.
Jeg håper at han en dag vil ta del i livet til datteren sin, men om han ikke gjør det, vil du være en eneste foreldrene hennes. Når du ble gravid og valgte å ikke ta abort, valgte du også å få et barn som var uønsket fra pappen sin side og der med få barn helt alene!
Og nei jeg støtter absolutt ikke han, jeg synes det er rart at noen faktisk kan gjøre noe sånt som å ikke ville ha noe å gjøre med barnet sitt. Men det er ikke sånn at dette burde kommet som en overraskelse på deg, da du har vist fra staten av at du skulle bli helt alenemor til datteren din.
Min mamma har/er alene mor til 3unger. Og det har hun vært siden jeg var 4, storebroren min 6 og lillesøstera mi 1. Hun sto her alene med tre barn, fulltidsjobb, nybygd hus og alt ansvar. Pappaen min han flyttet ut etter og ha vært utro med henne, og flyttet rett inn til elskerinnen. Etter han flyttet så vi han så og si aldri igjen. Mamma har vært min mamma og pappa på en gang. Stilt-opp på alt fra foreldremøter, fotballkamper, klasseturer og uansett hva det har vært. Og jeg er så takknemlig!! Vi har slitt økonomisk siden pappa fant på grunner til å ikke betale barnebidrag osv, men vi har alltid klart oss. Han har aldri stilt opp for meg eller mine søsken, verken i konfirmasjoner eller bursdager. Jeg hadde veldig vanskelig med å akseptere dette når jeg var i konfirmasjons alder, siden alt begynte og gå inn på meg og jeg forsto at dette ikke var normalt. Men vi har klart oss, og vi har det bra! Idag er jeg 19år, og er klar for å begynne å leve livet selv. Har lært veldig mye som jeg skal ta med meg videre i livet når jeg selv får barn.
Poenget mitt er at du kommer til tider som blir beintøffe, men du kommer deg alltid videre!! Jeg har stor tro på deg! Lykke til med framtiden, måtte den bli alt du ønsker! klem 🙂
Du er tøff og får det nok til 🙂
Vil Sienna sin farmor og farfar ha noe med henne å gjøre..?
Ønsker deg masse lykke til <3
Har fulgt deg på bloggen i noen år nå. Du skriver bedre enn noen gang, det virker som du har utviklet deg masse – Du er flink, Rannveig! 🙂 Ønsker deg lykke til med resten av graviditeten og tiden framover. Håper det blir en fin tid
Ønsker deg masse lykke til Rannveig! Du er tøff- dette går bra:)
Faren til kusinen min nektet å ha noe med henne å gjøre da hun ble født. Tante møtte han på butikken noen få dager etter hun var født, og han nektet så mye som å se ned i barnevognen på datteren sin. Hun vokste opp uten en far, men da hun konfirmerte seg for noen år tilbake dukket han plutselig opp i konfirmasjonen, og de har hatt jevnlig kontakt siden! Det tok bare 15 år dessverre… Men sier bare at det kan hende Siennas far en vakker dag kommer til fornuft 🙂
Kjenner meg så igjen i det du skriver bare jeg har ikke tre men to. Er trist at dets kal være sånn, men alt ordner seg heldigvis 🙂 masse lykke til og kos deg med barna 🙂
Litt sjokkerende hvor mye ansvarsfraskrivelse det er fra menn (og kvinner!) Når det kommer til resultatet av ubeskyttet sex. At mannen skal spille ansvar fordi han ikke ville. Vel, det var kanskje litt sent. Er du ikke mann nok til å ta ansvar bør du kanskje vente med “voksenaktiviteter”. Folk tar fryktelig lett på abort.
Lykke til, håper det går greit for dere alle!
Hei!
Lurer på hvilken farge du har på håret nå? hjemmefarge/frisør?
Å hvilken farge og extensions du har nå? 🙂