Dagen da jeg ble mamma ! Ett år siden i dag ( maasse bilder ! )

Her er bilde fra den ordinære ultralyden, da vi fikk vite at vi ventet en vakker liten babygutt <3

20uker på vei ca, hallveis 🙂 

 

På dette tidspunktet, i 4-5 tiden på morgenen den 19 desember, er det akkurat et år siden jeg våknet, og ganske så umiddelbart fikk rier ! Det var dagen etter termindagen min, som i svangerskapsuke 19 ble satt til 18 desember  2012. Men lille Nathaniel mageboer valgte å være inn noen timer ekstra inne han.

Kan jo fortelle litt om hvordan det forløp, eller hvertfall hva jeg husker fra det! For jeg skjønte faktisk ikke at det var rier jeg hadde før det hadde gått mange timer. I 8-9 tiden på morgenen begynte jeg å skjønne at det var noe som ikke stemte helt. Smertene ble bare verre og verre og kom nesten nøyaktig med 5-10 minutters mellomrom og varte i ca 1 minutt. Da jeg pratet med mamma på tlf i 11 tiden sa hun til meg at hun trodde det var rier og at jeg måtte skrive de opp for å se. Det var da jeg så at de kom jo kjempeofte innimellom ! Dette måtte jo være rier ! 


Litt senere hadde jeg time til modingsakupunktur hos jordmoren, men da vi kom dit var vi jo ganske sikker på at jeg var i fødsel. Og det var jeg såvisst. Jordmoren fikk seg et sjokk da hun så at jeg hadde hele 3 cm åpning, noe som er bare en cm fra aktiv fødsel. Hun sa til meg at ” Ja det blir nok Hammerfest på deg i dag”  Å da sa jeg bare at, HÆÆ.. skal JEG føde i DAG ? Shit. Hadde aldri egentlig tenkt over at den store ferdige babyen i magen min faktisk skulle ut en dag, altså.. visste det jo, men dere skjønner. Det blir noe helt annet når man står der å blir fortalt at man skal føde samme dag ! 


Venter på ambulanseflyet med heftige rier…. 

Hun sa at vi måtte være raske med å hente tingene mine, og at jeg helst skulle være igjen på Helsesenteret mens mamma dro hjem å hentet tingene, sånn at jeg ikke endte opp med en transportfødsel eller å måtte føde i Alta, hvor vi ikke har sykehus. Sta som jeg er så ville jeg absolutt være med å hente tingene. Da vi kom tilbake igjen etter ca en time, så hadde jeg fått hele 4 cm åpning. Jeg var i aktiv fødsel, og jordmoren sprang for å ringe ambulansehelikopter. Etter noe som virket som en evighet kom de, og da jeg kom til Hammerfest ca en halvtime etterpå hadde jeg til alles store forskrekkelse fått hele 6 cm åpning ! Dette gikk FORT ! Jeg lå i et smertehelvette gange ti tusen og skreik etter epidural. Etter å ha ligget med CTG registrering i 3 kvarter tok det enda 10 ekstra minutter, så kom anestesilegen og stakk epidural på meg. Det er det beste jeg har opplevd ! Kan ikke finne noen bedre beskrivelse enn at det var som å komme til himmelen fra svarteste helvette. Den lange sprøyta å de grusomme smertene man får når man skal få epidural la jeg ikke litt merke til engang. Riene var så grusomme at jeg dreit i alt annet ! Jeg skal absolutt ha epidural neste gang og om det blir like vondt ! Uansett. 

Da jeg hadde 8 cm åpning så tok hun ut epiduralen min for at jeg skulle kunne føde gutten, og smertene kom sakte men sikkert tilbake. På 10 cm åpning tok hun vannet mitt med en laaang trepinne, det sa bare splooosj å masse vann datt ut mellom beina på meg. Da ble det fart på sakene altså ! Sterke rier !!!  Det ble klart til at Nathaniel kunne komme ut, jeg kunne presse. Eller, jeg klarte vel egentlig ikke helt å la være. For dere som lurer på hvordan pressrier føles, så er det ikke like vondt som åpningsrier. Pressrier kjennes mere ut som at man må drite noe helt siinnssyykt mye, liksom.. så mye at du tror du skal daue eller noe ! Jeg hylte gjentatte ganger til jordmoren at jeg måtte drite, men hun bare flirte og sa at det var Nathaniel som var på tur ut. 

Etter en grusom fødsel på ca 17,5 timer og med pressrier på 25 minutter , var min lille skatt ute. En så vakker gutt måtte såklart ha et like vakkert navn, som dere alle vet så ble det navnet Nathaniel Chrisander <3 

19 desember 2011 kl 22:35 er et tidspunkt jeg alltid vil huske ! Det er da jeg ble mamma for første gang, og livet mitt ble snudd totalt på hodet, for alltid. Selv om jeg var alene og det var kjempetungt i begynnelsen, blant annet med fødselsdepresjoner og diverse, så er dette det beste som noen gang har skjedd meg ! Jeg har vært helt alene om omsorgen for Nathaniel fra dag èn, og jeg har stått sterkt gjennom det til den dagen i dag, i dag hvor han blir hele ett år ! Jeg har måttet tåle mere dritt, motgang og ondskapsfulle rykter enn mange andre mødre, både fra egen, litt fjern familie, familie på fars siden til Nathaniel, men mest av alt fra helt ukjente.  I et helt år har jeg vært mamma, det har vært den beste tiden i mitt liv, men også den helt klart tyngste. I dag er jeg verdens stolteste jente !! I dag er en bra dag. Jeg er så lykkelig som jeg kan få blitt <3 

Gratulerer med dagen verdens fineste skatt ! Mamma sin hjertegutt, jeg elsker deg over alt lille venn <3

Jeg bare ELSKER å være mamma ! Beste som har skjedd meg 😀

32 kommentarer

Siste innlegg