Det føles så veldig merkelig. Jeg mener, jeg har en konstant følelse av at det er noe jeg skulle ha gjort, men som jeg ikke får gjort. Jeg snakker selvfølgelig om at mine to største gull har vært borte en ukes tid nå Jeg er vant med full rulle i hverdagen, og nå er det bare…. rolig. Ekstreeeemt rolig. Nesten litt sånn at jeg blir rastløs, men likevel ikke, for jeg har, utrolig nok, masse å gjøre likevel. 

Det har vært veldig deilig, det er ikke det. Og ikke minst koselig å kunne fokusere fullt på Sienna noen dager. Men nå ser vi fram til å få hjem storebror og storesøster, og at alle pakkene som bare ligger å venter på å bli åpnet under juletreet, skal bli åpnet! Og jeg tror det er en liten frøken her som kommer til å bli veldig glad for å få hjem sine storesøsken! 

Vi har koset oss masse, jeg og lille tuppa. Og se så stor hun har blitt! Og ikke minst, så utrolig flink, og selvfølgelig, verdens nydeligste! 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers