Dobbeltmoralsk hykleri

Det var da det slo meg. Tankene jeg så mange ganger har tenkt før, men som aldri har vist seg i et slikt prakteksempel. Før i dag. Jeg og min sønn ruslet rundt på butikken for å kjøpe noe raskt vi kunne lage til middag i ettermiddag, siden hele dagen i dag har gått til sykepleie etter storebrors tannlegebesøk med påfølgende beroligende, og jeg i min mamma/gravid tåke hadde glemt å ta kjøtt ut av fryseren i dag tidlig. 

Til sist før kassa, må vi gjennom godishylla. Den fryktede godishylla!  Den hylla vi kanskje bruker lengst tid på, hvor Nathaniel hver gang vi går forbi, skal peke på alt det han kunne tenke seg til å få når det blir helg.

 “Mamma, denne vil jeg ha til lørdagsgodis”

Jeg svarer i min typisk vennlige, men bestemte mammatone ; “Jadda vennen, men, vi må vente til det blir helg

I det jeg sier det, er øynene mine imidlertid på vill raid etter noe passende med altfor høyt innhold av sukker, innen mine henders rekkevidde, som jeg kan kaste ned i handlekurven uten at min sønn skal legge merke til det. “Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier ” osv..Jeg får raskt øye på en “sports lunch” og grabber tak i den raskere enn lynets hastighet. Jupp, omtrent så raskt. Yes, han la ikke merke til det! Mission accomplished. Jeg møter øynene til dama som står ved siden av oss mens vi passerer godishylla, og vi ler litt, uten å si noe som helst. 

Jeg kan likevel ikke unngå å føle meg noe hyklersk, når jeg samtidig som jeg sier til min vakre, gode sønn at han må vente til helg, kaster en sjokolade i kurven til meg selv. Jeg trøster meg litt med at jeg jo tross alt er gravid. Og gravide, de står tilogmed opp om natta for å spise godis (been there, done that)  

Samtidig så tenker jeg; Jeg veier allerede 12 gode feite kilo mer enn hva jeg vanligvis veier, så hvorfor ikke 16-17 ekstra mens vi er i gang? Snart har jeg nemlig ingen unnskyldninger for å være tjukk lengre! Og hva skal jeg skylde på da ? 

Livet er ikke lett. Heldigvis har vi våre barns beste i tankene og er vel menende når vi sier

Vent til helga, vennen” 

14 kommentarer
    1. Jeg vil bare si til deg at jeg synes du er fantastisk 🙂 Har lest bloggen din en del i det siste og jeg må si jeg liker deg bare mer og mer. Barnehagebildet av barna dine var utrolig fint, for noen herlige unger du har. Ekte smil, det er lett å se 🙂
      Ellers synes jeg det virker som at du har blitt mye mer voksen, virker som du har vokst mye som person i det siste, du virker som en veldig god mor og jeg er veldig sikker på at barna dine er veldig heldige som har en dedikert mor, alle tre. Men ta vare på deg selv også oppi det hele, ikke bli alt for avhengig av barna dine. De må ikke være for deg, men du må være for dem 🙂
      Det var alt, følte bare for å skrive noen positive ord til deg 🙂 Ikke bare tenke positive tanker for meg selv, men rett og slett dele de. Vedder på at det er flere som sitter igjen med det samme inntrykket som meg og som bare blar seg ut av bloggen etterpå, det har jeg gjort flere ganger 🙂 Stå på herlige du!

    2. Camilla: Tror hun mente at hun måtte berolige han, ikke at han fikk medisinsk beroligende….
      Lykke til Randveig!

    3. Når du velger å prioritere din sjokolade framfor å gi sønnen din, så håper jeg du gjorde det i smug. Jeg er enig i at han ikke skal ha noe søtsaker før helgen, men da må du også følge samme sporet. Det verste et barn opplever er urettferdighet…. Men regner med du skjønner den nå som du snart er trebarnsmamma. Og masse lykke til! Det står stor respekt av alt du får og har fått til 😉

    4. Madelen: tipper hun slafser i seg hele sjokoladen rett foran trynet på ungene,mens hun ler og stryker seg på magen. NOT! Hvor dum er du egentlig??

    5. H mm. .. synes skrive måten i de siste innleggene blir mer og mer lik pappa hjertets stil. Kanskje bare meg, men det lukter kopiering av skrivemåten.

    6. Herreguuud da folkens… MÅ det alltid komme noe negativt her inne hos Rannveig? La nå jenta få litt pusterom. Enten vlir hun hakket på fordi hun i noens øyne rakker ned på andre bloggere, eller så blir hun beskyldt for kopiering av skrivemåte? Hallo….
      jeg liker bliggen din bedre og bedre Rannveig, tidligere var jeg ordentlig motstander av deg. Men, du har bein i nesa og står oppreist tiltross for all dritten du får! Jeg har selv tre fedre til mine tre barn og jenta mi på syv år er jeg helt alene om, så ja sto i din situasjon for før hun ble født så kjenner meg igjen. Stå på Rannveig, dette vil gå så fin <3 jeg klarte tilog med sykepleien som alene med tre barn hvorav en var baby! Følg drømmen din 😉

    7. Skulle bare skrolle ned å legge igjen en liten kommentar på at jeg kjente meg igjen osv 😛
      Men det er jo helt umulig å la seg provosere av disse kommentarene jeg ser på vei ned. Folk skriver så sykt mye rart. Greit nok det, men trenger det å være så negativt? Når man velger å kommentere er det ikke for å kunne si noe hyggelig, evt svare på de spørsmålene som blir stilt?
      Dette komentarfeltet var nok ikke det verste for jeg har sett mye verre på denne bloggen.
      Jaja, stå på videre Rannveig 🙂 hyggelig å lese bloggen din 🙂

    8. Det er ingen skam å legge på seg litt ekstra når man er gravid. Selv la jeg på meg neste sjokkerende 30 kg sist. Det skal også gå greit lang tid etter fødsel, før du skal trenge en unnskyldning for å ha litt ekstra. 😛 Sitter her selv, gravid i skrivende øyeblikk og koser meg med en boks pepperkaker(som snart er borte) 😛 Stå på!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg