Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men vi befinner oss altså i dag på min termindag, sjette desember totusenogfemten.. med lillesøster fortsatt i magen! Med mitt aktivitets, og ikke minst, stressnivå daglig, ville jeg ansett med selv som heldig om jeg fikk gå til uke 37. Men… denne snuppa,hun ville visst ikke komme før hun er absolutt fullt ferdigbakt. Og greit nok det.. 

Men… nå som vi er på termindagen, synes jeg det muligens er på tide å bevege seg ut. Jeg går daglig til sengs med et stort håp om å våkne av rier, men den gang ei. Det har rett og slett ikke skjedd. Jeg har mest modningsrier om kveldene, og ca ingen når jeg våkner.. med baby i magen. 

I morgen er det tid for overtidskontroll hos min jordmor. Blir spennende å se om det er noe åpning i det hele tatt, jeg håper virkelig. For nå begynner ting å bli VIRKELIG tungt. Herre min gud altså. De som ønsker å teste sine grenser for hva som er mulig å gå gjennom før man blir klin kokod gærn, det bare å gå en dag i mine sko det. To små som holder det gående om kveldene, og står opp før fuglene synger samt også våkner på natta. Og dere må ikke tro jeg får lov til å slappe av. Nei, nei nei. Her er det fullt kjør hele dagen lang. Selv om mor har aller mest lyst til å sove tjuefiresju. Ikke noen kjære mor for meg her, nei. Jeg HÅPER det blir fødsel og baby i dag. Ikke egentlig fordi jeg er så utålmodig, men mest av alt fordi jeg har så sinnsykt vondt absolutt overalt, og at jeg absolutt ikke får sovet og slappet av så mye som kroppen min krever. 

I går var heldigvis pappaen til snuppa så snill å ta med begge ungene på Leo’s lekeland, noe som var helt himmelskt. Ungene fikk drarr på favorittplassen sin, og jeg fikk slappet av, vasket litt med grønnsåpe (helt sjukt hvor godt det lukter nå med litt hormoner i omløp) og hørt på julemusikk. Sånt som jeg slapper av med. 

Blir det no fødsel snart, tro? ♥