En syk, syk verden

Okei.. Jeg er faktisk helt i sjokk etter å ha lest kommentarene i mitt forrige innlegg. Altså, drøssevis med kommentarer om hvor fæl jeg er som lar datteren min sitte forovervendt i bilstolen sin. Uten å egentlig VITE om det faktisk er tilfelle. For la oss bare være helt ærlige nå - på det bildet jeg la ut av henne kan man hverken si om hun sitter forovervendt eller bakovervendt. Og IKKE er det noen andres business heller, hvilken vei min datter sitter i min bil.

Men nå er det nå slik, at Emma sitter BAKOVERVENDT. Hun har en Cybex Sirona bilstol, som kun er mulig å ha bakovervendt. Framme har jeg slått slått av airbagen, slik at Nathaniel kan sitte der. Og vet dere hva? De lever fortsatt. Jeg vet, sjokkerende, men sant! Så nå synes jeg mammapolitiet kan ta seg en liten titt på seg selv og sine egne mangler og feil før man buser ut, attpåtil i blinde, om hvor forferdelig og feil andre gjør ting. Over og ut om dette temaet.

Vi hadde en strålende dag på Hunderfossen i går. Ungene koste seg så mye, og mor fikk ta Berg-og-dalbane for aller første gang (jeg er så pyse på sånt...) Det ble både bading, popcorn, sukkerspinn, karuseller og middagen ble inntatt på restaurant i Lillehammer. Så dro vi på Trollnatt (like stor suksess som i fjor). Det ble med andre ord rimelig sent, og er noe sliten i dag. Men, alt i alt, en fantastisk og minnerik dag for de små, lillefrøkna inkludert!

Vondt i rompa!

Herregud, det føles så sykt merkelig. I dag er jeg passasjer i min egen bil. Det skjer ca aldri. Pappaen til Emma kjører, og jeg sitter her bak, midt mellom jentene.

Vi er straks framme på Lillehammer, det vil si at jeg har sittet her bak i ca 2 timer. Og la meg bare fortelle dere, å sitte midt mellom to barnebilstoler gjør ganske vondt i rompa etterhvert. Godt jeg er tynn! Du skal ikke ha så veeeldig mye ekstra for å få plass her. Haha!

De to største er kjempegira, og gleder seg til en dag på Hunderfossen!

Ha en fantastisk dag kjære lesere!

Blogges

Sienna Lucia Charlotte 7 mnd!

Da var nok en dag gått forbi. Og tre søte små barn ligger i hver sin seng og drømmer. Mest sannsynlig om at vi skal dra' til Hunderfossen i morgen. To av de, hvertfall. Den tredje får nok ikke så veldig mye med seg, enda. Selv om hun er veldig interessert i sine omgivelser!

Den tiden, den går. Den flyger! I forrige uke ble min minste prinsesse hele syv måneder. Syv måneder siden mor var tjukkas, syv måneder siden jeg fikk oppleve livets største mirakel for tredje gang. Jeg er jammen meg heldig! Og navnet.. navnene hennes... ah. Jeg elsker det! Det er så unikt, så fint, så vakkert. Akkurat som henne selv! Jeg driter fullstendig i hva andre måtte mene om at hun har et langt eller spesielt navn. For meg betyr det mye. Det er ikke tilfeldig at hun heter det hun heter.

 

 

 


 

Tre tenner er allerede kommet på sin plass. En er så vidt tittet fram oppe, og to søte små nede. Og denne frøkna er det fart i! Det i kombinasjon med to storesøsken og masse små leker og duppedingser, er ikke så rent heldig. Det blir daglig spredt leker som dekker hver kvadratcentimeter av stua. Nei, leke på rommene sine kan man IKKE gjøre. Med lillefrøkna som raskt åler seg rundt overalt, og som liker å putte alt hun finner på sin vei,  i munnen sin, har jeg det ganske hektisk om dagene med å plukke opp leker med små deler slik at det ikke oppstår noen ulykker her. So far, so good! Vurderer å gjemme unna alle små leker enn så lenge. Det hadde vært VELDIG tidsbesparende for min del. Haha!


 

Hva angår mat har denne frøkna skikkelig vett! Hun spiser godt til alle måltider, og man ser virkelig at hun koser seg med maten, både grøt, brødskiver, fruktmos av alle typer frukt, og middag alt går ned på høykant, noe jeg er utrolig glad for. Det er så herlig å se at hun sitter å dingler med beina fram og tilbake så fort hun blir satt i spisestolen sin, for da vet hun nøyaktig hva som skal skje. Mattid!

Ellers går hverdagen sin gang. Jeg skjønner ikke hvor min lille baby ble av. Snart fyller hun jo året! Før den tid skal denne frøkna riktignok døpes, noe som finner sted nå i August. Bedre sent enn aldri! Men er jo først nå i det siste at jeg faktisk føler jeg har litt overskudd. Hun har nemlig funnet ut at å legge seg klokka tolv på natta ikke er noe kult for noen. Så nå sover alle barna senest kl 20. En drøm!

Ser fram til en fin dag på Hunderfossen med mine tre elskede hjerteskatter i morgen. Ønsker dere alle en god natt!

Blogges

Jeg trenger seriøst hjelp...

Og jeg hadde virkelig satt stor pris på om noen der ute kan hjelpe meg...! Men tilbake til det litt lengre ned.

De siste dagene har gått i ett. Noe som forklarer mitt lange fravær. Beklager for det ❤

For to dager siden hentet vi storebror hjem fra ferie. Det var et gledelig gjensyn for både liten og stor. Siden det har vi både vært på bondegård, en tur til frisøren for storebror, og i går pakket vi piknik og dro på langtur til Kongsvinger for å bade, på den fineste badeplassen jeg vet om. Jeg er litt avhengig av at det er langgrunt når jeg er alene med alle 3 og de skal bade. De koste seg masse hele gjengen, både med bading og bygging i sanda i vannkanten,og det ble bading på bittelillesøster også. Etter badstue tok vi en Liten harrytur til Charlottenberg. En kjempefin dag!

video:video

I dag tar vi det rolig og er hjemme og ute i det fine været, og Imorgen går turen til Hunderfossen. Det er det to små som gleder seg VELDIG til ❤

Og tilbake til det jeg trenger hjelp til. Finnes det noen der ute i vårt langstrakte land som sitter på billetter til Markus og Martinus konserter i østlandsområdet nå i sommer til mine to ihuga fans? Det hadde vært helt fantastisk! Jeg er jo litt treig, og alt er utsolgt.

Uansett, ønsker dere en fin sommerdag videre!

Blogges

Min spiseforstyrrelse...

De siste månedene har vekta mi rast. Fra over 70 kg for et halvt år siden, til 56,5 kg nå, i dag. En ting jeg alltid har lurt på, er hvorfor ordet "mamma" er synonymt med ordet "feit".

Hva har de to egentlig med hverandre å gjøre? Jeg føler det bare blir en lettvint unnskyldning for å fortsette i komfortsonen. Og det er utrolig leit, fordi det sykeliggjør oss som faktisk er naturlig slanke. Kan ikke være tynn om du har bært frem barn i magen din, vet du!

La meg bare presisere, at for å miste disse nærmere 20 kg. Vet dere hva jeg har gjort? Nøyaktig ingenting. Ingen verdens ting. Jeg spiser det jeg vil, om det så måtte være ostepop til frokost en mandags morgen. Og jeg trener ikke i form av at jeg drar på meg åletrange treningstights eller drar på et treningsenter. Derfor er det jo helt bak mål og påstå at jeg tenker for mye på trening, og attpåtil at jeg har en SPISEFORSTYRRELSE. Igjen. Jeg trener ikke. Jeg spiser mat. Ergo, jeg har sunt forhold til kroppen min. Trening får jeg i form av å gå turer med ungene, og løpe etter de til alle døgnets tider .

Litt off truck. Det jeg vil fram til er at enkelte, som meg, er tynne, fordi man rett og slett bare er det. Jeg kommer aldri til å bli tjukk, og det kan jeg si med 100%. Jeg har likevel like mye "mammakropp" som de med hengemage og et verdenskart av strekkmerker. Vanvittig takknemlig for å veie ett kg UNDER startvekta mi før svangerskapet med Sienna. Takknemlig, og stolt av kroppen min, janteloven kan gå å legge seg. Og det skal jeg også.

God natt ❤

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits