Den siste tiden tror jeg ikke hodet mitt har hengt helt med. Jeg mener, det har vært så SYKT mye. I dag skulle jeg og lille snuppa egentlig på piknik med den herlige barselgruppa vår. Men av og til trenger man bare å slappe av, så jeg valgte rett og slett å ta en hjemmedag i dag. Og, for å si det sånn, det tror jeg virkelig at vi trengte begge to.

Det har vært veldig mye på farten i det siste. Kan faktisk ikke huske å ha tilbragt en hel dag hjemme de to-tre siste ukene? Det er veldig viktig å sosialisere seg, den er jeg helt med på ( og tror ikke det er noen fare for oss akkurat der, haha) men også viktig å kjenne sine egne begrensninger å ikke slite seg helt ut.

Jeg er ikke alltid like flink til å kjenne på mine egne begrensninger. Men det er faktisk OK å innrømme at man sliten av og til, spesielt når man har tre barn å ta vare på. Jeg er nok ikke den første til å synes det, men det ER utfordrende å opprettholde kontakt med venner o.l kombinert med livet som alenamma til tre. Bare sistenevnte i seg selv er en fulltidsjobb og vel så det. Det er mer enn dere aner!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er nok ikke noen hemmelighet at hverdagen har vært en evig kabal siden Sienna kom til verden for snart et halvt år siden. De første månedene var jeg for det meste hjemme med henne, og følte meg så dass at jeg ikke hadde noe lyst til å dra ut og være med andre. Når du blir gulpet ned 10 ganger daglig, føler du deg ikke spesielt fresh. Men det der er farlig, det der. Derfor har jeg gjort en innsats nå, og vet dere hva? Jeg føler meg mye bedre nå. Jeg har jo MANGE venner, men det er ikke så lett å merke at de er der når man ikke orker å møte de selv. Jeg er bare 23 år, men jeg følte meg som 45+ en periode. RIngene under øynene var så absolutt tilstedeværende, og jeg hadde store røde ringer rundt begge øynene, samt utslett omtrent over hele kroppen. Stress, sa legene. Men, nå er det faktisk borte. Jeg tror jeg selv har roet ganske mye ned, og føler meg mer komfortabel med meg selv. Ikke minst, jeg får sove mer og føler meg langt mer opplagt.

Livet generelt er litt lettere nå, enn for noen måneder siden. Jeg er vant i rollen, og kabalen er langt lettere å legge hva gjelder hverdagen. Sienna er eldre, jeg føler meg ikke så “overbeskyttende” som jeg gjorde i begynnelsen, da jeg gråt bare noen kom borti henne. Når jeg ser på bilder fra hun var nyfødt, klarer jeg virkelig ikke å skjønne hvor tiden ble av. Hvor ble min lille baby av? Jeg føler jeg har levd inni en slags veldig tett boble de seks siste månedene. Den føler jeg likevel at jeg har kommet meg litt ut av nå, og godt er det!

Min vakre, gode trekløver ♥

I tillegg er det så mye annet som endelig er falt på plass, men som jeg ikke ønsker å snakke så mye om. Enda. Alt til sin tid, tenker jeg. Og ikke minst! Det eeeeer…. sommer! Halleluja. Livet er egentlig ganske herlig! Og jeg er ufattelig heldig som har tre vakre, perfekte, velskapte barn! Det tenker jeg på når livet går litt i motbakke, som det jo ofte gjør for oss alle fra tid til annen. Det finnes millioner av mennesker her i verden som ikke er like heldige!