• Forsiden
  • Add meg
  • Instagram
  • Facebook
  • Youtube
  • 30

    Hvordan kan jeg faile så utrolig mye som mor?

    Ett ord... provoserende! Å referere til at barna mine ikke ser velstelte ut med sløyfe i håret og pent oppstilt på et bilde flere ganger om dagen, til at jeg er en dårligere mor, er faktisk helt vanvittig sjukt. Helt ubegripelig...  Noen som har barn? Jobber i barnehage? Et lykkelig barn, et barn som leker, har ikke sløyfen perfekt oppsatt i håret i løpet av hele dagen. 

    En av kommentarene på forrige innlegg, gikk nemlig ut på hvilken dårlig mor jeg var i forhold til en av de nevnte i forrige innlegg, siden hennes barn til en hver tid så velstelte ut på bilder, og ikke mine. Vel, jeg har ikke for vane å pynte på ungene mine i det jeg tar bilde av noe de får til. en milepæl for eksempel. Er jeg helt på bærtur, eller er det faktisk noe unomalt å gå på badet å ta en helstasjing av barnet før man skal ta et vanlig bilde? 

    Igjen, så må jeg skrive et innlegg om hvor utrolig det går an å mistolke det jeg skriver.  Jeg skal ikke forsvare meg selv noe mer, for helt ærlig, det føler jeg ikke jeg trenger. Jeg er sikker på at om mammaen til Michelle tok det som at jeg har hengt henne ut, og ble lei seg, så er hun fullt i stand til å kontakte meg og fortelle meg det personlig.

    Men jeg merker jo at det er 10-14 år som er målgruppen der. Helt vanvittig for noen kommentarer som har tikket inn på forrige innlegg. Ja, jeg er enig i at det kanskje var satt litt på spissen, men akkurat da kjente jeg virkelig det kokte i alle pluggene. 

    Hvordan hadde du følt det dersom noen kritiserer ALT du gjør? Det at jeg tok opp mammaen til Michelle og Sophie Elise var ikke tilfeldig, og ikke for å føle meg selv bedre eller sette meg selv i et bedre lys. Det var fordi jeg fikk konkrete kommentarer om hvor flink og god hun var i forhold til meg, som jo klarte å skrive 3 blogginnlegg om dagen med barna på armen, og hvor utrolig teit jeg var som ikke klarer det og at jeg dermed ikke kan kalle meg selv blogger, eller noe slikt. Nøyaktig hva som sto, husker jeg ikke, men det var hvertfall nok til å tenne på hormonene mine. 

     

    Det provoserte meg, av flere grunner. Nummer EN, som var hele poenget mitt. Hvorfor i alle dager er det å skrive flest mulig blogginnlegg om dagen forbundet med suksess? Jo finere barna er på bilder, jo bedre mamma er man? Er man en bedre mamma jo flere vakre bilder man klarer å ta av barna sine? Jo flere ganger man må si til de "vent litt søte deg, gjør det der igjen, så mamma kan poste det på bloggen" Det var ikke under noen omstendigheter personlig mot mammaen til Michelle, eller Sophie Elise. Poenget var å statuere et eksempel på at det er fysisk umulig å gjennomføre tre blogginnlegg med tilsvarende fotoshooter, samtidig som man ivaretar barna sine på en bra måte. Om man gjør dette på kveldstid er jo derimot en helt annen sak, og dette vet jeg absolutt ingenting om, da jeg, SOM sagt, ikke leser bloggen til noen av de.

    Rett og slett bryr jeg meg ekstremt lite og det eneste jeg forsøkte på var å forsvare meg selv mot all dritten jeg får. Men vær så snill å spar meg for sånne usaklige kommentarer. Skulle virkelig tro jeg hadde drept noen ut fra kommentarene og lesertallet mitt slik det er nå. 

    Nå tar jeg kveld fra alt drama, og akter ikke å kommentere dette noe videre nå. Alle usaklige drittkommentarer fra fjorten år gamle jenter som er forelsket i Mammaen til Michelle vil fra nå av gå meg usett forbi. 

    Tro det eller ei, men jeg har faktisk ikke rukket å ha NOEN fotoshooter med vakre, lyse og fine bilder med perfekt stylede unger i dag. Så da kommer et bilde som illustrerer for en forferdelig mamma jeg er... 



    HVA?! Ja, du så faktisk riktig. Her har jeg faila totalt som mamma. Ungene mine har nemlig på seg JOGGESKO.... og enda verre.. STØVLER.. på en regnfull 17 maidag. Hvordan KAN jeg la ungene mine gå så utrolig ustelt og u-stylede ut?  For en skam...  og tro dere meg, jeg fikk høre dette nok da jeg la ut dette bildet i originalinnlegget. Jeg innser det. Jeg er en DÅRLIG mor.

     

    God natt 

     

    #ohtheirony #gravid #mamma #mammablogg #gravidblogg

    Kommentarer (30)
    82

    Mammaen til Michelle og Sophie Elise be like

    Til alle dere feige undermennesker av noen nettroll der ute, som dag inn og dag ut lever for å prøve å vippe meg av pinnen. Etter mitt forrige innlegg, og kommentarene som fulgte, har jeg MYE jeg vi si. Først og fremst tror jeg det var svært mange som følte seg truffet av innlegget, for dette gjelder MANGE. Jeg har virkelig ikke telling på hvor mange ganger jeg har hørt dette i løpet av min karriere som blogger (og mamma) 

    Meningen med innlegget var overhodet ikke å fremme meg selv og diskutere hvem som har det mest slitsomt. Hva i alle dager? Det jeg ville fram til,og som jeg tror mange andre også forstår, spesielt andre som jobber "freelance" er at vi har en minst like krevende hverdag som en person som jobber 07-16. Og når denne personen attpåtil må komme på bloggen min og i en hver anledning fortelle hvor tungt ting hadde vært om jeg hadde hatt en jobb i tillegg (!?!?!) så må jeg jo reagere. Og reagere, det gjør jeg!

    Nå har det seg også slik at dette er min jævla blogg, og jeg bestemmer nøyaktig selv hva jeg ønsker å plotte inn her. Om det så er matpakkeinnlegg etter matpakkeinnlegg, etter klageinnlegg på klageinnlegg, så er det helt og holdent opp til meg selv. Om du som leser ønsker å fortsette å lese om dette, er også helt og holdent opp til deg selv. De som ikke skjønner eller klarer å fortstå dette, foreslår jeg finner noe annet å bruke tiden sin på.

    Jeg har ikke ORD på hvor utrolig lei jeg er av mennesker som kommer å forteller meg hvor kjedelige innleggene på bloggen min er, og at jeg heller kan skrive om sånn og sånn. Vel, om de er så kjedelige, hvorfor i alle dager leser du

     

    Og til dere som foreslår at jeg slutter å blogge, og finner meg en annen jobb. Jeg er gravid i 7 måned, jeg kan da vel ikke starte i en ny jobb så langt ut i et svangerskap, det er virkelig ikke sånn det funker. Hva er det dere som foreslår dette egentlig tenker med?  Så, enn så lenge, så må jeg blogge. Enten jeg vil det eller ikke. Dette gjelder også når dere mennesker "med jobb" vanligvis har permisjonstid og kun kan fokusere på nettop det. Det kommer ikke jeg til å ha, for å si det sånn. Det er ikke sånn bloggverden funker. 

     

    Og når det kommer til deg som ikke klarer å FATTE OG BEGRIPE hvordan ikke jeg klarer å poste 3 innlegg om dagen når jeg har ungene, siden Mammaen til Michelle og Sophie Elise klarer det (jeg vil bare understreke at jeg ikke leser noen av disse selv) har jeg to ting jeg vil si.

    Om mammaen til Michelle poster hele 3 innlegg om dagen når hun har to barn å ta seg av alene, så kan dere jo begynne å tenke litt etter. Hvor i huleste er barna mens hun gjør dette? Det lurer jeg litt på, jeg som selv er alenemor til to og vet hvor mye jobb det er, spesielt i helgene når begge er hjemme. Er det sunt for et barn å bli bedt om å stille opp på førti photoshooter som skal sees for 60 000 mennesker, på daglig basis ? I think not.  Jeg kan hvertfall prate for meg selv, jeg har virkelig ikke sjans til å skrive ett eneste jævla blogginnlegg om jeg har ungene på dagtid, feks i helgene. Hvem i alle dager setter seg med hauet ned i pcn for å blogge når man har barn å ta seg av? Det hender jeg blogger i helgene hvor jeg bare har Nathaniel, om han er opptatt med f.eks å se en film eller spille på iPaden før sengetid. Men det er også utrolig sjeldent. Rett og slett fordi jeg mener det ikke er rett. 

    Og når det kommer til Sophie Elise. Så vidt jeg vet har ikke dama barn, og bloggen er det hun gjør. Vel, det sier vel nesten seg selv. Hun har ALL verdens tid til å gjøre nettop det hun gjør, BLOGGE. 

    Hallo hodet...

    Og til dere som bare er snille og søte. Beklager for et i overkant hormonellt innlegg rett fra levra, men noen ganger altså.........  Dette innlegget brukte jeg ca 3 min å skrive, det er ikke noen veloverveide setninger her eller noe korrigering av teksten. Dette kommer rett fra mitt hode, mine tanker usensurert akkurat nå. Fy fader så irritert jeg blir! ....

    Jeg vet, i det jeg poster dette innlegget, at drittkommentarene kommer til å hagle. Men det får så bare være. Nå er jeg så LEI. Hadde ikke dette vært en offentlig blogg med anonyme feige jævler som sitter å kommenterer, men personer jeg fikk konfrontere personlig, skulle dere jammen meg fått høre det! Tro dere meg! 



    Siste Instagram // Følg meg HER 

     

    #gravid #sinnagravid #hormonell #nokernok #nettroll

    Kommentarer (82)
    58

    Kjære deg som har en jobb

    Ja, du som jobber 07-16. Som antakeligvis også har en mann, som på slutten av dagen kommer hjem og er der for deg, mentalt. Og fysisk. Du, som virkelig har fri fra jobben, klokka fire. Du, som slipper å daglig høre sårende utsagn om deg selv og din familie som en del av jobben . Du som har en umettelig trøkketrang til å skvise det inn overalt, hvor jeg skriver at hverdagen min som gravid alenesmåbarnsmor ikke er noen dans på roser, og at jeg kan bli sliten til tider. Det er nøyaktig deg jeg dedikerer dette innlegget til.

    Først og fremst kan jeg jo begynne med å si at jeg føler meg ytterst provosert av dine påstander om at du har det tyngre enn meg fordi "du har en jobb". Vel, la meg fortelle deg noe, kjære deg med jobb. Jeg har også en jobb! Og du sitter og leser den akkurat NÅ.

    Når du så fint skriver at jeg kan bruke hver dag på det jeg har lyst til, så har du også fullstendig rett. For det kan jeg! Så fantastisk heldig er jeg. Men det har seg også slik, at om jeg velger å "gjøre hva jeg vil i 8 timer hver dag" og ikke gjøre det jeg må, så har ikke ungene mine mat på bordet neste måned. Har du det slik, du som har jobb? 

     

    Det har seg nemlig slik at jeg, til tross for det du gjerne ønsker å tro, har en del forpliktelser, Faktisk, så lever jeg under et helt sykt press. Et press om å prestere, hver eneste bidige dag. Jeg er nemlig ikke garantert en jævla krone neste måned. Det hele kommer an på MIN egen prestasjon, min kreativitet, og min evne til å presse meg selv. Jeg greier likevel å ha penger til det vi trenger penger til, og vet du hvorfor? Fordi jeg, i likhet med deg, også drar på jobb etter jeg har levert ungene mine i barnehagen. Jeg gjør det bare litt annerledes enn deg. Om du er syk, tvinges du likevel til å gå på jobb og prestere? Det gjør jeg! 

     

    Så til deg med to unger i barnehagen, en på skolen og en i magen, som har det MYE tyngre enn meg. Når du dro på jobb i 7,5 time, levde du under høyt press om å prestere?  Et press om å konstant ligge øverst ? Det gjorde jeg! 



    Blogges♥

    Kommentarer (58)

    Les eldre innlegg

    Hei og velkommen til min blogg!
    På denne bloggen kan du lese om min hverdag som hjemmeværende ung tobarnsmamma, TVkjendis og mye mer! Legg gjerne igjen en kommentar eller ti!

    For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på
    rannveigheitmann.sponsor
    @hotmail.com
    .

    For requests about sponsorship or advertisement on my blog you can contact me on rannveigheitmann.sponsor
    @hotmail.com
    .

    Bloggdesign av

    Sheinside - Your Online Fashion Wardrobe























    hits