Helt ærlig, hvordan kan det være så vanskelig? Dette jeg har holdt på med i snart syv år, jeg føler jeg ikke mestrer det lengre. Å skulle skrive om hverdagen vår som for det aller meste består i nøyaktig det samme dag inn og dag ut, er plutselig blitt en vanskelig oppgave. Hvordan ble det slik?
Livet mitt er sterkt preget av rutiner. Rutiner på rutiner på rutiner på rutiner. Å finne kreativiteten og lysten til å skrive oppi dette her føles nesten helt håpløst. Og det hjelper ikke akkurat å lese stygge kommentarer om hvor forfalt jeg er som blogger. Vet dere hva? Jeg er faktisk alenemor til tre små barn. Og med det, så mener jeg ikke alene med avlastning annenhver helg, jeg er HELT alene. Å skulle takle det helt alene kan noen ganger føles overveldende. Mest av alt på det psykiske plan. Nå i høstferien, f.eks, hvor alle drar enten på hytta, eller inviteres på koselige familiemiddager. Og her sitter vi, da. For all del, vi gjorde masse fint i høstferien, og det var ikke mangel på det sosiale for å si det sånn. Men jeg savner familien min. Familien vår. Virkelig, virkelig mye. Og så er det bare en hel haug med andre greier jeg må takle alene. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva som plager meg, men noe er det. Kanskje litt som en slags midtlivskrise, hvor jeg faktisk innser at jeg kommer til å dø som en såkalt kattedame da tiden er inne for det. Dette er en liten sutreerklæring fra meg, kommer sterkere tilbake ♥
Stå på <3
God klem til deg! Du er rå!
stå på du er super flink å sterk. ikke la noen andre si noe annet om deg. <3
Kjenner meg igjen i det du skriver… :/ men husk, det går over, er bare tankene du har her og nå, kanskje de varer noen dager men det går over.
Skjønner at du har noen tøffe dager, men husk at ungene vokser til og det kommer lettere dager.
Vil også minne deg på at du aldri kommer til å dø som en ensom kattedame, du kommer til å ha en alderdom omringet av barn, svigerbarn og barnebarn. Det at du har fått tre barn gir deg en storfamilie.
Kanskje finner du ikke drømmemannen akkurat nå, men det kommer en tid for det også.
Du er ung, og du har noen slitsomme år akkurat nå, men det går seg til. Jeg lover, jeg har fire barn selv, som nå er mellom 8 og 16 år, det er en helt annen tilværelse enn da alle var under 8 år.
Ta en dag om gangen, du er flink til å skape gode minner for ungene dine, de har en god oppvekst. Livet går i faser, småbarnsfasen er litt selvutslettende, og slitsom, men skal du leve i 80 år er det tross alt en ganske kort fase av livet. Når du om 50 år ser tilbake på livet ditt kommer du til å se på denne fasen med glede og stolthet.
Jeg bøyer meg i støvet for hva du får til, virkelig. Jeg har mann, étt barn på Sienna sin alder, barnehage og jobb med turnus, trygt økonomisk og en svigermor som er ei superflink barnevakt. Men jeg gråter meg i søvn av utmattelse av og til. Så tenker jeg på deg, som ikke har mann til å hjelpe deg, ingen barnevakt, og appåtil har du TRE barn og ingen avlastning. Du er en supermamma!! Du er så flink at du fortjener en stor medalje! Og den kommer kanskje ikke nå, men bare vent til de blir store, de kommer til å huske hvor mye du stilte opp for dem❤️❤️👏 Heia deg!!
Har aldri kommentert før, men du skal vite at du gjør en fantastisk jobb! Hatten av for deg! Er så imponert over det du får til, det er virkelig ikke lett å være alene med 3. Et lite tips, har du hørt om Home-start? Det er et lavterskel tilbud til foreldre der man kan få hjelp til barnepass og andre ting, sjekk det ut 🙂
Synes du er en helt fantastisk mor, jeg skulle gjerne vist hvor du henter energien din i fra! Jeg har selv tre små og en mann som stiller opp, jeg er utslitt etter en ettermiddag med alle alene. Så all ære til deg som alenemor!
Når det gjelder skrivesperre så kunne det vært interessant for meg som leser å høre mer om rutinene dine, leggerutiner, lekser, matlaging, husarbeid.. kanskje du kan lage en oversikt over dine beste tips for å få ting til å gå rundt?
Flere Sunne mattips?
Jeg har droppet inn her en gang i blant og må si jeg er imponert over deg, du virker som en nær og svært god mamma for dine tre små. Jeg husker deg fra Unge mødre og Charterfeber (tror det het så) og der fremsto du ganske annerledes for å si det forsiktig.
Du burde forsøke å få kontakt med reservebesteforeldre i distriktet, det hadde vært fint for både deg og de små.
Klapp på skulderen til deg og stå på 🙂
Du er god nok Ranvei. Tro du meg! Men forstår du savner familie rundt dere.
Hei og takk for sist det var veldig koselig å bli kjent med deg og dine tre barn hilsen Thea fra leke plassen
du er så flink 🙂 du er helt supert og en av mine favoritt blogger
Skjønner godt hva du mener. Derfor har jeg passet på å ikke ende opp slik. Det er et resultat av ganske mange valg. Skjønner at du aldri villet bytte bort barna dine i dag, men kanskje det hadde vært bedre om de kom senere når forholdene lå mer til rette. Ellers synes jeg du gjør en strålende jobb med tanke på situasjonen din
All respekt til deg. Jeg har selv tre barn som jeg er mye alene med, pga en mann som arbeider kvelder og helger. Selv om jeg har familie her, kan jeg likevel kjenne på følelsen av ensomhet når mannen er vekke, og alle andre har “familietid”.. håper den rette snart dukker opp til deg😊
Hei, jeg høret deg og jeg skjønner deg!!
Jeg hadde en liten helt alene, solgte alt i Oslo og flyttet tilbake til barndomsbyen, kjøpte meg flott leilighet til billig penge og bor 10 minutter fra mine foreldre. Jeg får ikke barnevakt hver 14 dag, men de er i nærheten og kan fek ta med seg mitt barnet i svømmehallen, skogstur osv.
Jeg vet ikke hva din situasjon er, men det finnes alltid løsninger og man må spørre om hjelp, for alene blir man gal 😘
God hilsen og høsten er en hard tid fra hege
Cheer up! Vet ikke om det er en trøst, men du er ikke alene om å ha det slik. Høres ut som du kan være litt deprimert. Har du tenkt på å få deg en hobby som du kan drive med på kveldstid når barna er i seng? Viktig å fylle dagen med noe som gir deg noe positivt, og ikke minst som kun er ditt. Det blir veldig mye barn når barna er små, men jeg har større barn og føler det er lettere når man er ute av småbarnsbobla. Håper du snart føler deg bedre.
Du er en flott mor! Kanskje du skal vurdere å gjøre som mange andre bloggere å stenge kommentarfeltet? Jeg heier på deg 😊
Hei Ranvei! Du er kjempe tøff og sterk- så imponert av jobben du gjør som mamma. Stå på og ikke la deg knekke av stygge nettroll.
Du er flink!
Du er en fantastisk mamma! Det lyser lang vei! Jeg har stor respekt for innsatsen du gjør for barna dine hver eneste dag! Stå på videre Rannvei <3
Kjære søte deg! Du er en fantastisk mor og forelder for barna dine! Når jeg selv syntes det er tungt med min ene baby, mann og nettverk, så tenker jeg på deg og tar meg sammen. Du er en supermamma, og du har virkelig fått prøvd deg her i livet. Husk at ?You never know how strong you are until being strong is the only choice you have?. Du har virkelig fått erfare hva det vil si å være sterk disse årene.
Kanskje du skulle vurdert å flytte tilbake il hjembyen. Da vil du ha familien din nærmere, i tillegg at du vil få det romsligere økonomisk. Snakk med faren til E om dette. Kanskje han er villig til å prøve et år i Nord-Norge selv. For å få det bedre må du gjøre noe for å få det bedre. Det skjer ikke av seg selv. Ansatt ei jente på 14-15 som kan sitte barnevakt en kveld eller to i uka, slik at du enten kan reise til en venninne eller gjøre noe for deg selv. Inviter folk hjem til deg, uansett hvor sliten du er. Finn deg noe du kan gjøre etter leggetid på barna, se tv-serie, strikke, lage noe etc. Begynn å forbered flytting (du er nødt til å komme deg hjemover der du har folk rundt deg, så du ikke møter veggen).
Maren: Hun er en oppegående dame, og jeg vil tro hun har tatt det opp til vurdering… Det er liksom ikke bare å flytte når man har barn. Mange faktorer som spiller inn. Jeg er alene med 2 små barn en periode nå, og synes det er DRITslitsomt. Er hverken deprimert eller noe annet, men det krever sin kvinne. Og selvsagt elsker jeg barna over alt, og vi har mange, mange fine stunder. Men jammen er det slitsomt også, spesielt med tanke på lite søvn. Jeg synes du er dødsflink, Rannveig! Virkelig! Du kommer til å få igjen for at du legger så mye i å være en god mor, dette blir tre selvstendige og fine unger. Om noen år så klarer de seg mer selv, og du kan kanskje puste litt. Lykke til 🙂
Styrkeklem sendes din vei <3
Lene: kanskje du skulle lese kommentaren min en gang til! Det ser ut til at du ikke har skjønt poenget og lager deg historier som du vil! Er selv alene med barn, her ble løsningen å flytte tilbake til hjemstedet – uansett hvor tøft det var – for det var det som ville bli best i lengden! At jeg da skriver gode råd til Rannveig om å bruke tid på seg selv i blant slagene for å ikke møte veggen helt – sier litt om deg når du skal kommentere det på den måten du gjør! Det er åpenbart at du ikke ser lenger enn til dørstreken. Rannveig sin situasjon er ikke din situasjon ei heller min situasjon. Det er tøft å ikke ha noen rundt seg, ikke ha noen til å hjelpe seg, eller ha noen å være sammen med. Da må man til slutt bite i det sure eplet og legge om, for sin egen skyld – og barnas skyld.
Høres ut som vi er i samme situasjon
Ajanta Kamagra Macrobid Cash On Delivery cialis no prescription Precios Viagra En Farmacia Ciproxin 250mg