Vi har hatt en riktig så koselig helg! Ellers, sånn rent sett bort i fra det siste døgnets noe dramatiske hendelser. Strengt tatt var det faktisk min venninne Ingvild det gikk hardest ut over, desverre… haha!

På lørdag hadde vi en koselig dag med Ingvild og hennes to søte små på Ikea. De to største, Nathaniel og Felix, fikk være i lekerommet mens vi, sammen med våre søte små babyer,trålet gjennom denne svære buttikken tett i tett med et tusentalls andre mennesker. Vi dro så hjem til de på Nordstrand for å spise middag. Planen var at Nathaniel skulle sove over hos Felix, kompisen sin. Men som planer ofte kan gjøre, gikk denne rett og slett rett i dass. Bokstavelig talt.

Jeg og Sienna kjørte hjemover i syvtiden. I det samme vi hadde parkert her hjemme og jeg skulle til å ta Sienna ut av bilstolen sin, fikk jeg en telefon fra Ingvild. Nath hadde kastet opp! Kriiiiise! Vi ble enige om å se det litt an før jeg evt skulle komme å hente han hjem igjen. Timene gikk, og alt så ut til å gå kjempefint og at det var et engangstilfelle. Men det skulle altså vise seg å være alt annet enn dette.. 

I tre-halv firetiden ble jeg oppringt av et ganske fortvilet menneske som hadde vært våken og tørket opp både det ene og det andre, og det ene og det andre var overalt, og Nath ville selvfølgelig hjem. Det ene og det andre var over hele badegulvet deres, i hele sengen deres, ja.. som jeg oppfattet det, rett og slett overalt. 

Okei.. helt ærlig… vet dere hva valgalternativene mine var eller? 1. Vekke Sienna midt på svarteste natta og kjøre å hente storebroren hennes i Oslo.. eller, 2: Vekke Sienna midt på svarteste natta og kjøre å hente storebroren hennes i Oslo. Ingvild hadde glemt å lade Teslaen sin (trodde hun) så det var basically hva jeg måtte gjøre. Kunne ikke la han være en annen plass enn hjemme når han var så dårlig. Kan dere føle den hjelpesløsheten jeg kjente på akkurat da? Jeg mener… MIDT på natta, med en baby som ligger å sover søtt i sin dypeste søvn, men du vet at du er nødt til å hente din spysyke sønn en tjueminutter-halvtimes kjøretur unna. Du har INGEN til å komme å passe babyen, siden familien din bor jææææævlig langt unna. Fristende .. Øh nja.  Ett av mange utrolig kjipe dilemmaer en alenemor kan møte på, i prakteksemplar.  Nå hadde det seg slik at Ingvild fikk kjørt han hjem likevel, da Teslaen hadde akkurat nok strøm til å gjennomføre bilturen likevel. Med andre ord – gud hørte mine bønner også denne gangen, og det løste seg relativt greit. Nath fikk komme hjem OG jeg slapp å vekke en sovende baby og dra henne ut i bilen midt på natta. Halleluja!

Jeg brukte tiden jeg fikk vite at de skulle kjøre hit og til de kom, til å preppe huset mitt for omgangsyken. Og ja, det krever virkelig ordentlig prepping. Fram med de svarte søppelsekkene, ut med absolutt ALT av rekvisitta fra soverommet hans, bøtte med vann og grønnsåpe til eventuelle nye oppkast, og fram med et dusin pakker våtservietter til eventuell tørking av både det ene og det andre. Men overraskende nok, så var faktisk alt dette ikke nødvendig – for her har det ikke vært et eneste tilfelle av noe som helst siden han kom hjem igjen fra overnattingen han ikke fikk gjennomført. Og godt er det! Så i morgen blir det hjemmedag på oss tre, og det blir nok veldig koselig ♥

Det var dagens fortelling! Nå er det skjønnhetsøvn neste, forhåpentligvis uten like mye drama denne gangen! God natt lesere ♥