Jeg er høygravid. Det gjenstår noen få uker til min termin, søndag sjette desember. Likevel, skulle man altså ikke tro det i det hele tatt. Bekkenet mitt skrangler, jeg har problemer med å gå. Men noen ganger skjer det bare noe med meg (les: noen ganger=hver dag) Jeg vet ikke helt hvor jeg henter energien min fra, men plutselig (hver dag) får jeg underlige energikick, som forteller meg at jeg heller burde gjøre hundre tusen ting enn å slappe av.
I går, var jeg egentlig ganske sliten og trøtt. Jeg tenkte likevel at nå når jeg først har en barnefri helg, MÅ jeg få byttet rom med ungene slik at de får så stor plass å leke på og boltre seg på som mulig. Som tenkt, så gjort. Jeg har nemlig ikke sjans til å få gjort det mens jeg har ungene, så det var bare å utnytte muligheten.
Jeg er litt sånn at når jeg først har bestemt meg for noe, er det virkelig ingen krefter her i verden som kan stoppe meg. Fullføres skal det, koste hva det koste vil! Denne staheten kommer jeg nok til å nyte veldig godt av i tiden framover, tenker jeg.
Så… i stedet for å legge meg å sove og utsette alt til i dag, brettet jeg opp erma, og startet å bære småtingene og organisere. Når jeg hadde demontert Emma’s seng, og fått unna det andre som står under loftsengen til Nathaniel, startet jeg på demonteringen. Dette brukte jeg altså flere timer på. Og ferdig, det ble jeg!
Og la meg bare fortelle dere en ting… å være EN person og enten montere eller demontere en loftseng, er virkelig en omtrent umulig oppgave. Det kom noen saftige nordnorske gloser fra meg underveis, men jammen meg klarte jeg jo det. Selvfølgelig, jeg gir jo ikke opp før jeg faktisk får til det jeg har sett for meg. Jeg fikk skviset min seng inn på deres rom (rettere sagt madrassene, siden de er bøyelige, bunnen fikk ikke plass) og fikk satt Nathaniels seng ute på verandaen.
Den er nemlig lilla, og jeg synes den tar alt for mye oppmerksomhet. Så, nå skal mor sette i gang med maling på terrassen, prosjekt hvit seng, og så er det montering av senga i kveld. Jeg gleder meg svært lite, og regner med å få en planke eller ti strategisk plassert på tærne mine. Men, slikt er jeg jo veldig vant til! Så det skal nok gå fint. Har man ikke mann, gjør man det selv!
Mens jeg var i gang med endring, tok jeg like godt å endret litt på de fine klesstativene deres fra Kids Concept. Hengte opp varme, nydelige ullkjoler til Emma, blandt annet. Her har dere en liten sneakpeek. Bilder av hele rommet kommer når alt er ferdig ♥
Hva synes dere? ♥
Så utrolig fint Rannveig. Du må også si ifra hvis du trenger noe som helst hjelp, jeg vil gjerne hjelpe deg så mye jeg kan, jeg bor ikke mere enn 35-40 minutter unna deg 🙂 har pratet med deg tidligere. Skrik ut om du trenger noe hjelp, jeg stiller gjerne opp <3
Slutt å syt sånn! Jiiseez
Hvor har du kjøpt kleshengerene? 🙂
Tusen takk for en veldig ærlig og fin blogg, rannveig. Jeg nærmer meg 30 men koser meg allikevel på denne bloggen:)
Så flink du er 🙂
Wow. Dæven asså. Det hadde æ aldri klart. Høygravid og bytter rom. Æ får bare ondt av å tenke på d. Du e asså en tøffing 😀
herlig du rannveig <3 Nå kommer lille jenta snart, går fort det nå 🙂
Respekt, Heitmann! ☺
Tung jobb for en høygravid. Men vær nå forsiktig, og ta litt vare på degsjæl. ☺
Med noen innlegg synes jeg veldig synd på deg ( leses mellom linjene at du er ensom og ordet alene er vel mest brukt) men virker jo heller ikke som du velger det beste for deg selv. Sliter du med bekkenet og trenger å vile så kan vel sengen være lilla en stund til?
Vet ikke om du alltid får sånne eneregikick, men jeg kjenner meg veldig godt igjen fra mine svangerskap! Den enorme redebygger-følelsen, hvor man bare MÅTTE få ting i orden! Kunne pent spørre mannen min om han kunne sette opp en hylle eller bære ned en kommode til barnerommet, og om han ikke gjorde det i løpet av kort tid så begynte jeg på det selv. Halte og dro, løftet og bar, fordi man inni seg har det HELT instinktivt – redet må være ferdigbygget til barnet kommer!! Ikke vær så lei deg for at du ikke har en vordende far der, for jeg gråt jammen meg mange modige tårer fordi min ikke hadde noen forståelse for hvordan det var å gå gravid, spesielt i siste trimester som plages av ryggsmerter, halsbrann og søvnløshet. Og første halvåret etter fødsel med førstemann var helt grusom pga konstant sutrete baby med lakenskrekk, og vi var på nære nippet til å gå fra hverandre… Hadde vært MYE enklere om det bare var meg med baby da, fordi da hadde jeg sluppet å bli skuffa og sviktet omtrent daglig av en dust.. Heldigvis så ordnet det seg, men bare så du også husker på det… MANGE fyrer er ubrukelige og lite empatiske spesielt det første året med baby i hus.. Prøv å slappe av og å jobbe annenhver dag til babyen kommer, og prøv å gi barna du allerede har korte dager i bhg så du slipper å få hjem utslitte og grinete barn. Og tenk – om 18 år så har de alle flyttet ut!!!!!! Da er du (og evt gubben) alene HVER dag og HVER kveld, uff tenk så stille og tomt det blir?? 😉 Det går fort!!! Stor klem