Sienna og pappaen hennes

Jeg vet dere lurer, spør og er nyskjerrige, mange kommer med spørsmål jeg egentlig ikke vet svaret på selv. Så jeg tenkte å skrive litt om hvordan ting faktisk er. Det har rett og slett bare gått til det punktet at jeg foreløpig har lagt saken “død” (rettere sagt på pause..)  Nei, Sienna har ikke møtt pappaen sin enda.

Man kan ikke tvinge noen til å stille opp, selv om jeg virkelig hadde håpet at ting hadde vært litt annerledes, at han faktisk følte et ansvar for sin egen datter.. Det er alldeles ikke fordi jeg ikke har prøvd. Mitt mål har hele veien vært å prøve å gjøre alt for å opprette den kontakten, den kontakten som er så utrolig viktig, og som eventuelt vil utgjøre en stor forskjell i min lille vakre frøken’s framtid.

Og det har jeg virkelig gjort, uten å gå i detaljer, men dessverre forgjeves. Det er jo likevel slik at hun vil være mindre avhengig av meg etter hvert, og at han kanskje dukker opp da. Det er hvertfall mitt håp. At han kanskje vil være interessert i å møte henne uten at jeg trenger å være tilstede. Mange mener jeg er supernaiv og dum fordi jeg vil “la døren stå åpen” for han, men det kan jeg godt leve med. Det å ha en pappa er så utrolig viktig, like viktig som det å ha en mamma. Det, kjære alle sammen, er grunnen til at jeg legger litt av mine egne tanker til side, og fokuserer på det som faktisk er viktig. Våre krangler og uenigheter bør virkelig ikke komme i veien for vår uskyldige lille datter og at hun skal kunne ha en pappa.. Og jeg håper av hele mitt hjerte at hun kan få kontakt med han. Nå, eller om fem år. Uansett vil det være en positiv ting og jeg kommer aldri til å nekte han å se henne, slik mange kanskje ville gjort i min situasjon. For, tro dere meg, jeg har tatt i mot så mye dritt. Men slik jeg ser det er det fra en som er redd, nervøs og ikke vet hva som er riktig å gjøre. Ikke fordi man nødvendigvis ønsker å være slem. Ikke vet jeg, men uansett har det absolutt ingenting å gjøre med å avgjøre min datters framtid og hennes relasjoner. Jeg kan ikke bestemme over han, men jeg kan legge til rette som best jeg kan. Og om det ikke går, nå eller siden, så vil jeg fortelle henne historien slik at hun selv kan gjøre seg opp sin egen mening om sin pappa.

Så, når, eller om, han nå enn bestemmer seg for å ville ha kontakt med datteren sin, så vil jeg se på det som en positiv ting. Når det gjelder våre barn, er man nødt til å legge mye av sine egne behov til sides. Det skal svelges mange kameler, både når det gjelder det ene og det andre. Det har jeg gjort, og det kommer jeg til å fortsette med. Enn så lenge, så skal jeg gjøre mitt ytterste for å være både mamma og pappa på en og samme tid!

 

46 kommentarer
    1. Helt enig med deg jeg!
      Pappaene tar sitt ansvar hvis, om og når de føler seg klare for det 😉
      Da er det viktig at man viser seg som medmenneske å gir dem kjansen.

    2. Åh du altså! ♡
      Du er så varm og god og jeg liker deg bare mer og mer som person ♡
      Jeg håper du vet at du er en god mor og at ingen kunne gjort en bedre jobb for dine små 😚

    3. Kan jo hende han ikke vil ha noe kontakt i og med at han ikke ønsket å ha noe barn i første omgang, selvom det er begge sitt ansvar, er det ikke lett å tvinge et barn på en person som ikke ønsket det i bunn og grunn 🙂

    4. Du er god nok for dere begge inntil videre <3
      Du er en god mamma, som ikke blogger midt på dagen når barna trenger deg

    5. 00.16: Barn ber ikke om å bli født. Menn burde vokse opp og ta ansvaret sitt. Når det er sagt, jeg har en pappa som ikke bestemte seg for å bry seg før jeg var 13 og for meg hadde det vært bedre om jeg aldri kjente fyren. Men det og ikke ha en pappa og barn spør deg “hvor er pappan din?” Det sårer. Barn forstår ikke hvorfor mamma/pappa ikke er der.

    6. Anonym: Ser du hva du selv skriver? Vel, jeg ønsket ikke akkurat å bli alenemor til tre jeg heller. Men plutselig satt jeg i den situasjonen. Det var verken mer eller mindre min eller hans feil. Jeg satt likevel med avgjørelsen om abort eller ikke, og jeg hadde en utrolig tøff og vanskelig tid jeg gikk gjennom helt alene.

      Jeg forstår hva du mener, men synes dette var en ganske respektløs måte å formulere det på. Nå er hun her, og da må man nesten bare ta sitt ansvar og stille opp.

    7. jeg kjenner meg igjen da min første fødtes far ikke ønsket noe med oss å gjøre fordi jeg ikke ønsket forhold me han, da skulle han ikke ha noe med datteren å gjøre… jeg prøvde å prøvde men han bryr seg ikke, så fikk han kjæreste som også sa han ikke fikk ta kontakt i heletatt, selvfølgelig valgte han kjæresten på 16. selv nå når barnet er syk å var på sykehuset bryr han seg ikke å irriterte seg over hvorfor jeg engang fortalte ham det… familien hans har ingen kontakt med datteren min å jeg har prøvd å kontaktet tanter men de er katolske så siden vi ikke er gift mener de at det er et uønsket barn…. heldigvis har datteren min en mann som alltid stilte opp å til og med skrev under farskap å har tatt den rollen med glede

    8. Riktig innstilling. Det står det respekt av. Jeg håper han etter hvert forstår alvoret. En liten jente trenger pappaen sin, uansett hvor god mammaen er.

    9. Hei Rannveig!
      Jeg har spurt deg før, og jeg spør igjen:
      burde ikke besteforeldrene hennes få vite at de har et barnebarn? Om ikke faren hennes ønsker å stille opp, så betyr ikke det at de ikke ønsker å stille opp! Jeg er helt sikker på de ville blitt veldig glade om de faktisk fikk vite at de har et barnebarn!!! Og jeg synes du burde kontakte de, uavhengig av hva barnefaren vil og ikke vil.
      Stor klem til deg,

    10. Ditt syn på denne saken forteller hvor god mor du er og hvor moden du er! Umodne og egoistiske mennesker hadde bare gitt faren en sjanse, og etterpå vært bitter og aldri latt han få sjansen igjen. Du setter din datter og hennes beste først, og det sier mye om deg som person! Du bør være veldig stolt av deg selv og hvordan du håndterer din egen livsituasjon <3
      Skjønner om du ikke vil svare på det men jeg er bare litt for nyskjerrig - hva med foreldrene hans - altså Sienna sine besteforeldre, vet de om dette og ønsker de kontakt? Vet om flere tilfeller hvor barn ikke har hatt kontakt med faren sin, men hvor farmor og farfaren stiller opp for sin "sønns" umodenhet.

    11. Så utrolig fint at du ikke hører på andre og ikke lar han ha kontakt med datteren sin. <3 Det er så fint og vite at vist han plutselig bestemmer seg for at han vil ha kontakt med henne så får han det. For det handler jo trossalt om at datteren din skal få lov og ha en pappa<3 Er dessverre ikke alle som setter barna sine behov foran sine egne i slike saker når dem bare skal hevne seg på pappaen til barnet. Tror slike innlegg får leserne dine til å innse at du er en fantastisk person Rannveig.<3 Selvom at jeg ikke er enig i absolutt alt du gjør. Men det er lov og være uenig, det er slik verden er. 🙂

    12. Du er god mamma for sienna og hvis pappaen tar kontakt senere,så kan de etablere kontakt da 🙂 🙂 Mamma i oslo det er ikke sikkert barnefaren har lyst til å involvere foreldrene sine og Rannveig har ingen plikt til å gi beskjed til de hvis ikke pappaen til sienna har lyst til det.Det kommer nok etter hvert hvis pappaen vil ha kontakt med sienna..:)

    13. Jeg ser jo at du er en god mor. Jeg har forståelse for utfordringene du står over for i hverdagen, men dette ble muligens litt privat. Det er veldig greit å huske at barna vokser til og kan lese om seg selv på nettet. Jeg anbefaler at dere tar problemene på privaten, og så kan du heller poste suksessen. Lykke til 😊

    14. så moden og uselvisk tankegang du har, noe alle mødre burde hatt. ser mange eksempler bare i nær krets hvor mor hele livet snakker negativt om far til barna.. Stå på, ved å sette fokus på dette får du kanskje noen mødre til å tenke seg om en gang til. Far fortjener det kanskje ikke, men barna gjør

    15. Har fulgt bloggen din siden før nathaniel ble født og ville bare si at jeg ser enorme forandringer hos deg som person og mamma. Du har virkelig imponert meg stort de siste årene. Fortsett sånn! Du er en helt super mor for dine barn. 😊

    16. Av og til finnes d fedre som ikke egner seg som Far, eller det og kunne ta ansvar for og ha barnet alene, d er egoisme fra de.. å har det vært vold (mot mor) eller evt rusproblemer så er det ikke ansvarlig å la en far ta seg av ungen.. en far er ikke en far før man virkelig viser innsatsen. Men enig i at man ikke skal nekte en far uansett å se barnet sitt, men da bør det bli sammen med en annen person barnet er trygg på inntil dagen faren viser ansvar og omsorg, for kommer han å går som han vil så er det uansvarlig og forvirrende for ett lite barn også.. da er det bedre han holder avstand. Men håper han tar seg sammen endag, å da er det klart han skal få sjangsen igjen.

    17. Hei!!!
      jeg er helt enig med deg at pappaen har sitt ansvar når han er klar for det!
      Etter å ha lest dette innlegget tenkte jeg at selv om ikke faren er interessert akkurat nå til å ha kontakt med datteren, kanskje besteforeldrene til sienna har det!
      Vet ikke om du har kontaktet dem og om de eventuelt faktisk vet at de er besteforeldre?
      Tenker at selv om ikke faren til sienna har interesse av å ha det ansvaret, kanskje besteforeldrene vil ha kontakt med sienna.
      Bare en tanke og jeg respekterer dine valg uansett! Dette er jo tross alt en privatsak, så jeg er fullt forståelig om du evt ikke sier alt på denne bloggen<3

    18. Du kunne bare ha latt være å ha sex med denne personen, problem løst! Men når du ikke klarer å si nei forde det er nytt og spennende, da får du takke deg selv. Det hjelper lite at det er fylla sin skyld, for fylla har ikke skylda. Ja hat meg om du vil grunnet det jeg skriver. Men han ville faktisk ikke ha barn, da kan du heller ikke håpe på at situasjonen er eller kommer til å forandre seg. Men om han skulle forandre mening med tiden, at han vil møte sin datter. Er du da villig til og la han gjøre det??? For det kan hende at du setter deg i et motangrep den dagen og da lager du jo bare problemer for deg selv, igjen!
      Til dere andre også som syntes jeg er dust, helt i orden, men bi alle har lov til å si vår mening i en sak. Bare den er konstruktiv og ikke en masse drittslenging!

    19. Åå, barna dine burde være stolt over å ha deg som mor. Forstår at denne perioden er hard og vanskelig, men alikevel så står du på beina, det er det ikke alle som gjør. Jeg tror ikke jeg ville taklet en sånn situasjon så bra som du har gjort/gjør. Du er virkelig et sterkt menneske <3 Stå på Rannveig, jeg heier på deg og er veldig stolt av deg!

    20. Anonym 09:57… Du bør slå opp i ordboka hva konstruktiv kritikk betyr, for det er ikke akkurat det du kommer med her. Du babler i vei om at Rannveig har all skyld selv, kunne latt være å ha sex, at det var gjort i fylla og “nytt og spennende”. Ikke noe av dette er det som kalles konstruktiv kritikk. Og du kan neppe ha lest innlegget, når du spør om Rannveig er villig til å la pappaen møte Sienna hvis han i framtiden endrer mening?? Det er jo NETTOPP DET hun skriver!!!! Hallo…..

    21. Hei! Tror aldri at jeg har kommentert bloggen din før, men har lest den i over lengre tid. I begynnelsen var det pga at jeg hadde sett deg på tv og syntes at det var litt morsomt.. sikkert litt stygt å si at du var morsom, men det var jo fordi du var ung og umoden. Sånn virker du ikke nå i det hele tatt. Du har utviklet deg til å bli en flott ung dame.. (uff der hørtes jeg gammel ut!!) ..som har gode tanker, og gjør alt for barna dine. Så bra! Flink er du!
      Men så til det jeg egentlig ville si..
      Jeg var i litt samme situasjon som deg med mitt første barn. Da jeg ble gravid så virket det som om alt var så bra, vi så på vogner osv sammen. Da jeg var nesten 20 uker på vei og det begynte å vise, fikk barnefaren panikk og stakk.. så jeg satt alene med alt etter dette. Og attpåtil så hadde han ikke fortalt noe til familien sin. Det gikk en stund før jeg turde, men jeg “mannet” meg opp og tok kontakt med mammaen hans. Jeg fant ut at de ihvertfall skulle få vite, selv om de heller kanskje ikke ville ha kontakt. Jeg var litt feig, jeg skrev ett brev. Det var lettest å gjøre det sånn for å få sagt det jeg ville på en fin måte.
      Har aldri angret på den avgjørelsen. Jeg fikk ett brev tilbake som fremdeles får meg til å gråte når jeg leser det. Mammaen hans har vært der hele tiden for mitt nå snart voksne barn. Hun valgte barnet sin side, ikke sønnens. Og det er jeg evig takknemlig for.
      Det var bare en tanke, som flere har nevnt. For Sienna sin del. Godt å familie rundt seg.
      Hvis du ikke vil, så er det jo greit det og.. du klarer deg uansett.
      *Klem*

    22. Det er da vel få som vil innrømme at de har ligget med Rannveig Heitmann? skjønner det egentlig veldig godt.

    23. wow, du er virkelig sterk! Du har virkelig “ventet” lenge på at denne mannen skal ta kontakt. Det må virkelig være slitsomt, uten å vite om det skjer eller ikke.
      Men husk, fortjener denne mannen å være far til barnet når han forteller du skal ta abort?? Fortjener denne mannen å møte sin datter når han bare stikker av? Såklart er det viktig at et barn har en mor og en far, men da må de være egnet til å være foreldre og bruke sin tid på barna sine. Det gjør du, men ikke han.

    24. Barnefar er vel en av de som stoler på dama når hun sier hun bruker prevensjon, antagelig? eg mener, om ei dame er alene med 2 barn under 3 år, og i tillegg er singel- så regner vel gutten med at hun bruker noen form for prevensjon. Ikke at jeg mener han ikke har ansvar, som man ligger, reder man…Men ja.

    25. anonym 1047.Er du sikker på at noen vil inrømme at de har ligget med deg.Ta en titt i speilet.Rannveig stå på videre syns du er kjempeflink med dine barn og siennas pappa dukker nok opp etter hvert,hvis ikke så er det hannes tap…

    26. Hei Rannveig
      Jeg har lest bloggen din en stund, men jeg har aldri kommentert. Jeg synes dette var et modent og voksent innlegg av deg. Det er ikke mange som takler det på en slik fornuftig måte. Jeg synes at du har modnes på mange måter gjennom årene, og det virker som barna dine har det veldig bra. Stå på Rannveig. Når livet er tøft, må man bare være enda tøffere. Det er du et levende eksempel på. Stor klem fra meg 🙂

    27. Bente… det var konstruktiv kritikk jeg kom med! For om du hadde skjønt litt bedre så ville du ha skjønt at jeg mente om, R er like villig om 5 år. Det kan hende om 5 år så kan alt ha forandret seg. Har sett hva som har skjedd med andre og ting kan fort forandre seg! Og om du går tilbake til den tiden S ble unnfanget, så hadde du holdt kjeft å sett selv når det skjedde! Jeg har fulgt denne bloggen ganske lenge, så jeg har fått med meg en hel del!

    28. Anonym 15:00: Jeg har fulgt denne bloggen i flere år. Det er ikke konstruktiv kritikk å rakke ned på noen, da velger man helt andre ord og positive forslag til endringer og løsninger. “Konstruktiv, sammensettende, positiv, oppbyggende; som gjelder konstruksjonen; (om kritikk) som virker fruktbar, gir nye impulser.” jfr. Store norske leksikon. Det du har ut av deg, er destruktiv kritikk. Du kan krangle så mye du vil, men fakta er fakta. Og uavhengig av hva du måtte mene om at alt er Rannveigs feil; hun skrev at hun håpet far til Sienna ville ha kontakt i framtida og at hun ville legge til rette for det. Så du har åpenbart ikke lest innlegget får du måtte kaste deg over tastaturet. Barnslig.

    29. 09:57:
      Man må være 2 for å ha sex, og begge er like ansvarlige for hva som kan bli utfallet. Begge er like klar over hva sex kan føre til, så å legge dette kun over på Rannveig er bare smålig, gammeldags, dømmende og barnslig. Voks opp, verden er ikke svart/hvitt. Rannveig gjør en fantastisk jobb med tre små!

    30. “Men husk, fortjener denne mannen å være far til barnet når han forteller du skal ta abort?? Fortjener denne mannen å møte sin datter når han bare stikker av?”
      Hei anonym, synes det blir litt drøyt å si hva han fortjener/ikke fortjener. De fleste ville sett på abort som den mest fornuftige løsningen i denne situasjonen. At Rannveig har to barn fra før av gjør jo selvsagt at hennes syn på abort er annerledes enn for en som ikke har barn, steget til å ta abort er litt lettere for de fleste som ikke har barn fra før av. Jeg skjønner han veldig godt, vi kvinner har mye makt over en manns liv med våre avgjørelser – det kreves to for å ha sex, men kun én for å ta en livsendrende beslutning. Situasjonen må virke veldig håpløs og desperat for hans del. Men håper han snur når alt får sunket godt inn, og håper begge to har lært.

    31. Du er en sterk og flink mor, og jeg håper det beste for dere!❤️ Måtte denne mannen ta til vett en eller annen gang, det er så urettferdig og råttent gjort å ikke ta ansvar på den måten! Fortsett med ditt gode arbeid, jeg syns du er kjempe flink og sterk som takler alt på den måten du gjør! God helg til dere 💐

    32. Er helt enig med deg! Det kan umulig være lett,men helt fantastisk tøft av deg 🙂 et barn trenger begge aine foreldre selv om de sjøl ikke går over ens er ikke barnr som skal straffes for det.

    33. Når man har 2 barn fra før, med 2 forskjellige. Skulle man tro du tenkte litt lengre. Og det er du som har satt deg selv i denne situasjonen. Selv om ungen er her er det ingen selvfølge han skal stille opp, han ville ikke ha barn. Å så er det ganske egoistisk av deg å tenke han kommer til å bytte mening. Jeg syntes ikke det er ansvarlig å sitte der med 3 barn og bare 1 av barna dine har kontakt med sin far.

    34. jeg tror noen må ha fått kraftig solstikk,for så mye møkk som enkelte klarer å lire ut av seg i et kommentarfelt er bare helt utrolig,skaff dere et liv nettroll..Er dere så mye bedre ,det tror ikke jeg.Ha en fin kveld Rannveig,det er utrolig hva du skal tåle fra folk som er ikke gode…:) 🙂

    35. Hva vet dere om hun ikke har kontakt med barnwfars familie? Dere tar jo konklusjoner bare. Man deler ikke alt på en blogg heller. Folk spørr mye men vet jo ikke en shit..

    36. Syns det er veldig fint at du lar faren få komme inn i livet til datteren når han selv føler seg klar for det. Det mange av oss ofte glemmer er at menn ikke har så mye de kan si når kvinner blir gravide. Er mange som kanskje blir “tvunget” til å bli fedre uten at de selv ønsker det. Det er jo oss kvinner som til syvende og sist bestemmer om vi vil ha barn eller ikke.. Jeg vil tro faren vil ta sitt ansvar når han er klar for det og det er jo det beste for datteren din å ha en far i livet sitt som virkelig vil være en far for henne og ønsker henne alt godt. Fortsett den gode jobben du gjør med dine barn. Det ser ut som om de har et godt liv med alt de trenger, og masse kjærlighet.

    37. For et klokt, reflektert og tankevekkende innlegg! Om jeg var mannens mor så hadde jeg ønsket meg et brev… Barnebarn er den største skatten man kan få. Stor klem til deg og barna dine. De færreste hadde klart å vise det storsinnet du viser ovenfor denne mannen, fordi du klarer å se hva som er best for din datter. Bare se på villapaprika som brenner alle broer pga eget såret ego. Den eneste taperen er barnet i magen hennes, hvis far blir skremt bort og fryst ut.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg