Den siste tiden har det vært litt vel mye. Med hverdagen i seg selv, pluss diverse annet. Det er vanskelig å blogge, når tankene er et helt, helt annet sted. Når jeg ikke ønsker å dele tankene mine med resten av Norges befolkning. Det har rett og slett blitt litt for mye. For mye å tenke på, og for store forventninger til meg selv. Så mange planer, så mange drømmer, men hverken tid eller energi til å gjennomføre. Hverdagen er ganske altoppslukende, og alt utover det er det vanskelig å få til det jeg vil få til.
Nei, jeg har ikke sluttet å blogge. Jeg skal ta en liten oppdatering for dere! Med noen hektiske dager bak oss, kunne jeg sikkert skrevet en roman om hva vi har gjort på siden sist. I helgen var vi på teknisk museum, en stor begivenhet for storebror. På mandag var vi på halloweenfest, med påfølgende runde fra dør til dør for å sanke inn godis, sammen med storesøster, selv om hun egentlig er på pappauke. Emma var vampyr-heks, og Nathaniel var vampyr-darth-wader. En veldig koselig dag for de små!
Ellers går dagene her i ett sett. Av og til skulle jeg ønske vi hadde familien i nærheten. Jeg merker det stikker litt i hjertet mitt når jeg ser besteforeldre hente barnebarna i barnehagen titt og ofte. samtidig som jeg tenker på at hele min familie befinner seg 2 000 kilometer unna, og vi ser de kun noen få ganger i året. Hadde det ikke vært for Emma og pappaen hennes, så hadde jeg nok sterkt vurdert å flytte “hjem” igjen. Vi trives jo veldig godt her, men det er utrolig tøft, og det føles til tider som om jeg er alene i verden. Venner er en ting, men venner har sin egen familie, og sitt eget å holde på med. Det blir aldri det samme. Vi får heldigvis besøk av bestemor den kommende helgen, noe hele gjengen her ser fram til!
Jeg innser at dette innlegget får det til å se ut som jeg hater livet mitt, men det gjør jeg altså ikke. Jeg elsker livet mitt, og jeg elsker mine tre vakre små! Men det går litt opp og ned. Noen perioder er tyngre enn andre, og akkurat nå er det noe som gjør at jeg ikke helt klarer å fokusere på så mye annet enn det helt nødvendige.
Ønsker dere en fin natt! ♥.
Stå på , Rannveig. Du gjør en god jobb, la aldri noen annen la deg tenke noe annet.
Hva med å date? Tenk hvis Anna rasmussen ikke hadde vært på date hadde hun ikke fått en så fantastisk far til barna sine. Tror både du og barna har gått av det . Det finnes nok noen gode menn der ute men du må lete og skaffe barnepass til barna det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for!
Stå på Rannveig. Du er super god. Nor barna blir eldre vil du fåtilbake mye av det gode du har gitt dem. Ting blir nok lettere med tiden. Stor klem <3
Når begynte du å ta hensyn til andre en deg selv? “Kan ikke flytte pga av Emma og pappan.”
Stå på, Rannveig !!
Du er en super omsorgsperson. Alle har dårlige dager; men det går over 🙂
Du er superflink, Rannveig 🙂 håper alt er bra og at du har noen å dele det med 🙂
Anonym 10:16 les regler før du kommenterer. Stå på Rannveig!
Du må få lov til å si at ting er tøft uten at noen skal påstå at du hater livet ditt. Og den siste tiden syns jeg bloggen din har blitt mye bedre! Du skriver om interessante ting og hva du finner på med barna. Får stadig vekk gode ideer fra bloggen din! Når barna blir litt eldre så blir det nok lettere for deg <3 Jeg har ett barn og bor sammen med barnefaren, får masse hjelp og har familie i nærheten, og JEG er utslitt til tider. Kan ikke se for meg hvor sliten du blir. Syns du er tøff jeg!
At du deler tanker og følelser som ikke bare er positive, gjør deg bare til et menneske. Det fører ikke til at jeg eller andre oppegående lesere ser på deg som en sutrekopp eller lignende. Jeg synes bloggen din har blitt mye bedre å lese siste året, selv om oppdateringene ikke kommer like ofte, noe som er forståelig! Det virker som ar du gjør det beste ut av situasjonen din, og det er bra nok. Jeg håper du ser deg selv i speilet og gir deg selv et smil – hver dag! At folk skal dra frem gammel dritt i kommentarfeltet ditt støtt og stadig gjør meg sint, faktisk. Jeg har fulgt deg siden du ventet N, med andre ord hele din bloggtid. Jeg har sett deg modnes og lære av feil langs veien, og det er jo det som skjer med oss alle sammen, du har bare delt det med den som ønsker å lese. Det er det ikke alle som takler like bra bestandig 😉 Du er ei dame med bein i nesa, et hjerte større enn størst for barna dine og du fortjener å ha det bra. Håper du finner lykken sammen med noen når du er klar for det. Men det viktigste er at du har det bra med deg selv 🙂
Hadde ikke du skaffet deg en manager, som skulle hjelpe deg med bloggen da? Skjønner det er vanskelig med lite familie i nærheten.
Flytt hjem igjen, når du kan, Rannveig! Jeg kjenner meg igjen i det du deler og jeg jobber med saken nå. Ingenting er som å ha familie og barndomsvenner rundt seg.
Hun kan jo ikke bare flytte hjem igjen, som hun selv sier. Willem har vel like mye rett på samvær med datteren sin??? Hun er jo den eneste av desse barna som har en far som stiller opp. Mener dere VIRKELIG at hun bør frarøvet datteren sin en far? Og frarøve faren datteren sin? Blir helt sjokkert av hvor enkelt det høres ut for mange jenter her inne -jammen ikke rart det blir konflikter når så mange antyder at mor har enerett på barnet!!
Syns det er et fornuftig valg av Rannveig å ikke ta den kampen, selv om det garantert hadde vært lettere. Det er noe som heter barnas beste 😉
du er kjempeflink rannveig<3, savner flere innlegg på bloggen din:S<3 håper du har det bra! klem
Stå løpet ut,,,,du er så flink og kreativ med ungene,,ser ut som om de koser seg veldig i sammen,,,og de er din familie,,,,dukker nok opp en prins en dag,,,,,og da går det greiere,,,
Skjønner deg godt. Jeg har tre barn (vell og merke tre tette, 11mnder mellom de to største) men jeg er gift med bf. Og jeg er utslitt til tider fordet. Nå har ikke jeg noe familie selv (de er gått bort eller null kontakt med), kun svigerfamilien. Og de er ikke like lette å spørre som min egen.
Hva med å søke om avlastning? Hver 6. Helg feks. Eller hver 3. Mange alenemødre jeg kjenner der pappaen ikke er i bildet, har en avlastningsavtale. Gjerne oss noen de kjenner fra før, men de får da betalt for det. Prøv å ha mindre forventninger til deg selv, lettere sagt enn gjort jeg vet.
du er kjempe flink mamma <3 en vakker dag kommer nok prinsen din 🙂
Kjære Rannveig! Jeg bøyer meg i støvet for alt du får til. Jeg syns det er utrolig hvor godt du takler å være alenemamma til tre! Syns det er rart du ikke har flere utblåsninger på bloggen om hvor hardt det er. Du er sterk!
Virker som du virkelig står på for at barna dine skal ha det bra! Du er flink, Rannveig!
<3
Jeg synes du skal ta praten med willem om dine ønsker å flytte “hjem” igjen! det er jo fullt mulig å ha samvær med sin datter selvom hun da bor et godt stykke unna.. Alt ordner seg på en eller annen måte, og det aller viktigste er jo å være sammen med familien sin <3
Ga du virkelig Sienna ostepop og KINDEREGG??? Jenta er ikke engang ett? Og sjokolade skulle hun i hvert fall holdt seg unna. Ærlig talt.
Hei 🙂 Har kjent og kjenner på litt av det samme som deg. Bor faktisk i Finnmark med besteforeldrene 2000 km unna…og selv om jeg har en fantastisk mann sammen med meg og unger…så stikker det avogtil i hjertet på både meg og ungene når venner er på besøk og turer med sine besteforeldre,tanter og onkler. Barnevakt er og noe som sjelden har vært brukt…som du sier, venner har jo sine egne å passe på. Også kvir en seg for å spørre da…men når vi har spørt om hjelp, så har vi faktisk aldri fått nei. Kanskje du kan “søke” etter noen bonusbesteforeldre?
Du er en flink mor Rannveig, du står på og gjør det du kan for barna dine. Men en ting du kunne vært liiitt flinkere på, er hva du putter i munnen på barna dine. Spesielt hun minste.. Sjokolade og ostepop til ei på 9 mnd, det er ikke bra for hun. Skjønner at det er koselig og se hun kose seg sammen med søsknene sine, men dette kan slå uheldig ut på magen hennes 🙁 Hver så snill og les om dette. Alt for mange barn/voksne som sliter med magen sin i dag pga at de fikk i seg ting dem ikke skulle ha for tidlig 🙁
Det er jo faktisk ikke så rart at barna til R sliter med dårlige tenner og ser litt usunne ut, når hun begynner godterikjøret med ostepop og sjokolade allerede FØR de er året.
Kjære søte og flotte deg! Jeg titter innom bloggen din av og til, men legger aldri igjen kommentarer. Men nå føler jeg virkelig du fortjener å vite hva jeg tenker om deg. Det virker som om du klarer alenemammarollen fantastisk, til tre barn! Gir dem det dem trenger og mer til, jeg tror ikke de kunne bedt om en bedre mor! Du står virkelig på for barna dine, og det fortjener du skryt for. Gud så takknemlig de kommer til å være når de blir voksne som har hatt akkurat deg som mor! Du står på døgnet rundt for at de skal ha det bra, og du klarer det helt alene. Tipp topp tommel opp! Du er helt fantastisk, og jeg beundrer deg! STÅ PÅ VIDERE 🙂