Flashbacks..

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er en ung mor. Jeg anser jo ikke meg selv per dags dato som en spesielt ung mor, da jeg begynner å nærme meg midten av tjueåra. Men jeg fikk fortsatt mitt første barn da jeg bare var atten.

Det kan finnes både ulemper og fordeler ved å bli mamma i en så ung alder. Jeg var absolutt ikke klar for å bli mamma, hadde omtrent aldri rørt en baby før i hele mitt liv. Det er nå snart fem år siden, og jeg føler jeg på en måte har “vokst opp” med mammarollen. For jeg var absolutt ikke voksen selv om jeg fikk barn. Jeg var umoden. Rett og slett. Og det ser jeg veldig tydelig når jeg leser mine eldste blogginnlegg.

Likevel er det noe utrolig fint med å være ung mor. Jeg blir stadig påminnet ting, ting som skjer mine barn, ting som ikke er så altfor mange år siden jeg opplevde selv. Jeg føler jeg kan sette meg inn i deres situasjon, deres følelser, på en litt annen måte enn om jeg kanskje var trettifem.

Nå i det siste, har det blitt veldig tydelig for meg, spesielt en setting jeg kan huske kjempegodt fra min egen barndom. Da man var på besøk hos andre og det var middagstid! Noen plasser fikk man spise middag med familien man var på besøk hos, andre ganger måtte man sitte på rommet til den du var på besøk hos og vente til vedkomne var ferdig med å spise middag med sin familie. Sistenevnte synes jeg er så utrolig forkastelig! Nathaniel har jo blitt stor, så det hender jo titt og ofte at han har venner på besøk, og det er aldri noe tema for meg å la et barn sitte å se på mens vi spiser middag. Det er først nå når jeg har blitt voksen og fått egne barn, at jeg skjønner hvor utrolig gjerrig det er, hvor utrolig dårlig dømmekraft man som forelder har om man faktisk ikke klarer å avse en middagsporsjon til sine barns venner. Ja, gjerring, rett og slett. Jeg har aldri vært gjerrig, så her er alltid de som er på besøk velkommen til å spise middag med oss, uansett hvem det måtte være!


Denne frøkna var svært så fornøyd med å få lakket neglene sine i samme farge som mamma, med matchende hårspenner til.  Og for dagens anledning (bryllup) hadde hun “Elsaflette”. For ordens skyld. Elsa i Frost er det største idolet for denne snuppelura!



Og denne kjekkassen har lært seg å posere. “Mamma, ta bilde nå”
 

Bryllupet i dag gikk kjempefint! Hvertfall de ti første minuttene. Haha. Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte hysje på de to eldste, men det var riemlig mange! Sippeguri som jeg jo faktisk er, begynte jeg selvfølgelig å gråte. Og det ga meg en aldri så liten reminder om at det kanskje er på tide å steppe opp og faktisk finne seg en mann om jeg ikke vil dø alene! Det er jo ikke det at Tinder innboksen min er tom, for å si det sånn.. det er bare det at jeg er så utrolig feig og ikke har troen på mannfolk. Noen som melder seg frivillig?

Ellers har jeg fått bestilt en nyydelig pisestuesofa, som kommer på tirsdag. Hurra, hurra! Trenger flere sitteplasser siden jeg planlegger å ha dåpen til Sienna hjemme. Og frøkna har fått byttet ut babydelen på spisestolen sin, til den hvor hun kan sitte selv. Herregud, tiden flyyyger…

 

 

24 kommentarer
    1. Syks det er en uting at venner av barna ikke får spise middag om de er innom på besøk. Har selv 4 barn og eldste har titt og stadig besøk når middagen er og jeg tilbyr BESTANDIG besøket mat 🙂

    2. For noen jævlige sko nath skulle gå med i bryllup!!! Ser ut som han har trødd i en froskedam med dem. Særiøst.
      Føler du bruker alle pengene på deg og sienna.
      Ang middag. Her tilbys avogtil middag, andre ganger sier jeg de skal gå hjem og spise. Du ser, når jeg handler, handler jeg stort sett nok til oss i familien. Skal jeg handle mer, i tilfelle vi får besøk??
      Her får de, hvis vi har. Setter pris på når mine får mat hos andre men er overhode ikke noe jeg forventer!
      Jeg er den moren som tar med både egne og andres barn mest ut på kjekke ting. Da spanderer jeg alltid restaurant osv på dem.
      Drit i og lov oss svar på spørsmålsrunden på en bestemt kveld når du vet du ikke klarer det.
      God mamma, elendig blogger. Thats you

    3. Når du snakker om dating, hvor lang tid synes du ett nytt forhold skal ha vart før du lar han treffe ungene? Når flytte sammen. Tenker du det er forskjell på deg og fedrene?

    4. Mine barn bruker aldri dongibukser har du skrevet flere ganger før. N har da virkelig det på seg nå

    5. Nå er ikke mitt barn gammelt nok til middagsgjester enda, men jeg for min del liker ikke å kaste mat, og lager derfor så mye som jeg vet at familien spiser opp så alle blir mette. Da er det jo litt tricky å få uanmeldt middagsbesøk med mindre man alltid beregner for mye mat? Med mindre de er så små at man kan avse litt fra sin egen porsjon da. Familier er forskjellige, og hos oss handles det planlagt en gang i uka, og ikke rett før den aktuelle middagen.
      Selv om jeg snart er 30 husker jeg barndommen min kjempegodt (helt sant!), og husker også at det var helt uproblematisk å vente på rommet mens venninnene mine spiste, da jeg skjønte godt at de ikke hadde beregnet masse ekstra mat, og forventet ingen automatikk i at man fikk mat hvis ikke familien visste om at jeg skulle være til middagstid. Jeg kjente jo også foreldrene godt og visste at de var snille likevel 😉 som regel fikk gjesten stukket til seg et glass saft eller litt kjeks eller noe så lenge, så ingen traumer fra det 🙂 så jeg følte aldri at de var gjerrige! Som noen skriver over: om man var ute på ting ble jo alltid barnet som var med påspandert.

    6. ^Tror kanskje hun har ment at barna aldri bruker trange dongeribukser 🙂
      Er veldig enig med deg Rannveig at jeg synes det er gjerrig at vennene ikke får spise middag. Husker da jeg var barn og kunne velge mellom å gå hjem og spise eller vente på rommet. En 8 åring vil jo selvfølgelig vente på rommet for å leke mere da. Så da satt jeg der alene på rommet sulten uten tilbud om en brødskive engang…
      Tenker og at det er dumt og gjerrig beregne akkurat 4 porsjoner middag uansett. Tenk om barnet ikke har spist lunsjen sin i barnehagen/skolen og er ekstra sulten? Skal dem fortsatt få bare like mye som dagen før da dem kanskje hadde spist hele lunsjen og ikke vært så aktiv i barnehagen og derfor ikke så veldig sulten…
      Nei! Uansett hvordan man snur og vender på det så er man gjerring vist man ikke kan avse en liten porsjon middag til et barn som ikke spiser på mye!

    7. Om mitt barn har med seg besøk hjem, så planlegger jeg middagen for at besøket også skal få. er det uanmeldt, og jeg f.eks bare har lagd for lite, putter jeg middagen i kjøleskapet så det blir kveldsmat og putter noen bagyetter i ovnen, smører noen innbydende brødskiver, eller steker kjøttdeig og lager kjapp Taco, grøt OL. Jeg ville aldri satt meg og mitt barn til å spise mens det var fler i boligen som ikke skulle fått, det er ekkelt og gir dårlig stemning. Hadde ikke engang klart å nyte maten engang.
      Og dere over her, tenk når barnet deres er sånn i 10 årsalderen, når barnet deres ikke får med seg besøk hjem fordi vennene deres ikke vil gå sultne rett etter skolen…
      Gjerrig? Smålig? Lite sosiale antenner? -ja alt det

    8. Skoa til Nathaniel var råkule! Jeg må bare le.
      Har ingen av dere hørt utrykket “Har du ikke noe positivt å si,hold heller kjeft”? Dina??
      Voksne mobbere skaper barn som mobber.Dermed basta. VOKSNE folk som slenger dritt om et BARNS sko..Jeg er målløs. DA har du mimdreverdighetskomplekser sjøl,for å si det sånn..
      Hilsen lærer,som har lært at FRAMSNAKKING skaper bedre mennesker enn BAKSNAKKING 😊

    9. Må bare kommentere det med middagsmaten! Har man med venner fra barnehagen får de selvfølgelig middag! Samme med venner som er med hjem fra skolen. Men naboer/skolevenner som stikker innom “uanmeldt” må faktisk av og til vente på rommet mens vi spiser. Jeg vet nemlig at deres foreldre faktisk ikke liker at vi serverer dem middag fordi de skal spise selv hjemme senere. Så verden er somregel ikke sort/hvit…
      Men syns bloggen din er kjempebra nå! Helt tydelig at du har vokst en god del de siste årene. Ang. mann tror jeg du har gooood tid. Ikke stress!!

    10. S tipper forover, ryggen er ikke klar for høystol.
      Klipper du N selv?
      Synes alltid han ser litt pjuskete ut både i klesveien og på håret mens du alltid passer på at den minste er perfekt. Han kunne vel også trenge noen nye penklær til bursdager og slikt.
      Ellers tror jeg ikke svarene på spørsmålsrunden kommer, et selvsagt bare for at folk skal se om de har kommet.. Og klikke seg inn hver dag i to uker…

    11. Herregud så stygge flere av dere over her er, eier dere ikke skam eller?? Prate sånn om små barn som dere gjør, gå hjem og skam dere!!! Selv om rannveig eksponerer barna på bloggen gir det ingen noen rett til å si sånne ting, tenk hvis noen hadde snakket sånn om barna deres, hadde dere likt det?? Skjerp dere!!!
      Begynner virkelig å lure på folk når man beskylder andre for å forskjellsbehandle barna slik dere gjør med rannveig.
      Keep up the good work rannveig, unga dine er superskjønne:)

    12. Hei rannveig:)
      1. Fin blogg
      2. Fine barn
      3. Enig med deg ang middag til gjestene.
      4. Du er en utrolig flink mamma, jeg vet hvordan det er å være alene med 3 barn( ennå jeg får hjelp av mannen min i helger når han kommer hjem fra jobb)
      5. Men, vær snill å ikke skriv at svar på spørsmålrunden kommer når du ikke gjør det, tenk litt før handling, spar deg for masse unødvendig kommentarer

    13. Nathaniel kler kanskje av og til på seg selv og er mye mere i aktivitet og griser seg mere til en Sienna som ikke kan kle på seg selv…
      Og selvfølgelig kjøper hun mere klær til den som vokser mest.

    14. Jeg har aldri opplevd å måtte vente mens vennene mine spist middag. Hadde jeg noensinne opplevd å ikke få mat, eller tilbud om middag – hadde jeg virkelig begynt å lure på hva slags spesielle mennesker dette var.
      Til hun over som sier at foreldre til de som besøker ikke alltid vil barnet skal spise middag borte – det har lite med denne saken å gjøre. Jeg måtte selvfølgelig alltid ringe hjem for å høre med mamma om jeg kunne spise middag borte, eller om jeg måtte hjem til middag. Måtte jeg hjem, var det null stress – men fikk da selvfølgelig et tilbud om å bli for middag uansett!
      Men skjønner ikke dette helt.. Til dere som faktisk lar barn sitte å vente ‘fordi dere har kjøpt akkurat nok til familien’ – hvordan gjør dere dette?…. ‘Nå må du sitte på rommet en times tid, for vi har ikk nok mat til deg skjønner du. Du er helt sikkert sulten du også siden det er middagstid, men det var synd..’….?! Er dette greia liksom? Når jeg var barn var middagstiden tilnærmet lik hos alle i hverdagen, så hvis jeg ble med noen hjem etter skolen og ikke fikk middag – hadde jeg virkelig begynt å lure.
      Til dere som sier det er ‘vanskelig’ med uanmeldt besøk, siden man ‘beregner akkurat’ til familien.. Skjerp dere. Dere ser problemer istedenfor løsninger, og jeg syns det er rimelig å anta at dere er gjerrige. Eventuelt dårlige mennesker. Moren min hadde alltid nok mat. Men moren til en venninne av meg pleide enten dra å kjøpe mer mat (utrolig at det går an), eller lage flere middager. For eksempel har de fleste en pose tomatsuppe liggende, så hun lagde tomatsuppe og pannekaker VED SIDEN AV den opprinnelige middagen. Så kunne alle forsyne seg litt her og der. Fantastisk.
      Jeg merker at denne problemstillingen har vært helt ukjent for meg, og at den provoserer meg litt. Kan man virkelig komme opp med unnskyldninger på hvorfor man ikke gidder gi vennene til barna dine MAT..? Eneste gyldige er at foreldre sier de skal hjem til middag. Og det er greit, for da får de fader meg mat innenfor et rimelig klokkeslett. Skjerp dere.

    15. Oi… Her var det noen som virkelig følte seg truffet, siden de slår tilbake mot barna faktisk.
      Nathaniel har kule sko,og ser ut som en gutt på sin alder. Min Nathaniel på 5 år er likedan. Gutter er gutter!
      Stå på Rannveig, hopp over kommentarene til disse snodige menneskene som har mindreverdighetskomplekser fra A til Å

    16. ^^ Ingen har sagt at man er gjerrig om man ikke har rå… Veldig få som ikke har rå til mat til et ekstra barn og det er ikke dem man sikter til. Men når man er gift, eier hus med 4 soverom, har 2 barn og begge er i full jobb så HAR man også råd til middag til 1 barn ekstra 2 ganger i uken!

    17. Altså jeg gir ofte middag til nabobarna som
      er her på besøk så skjønner egentlig ikke at jeg gidder å “forsvare” meg. Samtidig så blir jeg så irritert på de som bare ser ting fra en side..
      I hverdagen bruker vi definitivt ikke opp i mot en time på middagen.. Han/hun som har besøket som venter får gjerne gå fra før oss andre. Og besøket koser seg jo på rommet med “nye” leker. Min erfaring er at de liker å være på andres rom for det er så mye gøy! Hvis iPaden er framme får de gjerne spille litt på den også og vips er middagen over..
      En liten tanke til. Jeg husker fra min egen barndom at jeg likte IKKE å spise mat hos familier jeg ikke kjente veldig godt. Det var rett og slett skummelt..

    18. Og svarene fra spørsmålsrunden lar vente på seg…? Shocking!!!
      Tar “manageren” (aka deg selv) din seg godt betalt?

    19. Angående middag til besøkende barn, hvor legger dere listen for “besøkende barn”? Vi har stort sett nabounger på besøk, og de får ikke tilbud om middag hos oss. Da hadde nok alle ungene i gata sjekket menyen hos hverandre, og spist der maten var mest attraktiv. Alle har tilbud om middag i eget hjem, derfor tilbyr vi ikke hverandres barn middag.
      Om de har barn med seg hjem direkte fra skolen, så får de selvsagt mat hos oss.
      MEN jeg har også opplevd å ha barnas venner på middag HVER DAG i flere mnd, og det er faktisk ikke greit. Da ga jeg beskjed til foreldrene at dette må vi få en slutt på, for nå var deres barn inne i vårt matbudsjett (ungen kom fra et bra hjem, hvor det ble servert middag hver dag).
      Vi er en stor familie, og vi er samlet rundet bordet kun til middag, på mange måter blir den tiden litt hellig for oss, og da vil jeg helst ha mine for meg selv (tenker da på at nabounger ikke inviteres til bords).
      Jeg har fått barn som både ung og godt voksen, og jeg ville så absolutt heller hatt alle barna mine før jeg ble 25. Men vi velger ikke alltid vår egen skjebne 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg