Siden min forrige normale oppdatering har det jammen skjedd litt av hvert. Jeg har ikke orket å skrive om det for offentlighetens beskuelse, rett og slett fordi jeg ikke har orket så mange meninger rundt det. Og meninger er jeg vant med, men akkurat dette var det viktig for meg at vi kunne ha for oss selv en liten stund. Jeg har sett noen kommentarer om det på bloggen min, men jeg har altså ikke vært klar for å skrive om det, så mange tanker og følelser som det har vært rundt det hele. 

Sienna har fått en pappa! Og ikke bare en pappa, men sin pappa. Og hun har til nå tilbragt masse tid med han. Jeg er rett og slett overlykkelig om dagen. Det er så utrolig at det først er de siste dagene det begynner å synke ordentlig inn. Det som jeg har jobbet så uendelig lenge for, er plutselig, på mirakuløst vis, falt på plass, på en så naturlig måte det overhodet kunne ha gjort. 

Er det ikke ganske merkelig dette livet? Når du minst forventer det, tar livet deg i retninger du virkelig ikke forventet. Og akkurat dette tror jeg ingen, og minst av alle jeg selv, hadde forventet. Jeg vet at mange har meninger rundt dette, og det må man gjerne ha. Men for meg var det helt riktig å introdusere de for hverandre så fort han ga klarsignal for det. Han har ingenting å bevise eller motbevise ovenfor meg. For, dette handler ikke om hva jeg tenker, eller har tenkt om han, men Siennas rett på å ha en pappa. Og å se de sammen rører virkelig mammahjertet mitt. Det gjør meg oppriktig glad. Hun stråler rett og slett. Og jeg vet at han kommer til å bli den beste pappaen hun kunne hatt. Jeg ser virkelig fram til veien videre. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå