-50% på festfrakter til barn, softshell mm!

//Inneholder annonselenker

Nå nærmer sommeren seg med stormskritt, til tross for noen kjipe dager med snø og sludd innimellom. Jeg tenkte derfor at det var på høy tid med å bestille ungenes sommergarderober. Jeg bestiller alle ungenes klær fra Knerten og Karoline som er helt rå på rask levering, og nå som de kjører -50% på en mengde varer, så kan man finne mange skatter til en billig penge! 

 

17 mai er også et hett tema akkurat nå. Og hos Knerten og Karoline finner dere et stort utvalg av festdrakter til barn, som også nå er satt ned til hele -50%... så her kan man gjøre gode kupp! Jeg har også vært så heldig å få gi mine lesere -20% på HELE nettbutikken til KK ♥  

Rabattkode: Rannveig20 



I går  hadde vi en liten fotosession, jeg og lille frøkna, og prøvde på noen nye sommeroutfits! Hun er jo drop dead gorgeous fra før av, og ble kjempesøt i disse nydelige sommerkjolene og romperene! Jeg GLEDER meg til sommer 



 



Denne nydelige sommerkjolen til baby finner dere HER ♥

 



Denne var utrolig deilig og myk! Sommerplaysuit i bambus finner dere HER ♥

Tankekjør..

Vanligvis går ting her i et slikt tempo, at jeg såvidt klarer å tenke. Nå er det uvanlig stille her, og da kommer tankene. Men når jeg tenker tilbake på året som har gått, klarer jeg egentlig ikke huske så veldig mye. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har fortrengt mye, ettersom det har vært noen tøffe tak å gå gjennom et helt svangerskap helt alene, eller om det er fordi tiden rett og slett går veldig fort. 

På denne tiden i fjor hadde jeg nettopp funnet ut at jeg var gravid. Hodet mitt var helt kaos, og kveldene etter ungene hadde lagt seg gikk for det meste til å gråte meg i søvn. Fordi jeg virkelig ikke visste hva jeg skulle gjøre. Tiden gikk, som den gjør, og plutselig var uke tolv passert. Fra dette øyeblikket tok jeg et standpunkt. Dette skulle jeg klare! Og... jeg klarte det. Men det har vært mange tårer og fortvilte stunder siden da. Jeg tror virkelig aldri jeg har følt meg så alene i verden som jeg gjorde da. Jeg følte meg rett og slett helt jævlig,og opplevde null støtte fra de få som visste om graviditeten. All min sunne fornuft og hodet mitt sa selvfølgelig abort. Det gikk for det meste i store klær, og på bilder, så skjulte jeg magen som fra tidlig av begynte å vokse tydelig. For ,om jeg skulle ta abort, så ville jeg ikke at noen skulle vite det og "bruke" det i mot meg senere. Jeg valgte likevel å følge hjertet mitt, og jeg det er jeg uendelig glad for nå, når jeg ser på den vakre lille prinsessa mi. Hun kunne ikke blitt mer perfekt. Jeg ville ikke for noe i verden vært uten henne, min vakre, gode lille prinsesse! 

Jeg tror det aller tyngste var å fortelle det til familien min. Jeg glemmer aldri da jeg skulle fortelle dette til min mor. Å se skuffelsen i øynene hennes, og fortelle at dette ikke var noen spøk, men ramme alvor. Hun har likevel støttet meg gjennom både tykt og tynt, og jeg tror virkelig ikke jeg hadde klart meg uten henens støtte når ting sto på som verst. 

Ting er så utrolig mye lettere nå, enn de var i begynnelsen. Puslebitene faller på plass en etter en, og nå har endelig den største puslebitbrikken falt på plass. Jeg har ventet så lenge på dette! Ting har vært så utrolig vanskelig, mest av alt mens jeg gikk gravid. Det var ikke noen koselig graviditet, fødselen kunne ikke komme raskt nok, så det har jeg lagt bak meg, og fortrengt det meste av. Men nå koser jeg meg masse med min vakre lille prinsesse, og ser fram til alt framover, også på hennes vegner. Det kan bare gå en vei nå, og det er oppover. 



 

 

Din dumme drittkjerring

Og mange andre svært "saklige" betegnelser av meg. Ble litt av en stor-stå-hei etter jeg skrev gårsdagens innlegg. Vel, jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor det ble så mye drama. Det er selvfølgelig forståelig at dere stiller spørsmål, og det er det ingenting galt i. Det er likevel et ganske vidt gap mellom å stile spørsmål, og drive drittslenging. Å kalle meg for dum drittkjerring fordi jeg ikke utleverer hele livet mitt,blir rett og slett bare alt, alt for dumt. Jeg skrev innlegget slik det er skrevet for å ikke dra inn noen personer eller "henge ut" noen, på noen som helst slags måte. Jeg er litt opptatt av at min blogg er min blogg, og jeg skriver kun om de som har gitt samtykke til det. Rett og slett. Nå er det slik at jeg er en skikkelig følelses-person,og det innlegget ble skrevet rett fra hjertet, med den vinklingen det hadde, som sagt av nevnte årsak lengre opp.

Nei, jeg er absolutt ikke gravid. For de av dere som har fulgt med (og jeg regner med det gjelder en god del av dere), så satt jeg for en liten stund siden inn p-stav i armen, nettopp for å unngå det. Og det er vel strengt tatt ikke mulig å bli gravid når det eneste du gjør er å være med ungene dine.. Det kom så utrolig mange merkelige spekulasjoner, og jeg ser virkelig ikke behovet for å kommentere de noe ytterligere, da dette, som sagt, er en personlig sak. 

Forøvrig så blir jeg fortsatt, etter fem år som blogger, sjokkert over hva mennesker får seg til å skrive til andre mennesker de hverken kjenner eller har møtt. Jeg er oppriktig interessert i hvilke forferdelige ting jeg har gjort dere, som får meg til å bli en "drittkjerring" og en "idiot" (og alt det andre.. ) Men det er klart. Ikke alle kan inneha de gode egenskapene folkeskikk og manerer. Skal man tro de mindre saklige kommentarene som tikker inn her, burde jeg mistet alle barna på rappen og bestilt enveisbilett til Sibir. Det er jo faktisk en gang sånn, at de som har behovet for å slenge dritt til andre mennesker uten mål og mening,ikke har det noe bra med seg selv. Det er vel ikke akkurat en godt bevart hemmelighet, for å si det slik. 

Vel, jeg anser ikke meg selv som hverken drittkjerring eller idiot. Faktisk, så innbiller jeg meg at jeg er omtenksom, oppegående, smart, og snill og god med menneskene rundt meg. Ikke minst, så er jeg hyggelig med mennesker som jeg ikke kjenner, selv om jeg ikke må.Jeg kaller ikke andre mennesker for dum drttkjerring, for så å be de drite og dra, bare fordi jeg er uenige med de eller deres meninger. Jeg er hun som alltid sier "ha en fin dag" til kassadama på Rema, selv om jeg ikke må.Jeg må ikke, men jeg gjør det. Det er så lite som skal til for å glede andre mennesker eller gjøre dagen deres litt bedre. Ja, har dere hørt om det? Det finnes noe som heter å være glad på andres vegner. Men den egenskapen ser også ut til å være mangelvare hos en god del. Og en ting må jeg bare si. Jeg håper for guds skyld ikke mine barn møter på deres barn i framtiden. For deres barn blir oppfostret i den tro at det er greit å mobbe. For kjære dere. Husk... Barn gjør ikke som vi sier - de gjør som vi gjør! Du mobber, barnet ditt mobber. Simple as that! 

Føler forøvrig at et bilde av kardemommeloven er passende her. Her er det mye å hente for dere nettroll! 



Se og lær, se og lær! 

Hundre kilo lettere!

I dag er jeg rett og slett bare utrolig lettet! Jeg er sjelden veldig personlig her på bloggen min, og det kommer jeg nok til å fortsette med. Men... dette må jeg bare få ut en plass! Noe jeg har visst hele veien, fikk jeg i dag bekreftet. Det har gått veldig lang tid, og det har vært utrolig vanskelig for meg. Det er veldig tungt å gå å tenke på noe sånt, noe som har en så stor betydning, men nå er altså det kapittelet avsluttet, og jeg kan puste lettet ut! Faktisk, så har jeg lyst til å rope HØYT ut! Først ble jeg vedig sint og fortvilet over at ting har tatt så lang tid før jeg kunne få bekreftet dette, men nå er jeg faktisk uendelig lettet. Samtidig veldig leit at det måtte ta så lang tid. Det viktigste er likevel å se framover, og ikke tilbake. 

I dag er det også fredag, Emma er hos pappaen sin, og Nathaniel skal være med tanten og onkelen sin i Oslo. Så denne helgen er det bare meg og bittelillefrøkna. Vi skal kose oss masse, og jeg ser fram til noen veldig rolige dager med verdens nydeligste lille Sienna. For å si det sånn, jeg trenger det! Går litt i ett her, hver eneste dag, så en slik pustepause en gang i mellom er veldig deilig. Barnefri kaller jeg det, fordi å ha Sienna alene er som barnefri, når man er vant med tre søte små til vsnlig. 

Wææ.. jeg er så lettet over det jeg fikk bekreftet i dag. Jeg vet omtrent ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har sjekket postkassen minst 5 ganger daglig i det siste, og i dag fikk jeg endelig det jeg ventet på. En liten kamp om sannhet eller ikke sannhet er nå ferdig. Endelig! 



Ha en fantastisk helg kjære lesere og følgere!  

Det tok bare en uke...

Det går framover. Om enn noe tregt. Minnerammene som jeg hadde tenkt til å gjøre ferdig forrige helg, kan jeg altså konstatere at status er 2 av tre er ferdige. Det dukker stadig opp ting, og hverdagen i seg selv er egentlig nok tidkrevende. Likevel synes jeg det er så gøy å holde på med å lage ting til ungene, og ikke minst, se hvor glade de blir!

Og dere som mener at minnerammen til Nathaniel er så stygg at han ikke vil like den. Vel, han elsket den! Når han så den ble han kjempeglad. Noe av det koseligste han vet om er når vi ser på bilder fra da han selv var baby. Så dette var stas! Så ble Emma's ferdig også, og så sto de lenge og diskuterte seg i mellom og pekte på bilder. Veldig gøy! 



 



Hva synes dere? 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits