Synes det er så merkelig å tenke på alt som har skjedd i løpet av dette året! Det har bare gått surrealistisk fort.  For akkurat ett år siden vagget jeg rundt, over 70 kilo tung, og trodde omtrent min siste time var kommet. Jeg var så utrolig sliten, og ventet, ventet og ventet på at Sienna skulle komme ut. Jeg kan huske at jeg nesten ikke kom meg opp av senga, og at bare det å kle på barna og få de i barnehagen føltes som en enorm prestasjon.

Lite visste jeg om at denne frøkna ikke hadde noen planer om å komme før lenge etter planlagt ankomst. Mine iherdige forsøk på trappeløping, spising av chili, og kanel, var forgjeves. Akkurat en uke etter termin, som var 6 desember, ville hun ut. På selveste luciadagen, og dermed måtte hun også få Lucia i navnet sitt!  Og fødselen var omtrent over før den hadde startet. Fra jeg satt hjemme og lagde dorullnisser med Nathaniel, til lillesøster var født, tok det i underkant av to timer. Og det var en drømmefødsel! Vondt, ja selvfølgelig.. men det kunne virkelig ikke gått bedre♥ Dere kan lese fødselshistorien her ♥

Begynnelsen med en skjør, liten nyfødt lillesøster, og to små storesøsken, var virkelig alt annet enn lett. Det var direkte skremmende å tenke på der jeg satt på sykehuset med min lille nyfødte datter, og var på vei hjem til hverdagen. Helt alene. Skal lille meg klare dette alene? Kommer jeg til å klare det? Jeg klarte det Hverdagen går i ett, men nå, ett år etterpå, kan jeg trekke pusten, og klappe meg selv på skuldra. Jeg har klart det. Hverdagen nå, sammenlignet med hverdagen med en bitteliten baby, er så veldig mye enklere. 

Jeg hadde jo trodd at ting ville vært litt annerledes etter all tiden som har gått. Sienna fyller i disse dager ett år, og har enda ikke fått møte sin pappa. Det er trist, men samtidig har jeg slått meg til ro med at jeg har gjort alt rett. Jeg har gjort mange forsøk, desverre uten nytte. Med eller uten pappa, så vokser hun opp i en familie med masse kjærlighet. En mamma som elsker henne,og to storesøsken som forguder henne mer enn alt her i verden. Jeg ser på framtiden med glede, for dette eventyret er jo bare såvidt begynt ♥ Tiden går så fort, så man må bare passe på å ta vare på de små øyeblikkene! 

Kjærligheten mellom disse tre kan ikke beskrives! De forguder lillesøsteren sin, og passer så godt på henne, selv om de kan være litt brå av og til. Smelter et mammahjerte! 

Det gledes stort til desember, for da er det ikke bare en som fyller år, men to av mine søte små! Nathaniel blir hele fem år, og gleden er selvfølgelig stor! Selve bursdagsdagen skal han feire med sin pappa og hans familie på Gran Canaria, hvilket er litt vemodig for meg, men noe som helt sikkert blir supert for han! Så da skal vi ha en felles bursdagsfeiring for både Sienna og Nathaniel i midten av desember, 

Det føles så merkelig at de alle er blitt “store” nå, og jeg prøver virkelig å sette pris på de små øyeblikkene. Det er ikke alltid like lett i en hektisk hverdag, men så utrolig viktig! ♥