Den følelsen...

Det er visse øyeblikk som bare får meg til å tenke på at alt jeg gjør nå er hundre prosent verdt alt stress, alle våkenetter, alt som følger med det å ha små barn, og det å ha små barn helt alene.. Som når ungene viser så mye kjærlighet seg i mellom ♥

Jeg vet at jeg hvertfall må ha gjort noe rett altså. Alle mine tre har et utrolig nært band. Nathaniel har en stor omsorg for begge sine lillesøstre, og passer så utrolig godt på de. Mater Sienna, passer på at ingen er "slemme" med de, og er generelt bare skikkelig god! Det varmer virkelig mammahjertet mitt, og er det et mål man burde ha som mor, så er det virkelig det. At ungene skal utvikle nære band seg i mellom, og bry seg om hverandre. Veldig takknemlig!





Dette er en heldig frøken med en veldig, veldig flink og god storebror ♥

 

Måtte bare dele disse bildene med dere som ble tatt i morrest før vi dro i barnehagen, Noen morgener er stressende og noe kaotiske, andre helt rolige og harmoniske. I Morrest var en slik veldig rolig morgen, haha! Hjertet mitt flommer over av stolthet over mine vakre søte små!♥

 

Nathaniels rom i bilder

God kveld i stua! Her har jeg brukt kvelden på å bare slappe av. Slappe av litt mer. Pluss en laaaang telefonsamtale. Veldig greit å bare ikke gjøre noenting noenganger! Spesielt etter noen sitsomme dager og netter med syk baby. Nå er hun heldigvis frisk igjen. Skal straks finne senga, men først tenkte jeg å vise dere litt bilder fra Nathaniels rom. Jeg har jo ikke vist dere noen bilder fra den nye leiligheten vår (av flere grunner, er fortsatt delvis flyttekaos her...) Ja, vi har bodd her i to måneder og jeg har ikke pakket ut alle tingene våre. Drep meg for det.

Jeg er så utrolig fornøyd med rommet hans! Han er jo blitt førskolegutt i år, og da passet det veldig fint å få sitt eget rom, og sitt eget skrivebord hvor han kan stte å tegne og etter hvert skrive. Siden det er et stort fokus nå, har jeg hengt opp en nydelig alfabet-plakat fra Desenio over skrivebordet, og i dag hengte jeg opp tallene fra 1-10. Det var en storfornøyd Nathaniel etter barnehagen i dag for å si det sånn! Han er så stolt av å være "førskolegutt"!



Veldig fint for han å ha sitt eget skrivebord nå som han begynner å bli så stor. Selv er han storfornøyd!


 



Hva synes dere?

I morgen skal jeg og lille frøken strøken til Nordstrand på barseltreff. Føler jeg har vært litt lite sosial i det siste, så det skal bli veldig koselig! Nathaniel skal på besøk til kompisen sin etter barnehagen, noe han ser veldig fram til.  Og greit for meg siden jeg slipper å tenke på rushtrafikk tilbake for å rekke barnehage. Å kjøre fra Oslo til Lillestrøm i 2-3 tiden og utover er IKKE å anbefale... i hvertfall ikke med en liten frøken som ikke er noe fan av bilkjøring.

Ønsker dere en fin, fin natt!

Blogges

Mentalsykehus next

Herregud, jeg vet omtrent ikke hva hjernen min skal fokusere på for tiden. Kake? Bursdag? Turdag i barnehagen? Sofabord? Lunch med en venninne? So much to do. So little time. Jeg har jo så vanvittig, utrolig mange knakanes gode ideer og tanker. Faktisk så mye at av og til begynner jeg å lure på om jeg lider av den psykiske lidelsen ADHD (mennesker med ADHD tenker ekstremt mye og har mange, mange ,mange ideer) Akkurat som meg. Jeg har også mange, mange, mange kjempegode ideer. Det eneste jeg mangler er TID.

Først og fremst. I nærmeste framtid skal jeg arrangere 2 bursdager for min kjære lille Emma og en dåp for min kjære lille Sienna. En venner og familiebursdag om to helger, og en påfølgende barnebursdag for alle på hennes gruppe i barnehagen, hvor jeg skal bake en tre-etasjes Frost kake. Hjelp?!!? Ja, det kan vi trygt si. Egentlig er det best å rope hjelp HØYT i dette tilfellet. Jeg skal heldigvis få litt kyndig støtte av av min flotte bake-venninne Katrne som har sagt seg villig til å hjelpe meg å lage den kaka. En mindre bekymring, puuuh.

Det er ikke det altså. Jeg har laget mye "fancye" kaker gjennom årene som mamma når ungene har feiret bursdag, både prinsessekaker og spidermankaker.. Men, det har seg dessverre slik at jeg er en siste-liten person, om man kan kalle det det. I mitt hode har jeg kjeeeeempegod tid, myyyye bedre tid enn hva som faktisk er tilfellet. Noe som fører til at jeg stresser meg halvt i hjel og at kaka blir ferdig etter gjestene har kommet. Det skal jeg virkelig  forsøke å unngå denne gangen.

Det blir dessuten fin store-selskap-trening for meg, til jeg skal arrangere DÅP helt alene(grøss) i slutten av september. Her har jeg heldigvis fått min venninne Kikki til å bake dåpskaken. Takk gud, amen for that.  Praise the looord!

 

Oppi alt dette begynner hodet mitt å tenke på jul og advent og alt jeg ikke kommer til å få tid til. Til jeg skal kjøpe, pakke inn, og henge opp 72 forskjellige (små) gaver. Om jeg skal ha sjans til det, bør jeg nemlig begynne nå, helst i fjor. Og til jeg skal arrangere ettårsdag for Sienna, 13 desember. Seks dager etterpå er det ny runde med TO burdsdager for Nathaniel som fyller fem 19 desember, en familie/vennebursdag, og en barnehagebursdag. Samme (dritstressende) rulla. Og jeg kan ikke gjøre det noe dårligere her, så her blir det mest sannsynlig en treetasjes spidermankake. HjelP??! Jeg vet enda ikke om jeg får noe hjelp der. Vi kan bare håpe og be. Rett etter dette er det julaften. Masse mat skal lages, en hel HAUG med gaver skal pakkes inn og ut, og jeg anser meg selv som ekstremt heldig om jeg ikke til dette tidspunkt ikke har omkommet av et heidundranes kraftig hjerteinfarkt.

Dessuten, så trenger jeg nytt stuebord. Mitt mini-mini spisebord jeg har at the moment, har plass til ca nøyaktig ett stearinlys, og ikke så mye mer enn det.  Som om jeg ikke hadde nok å tenke på fra før av, har jeg nå allerede gjort avtale med Emmas pappa om å snekre stuebord selv. Den avtalen gjorde jeg 5 minutter etter at jeg fant ut at jeg ville ha nytt stuebord. Ja..... dere vet meg, som har så syyyykt mye tid til sånne sysselsaker. Knis. Eller ikke. Jeg har faktisk også lyst på en ny sofa, men det kan jeg dessverre ikke lage selv, og de jeg har lyst på er så utrolig ufattelig langt utenfor min økonomiske rekkevidde at jeg ikke gidder å tenke på det engang.

Mye tanker. Mye ideer. 10% av de blir gjennomført. Litt slitsomt å være så kreativ og optimimistisk hele tiden, men livet er litt for kort til å ikke gjøre det man har lyst til og følge drømmene sine. Og drømme, det er noe jeg virkelig er flink til. Det blir mye "sitte hjemme" tid for meg som alenemor til tre, og masse tid til å tenke over alle tingene jeg kan gjøre bedre i morgen. I morgen er en ny dag, nye muligheter. Jeg må bare ærlig innrømme det, for en optimist jeg er! Det skal jeg virkelig ha altså. Men, selvgjort er velgjort, og jeg gleder meg til å drikke kaffe på mitt (snart nye) selvproduserte stuebord ;) To be continued!


Forresten har jeg litt lyst til å bli mellom-blondine igjen! Godt jeg har frisørvenninner. Men, om det blir gjennomført eller ikke, er det bare tiden som kan vise.

Skulle gjerne likt å visst om noen som har like mange tanker inni hodet på en gang som det jeg har. Det tror jeg ikke det er ett eneste levende menneske på jord som har. Egentlig er det ganske merkelig at jeg til nå ikke har blitt innlagt på et mentalsykehus for å ha blitt gal av alle mine geniale ideer. Jeg har jo ikke tid til å tenke på dagtid (hvem som helst- prøv å tenke klart med tre barn som enten gråter, hyler eller spør deg 100 kompliserte spørsmål du ikke engang vet svaret på, på en gang) så det er sikkert noe med at jeg endelig får tid til å høre mine egne tanker på kveldene som gjør at jeg blir så vanvittig inspirert og optimistisk. Forhåpentligvis vil jeg fortsette med alle mine sykt gode ideer og prosjekter, uten å bli gal i framtiden. So far, so good. For dere som lurer, NEI, jeg er ikke helt A4-normal. Og trives egentlig ganske godt med det!

Blogges

Kos og kaos

De siste dagene har blant annet vært veldig slitsomme. Sienna er det vi trygt kan kalle hardt rammet av vannkopper, og har gått fra å sove hele natta, til å være våken store deler av natta.

Noe som igjen gjør at jeg har gått i zombiemodus de siste dagene. Den stakkars lille frøkna mi har fullt av vannkopper og er generelt i dårlig form. Så... nå håper jeg bare at det straks går over og at ting blir "normalt" igjen. Vannkopper til tross - Vi har koset oss masse i helga. I går bakte jeg blåbærpai til oss, og det falt veldig godt i smak hos både storebror og lillesnuppa. Suksess!


NAM!


Blåbærpai - superenkelt og supergodt!

Dagene med vannkopper går for det meste i å bære lille prinsessa. Det er ikke så mye annet hun vil. Så da får jeg ikke gjort så mye annet heller (ja, jeg har bæresele og vi bruker den av og til) I dag har vi hatt koselig besøk av tante Katrine. Hun kom innom på besøk, og fikk låne med seg doppleren min (apparat til å høre hjertelyden til babyen) i og med at jeg ikke trenger den på mange, mange, maaaange år, hvertfall. Haha! Så mens hun var her fikk vi høre hjertet til hennes lille baby. Er det ikke fantastisk at det går an? Kjenner jeg savner tiden jeg var gravid med Sienna når jeg er med mine gravide venninner, selv om jeg der og da var veldig deprimert og egentlig bare syntes det var fælt å være gravid. Det er jo så langt fra fælt man kan komme, men derimot egentlig helt fantastisk, og jeg gleder meg til å oppleve det en gang til senere i iivet.(har tross alt enda 20 år på meg!) Vel og merke om jeg noen gang finner meg en mann jeg liker. Er jo lov å håpe?

Uansett - ønsker dere en vakker dag videre! Det skal vi ha :)

Blogges

 

 

Helg med bismak

Det har vært en over middels tøff uke for å si det sånn. Vår bittelille bittelillesøster har nemlig fått seg vannkopper, og er full av prikker omtrent overalt. Formen har egentlig vært helt grei, men i ettermiddag ble hun ganske dårlig, og ville generelt egentlig bare sitte på fanget mitt¨og bli bært. Tidlig kveld på minstefrøkna, stakkar liten!

Fra i dag har Emma pappauke, så det er bare meg og to av tre skatter her den kommende uken. Vannkopper til tross, vi har hatt en veldig fin dag! Etter ungene var levert i barnehagen fikk jeg hjelp av ei venninne til å få ut noen av invitasjonene til Siennas dåp. Hentet storebror tidlig i barnehagen, og spiste hjemmelaget pizza til middag. Vel, det ble kjøpe-pizzabunn, men resten var hjemmelaget, haha! Noen ganger må man bare gå for det enkle, spesielt når formen til frøkna tilsier at jeg ikke kan stå på kjøkkenet og lage tidskrevende mat når hun bare vil holdes av meg.



Etter minstefrøkna var i seng satte jeg og Nathaniel oss i sofaen med hvert vårt kinderegg og cheesedoodles, og så på den første Harry Potter filmen. Jeg ELSKER jo Harry Potter selv, jeg har sett alle filmene sikkert en million ganger, og lest alle bøkene, til og med på Fransk så vel som på Norsk (Ja, jeg er blodfan)

Og ikke overraskende syntes Nathaniel det var utrolig spennende, og satt klistret og så hele filmen igjennom. Hele Harry Potter universet er så magisk, det synes jeg enda, i voksen alder. Så i morgen har vi avtalt ny "filmdate" etter lillesøster er i seng, med Harry Potter film nr.2. Jeg sleit litt med å finne filmen med Norsk tale, men den som leter, den finner til slutt! Jeg fant ;)

Blogges♥

 

 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits