30 uker på vei

Hvem skulle vel trodd det? Rimelig absurd å tenke på.  Her sitter jeg,med så flat mage som er mulig å oppdrive. Det er litt skummelt tema, litt for personlig, noe jeg faktisk såvidt har våget å tenke på siden mai i år.  I går skulle jeg vært 30 uker på vei. Med andre ord, jeg ville sett ganske annerledes ut enn hva jeg gjør nå.

Det er helt absurd å tenke på. Jeg kunne virkelig ikke forestilt meg å sitte i den situasjonen. Derfor handlet jeg som jeg gjorde. Jeg gjorde det mange set på som en synd.  Jeg gjorde det som var et vanvittig etisk vanskelig valg, men samtidig det som var helt riktig for meg. Jeg kunne, og kan ikke, se for meg noe annerledes. Likevel, slår det meg fra tid til annen, at livet mitt hadde sett helt annerledes ut om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde.

Jeg har, siden jeg skrev innlegget, fått mange spørsmål om selve aborten, og hva jeg føler i ettertid. Jeg har ikke følt meg helt klar for å skrive mer om dette tidligere. Men vet dere hva? Jeg føler faktisk ingenting annet enn lettelse. En enorm og uendelig lettelse. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha flere barn nå.  Det er ikke det, jeg elsker barn, og jeg øsnker meg absolutt flere barn når mine barn er blitt store, og jeg har en mann jeg virkelig elsker, og har et trygt og stabilt forhold til! Akkurat nå, har jeg har virkelig nok med livet vårt slik som det er nå. Det er helt uaktuelt med noe mer. Jeg ønsker å kunne gi mine barn en oppvekst som er preget av en mamma som er der for de alle hele tiden, hvilket ikke hadde vært mulig om det skulle vært enda et familiemedlem her. En abort vil alltid være tøft der og da, når du står midt i det. Du går gjennom helt grusomme smerter,et totalt smertehelvette… smerter som kan sammenlignes med en tidlig fødsel, bortsett fra at fødselen ikke ender med noen premie. Smerter som er så sterke at du blir anbefalt av leger og jordmødre å ha tilsyn av noen andre. Jeg hadde ikke det, og jeg klarte ikke å bevege på meg. Jeg følte meg totalt hjelpesløs. Det var et virkelig svak øyeblikk for meg.  Det er noe jeg aldri,aldri aldri har lyst til å gå gjennom igjen. Og derfor har jeg faktisk valgt å avstå fra aktiviteter som kan føre til denne type situasjon.Om dere skjønner hva jeg mener.

Hadde vi gått naturens vei, skulle vi hatt et nytt familiemedlem her om ca 10 uker. Det høres sikkert helt grusomt ut, men det er jeg uendelig glad for at vi ikke har. Så utrolig, uendelig glad for det. Jeg vet hvor mye jobb det er med et nyfødt barn, og jeg vet ikke hvordan det skulle gått med oss alle om jeg faktisk ikke hadde tatt grep i denne vanskelige situasjonen for ca et halvt år siden. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde som jeg gjorde. Som jeg sa til jordmoren som spurte om jeg var helt sikker i mitt valg; Mine levende barn er mye, mye viktigere for meg, enn mitt ufødte, 8 uker gamle foster Jeg innser at dette høres grusomt ut, og jeg er i utgangspunktet i mot abort, men jeg er en alenemor, og jeg befant meg i en situasjon hvor alle valg ville vært gale. Jeg har såpass selvinnsikt, at jeg visste at jeg ikke alene hadde kapasitet til å gjennomføre dette. Det var et utrolig vanskelig, men samtidig et så enkelt valg. Det er komplisert, for å si det slik.

 

 

33 kommentarer
    1. Liker heller ikke abort. Men støtter deg.
      Syns du er tøff. Både som deler dette og som tar deg godt av de tre du allerede har.
      Klem ❤

    2. Utrolig tøft valg, men det er ingen tvil om at det var den riktige avgjørelsen i din situasjon. Be strong!

    3. Som en lege så en gang fint sa: om det blir brann på sykehuset, og man må velge å redde enten de fødte barna, eller de befruktede eggene i prøverør, hvem velger man da? Dette blir langt fra det samme, men litt🌸 Man tenker på de som er her først🌸

    4. Skjønner valget ditt. Men nå MÅ du begynne å ta prevensjon litt mer seriøst, så vanskelig kan det vel ikke være! Enten det eller knip igjen.

    5. Skjønner at du valgte abort, men det må jo være noe som helst prevensjon du kan bruke. Så slepper du å havne i disse situasjonene.

    6. Tøft av deg å skrive om det. Jeg har også tre barn og det kan virkelig ikke beskrives hvor ufattelig utmattende og stor den jobben kan vere, selv når man er to voksne mennesker.
      Bakdelen med å ha en blogg er at folk stiller deg til ansvar for ting du har sagt for mange år siden. Du er fremdeles veldig ung og ting man sier og mener når man er 18 er ikke alltid det samme fem-ti-etc år senere. Med årene får man en erfaring som triumfer bombastiske tenåringsmeninger og den allvitende fornuften man har når man er 20 må man gjerne moderere betraktelig etterhvert. Vis meg feks den forelderen som ikke har måtte svelge kameler om barn og oppdragelse.
      Abort er aldri enkelt, men det er nå en gang slik at i Norge bestemmmer heldigvis (!!!) en kvinne over egen kropp. Det er flott at du er så åpen om vanskelige tema, og beundringsverdig at du står så rakrygget selv når du sikkert vet at det kommer til å skape visse reaksjoner.
      Du er tydeligvis en god mamma og du har tre flotte barn. Jeg synes bloggen din viser at du har vokst med alder og erfaringer. Snart har du barn som er litt større og hverdagen blir ikke så utmattende. Dere klarer dere nok veldig bra alle fire.
      Mvh
      35-årig trebarnsmor

    7. Ja men da er det jo bare å kjøre på med både P-stav, spiral OG kondom, så er man ihvertfall sikker. Hadde jeg vært alene med 3 unger og vært så sliten som Rannveig er, så hadde jeg sikra meg på alle kanter… om jeg ville ha sex.

    8. Triste greier, men det finnes prevensjon som stort sett funker. Kondom, eller det å se på kalenderen når det er sannsynlig at eggløsning finner sted.
      Ellers så mener jeg at dette innlegget overhodet ikke hører hjemme på en blogg som du lever av å reklamere for diverse med bilder av dine barn.
      Jeg blir helt satt ut av dette herrens samfunn der bloggere går over lik for å få klikk, bokstavilig talt.

    9. Og jeg er glad du har lært. For et innlegg du hadde her på bloggen for noen år tilbake. DET var grusomt! Du fikk noen som har tatt abort til å føle seg som mordere! Og da tenker jeg at du har vært en skikkelig bedreviter og skulle fremstille deg som noe bedre enn alle andre og har fått deg en smell på det selv! Alle som roper høyt ut hva de mener er rett og galt bør få en sånn lekse! Stygt å si, men det er jo tydeligsvis sånn man lærer og ikke dømme andre!

    10. trodde du sa du aldri kunne tatt abort siden det var drap å derfor har du 3 barn med 3 forskjellige menn. Synd dette barnet ikke var verdt like mye.

    11. Helt greit å ta abort i den situasjonen. Men tenk så mange som har gjort det før deg, nettopp fordi de visste…fordi det var riktig for dem…samtidig som du spydde eder og galle på bloggen din om hvor forferdelig det var, at du ALDRI KUNNE GJORT DET…Mener du kalte det mord også, uetisk osv du synes ikke en liten beklagelse kanskje er på sin plass?

    12. Jeg tenker på abort som.. Hva hvis fosteret kunne valgt? Skjønner at situasjonen er rimelig kjip, men det går an å adoptere det bort. Har en nabo som har fått to nyfødte unger pga adopsjon og hvor glade naboene mine er for at de har fått sitt “eget” barn (de kunne ikke få). Da har du dialog med de nye foreldrene hele veien og i Norge er det kjempebra 🙂

    13. Hvis fosteret kunne ha valgt? Du vet det ikke er et tenkende menneske med følelser og meninger vel? Verden har nok av foreldreløse barn eller barn hos foreldre som ikke burde ha hatt barn. At noen tenker og klarer å legge bort sine følelser og ego når man blir gravid “uplanlagt”. For så å handle etter fornuften; at akkurat dette fosteret, i akkurat min nåværende livssituasjon med denne mannen/ gutten osv, ikke er livlaget. Det står det respekt av. Verdens `prolife’-ere er det store problemet, som roper høyest når det kommer til abort men er helt fraværende når barnet blir født. “mor er skyld i det selv osv”..
      Hva med barnet når det blir født? Hva med barnets behov osv. Ikke morens evne til “gi det nok kjærlighet på tross av dårlig økonomi/far fraværende/avbrutt skolegang,” osv. For øvrig, så er jeg mer for forebygging på høyt nivå til det faktisk passer å få barn: prevansjon!
      Og: hopp av i svingen om man skulle ha glemt både kondom og piller ;p

    14. Rettelse ang “forebygging på høyt nivå”, hvis man ikke hadde klart å ta abort. Så ville jeg ha gjort alt for å kunne unngå å måtte ta det valget eller ikke. Ingen ting er svart/hvitt, og ikke alt er lett.

    15. Du gjorde det rette men det viser at abort er avogtil til det beste.
      Man skal være forsiktig med å rope ut “abort er mord” før man faktisk sitter i situasjonen selv.
      Jeg er 100% imot abort som prevensjon men med god grunn så skal hver kvinne velge over sin egen kropp.
      Tenk deg å gå tilbake til 40-50-tallet med alle ulovelige inngrep og torturlignende redskaper funn i døde tenåringsjenter…:/
      Min kropp, mitt valg.
      Jeg håper det går bra med deg og elsker bloggen din, akkurat fordi du er så ærlig og har en hverdag som er såå fair out hva fleste på din alder har.
      Du ER en god mamma og jeg ELSKER at du vil spise mest mulig vegansk og vegetarisk.
      Det å støtte dyremishandling og miljøtragedien som er kjøtt og fiskeindustri er gammeldags.
      Fortsett å vær deg selv så skal jeg fortelle å følge bloggen 🙂

    16. Har du ofret tanken om at de barna du nå har, en gang var et lite foster i magen, slik som det lille fosteret du tok fra muligheten til å leve? Helt sjukt

    17. Jorunn: ta deg en bolle. Så sykt syns ikke du det var heller. Lukter nettroll helt hit.
      Når enkelte lesere her blir eldre eller kommer seg ut i verden, så lærer dere kanskje forskjellen på hva som kvalifiserer som et embryo eller foster og et faktisk levende barn.
      Dere pro-lifere står indirekte bak mye fattigdom, barn med ressurssvake foreldre, og generelt mye skam hos kvinner som fortjener bedre.

    18. Mari; du har rett til din mening, men å si at vi pro-lifere (jepp jeg er en av dem) er skyld i fattigdom og skam er vel å legge skylden på feil sted? Hva med om mennesker selv i dag lærer å ta litt ansvar for sine egne handlinger? Er det så vanskelig å forstå at alt man gjør har konsekvenser? De fleste er vel i dag godt nok informerte om hvordan man blir gravid og dermed også hvordan man unngår dette, og jeg tror de færreste kvinner som har beholdt sine «uønskede» barn angrer på at de beholdt sine kjære små, fattige eller ei. For ikke å snakke om barna- tror du de syns de er så fattige at de heller ville valgt å ikke bli født? Får de livet, har de i hvertfall en mulighet til å FÅ et godt liv etterhvert. Dessuten finnes jo adopsjon, som vil gi ulykkelige barnløse den største lykke- samtidig som barnet får leve. Win-Win.
      Og hvorfor snakkes det ikke mer om senvirkninger av abort, både psykisk og fysisk, for kvinnen det gjelder. Abort tar ofte ikke bare ett liv, men surrer det ofte til for ett liv til. Kvinner har opplevd å bli sterile, andre fått sterke psykiske problemer osv. Syns det er viktig å ta med dette også.
      Når dette er sagt, vil jeg få lov til å si at det ikke er min oppgave å dømme, så dette er ikke noe personlig til Rannveig, bare min mening om abort. Alle kan gjøre feil, og ingen av oss er perfekte. Det som imidlertid blir feil er å si at det som er galt/ondt er riktig/godt (dette samfunnet er i ferd med å gjøre med mye). Abort kan aldri bli riktig/godt etter mitt syn, det tar fra et menneske retten til livet. Det er likevel frihet og tilgivelse for den som ønsker å innrømme sine feil. Feil har vi alle mennesker gjort til alle tider. Men for å vokse som menneske må vi klare å ta ansvar for dem, få tilgivelse for dem og lære av dem.
      Og jeg syns det er flott at Rannveig har et ståsted mot abort, det må hun få lov til å ha selv om hun har tatt en abort selv. Om noen stjeler en bil, kan han vel likevel mene og forstå at det å stjele en bil er galt? Vi gjør feil alle sammen, i ulike situasjoner. Og derfor skal vi heller ikke dømme hverandre, men være gode og tilgivende mot hverandre. Alle må vi ta ansvar for handlingene våre, også hvordan vi behandler og snakker til andre mennesker. Ha en god helg alle mann! Peace&love! God bless<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg