Da var en koselig kveld over, og jeg har fått kjørt meg som trebarnsmamma. Kjørt meg blir riktignok feil å si, vi har hatt det superkoselig, både liten og stor! Formen min og bekkenet mitt, derimot… det er ikke like superkoselig. Har dere noen gang prøvd å gå med en kaktus mellom beina konstant? Vel, nei, det har ikke jeg heller. Men det jeg vet, er at følelsen jeg har for hvert eneste steg jeg tar absolutt må kunne sammenlignes med følelsen av å ha en kaktus der. AU er nøkkelordet…

Tror kroppen min likevel skjønner litt fornuft i det minste, og at den er mest handicappet på kvelden. Når jeg slapper av. Aller best fungerer den når jeg løper rundt hele dagen, da kjenner jeg omtrent ikke at jeg har så vondt at jeg holer på å dø. Det er nemlig utrolig nok på kveldene at jeg føler meg handicappet av bekkensmerter, og omtrent trenger hjelp til å snu meg om jeg legger meg ned og regelrett halter i stedet for å gå. La denne jenta komme ut snart, for guds skyld. Men helst ikke før helga er over! 

Bortsett fra smerter fra H, nedpress så jeg såvidt klarer å stå, og kynnere på løpende band, har vi hatt en fantastisk koselig ettermiddag/kveld med søte Ea på besøk. Jeg har med andre ord fått øvd meg på å være trebarnsmamma for noen timer, og må jo ærlig innrømme det var veldig koselig. De er så herlig, sier så mye morsomt, mye jeg kjenner meg igjen i selv fra min egen barndom når jeg fikk ha med besøk hjem. Det var alltid stor stas! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi har lekt, bygget lego, og spist fredagspizzaen vår. Planen var egentlig pepperkaker, men det fikk vi desverre ikke tid til i dag, så da får vi gjøre det i morgen. Etter pizza koste ungene seg med barnetv og hver sin skål med godis, smoothie og mandariner og litt chips  (ja, jeg kommer alltid til å si mandarin) 

Ungene sovnet på et blunk etter sang og favorittboka. De begge elsker “Godnattsang for nisseunger”  som vi for ordens skyld synger året rundt, den blir riktignok mer relevant nå ganske snart når det faktisk blir jul. Haha! Så siden de la seg, har jeg egentlig bare ligget flatt ut på sofaen og trykket på telefonen min, med to puter mellom beina, en pute bak rumpa, og en pute under magen. Det er heldigvis lett å være elefant med kaktus mellom beina! 

Nå tror jeg faktisk jeg skal sove. Sovne på sofaen, nøyaktig som jeg ligger nå, med puter perfekt dandert her og der, ettersom jeg faktisk ikke orker å forflytte meg selv til senga for så å bruke en halvtime på  å dandere puter der. 

Blogges♥