Fortjener jeg virkelig det her, har jeg tenkt så mange ganger i dag. Og funnet ut at nei, visst faen gjør jegi kke det! I hele ettermiddag og kveld har jeg kjent på en enorm skuffelse. Rett og slett skuffet over menneskeheten, og menneskers holdninger. Skuffelse over hvordan det i det hele tatt er mulig å gi så totalt faen i andres liv, i andres tid, og planer.

Jeg har lenge planlagt å dra på innflytningsfesten til en av mine beste venninner, ettersom slikt må planlegges nøye i mitt liv, hvor “barnefri” omtrent er et ikke-eksisterende ord, for å ha en sjanse til å delta på ting. Skaffet barnevakt til de to største barna, og skaffet barnevakt til minstefrøkna.Trodde jeg, i alle fall.  I morrest ble de to største hentet, slik at jeg skulle få meg en (ekstremt velfortjent) tur ut av huset. Men noe barnevakt til minstefrøken ble det likevel ikke, uten noen form for beskjed om dette før jeg selv spurte når vi kunne komme, fire timer før jeg skulle være på denne festen. Så da var det bare å glemme alle planer om å ha en velfortjent kveld ute, og belage seg på å være hjemme i stedet. For all del, det er superkoselig å være med SIenna, jeg elsker jo henne av hele mitt hjerte og enda litt til! Men når man har gledet seg til noe så lenge, og sjelden ser noe annet enn husets fire vegger uten barna, så føles det som en så stor skuffelse. Spesielt stor er skuffelsen over noen du trodde du kunne stole på. At noen du trodde ville stille opp, gir så totalt faen. Det er både provoserende, sårende og man føler seg helt maktesløs, på en og samme tid. 

Jeg vet ikke helt med dere, men for meg er ikke det vennskap. Vennskap er når noen prøver å finne løsninger, i stedet for å gi deg en kald skulder. Vennskap er å faktisk prøve, i stedet for å bare gi totalt faen. Det er greit at man av og til ikke kan, sånn er bare livet.  Men når mennesker du legger din tillit til, og tidligere har valgt å tilgi, konstant må finne unnskylninger for å ikke kunne , er ikke dette mennesker jeg hverken ønsker, eller fortjener å ha i livet mitt, eller livet til min kjære,vakre, gullegode, snille datter.. Punktum finale. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg skriver innlegget så anonymt som mulig, ettersom jeg overhodet ikke er ute etter å henge noen ut. Jeg må bare få ut dette en eller annen plass, da det virkelig plager meg. Ikke selve faktumet om at barnevakten baila, men det faktumet om at det ikke er første gang dette mennesket skuffer meg dypt. Det føles som et direkte svik, rett og slett. Ingen andre ord kan forklare det jeg føler nå, bedre.

Blogges!