Da jeg nettopp fylte tjuefire år, tenkte jeg med meg selv at jeg egentlig ikke føler meg så veldig mye eldre enn for noen år siden. Men så ser jeg på min kjære sønn – som er blitt så utrolig stor og en skikkelig godgutt! Og på begge mine jenter, hvor store, flinke og selvstendige de har blitt. 

Jeg ble mildt sagt overrasket da minstefrøkna på litt over ett år for rundt en uke siden plutselig takket for maten (på en baby-ish måte, selvfølgelig..) , klatret ned fra tripp-trappen sin, tok tak i fatet sitt og satte kursen mot kjøkkenet, for så å plassere tallerkenen sin på kjøkkenbenken. Og dette har hun gjort hver dag siden. For å ikke glemme – navnene til både sin storesøster og storebror klarer hun å uttale klart og tydelig. Hvor ble den bittelille babyen min av egentlig?

De siste dagene her har egentlig bare gått i ett – Nathaniel har kommet hjem igjen, og imorgen kommer Emma også hjem. Med andre ord – fullt kjør! Er bare å forberede seg (neida joda) Det skal bli veldig koselig, og jeg merker på barna at til tross for at det muligens blir litt tett og litt mye til tider, så har de det aller best i hverandres selskap. i går var vi på andre fotball/handball/innebandytrening for Nath, og i dag har jeg faktisk innredet rommet til Emma. Ikke hos meg, men hos hennes pappa. jeg er jo utrolig glad i å holde på med interiør, og å få innrede barnerom er utrooolig spennende! 

I dag lunsjet vi på Casa Mia her i Lillestrøm! Til lillefrøkens store glede, hun som fikk pannekake og greier! En av de mange fordelene ved å være hjemmeværende mor , ja, det og at vi får tilbringe maaassse tid sammen♥