Sønnen min gikk fra andreklassing til barnehagebarn

Jeg kjenner virkelig på at jeg har langt større problemer med å skrive ærlig og åpent, slik jeg tidligere gjorde uten noe problem. Kanskje det er dette som kalles å bli voksen? Var vel kanskje på tide. Haha. Men virkelig - det er så mye jeg føler for å skrive, men ikke får til. Jeg har alltid likt å skrive ned ting jeg føler der og da, men dette tror jeg kanskje er noe man avvenner seg når man ikke aktivt blogger over en lang periode. Ikke vet jeg. 

I går hentet jeg min kjære store andreklassing-gutt på Gardermoen, etter å ha tilbragt mer eller mindre hele sommeren hos sin pappa og øvrig familie i Nordnorge. Det tror jeg har vært helt fantastisk for han, om jeg kan få si det slik. De har ikke så mye kontakt jevnt over, og da er det fint å kunne tilbringe ferier sammen. Veldig lite er viktigere enn å ha en pappa! Dagen avsluttet vi med middagsbesøk og pannekaker hos et vennepar. 

Jeg har jo tidligere hatt med meg Nathaniel når jeg har jobbet i barnehage, og i dag var altså også en slik dag hvor han måtte bli med meg på jobb. Bare at denne dagen skulle vi tilbringe på småbarnsavdelingen. Altså åtte timer med babyer. Det gikk kjempefint, og han var så flink, spesielt på starten av dagen, hvor han både leste for småbarna, bygde klosser til de, og gikk ut i regnet for å plukke opp leker de hadde kastet ut av vinduet. Tålmodigheten tok naturligvis gradvis slutt, men alt i alt kjenner jeg at jeg blir veldig stolt over å ha en så flink stor, liten gutt som jeg uten problemer kan ta med meg hvor som helst, til tross for at han i utgangspunktet er aktiv som få. 

 

 

Én kommentar

Du skal være så stolt. Har fulgt deg i mange år, og hvis alle hadde gjort så mye for ungene sine som deg, da tror jeg det ville vært mange flere lykkelige barn 💖 Du må bare være stolt ⚘⚘⚘⚘⚘

Skriv en ny kommentar