Nei, nei og nei. Babyen min! Min bittelille baby! Tiden.. Tiden altså! Jeg prøver virkelig å nyte hvert eneste sekund med min bittelille frøken, for jeg vet hvor utrolig fort det går, og hvor lite man kan gjøre med det.

Samtidig som jeg skulle ønske tiden kunne stå stille, gleder jeg meg til absolutt alt det fine vi har i vente, vi to. Til hun sier sine første, ordentlige ord, og til hun tar sine aller første skritt. Så mye fint vi har lagt bak oss, og så mye fint i vente!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Heeelt fersk! De tre nettene vi lå på sykehuset lå hun for det meste i min seng sammen med meg. Klarte rett og slett ikke ta øynene fra henne♥

Åtte måneder har gått siden min lille vakre frøken Sienna kom i ekte racerfart til denne verden. Det har vært åtte måneder med glede, bekymringer, latter, tårer, bekymringer igjen, mer tårer,men mest av alt, masse kjærlighet! Herregud, så mye jeg elsker henne. Så mye at det nesten gjør vondt. At det kun er fire måneder igjen til hun feirer sin første bursdag, er faktisk helt absurd. Hvor i alle dager ble tiden av? Man må virkelig nyte hvert eneste øyeblikk, selv om alt ikke bare alltid er fryd og gammen. Å kunne danse i regnet er en viktig egenskap, noe jeg etter hvert har blitt ganske god på gjennom tøffe tak der jeg ikke har hatt noe annet valg enn å bare stå på.

Jeg føler meg så privilegert som får lov til å følge med på denne reisen. Å lære henne alt det hun trenger å kunne. Sammenhengen mellom ord å handling. Og at selv om hun ikke var “planlagt”, og ikke er ønsket av sin pappa, skal hun ALDRI føle seg uønsket. Tvert i mot. Jeg prøver å fylle inn rollen som både mamma og pappa så godt som jeg overhodet kan få til. Og siden hun aldri har hatt en pappa, så vil det aldri være noe hun kommer til å savne, siden hun ikke vet om noe annet enn å bare ha mammaen sin tilstede. Jeg har masse å gi, og jeg skal gjøre alt i min makt for at hun skal ha en så normal oppvekst som mulig, som vennene hun etterhvert kommer til å få, selv uten pappaen sin.

Jammen fikk vi en liten sløyfe i det lille dunhåret hennes i dag!

Denne lille frøkna sier nå “Mamma”som er hennes aller første ord etter “da-da-da-da”. Om det er bevisst eller ikke, vet jeg ikke. Men hun sier det bare når hun ser meg, eller når jeg prater med henne. Så jeg regner jo med det. Hihi! Hun har nå fire søte små tenner. To oppe, og to nede. Hun åler seg rundt i hele huset med ganske god fart, og er en sosial frøken som liker å være “der det skjer”. Altså der hennes to storesøsken befinner seg, haha! Og rommene deres, med deres leker, er mye mer spennende enn hennes lekematte og hennes babyleker. Kjøkkenutstyr er også en stor hit hos henne! Så når jeg lager middag, legger jeg ofte kjøkkenutstyr på gulvet, om hun er der.(Spesielt visper) noe hun synes er veldig gøy.

Emma og Nathaniel er så utrolig flink og omsorgsfull ovenfor henne. Om hun ligger å sover lur, og de hører en lyd fra rommet hennes og tror hun er våknet, roper de for full hals “MAMMA, Sienna er våken, jeg skal gå til henne” . Gleder seg til hun skal våkne igjen! Og det varmer mammahjertet mitt veldig, å se at de har en slik omsorg for hverandre, og at de kommer til å få veldig nært forhold til hverandre, alle tre.