2015 gikk forbi som det desidert tyngste året i mitt hittil relativt korte liv. En vakker dag i slutten av mars satt jeg på do hjemme i leiligheten min, å gråt ustanselig, samtidig som jeg nistirret på en liten pinne som viste to åpenbart og helt klare røde streker. Det var ikke tvil. Jeg var gravid. Igjen.. Tusen millioner tanker svirret gjennom hodet mitt. Selv om jeg er i mot abort, så visste jeg umiddelbart at det var det jeg “måtte” gjøre. Men det skulle vise seg å bli langt fra så enkelt som jeg kanskje hadde trodd.
Jeg hadde nettopp gått ut av et forhold til han jeg hadde vært sammen med noen måneder. Jeg hadde det ikke så veldig bra fra før, ettersom han jeg var sammen med ikke behandlet meg noe bra. Og dette gjorde det ikke noe lettere. Da jeg fortalte om graviditeten til barnefaren, en “kompis” av meg, ble det bare ledd av. Ikke noe sympati, ikke noe “jeg kan være med deg å ta abort”.Ingenting. Det var rett og slett “mitt problem”. Ukene gikk, og de negative tankene ble bare verre å håndtere, helt alene. Jeg fortalte så å si ikke en eneste sjel om graviditeten. Jeg var for feig, jeg turte ikke rett og slett ikke å møte reaksjonene til mine venner eller familien min. Alle fordommene. Jeg var rett og slett livredd.
Jeg gikk derfor med denne hemmeligheten helt for meg selv. Hodet mitt sa abort. All min fornuft sa abort. Jeg visste jeg måtte ta abort! Men hjertet mitt strittet i mot. Mamma-hjertet mitt. Ukene gikk, og magen vokste. I takt med at magen vokste, var jeg nødt til å bruke større og større klær for å skjule den. Jeg var livredd for at noen skulle få vite om det. Jeg skulle jo ta abort, snart hvertfall…. og ville for alt i verden ikke at det skulle komme ut. Hva ville folk sagt da? Alt i meg – alt bortsett fra min sunne fornuft, strittet i mot å fjerne det som vokste inni magen min. Det begynte å nærme seg uke tolv, og jeg var mer usikker enn noensinne. Jeg var rett og slett dypt fortvilt og deprimert. Om jeg gikk en dag over uke tolv, så ville det være et valg jeg må stå til ansvar for resten av mitt liv. Det vil ha store konsekvenser. Vil jeg i det hele tatt klare det? Kommer jeg til å klare å gå gjennom et helt svangerskap uten noen form for støtte?
Det gikk en dag over uke tolv. Og mange, mange flere dager. Ingen vei tilbake. Jeg vet ikke om jeg var lettet, eller enda mer fortvilt. Det var likevel en lettelse å ikke stå ovenfor det utrolig vanskelige valget lengre.
I uke 14 fortalte jeg barnefaren at jeg ikke klarte å gjennomføre noen abort. Jeg sendte et langt brev, hvor jeg forklarte situasjonen. FIkk ikke noe svar. Ukene gikk. Rundt uke 20 hørte jeg fra han igjen. Det var derimot ikke noe annet enn drittslenging, og et krav om å ta abort snarest. I uke 20! Han tilbød seg å være med. Han kunne være med å ta abort i uke 20, men ikke i uke 7. Da jeg sa at jeg ikke er en barnemorder, og nekter å drepe mitt eget barn, fikk jeg til svar om at han ikke ser på det som drap å ta livet av et 20 uker gammelt foster. Da han endelig skjønte at jeg ikke kom til å ta abort hallveis i et svangerskap, startet drittslengingen igjen. Jeg måtte jo skjønne at han ville HVERTFALL ikke ha barn med MEG. Vel, jeg var ikke så keen på å få barn med HAN heller, eller å få barn i det hele tatt. Men sitter nå likevel med verdens vakreste lille prinsesse i mine armer. Den lille frøkna takker jeg gud for, og jeg ville aldri, aldri vært foruten henne!
![IMG_0978[1]](http://rannveigheitmann.familieprat.no/files/2015/05/IMG_09781.jpg)
Her er jeg faktisk rundt 14 uker på vei. Det syntes veldig godt på meg, ettersom jeg var/er veldig tynn, men klarte alltid å skjule magen. Det er trist at man må skjule noe som egentlig skal være noe fint, Men slik var det for meg. Desverre.
For en liten stund siden fikk jeg en telefon fra barnefaren. Som han avsluttet med å rope at han blir kvalm av stemmen min og ikke gidder å prate med meg, for så å legge på. Jeg har gått gjennom vanvittig mye, ting har vært så ufattelig tungt. Jeg har grått mine modige tårer gjennom disse tunge og lange månedene, og jeg har ikke minst stått ene og alene i det. Og vært alene med alle tankene. Det har vært tøft, mildt sagt! Oppå det hele får jeg kun drittslenging, igjen. Jeg lurer virkelig på hvor noen mennesker oppevarer hodet sitt. Det er i alle fall ikke der det hører hjemme. Ydmykhet er en fin egenskap, som desverre ikke alle innehar. Livet er slik at ting skjer, og man må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Vi er bare mennesker alle sammen, og jeg er ikke en slem drittkjerring som ikke klarte å gjennomføre en abort, slik jeg, av han,blir framstilt.
Så alle dere som enda spekulerer i hvem pappaen er, vær så snill å la det ligge. Jeg orker ikke tenke på saken, og blir påminnet det hver eneste gang noen nevner det. Enn så lenge, så har Sienna kun en mamma og en familie med mye kjærlighet. En mamma som elsker henne betingelsesløst! Og jeg tror helt ærlig det er bedre enn å ha en drittsekk der som kun sprer kvalme og som helst ikke vil vite av henne. Jeg vet jeg fortjener så utrolig mye bedre enn det, derfor lar jeg saken ligge inntil barnefaren velger å vokse opp og stå for handlingene sine uten å skylde på andre.
Inntil videre, så¨setter jeg stor pris på om dere kan respektere dette. Jeg vet jeg har mange “haters” der ute, men det må da kunne finnes et snev av empati i dere også? Jeg velger å gå inn i det nye året med nytt mot, og ikke minst tre små skatter jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg ville aldri vært foruten, og er vanvittig glad for at jeg har fulgt hjertet mitt, og ikke det samfunnet krevde av meg. Det en patetisk tulling krevde av meg.
2016 skal bli et fantastisk fint år! Og legge 2015 bak oss. På den ene siden var det selvfølgelig et fint år. Enda et år hvor jeg har vært så heldig å få være mamma til mine skatter! Men jeg kunne vært foruten store deler av det. Svangerskapet var et sant helvette fra start til slutt. Det var ikke koselig, slik et svangerskap skal være. Jeg var deprimert store deler av det, og følelsen av å vite at du kommer til å gå gravid alene. Kjenne de første, små sparkene.Alene. Føde alene. Være alene etter fødselen. Det er tungt. Det er virkelig ikke til å legge skjul på. Jeg har heldigvis hatt en fantastisk familie rundt meg, om ikke i avstand, så i alle fall i hjertet. Min kjære mamma har vært min største støttespiller gjennom det, selv om det selvfølgelig også kom som et sjokk på henne. Og det er jeg så vanvittig takknemlig for! Familie er faktisk alt.
Så trist 🙁
Jeg synes faktisk pris på at du forteller rett fra hjerterota med 100% ærlighet om hvordan graviditeten har vært for deg! Står stor respekt av ærligheten din og at du ikke lar alt fremstå som en dans på roser! For det vet vi alle mødre at det ikke er..
Er selv mamma, og må være si at det står enorm respekt av jobben du gjør med barna ! Stå på ! 🙂
Du er utrolig tøff og sterk ! Det skal du virkelig vite !
Kjenner meg dessverre så alt for godt igjen i det du skriver her… står i ca samme situasjon selv, venter nå min første skatt i februar/mars helt alene. ♡
Din blogg og dine ord har på en eller annen måte hjulpet meg masse disse månedene:)
Hei, jeg har lest bloggen din en stund og jeg syns du er en fantastisk mor! Du må ikke bry deg så mye om når de andre skriver eller snakker stygt om deg! De kjenner deg ikke. Jeg har selv 1 barn og jeg elsker han med hele mitt hjerte. Kjærligheten for barna dine er noe veldig spesielt og det slutter aldri! Ta vare på barna dine og dritt i haterne dine!! de er bare sjalue
Hei
Har fulgt deg en stund nå.
Jeg kunne faktisk vært mammaen din ift alder.
Din mamma kan være stolt av deg!
Du har tatt et valg og du har måttet stå i mye alene .
Selv om det er vanskelig må du prøve å heve deg over haters og drittslenging !
De som bruker tid på det må ha miserable liv og i bunn og grunn misunne deg!
Du er så mye sterkere enn du tror !
En fantastisk mamma for dine små !
Ønsker dere alt godt i det nye året !
Stå på og ikke glem at du hjelper mange der ute med bloggen din og dine ærlige beretninger om livet som alene mamma !!
Varm klem til deg ❤️
Du er rå!! Heier på deg! Ønsker deg og dine alt godt i 2016 ❤️
Veldig egoistisk av deg og beholde barnet når du visste hva barnefar ville.. Dere skal jo være to stk om et sånt valg ? Og jeg tenker på den lille datteren din som ikke får en far i livet sitt, du burde tenke lengre! Og ikke minst bruke beskyttelse så slipper du og havne i slike kjipe situasjoner…
Du er jammen sterk! Syns du kan være utrolig stolt av deg selv! 🙂 du gjør en fantastisk jobb. Helt rett at familien er alt. Ta vare på de fine barna dine og tiden med dem ♡ Stå på videre. Heier på deg og de 3 små.
00.11 . Kansje hun brukte BeskyTtelse!? Ingen prevangsjon er 100 % sikkert ! Synes det et grusomt å lese om mennesker som har det så vondt at de sitter alene uten noen å snakke med når de er i en vanskelig situasjon 🙁 . Med så mange idioter og mobbere i mot seg :(. Det viktigste er jo at du faktisk klarer deg bra i livet. Du har det viktigste av allt en familie . Du vet hva som er best for deg og dine barn , og hva som er første prioritet. Har selv vert i den situasjonen at jeg har sotte aleine på badet og fellt mine modige tårer over graviditets tester. Men omvendt de er alltid negative. Grusomste smerten i verden er å ikke kunne få barn. Men jeg har en kjæreste og samboer som har stillt opp for meg i alle år og han er min familie.så der er jeg heldig. Og du er heldig som har fått din familie. Stå på du klarer det du vil. Og nyt det <3
Uff. Skjønner det har vært vanskelig. Håper du får prevensjonsveiledning, ettersom dette har skjedd deg 3 ganger. Det er faktisk ikke vanskelig å unngå å bli gravid hvis man ikke ønsker det. Det finnes ett hav av muligheter.
Du er en fantastisk sterk person,med en sterk og rørende historie. Stå på <3
Kjære Rannveig.
Jeg er nok en av de usynlige leserne, sjekker bloggen din daglig i mange år men legger aldri igjen noe spor. Men denne gangen ønsker jeg å la deg vite at jeg er her og heier på deg.
Jeg kan “forstå” hvor stormen kommer fra. Du ble framstilt som en komplett idiot av TV3, spiller på utseendet, får barn med 3 forskjellige menn på rappen og mener noe om mye. Det er ikke til å stikke under en stol at de “normale og sterke” menneskene ikke ville stilt seg selv i en slik situasjon. Utdanning, hus og giftemål først. Vi lager oss meninger om hva som er riktig og hva som er galt. Gjerne etter hva vi selv har opplevd i livet eller hva vi selv har som mål.
Selv er jeg ikke flink til å skryte særlig av meg selv. Det har jeg lært av min mor. Jeg er mye flinkere til å dra meg selv ned og ikke tørre. Derfor sitter jeg her med mine 30 år, uutdannet, lavtlønnet, i et sånn passelig ulykkelig forhold som startet med en graviditet for 6 år siden. Alt jeg har tatt i har raknet, alle forsøk jeg har gjort har gått rett vest. Jeg trekker meg mer og mer unna venner, familie og sosiale medier fordi jeg har ikke noe å stille opp med. Du vet, gjør det rett eller hold kjeft.
Men vet du hva? Tross min utrygge og dårlige oppvekst, tross min uutdannede frontlapp, tross mine evner til å trekke meg selv ned – har jeg kommet ganske langt. Jeg eier et flott hus, jeg har en jobb jeg elsker og de menneskene jeg jobber med ser opp til meg i den, jeg har en sønn som markerer seg på mange måter, en samboer som elsker meg, jeg har startet opp en idrettsklubb på eget initiativ med en gren jeg selv vokste opp med der jeg får jobbe med barn i alle aldre, jeg har ekstrajobb som tilsynsfører, jeg kan holde kurs i førstehjelp for bedrifter og i skolesammenheng. Jeg har oppdaget at jeg har en egen evne til å snu på flisa og gjøre det jeg kan der jeg kan.
Plutselig ble dette en avhandling om meg, men poenget mitt er at vi alle har forskjellige grunner til at vi havner opp og hører hjemme der vi er. Du har nok også din historie og jeg håper du er stolt av den.
For tross alt har den gjort deg til den du er i dag. En fantastisk person, en fantastisk 3 barns mor, en fantastisk blogger og et fantastisk forbilde. Ikke la andre fortelle deg at du er noe annet. Ikke la andre dra deg ned når du fortjener å være lykkelig. Jeg håper du en dag kan se på din yngste datter og tenke “derfor”. Det var derfor jeg måtte gjennom alt, det var derfor jeg måtte gjennom en så barnslig person for å få deg.
Håper du forstår hva jeg ville fram til..
Jeg har aldri lest bloggen din før, og jeg kom tilfeldigvis over dette innlegget. Synes det er utrolig trist at barnefaren har forlatt deg og datteren din og at du har vært mye alene, men en ting jeg ble utrolig glad av å lese er at du ikke tok abort:) Du har all grunn til å Være stolt av deg selv for det valget du tok!:)
bra innlegg. du er fantastisk og har 3 helskjønne barn, ALDRI glem det.
her er det bf som driter seg helt ut ikke du
Uansett om faren ikke ønsket barnet betyr ikke det at han kan slenge ut hva som helst ut av kjeften som det passer han. Han skulle fått seg en klabb over kjeften! Slike motbydlige avskum skulle vært kastrert. At en person ønsker at noen i det hele tatt skal ta abort i uke 20, er motbydelig! Du får la være å ta telefonen når han prater. Han fortjener ikke noen av dere! Dere er på langt høyere nivå enn han. Beskytt barna heller fra slike idioter. Du virker som en fabelaktig mor, du finner nok en mann som sitter pris på deres liv og verdighet en vakker dag, stå på!
Så utrolig trist å lese. Er på ingen måte slikt et svangerskap skal være! Men det står respekt av deg, og at du velger å fortelle hvordan du hadde det ❤
Snakk om pågangsmot! Du er kjempe sterk og en fantastisk mamma. Håper det nye året bringer deg hel og lykke. Stå på! 🙂
Mvh tobarnsmamma
Du virker som en helt fantastisk mamma! Stå på! Vi er mange som heier på deg:) du har all grunn til å vere stolt av deg sjølv!
Kjære deg. Utrolig godt og ærlig skrevet. Ønsker deg ett fint år med dine tre vakre barn. Syns du er tøff! God klem
Veldig modig og tøft skrevet av deg! Girlpower! Du kan klare alt du vill klare! Ta mer i bruk barnevakt, skaff deg vaskehjelp – ikke vær redd for å bruke hjelpen du kan få til rådighet ☺
Veldig ærlig er du,og det beundrer jeg deg for.
Tror du klarer Mammarollen veldig bra,selv
om det er blitt 3 nå.
Håper du tar imot tilbud om hjelp,for det kan hende du
trenger det ettervert.
Ikke bry deg om alle Haterne,og demmes utrulige
barnslige kommentarer!!!
Du er flink,gleder meg til flere bilder,
Klemmm-:)
Du er heilt fantastisk Rannveig, eg heier på deg! 😀
Tenker bare at det er utrolig trist for Sienna om hun en dag leser dette .. At hun er resultat av et uhell, og egentlig ikke er ønsket .. Foreldrene som ikke klarer å prate sammen, og faren som blir fremstilt som en drittunge i all offentlighet .. Dette får hele Norge vite ..
Til kl 00:11 – jeg tviler sterkt på at du har barn, og om du har det så burde du virkelig tatt fatt i deg selv. Du sier du synes det er egoistisk å beholde barnet når Rannveig visste hva barnefaren ville – jeg synes da det er mer egoistisk å kreve at et annet menneske skal utføre en abort som mest sannsynlig vil prege henne resten av livet. Det er like egoistisk å ta abort for kun å kunne unngå situasjonen, en rett og slett feig handling.
Jeg kommenterer svært sjelden her inne, men den kommentaren var rett og slett ond. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt mine tvil om Rannveig og ristet på hodet mange ganger, men hun er en fantastisk mor og utviklet seg til en strek og voksen dame! Stå på Rannveig, dette klarer du!
Hilsen to barnsmor 🙂
Leser bloggen din daglig, men legger sjelden igjen kommentarer desv. Men uansett vil jeg du skal vite at jeg heier på deg. Til de som er negative så finnes det faktisk fedre der ute som stikker av under graviditet eller etter fødsel. Det finnes så mange forskjellige situasjoner man kan havne i, og derfor bør enkelte her stille seg selv i lignende situasjoner. Vi er alle mennesker så hvorfor ikke støtte og heie på hverandre enn å bryte hverandre ned. I mine øyne så har vi alltid ett valg, og som voksen må man ta konsekvensene av alle slags situasjoner man kommer i. Har dere ikke noe støttende å si, så dropp å kommentere!!!
Jeg heier på deg 🙂
Du er en fantastisk mamma !
Takk for et ærlig innlegg. Du traff meg i hjertet. Sitter med en liten tåre i øyekroken ved å lese det her. Du er sterk! Aldri la noen fortelle deg noe annet.
får faktisk tårer i øynene av dette, men så er jeg selv veldig full av horomoner. forstår avgjørelsen, respekterer den og synes du er veldig modig! har selv spyttet litt hat rundt det hele med 3 barn, 3 fedre. unnskyld, så empatiløst av meg. alt ordner seg til slutt, det gjør det alltid 🙂 for en idiot han er, tydelig ingen respekt for kvinner og virker veldig barnslig.. han kommer til å angre bittert på hver dag han lot gå i fra seg uten datteren sin. stakkar besteforeldre tenker jeg, som ikke vet noe og som ikke får sjangsen til å møte baby sienna!
Sitat:
M
03.01.2016 kl.07:05
Tenker bare at det er utrolig trist for Sienna om hun en dag leser dette .. At hun er resultat av et uhell, og egentlig ikke er ønsket .. Foreldrene som ikke klarer å prate sammen, og faren som blir fremstilt som en drittunge i all offentlighet .. Dette får hele Norge vite ..
—-
Jeg skjønner ikke hvilket innlegg du har lest? Jeg leser et innlegg om en ung jente som tross et vanskelig svangerskap, null støtte fra far, ingen som hjelper og støtter henne velger å få denne nydelige lille jenta. Fordi hun er ønsket, fordi selv om mor vet at hun kommer til å måtte jobbe ræva av seg for å få dette til å gå rundt så vil hun ha denne lille jenta i livet sitt? Jeg kan for mitt bare liv ikke se det du skriver, men så har jeg heller ingen glede av å rakke ned på andre.
herregud for en idiot han der må være da. Jesus, vill nesten si at Sienna har det bedre om hun ikke møter man som barn, men heller kan ta kontakt med han når hun er voksen.
Du e fantastisk Rannveig 😘 har selv 2 onga e ælska over aillt på jord så morskjærlighetn e stærk! Kje la ainner fortæl de korsn du ska lev,janteloven e stærk,og mang nættroll dær ute,me miserable liv,e heia på de uansett 💖💞
Du har våkst så mye i det siste! Du har gått fra å være kun opptatt av klikk til å faktisk få en bra og koselig mammablogg!
Heier på deg!!! <3
Trist at du skriver sånt offentlig mot en person som ikke får forsvare seg! En sak har alltid to sider.
Har bare lyst til å sende deg en god nyttårsklem 🙂
Hei
Er selv mamma til 3.
Trist at barnefaren til Sienna oppfører seg så umodent og barnslig! Men tenker på besteforeldrene hennes .. De burde få vite om henne! De vil helt sikkert ta del i livet hennes. Og det synes jeg er en mulighet du burde gi de, til tross for at ting ikke er bra mellom deg og barnefaren. Om du ikke vet hvem de er, er det vel mulig å spore de opp med etternavn / sted? Send de et brev .. Eller en sms! Har en følelse av de vil gi deg positiv glede. Så kontakt de så fort så mulig. Ikke la det gå for lang tid, før de får muligheten til å vite at de har et vakkert barnebarn. Stor klem til deg! Og LYKKE TIL med å kontakte besteforeldrene!!! Det kommer til å gå BRA! Helt sikkert!!
Takk for et ærlig innlegg. Ærlighet er ditt varemerke og det står det respekt av. Jeg håper som kommentaren over at besteforeldrene får beskjed. Først og fremst på vegne av lille mor. Vi ser på alskens dokumentarer som sporløs og tore på sporet og gud vet hva hvor mennesker som av ulike grunner har mistet sin biologiske opphav hvor de lengter og hvor de bærer med seg sorg gjennom livet. Tror det ligger noe iboende i oss om å søke vår biologiske opphav. Når hun blir eldre er det bedre at hun får svaret slik det er,mor at hun skal leve i uvisshet med et stort spørsmål som ikke blir besvart
Jeg har fulgt med på din blogg helt siden du gikk gravid med Nathaniel.
Må bare si at jeg beundrer deg stort for det valget du har tatt.Vi tar nå til dags abort alt for lett, som om det var en prevensjonsmiddel, uten å faktisk være klar over at det er en liten baby som er i magen, som har et hjerte som fungerer allerede i 5-6 svangerskapsuke!
Dette vil du klare, Rannveig, vi bor i et land som hjelper oss og gir oss trygghet og takk Gud for det.
En slik ærlighet koster mye i 2016. Du vinner stadig nye stjæner.
Det er helt fantastisk at du unge jenta klarer alt dette helt alene! Beundringsverdig! Du må være ufattelig sterk ☺nydelige barn har du.hilsen en tobarnsmor som er mye eldre enn deg og suns du er vanvittig flink😊
Motgang gjør oss større og sterkere, og jeg har lenge tenkt at du holder på på bli voksen Rannveig. Flott header, uten det kroppsfokuset som lenr har vært her. Håper du selv har oppdaget at du har mye mer å fare med, enn naken kropp. Mer reflekterte og nyanserte innlegg. Kjempebra. Heier på deg og vet det blir tøf. Er helt alene med to små selv, så vet hvordan det er. Håper du krever barnebidrag av den såkalte “faren”. Man er to om og ha sex, da er man også to om rresultatet;)
Er ikke det litt spesielt å kritisere noen for å ikke ta abort, når man selv ikke har kontroll på hvor man sprer kroppsveskene sine? For en idiot!
Fint innlegg, Rannveig! Og masse lykke til!
Huff, så vondt å lese. :/ Håper 2016 blir ett mye bedre år for deg! 🙂
Du er så tøff og så sterk!!! Jeg blir imponert! Som 2 barnsmor selv, bet jeg hvor mye jobb det ligger i det å være mamma! All ære og respekt til deg! Du er super !!!
Sterkt å lese <3. Håper det går bra med deg, og det virker som du gjør en ufattelig god jobb med alle dine tre små. Måtte du aldri gi opp, og før du vet ordet av det kommer det en fantastisk mann inn i livet ditt! :))
K: En sak har alltid to sider? Det stemmer det, men saken her er jo at barnefaren ikke vil ha noe med Sienna å gjøre. Det er fakta og det er ikke noe annen side av akkurat det.
Jeg er så sinnsykt imponert over deg, du er steintøff! Jeg og min kjære har 2 barn sammen, så han avlaster meg når jeg trenger det, men du har 3 stykker helt alene. Stå på! Du er utrolig flink, ikke la noen fortelle deg noe annet!
Vil ikke tro at så mange guttevalper på din alder vet i hvilken uke man kan og ikke kan ta abort, så sleipt at deg å nesten stemple han som en barnemorder fordi han ville du skulle ta abort i uke 20. Kan forstå at han synes det blir altfor mye styr med deg i livet sitt, og tror ikke heller foreldrene hans er interessert i kontakt med ei som hetser sønnen deres så mye på internett, da de må ha jevnlig kontakt med deg resten av livet for å ha kontakt med ungen din.
Hørt om PREVANSJON??????? Dumme jente
Anne:
Har du hørt om norsk rettskriving? Det heter PREVENSJON.
Dumme jente.
All respekt til deg!!! De som kommer med stygge kommentarer burde prøvd en dag i dine sko med 3 barn alene… Du gjør ditt beste og setter dine barn først. Heier på deg!:)
💜
Må si jeg synes synd på Stian i denne situasjonen.