Det er så utrolig grusomt å tenke på. Samtidig veldig fint. Jeg blir rett og slett veldig sentimental… Lille frøkna mi er ikke så bitteliten lengre.

For akkurat fem måneder siden lå jeg på Ahus, og hadde nettopp fått livets største gave. For tredje gang! Likevel, kan jeg med handen på hjertet si at den følelsen man får av å se barnet sitt for første gang ikke blir noe mindre overveldende for hver gang. Det er akkurat like stort, akkurat like fantastisk, og de tre øyeblikkene er definitivt de største i mitt liv. For en følelse!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nå har det gått både uker og måneder. Lille Sienna har fått sin helt egne personlighet, og hun har to storesøsken som både passer på henne, koser med henne, og leker med henne. Det blir hvertfall ikke kjedelig for denne frøkna!

Hun er en god liten bolle, med skikkelig matvett. Skal ikke stå på maten her i heimen, hvertfall! Tre måltider om dagen, hvorav to av de er grøt, og ett med forskjellige fruktmoser. Og selvfølgelig pupp, det kan man ikke glemme! Pupp går det mye i, for å si det sånn.

Alt i alt går det veldig bra, og jeg er uendelig heldig som har tre små,dyrebare skatter! Nå håper jeg bare tiden kan stanse litt…