I dag er det fredag, noe som betyr helg! Og det er ikke hviken som helst helg, det er faktisk fullt-hus-helg og enda litt mer enn det! Det vil med andre ord si at alle mine tre søte nusselige små er hjemme igjen senere i dag. Hviket jo er kjempekoselig! Men jeg kjenner også at jeg må manne meg litt opp, til krangler av diverse slag, og til fulltidsjobb som profesjonell fredsmegler en ukes tid fra nå. For livet med to tette søsken/kranglefanter er alt annet enn rolig. Minstefrøken er foreløpig litt for liten til å være med i kranglingen, men ypper likevel ufrivillig til bråk med sine to storesøsken fra tid til annen. De er så tette i alder, så da må man nesten bare regne med det.
Jeg vet det blant noen av mine følgere eksisterer en allmenn oppfatning av at jeg syter urettmessig mye, og det skal dere selvsagt få lov til å mene. Jeg tror likevel at enhver person som har aleneansvar for tre tette barn er rimelig kjørt utslitt etter èn dag. De fleste, selv om de neppe innrømmer det, har mest lyst til å hive inn to stykker 200grams melkesjokoladeplater på rappen i godstolen etter at barna er lagt til å sove søtt i sengen sin. Og helt ærlig, det synes jeg vi skal få lov til. Jeg skal faktisk være så vågal å innrømme at jeg bruker å tyvstarte med den ene melkesjokoladen, mens jeg i et tappert forsøk prøver å gjemme meg bak kjøleskapsdøra. Men, mine barn er glupere enn som så. Ikke så rent sjeldent får jeg det skrekkinngytende spørsmålet: “Mammaaaaa….., hva har du i munnen din?” Jeg svarer som oftest gulrøtter, siden jeg vet barna mine ikke craver etter grønnsaker akkurat.. Som oftest kjøper de min bortforklaring, men ikke alltid. For disse søte små er smartere enn vi tror. En liten hvit en, for å spare verden, og meg selv, for unødvendig diskusjon. Jeg elsker livet mitt, og barna mine, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke elsker kranglingen. Kunne klart meg fint uten den liksom.
Det er både fordeler og ulemper ved å ha så tette barn. Den største ulempen er nok at de ikke får så mye alenetid med meg, og barnefri er et hittil ukjent begrep for meg. Jeg gleder meg til å med årene finne ut av hva det egentlig går ut på. Kan noen fortelle meg litt om det? Hva gjør egentlig mennesker når de ikke er med barna sine? Hva gjør mennesker som ikke har barn i det hele tatt? Jeg vet ikke. Fordelene føler jeg likevel er mange flere! De har alltid noen å leke med, og selv om de krangler en god del, så har de også veldig mye kjærlighet og omsorg for hverandre (av og til..). Og siden jeg var relativt ung når jeg fikk alle sammen, vil de ha mammaen sin i mange, mange mange år! (forhåpentligvis!)
Denne helgen har vi fullt program. I morgen skal vi på besøk til en kompis av Emma og Nathaniel i barnehagen og hans familie, og på søndag skal vi møte ei venninne og datteren hennes, og senere på dagen bondegård. Og så legger vi inn litt tid til søskenkrangling i mellom slagene. Neida. Joda.
Ha en strålende fredag med deres kjære og nære! Blogges ♥
Helt sant Rannveig. Her har jeg ei på 9 år, ei på 2 år og gravid med 3mann. Det er heller ikke en dans på roser og ha to stk med mange års mellomrom. De er på helt forskjellige steder i livet, største med treninger, venner, overnattinger, lekser og ting hun vil være med på, mens minstemor må være med på lasset😄 Noe som kanskje ikke passer helt hver gang. Veldig spent nå når vi får enda en hvordan dagene blir. Her jobber mannen 4 uker på og 3 uker av, de 3 ukene han er hjemme jobber han 7-15 eller 7-19 i byen, så er hektisk til tider her også.☺ Jeg jobber også 100%, 8-15.30 hver dag.
Livet med barn er ikke bare en dans på røde roser! Det er oppturer og nedturer. Våte kyss og snørr som renner. Det er “mamma jeg elsker deg” eller “du er såå pen idag” og plutselig så er det som om det ble natt og det er tramping over gulvet, ned trappen og smelling med dører. Det kan i ytterstskjeldenhet være fysisk. Da de minste ikke akkurat har lært seg og uttrykke seg tilstrekkelig med ord ennå.
Men fy søren: jeg hadde ikke byttet bort kidza med muligheten til å gå på byen hver helg. ALDRI I LIVET. Barna mine er mye, mye mer vert enn som så!
Jeg synst du gjør en god jobb! Og: vi får igjen for det senere. For det kommer en dag da det er dem som skal ta seg av oss 😉
Vi jobber feks 100%. Og er sammen med barna etterpå…
Anonym: Så du konkluderer med andre ord at du sikkert har det litt mer slitsomt enn meg? Jeg vet ikke hva du tror, men bloggen min er faktisk en jobb som krever en del tid, ikke bare på dagtid, men også på kvelden, når de fleste har fri. Dette gjør jeg SAMTIDIG som jeg er hjemme med og oppfostrer min ett år gamle datter.
Jeg vet ikke helt hvorfor du har behovet for å hevde deg selv over meg, men jeg tror vi kan si oss enige i at alt er relativt. Din hverdag er sikkert superslitsom, for all del. Men det var overhodet ikke det som var poenget med innlegget, hvem som har det mest slitsomt. Helt ærlig, folk må slutte med det der.
Det er da vel ingen konkurranse om hvem som har det mest slitsomt. Men det er ikke slik at vi kjører unger til skole og barnehage og så ikje har noe å gjøre resten av dagen. Da er det flest jobb, så hente unger, kjøre til forskjellige fritidsaktiviter og så legging. Deretter husarbeid, klesvask osv. Og uansett hva du sier så kan ikke å blogge ett innlegg hver 2-3-4 dag sammenlignes med å jobbe 42 timers uke. Både dag, kveld, helg, natt og helligdager ( selvsagt ikke min tur hver gang altså). Men jeg forstår ikke helt hvorfor du må innta offerrolle hele tiden. Dette er faktisk en situasjon du har valgt å sette deg i helt frivillig. Og jeg kan love deg at jeg ikke har tid til å fikse negler, øyevipper, lepper osv. Så det meste handler om prioritering.
Rannveig, du er faktisk ikke alene med alle tre barna hele tiden?Skjønner at det er travelt og slitsomt med tre tette barn, men det høres jo ut som om du har alle alene 100%- men Emma har en pappa som faktisk har henne like mye som deg!
Senk skuldrene dine Heitmann ,, det er ikke nå dagene er travel ,, dagene før skolealder betyr rolige ettermiddager ,rolige middager , god tid til kveldskos og legge prosedyrer ..
Nyt det nå som kan, du kan heller komme og klage den dagen alle tre går på skole alle tre har aktiviteter forskjellige dager til forskjellige tiden ,, kansje eldstemann trener inn i leggetiden til minste, hver helg går med til kamper ,, kansje to av de har kamper samtidig er du skikkelig heldig hender det på arbeidshelgen din også .
De blir tenåringer og du skal sitte våken og vente på at de kommer hjem,bekymre deg for hva slags mennesker og fristelser de møter på sin veg
Jeg skjønner at du syntes dagene nå er travel men nyt det nå som du kan
så fint bilde av dere 🙂 så klart dagene er hektisk,men nyt dette, når de er tenåringer er ikke mamma intresang lengre 🙂
Du syter faktisk veldig mye…. Om du vil tro det eller ei. De to eldste har du jo i bhg. Du får jo masse fritid.
Jeg har ei på 3 mnd, en på 2 år, ei på 7 og ei på 10. Jeg er sykepleier og har jobbet100 % frem til permisjon nå. Pappaen jobber turnus på nordsjøen, og litt i ambulansen når han har fri fra nordsjøen, så jeg vet hva det er å være alene med ungene. Nå har jeg valgt å ha 2åringen hjemme til jeg begynner på jobb igjen. Jeg syntes at det er herlig å være hjemme med barna. Skjønne ikke hva du syter etter. Prøv hverdagen med 100% jobb du… Tror det hadde blitt lite vipper, negler, lepper og gud vet hva…
Når du nå skriver til annonym om jobben din, kanskje du skal ta den litt mer seriøst en 1 innlegg i ny å ne?
Har fulgt deg i flere år, å alltid heiet på deg men hallo…
Jeg er alene med 3 barn, og jobber 100%.. Slitsomt ja, men ikke så ille som du fremstiller det 🙂
Må si meg enig med flere her – du sier du har bloggen som jobb, men blogger en gang i uken? Er jo ikke så veldig jobb i innleggene dine heller, så ser ikke for meg at du jobber iherdig hver kveld for å lage ett supert innlegg i uka..
dessuten går barna dine i bhg, så rolige formiddager har du mye av. Da er andre på sine stressende jobber mens du er hjemme. Ja, datteren din er sikkert aktiv, men jeg tror du forstår sammenligningen.
Er jo bare innlegg på innlegg med syting over at du er alene med barna – selv om Emma er faktisk 50 % borte, og Nathaniel i ny og ne er med faren eller annen familie.
Det blir veldig kjedelig å lese, så er ikke overrasket over at du ikke klatrer på blogglisten.
Lurer på om Windows kaller seg alenefar til Emma? Når skjedde det at du ble alenemor til tre??? Han har jo henne like mye som deg.
Mente Willem, selvsagt. Og du må gjerne tro det er travelt nå, men erfaringsmessig er dette bare begynnelsen.. her har vi full jobb før middag kl 16.15, trening kl 17 og lekser og legging (pluss gjerne sosialt samvær) innen leggetid og de er i forskjellig alder med forskjellige behov (8år,5år og snart 2 år). Tviler ikke på at du har det travelt, bare ser for meg sytingen den dagen du oppdager at det kanskje ikke var så gale likevel…
Syndes ærlig folk er skikkelig frekke her? Skjønner ikke hvorfor kritisere alt? Blir rett å slett flau over at voksne mennesker skal være så nedlatende mot hverandre? Synes du er god jeg! Stå på!!!
Du KVINNER deg opp 🙂 God fredagskveld!
Synes du får mye urettferdig kritikk. Livet med barn er krevende Og aldri kunne ta seg ordentlig inn, aldri være alene er krevende. I tillegg planlegger manog legger til rette i de øyeblikkene man har tankene for seg selv Jeg synes du gjør en strålende jobb. Og du skal få lov å føle at det er slitsomt.
Du ovenfor: Aldri få hente seg inn, aldri tid alene? Emma er like mye med pappaen sin, og begge de største er i barnehagen på dagtid. Så Rannveig her har jo bare minstejenta den tiden, hjemme. De fleste andre av oss jobber tiden barna er i bhg. Rannveig kaller bloggen for en jobb, og jeg kan skjønne de største bloggerne har det som jobb, de som legger mye arbeid i innleggene og poster hver dag. R poster, hva, to innlegg i uka? Og bildene er tatt med mobil, ingen fiksing eller redigering. Og det er ikke dét, redigering i seg selv må ikke være nødvendig, men tatt i betraktning mot andre bloggere som har bloggen som jobb – som bruker tid og kvalitet på også bildene. Det kan jeg skjønne tar tid, og krever.
Jeg tror det er slitsomt, misforstå meg rett. Men du fremstiller tilværelsen din som horribel for oss lesere. Du ser det bare ikke selv.
Merkelig mentalitet på folk altså.
Har man tre barn og er alene mener folk at man har valgt det selv å ikke har lov til å klage, men hvis man har tre når , jobb og mann da har man liksom lov til å klage.
Alle har vel valgt antall selv, for ingen noe mer rett til å klage enn andre.
det like mye kjærlighet og ros mellom linjene til Rannveig som jeg ser klaging.
stå på, ingen av oss er bedre enn den andre.
Det e bare å drite i dem som ikke forstår kor tungt det e å være aleinamamma til 3!! Det står vanvittig mye respekt av å være i dine sko! Det e absolutt 0 vits å diskutere på.
Hilsen ei med en på 1 år og en nyfødd. (Og eg har faktisk pappan hjemme lamme meg kver eineste dag. Til og med da blir det KAOS hvis vi sett seg oss ned å slappe LITT av)
Så ALL ære til deg!
Smilte skikkelig av sjokolade-gulrot kommentaren din! Veldig kjent situasjon!!! 🙂 derfor liker jeg bloggen din.
Helt enig med deg! Hva gjør egentlig folk uten barn?!
Må si jeg forstår deg godt, uansett om du ikke har alle tre hele tiden, så ER det slitsomt!
Det å ha en baby helt alene som du aldri kan lempe over i armene til faren mens du dusjer, lager mat, legger frem klær, vasker osv: er tungt og frustrerende og slitsomt!
Heier på deg!
Hei 🙂 Det heter alenemor uansett om du har barna 100%, 50% eller whatever. Er du alene, så er du alene. Look it up, wise ass!
Når det er sagt, det stemmer at den VIRKELIGE ‘jobben’ starter når ungene går på skole. Lekser er en tidstyv. Men det betyr jo ikke at man ikke har lov å være sliten når barna er små, bevares! Det er fulltidsjobb å være mamma, og man opplever ting forskjellig.