Jeg og Sienna gikk fornøyd ned veien til barnehagen, klare for å hente storebror. Jeg roper et entusiastisk “Heeeeei Nathanieeeeel” til han når jeg ser han sitter ute å holder på med insekter i jorden, som jeg alltid gjør når jeg kommer å henter han.

Når jeg kommer litt nærmere, er det noe han er veldig ivrig etter å vise meg. Jeg går mot han, og spør igjen i en entusiastisk tone om jeg kan få se hva han har i handen sin, selv om jeg hater marker, krypdyr, biller, og det som er over alt på denne jorden. Men når han åpner handen sin, måtte jeg, med Sienna på armen, rygge minst 10 skritt bakover i en voldsom fart. En feit, dritstor, skummel og helt forferdelig stygg EDDERKOPP… jeg mener… EDDERKOPP! De er i sin helt egen ekkel-liga, og om mulig, så hater jeg det enda mer enn alle de overnevnte krypene. En slags frysning med blanding av fullstendig avskyelse og ren og skjær frykt går med ett gjennom kroppen min. Det er som om kroppen min stivner helt, og jeg tør ikke engang å nærme meg min egen sønn, på grunn av dette avskyelige vesnet. 

Og bedre ble det altså ikke når han ville ha det med hjem. Jeg så med ett for meg alle mulige slags scenarioer. med edderkopp i bilen, og i så tilfelle høyst sannsynlig risiko for bilkrasj og hele pakka som følger av det. Nei, akkurat i dette tilfellet holdt jeg hodet og tankene klare;

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Kill it before it lays eggs! 

(jeg drepte ikke edderkoppen altså – SÅ ond er jeg ikke.. bare nesten) Og, jeg er fortsatt glad i Nath selv om han ble edderkoppifisert – hvertfall etter en la(aa)ng dusj. 

Ha en strålende kveld dere ♥ Blogges