Dere er verdens beste!

Herregud,først og fremst må jeg bare si at dere er helt herlige, alle sammen! Så mange som legger igjen kommentarer med koselige ord, jeg har lest hver eneste ene kommentar, og setter så utrolig stor pris på alle disse fine ordene selv om jeg ikke har sjans til å få svart på alle kommentarene.. Det betyr mye for meg, og varmer virkelig hjertet mitt!

I dag har jeg hatt skikkelig vondt i hodet hele dagen og generelt uvel. For ordens skyld, jeg har aldri vondt i hodet. Merker at psyken min fikk en liten knekk i går, og tårene sitter litt løst.. Gjorde det enkelt med fiskepinner til middag i dag. Noen dager kan man ikke sikte høyt, og i dag er absolutt en slik dag. Hadde tenkt å ta tidlig kveld, men jeg har alltid alt for mange tanker til at det noen gang kommer til å skje. Jeg er bare ikke en "tidlig kveld- person", rett og slett.. Haha.

Som sagt, jeg er ufattelig takknemlig for alle støttende kommentarer, og hver og en av dere er helt fantastisk!  Men jeg ønsker likevel ikke at noen skal bli slengt dritt om eller skrevet stygt om, så jeg hadde satt utrolig stor pris på om det ikke blir gjort. Dette er jo min familie og mine venner, og det er ikke sånn at jeg hater de eller ønsker de noe vondt. Alle kan gjøre feil, alle GJØR feil. Vi er tross alt bare mennesker, hele gjengen. 

I dag har bare vært en hjemmedag for meg og lille snupp, og det trengte jeg virkelig. Hente seg litt inn igjen er viktig! Men, i morgen skal vi ut å være sosiale igjen. Da skal vi nemlig til Nordstrand på lunchdate hos min fantastiske venninne Ingvild og hennes lille baby. Det ser vi fram til! Jeg tenkte også jeg skal få lagt ut litt flere bilder fra Siennas dåp i morgen, og også bildene fra Emmas treårsdag en av de nærmeste dagene! Nå har jeg fått meg pc, og det gjør saken SÅ mye lettere for meg. Halleluja! 

Ønsker alle dere en fantastisk mandagskveld videre!

Blogges 

Siennas ukjente gudfar

I går var det en stor dag for meg, og ikke minst, for min lille vakre frøken Sienna. Hun ble endelig døpt! Det tok meg bare ni måneder å gjøre noe, som vanligvis andre gjør da barnet er rundt to måneder.

Dåpsdagen ble likevel ikke helt som forventet. Jeg er ganske skuffet og lei meg over enkelte av mine nærmeste, både når det kommer til familie og venner. Men sånn er livet, man må bare stå på uansett og gjøre det beste ut av situasjonen. Man må alltid sette seg selv og sine egne følelser litt til side. 

Da den ene av de to gudmødrene jeg hadde valgt nøye ut ikke var tilstede i kirken, oppsto det et lite problem. Det skal være to vitner til dåpen, altså to tilstedeværende gudforeldre. Det var det ikke. Etter Sienna hadde fått vann på hodet og blitt døpt, kom presten kom bort til oss på første benk. Han ba meg velge ut et annet familiemedlem eller andre jeg kjente som var tilstede i kirken, slik at de kunne være en gudforelder som hadde vært vitne til dåpen. Fortalte han at den eneste som er tilstede i kirken og som jeg kjenner, er venninnen min, som allerede satt ved siden og meg og allerede var gudmor nummer en. 

Og så skjedde det noe jeg aldri hadde forventet meg, noe som faktisk satte meg helt ut. Mannen på raden bak oss, han som også var så snill å ta bilder akkurat i det Sienna fikk vann på hodet, sa plutselig...

"Jeg kan være gudfar!"


Jeg tror aldri jeg har vært så sjokkert, men samtidig så takknemlig over et annet menneske. Et helt fremmed menneske, en helt fremmed mann. Så nå har Sienna en gudfar jeg faktisk ikke aner hvem er.  Et fremmed menneske som så en mamma som var veldig lei seg, en mamma som gråt. En mann som virkelig reddet dagen min. Det er ikke lett å føle at "ingen bryr seg". Jeg setter likevel UTROLIG stor pris på de få som faktisk stilte opp og gjorde Siennas dåpsdag til en fin dag tross omstendighetene, jeg er uendelig takknemlig for dere og alt dere gjør. 

Man blir skuffet mange ganger i livet, og alt man opplever gir også erfaring, og man blir mer rustet til å takle nye utfordringer. Jeg er heldigvis en sånn som "ingen kan knekke" selv om det ble noen tårer på meg i går. Dette blir i alle fall en knakanes bra historie å fortelle Sienna når hun blir større. Om hennes ukjente gudfar, med et stort hjerte. 

Blogges ♥
 

Ikke et ledig øyeblikk!

Å hei hvor det går! Plutselig er det flere dager mellom hver gang dere hører fra meg her. Mest sannsynlig fordi jeg er uten PC i hvertfall i en ukes tid til. Og det har jeg, som dere sikkert har merket, vært en stund også.

De siste dagene har også bare gått i ett. I går fikk jeg min herlige venninne Katrine, til å komme og passe både Sienna og Nathaniel så jeg kunne dra på foreldremøte i barnehagen. For ordens skyld - Sienna har vært borte fra meg kun tre ganger i løpet sitt liv, så det er ikke nødvendigvis kjempelett å passe henne, og i tillegg legge henne, i og med at hun er så totalt avhengig av meg. Det gikk likevel kjempefint, og det hadde omtrent ikke vært noe gråting. Det beroliger et mammahjerte!

I dag var det tid for å hente hjem storesøster fra pappauke. Selv om hun er hos pappaen sin annenhver uke, så ser jeg jo henne likevel hver dag i barnehagen. Så jeg er aldri borte fra henne en hel uke uansett, heldigvis! Og med tre barn i heimen igjen, så går det som det må gå. Ikke ett ledig sekund til noe som helst(Må du på do? Vent til barna sover. Er du sulten? vent til barna sover... osv)

Hjemmelaget pizza til middag, og ferske smultringer med sjokoladetrekk til dessert. Tre fornøyde og lykkelige barn sovnet på et blunk i kveld. Enda en vellykket dag gjennomført! Middagen min ble, som den ofte blir, inntatt kald, etter barnas leggetid. Litt av sjarmen ved å ha små barn. Skulle vært veldig intressant å feste en skritteller på meg. Mistenker at jeg går godt over gjennomsnittet mange skritt i løpet av en dag skjønner dere.

Nå er det natta her. Energien er borte for lengst, og det er på tide å treffe puta kjenner jeg..

Blogges ❤👌

Litta oppdatering

Hei og hopp dere ❤

Vil bare først og fremst si at jeg setter utrolig stor pris på alle hyggelige tilbakemeldinger fra dere. Det varmer et noe slitent hjerte!

Herregud, dagene går virkelig alt for fort! Og det mangler virkelig ikke på ting som må gjøres. I dag har vi vært på besøk, og i morgen har vi Piknik-lunch avtale med ei venninne. Er jo så nydelig vær her for tiden, og det skal virkelig nytes, selv om jeg også ærlig må innrømme at jeg virkelig gleder meg til høst, vinter, og ikke minst... jul! ❤👌 Ja, jeg elsker jul, og er av typen som starter å høre på julemusikk i Juli... Muligens fordi jeg har to desemberbarn, og forbinder desember med glede, forventning og lykke!

Vil forresten minne dere på at jeg har hele tre giveaways på Instagram pågående i disse dager, blandt annet fra Lillemeg design hvor dere kan vinne et gavekort på 500 kr! Her kan dere delta

Nydelige frøkna, som faktisk døpes førstkommende søndag 🎀

Nå skal jeg se på Fødeavdelingen, så er det natta! Har alltid et lite håp om å se de fantastiske jordmødrene jeg hadde under Emma og Sienna sine fødsler, siden begge fødslene skjedde var på Ahus hvor det er spilt inn. Det har ikke skjedd enda, men har likevel enda et lite håp, hihi!

Blogges ❤

Til alle menn, les dette!

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å skrive noe innlegg om dette, men da jeg stiller meg spørrende til en del av det som blir skrevet her, føler jeg nesten at jeg må.

1. Menn som gjør noen gravide blir svært sjelden voldtatt. Det har helt sikkert skjedd, men det skjedde i allefall ikke i dette enkelte tilfellet. Dette var fullstendig frivillig. Mannen, så vel som kvinnen, et like mye med på det, og er like mye "skyldig" i at ting blir som det blir ( og jeg er naturligvis sjeleglad for det her og nå når jeg sitter med min vakre, perfekte lille datter i armene...) La oss dra fram et velkjent utrykk fra barndommen de fleste kjenner til: Er man med på leken, så får man jammen tåle steken!

2. Man er ikke kynisk, kald, manipulativ, sjovel, frekk, eller slem som krever at en pappa i det minste skal stille opp økonomisk. Og det Kommer han til å måtte gjøre før eller siden, enten han vil det eller ikke. Dette er Norsk lov, og takk Gud for det. Jeg presser ikke noen for penger, staten gjør. NAV ønsker ikke å betale for fedre som kan betale selv, derfor gjør de alt i sin makt for å få disse fedrene til å betale det de ifølge Norsk lov skal betale. Barnebidrag.

3. Inget oppegående menneske får barn for økonomisk vinning. Det er seriøst det dummeste jeg noen gang har hørt. Okei, la oss bare si at alle som har barn, skjønner veldig godt hva jeg mener. End of story. Så da regner jeg nesten med at det er dere som ikke har et eget barn i deres omsorg, som faktiSk klarer å resonnere dere fram til at man oppnår økonomisk vinning ved å få/ha barn. Haha. Ett enkelt ord. Wtf? Nok om den saken. Det samværsforelderen/ikke tilstedeværende-forelderen må betale i bidrag, er virkelig INGENTING opp mot de faktiske kostnader av det å oppfostre et barn og alt dette barnet trenger. Og.. Jo eldre, jo flere kostnader.

Okei.. nå har jeg hørt nok "stakkars menn" for et helt liv. Er det virkelig så synd i disse mennene? Hva er det som gjør at det er synd i de? At man ikke kan vifte rundt med snurrebassen og være fri mann uten å bruke hodet, og tenke på at, JA, kvinner kan faktisk bli gravide. Det skjer. Det skjedde. Men det spiller ingen rolle nå. Nå har jeg verdens nydeligste datter, og spørsmålet om abort eller ikke er så fjernt at det trenger vi virkelig hverken tenke på eller diskutere nå. Jeg takker Gud for at jeg aldri gjennomførte en abort, men i stedet er så privilegert og får ha denne nydelige frøkna i livet mitt som gjør hver dag til en solskinnsdag. Nå, og i mange, mange år framover som jeg virkelig ser fram til. Så får hennes "pappa" (heretter kalt spermdonor) gjøre hva han vil for min del. Han ønsker åpenbart ikke å stifte kjennskap med sitt eget barn, og det vil han nok angre dypt på når han en dag blir voksen. Det kan godt hende det er for sent for han når han våkner opp, men det er et valg han har tatt selv. Jeg bærer ikke noe nag til han og ønsker han all lykke til, men jeg klarer samtidig virkelig ikke å føle et snev av empati for noen som er i stand til å gjøre nettopp det han gjør akkurat nå. Det finnes ikke en eneste liten celle i meg som synes synd i han. Eller noen andre menn som måtte være "utsatt" for å få barn de ikke ville ha. Stakkars, stakkars dere ja.

Kjære alle menn som måtte føle seg truffet, husk dette: Dette er akkurat like mye DERES fortjeneste! Og NEI, det er ikke synd i dere.

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits