Jeg sitter her igjen med en følelse av å ha hatt en sinnsykt morsom helg, samtidig som jeg tenker at det nok har blitt litt for mye av det gode den siste tiden. Jeg merker at jeg er sinnsykt sliten, men at det samtidig er verdt det. På en måte, om det er mulig å si det på den måten? 

Jeg hadde en helt utrolig morsom kveld i går. Først var jeg selvfølgelig på kundekveld hos Beautyalle i Oslo, hvor jeg tok med meg Annekari, og hvor vi også møtte min gode venninne Ingvild. Deretter var det Botox som sto for turen. Jeg var ganske spent, for å si det sånn, da sånt kan gjøre ganske vondt. Til min store overraskelse, var dette svært lite smertefult, ikke et lite rynk på nesa engang. Jeg har tatt en god del fillers opp gjennom tiden, og det ligger en HELT annen plass på smerteskalaen, for å si det sånn. Så nå venter jeg egentlig bare på resultatet som man ikke begynner å se før 3 dager etter injeksjon. Jeg og Annekari dro hjemmom en tur, og deretter rett på vors med noen kompiser. Og så endte det som det gjerne gjør – ute på byen.

Nå er det fullt fokus på absolutt alt annet enn fest og moro, i allefall fram til romjulen da jeg er invitert på et arrangement med ei venninne. Men når jeg ser tilbake på disse barnefrie dagene jeg har hatt de siste månedene, klarer jeg ikke la vær å smile, eller glise, ville vel vært mer riktig. Det gjør noe med humøret ditt, å få lov til å være deg selv fullt ut for en eller to dager, og ikke bare mamma hele tiden. Jeg mener bestemt at jeg blir en bedre mamma når jeg får litt tid til meg selv, og litt annen imput i hverdagen. Er dere ikke enige?