Akkurat nå føles egentlig bare alt inni hodet mitt kaos. Det er visse ting jeg rett og slett bare ikke kan skrive på bloggen for alles beskuelse, og dette er absolutt en av de. En ting vet jeg, likevel. De fleste følelser er midlertidig, og selv om ting føles litt kaos etter å både ha følt på sinne, frustrasjon, skuffelse og ikke minst urettferdighet i dag, så er jeg på en måte lettet. Ekstremt lettet. Jeg har fått en god bekreftelse på noe jeg egentlig visste fra før, men som jeg egentlig trengte å høre med mine egne ører. Men nederlaget er likevel der – jeg var så sikker på at jeg skulle få det til, med tiden i allefall. Likevel føler jeg på en stor lettelse og ro. Det er faktisk ikke mer jeg kan gjøre mer. Absolutt ingenting. Jeg legger det helt fra meg, og innser at ting er som de er. Og, jeg er rimelig sikker på at det går ganske bra likevel. Det blir mennesker av oss alle, uansett situasjon.

Det hjelper alltid å skrive, jeg elsker å skrive. Så selv om dere ikke forstår noe av det overnevnte, så var det utrolig godt å bare få det ut til noen som ikke kan ha en mening om noe som helst. I noen retning. Befriende! I dag var vi med Nathaniel på årets første fotballtrening. Vi har nemlig vært så heldige å få fortsette treningene på vinteren, og allerede i februar skal de spille årets første cup. Det er stor stas. Jeg har jo spilt fotball selv, så det har jeg en liten forkjærlighet for faktisk. Dette blir gøy! 

Annonsørinnhold

Ellos: Få 33% på hele bestillingen – og vårplaggene du vil elske