Nå skal dere få høre noe ganske latterlig .. eller, det var ikke så VELDIG morsomt når det sto på akkurat. Moren min er i Oslo for tiden, så jeg er jo alene hjemme. Har heller ikke noen reservenøkler noen andre plasser, har EN nøkkel.
Vi har også en slik ytterdør som låser seg selv når man lukker den igjen. Jeg har sovet så å si i hele dag, så jeg sto opp i halvsøvne, hadde tenkt å begynne med rydding og husvask, så jeg går ut med søpla, og i det sekundet jeg hørte at ytterdøren lukket seg bak meg tenkte jeg bare ; ” faen i hælvette altså ! ” Hadde hverken nøkkel eller telefon med meg ut, så jeg var temmelig lost vil jeg si. Hadde i tilegg mat i ovnen, som sto på ..
HELDIGVIS har vi noen fantastisk supre naboer, har aldri pratet med dem før, men jeg gikk dit å ringte på. Mannen som bor der er bilmekaniker, så altså veldig flink til å lirke opp ting. Jeg gikk egentlig bare dit for å låne tlf, men han tilbød seg med eengang å komme å prøve å hjelpe meg med å komme inn i huset igjen. Prøvde først med ytterdøra, gikk ikke, så med verandadøra, gikk heller ikke. Så spurte han meg om noen vinduer var åpne, men jeg sa at nei, det tror jeg ikke. MEN, der tok vi feil. Det viste seg at vinduet til mitt soverom var bittelitt åpent ( hadde det ikke vært for det hadde jeg faktisk ikke kommet meg inn .. ) Han sto leeenge å prøvde å få opp den der greia som gjør at vinduet åpner seg mere , men han fikk altså til til slutt
Herregud ! Virkelig flaks at jeg har slike flinke snille naboer da ! Nå har jeg iallefall hengt nøkkelen min PÅ døra, slik at jeg hver gang jeg skal ut SER nøkkelen . Hva skulle man gjort uten slike mennesker ? Tror jeg må skaffe meg min egen sånn handyman jeg , hahah ! 🙂
I dag er det fredag 18. november, og du er 36 uker ut i svangerskapet. Det er 4 uker og 2 dager igjen til din termin, søndag 18. desember
Herregud så fort tiden går ! I dag er det 30 dager til termin, men fra og med neste uke (uke 37) kan egentlig alt skje. Så her blir det nok ganske spent stemning nå framover . Gleder meg så utrolig mye til å bli mamma til den vakre lille skapningen som har bodd i magen min i snart 9 måneder <3
Har faktisk ikke bilstol enda, så det må jeg jo faktisk vurdere å kjøpe snart ! Sånn, siden han kan melde sin ankomst allered fra neste uke av.. SYKT å tenke på !
Om han eventuelt kommer før jeg får rukket å kjøpe bilstol til han, så får vi vell bare dra ut å kjøpe det i Hammerfest før vi drar hjem fra sykehuset. TENK at jeg om 30 dager eller mindre drar til sykehuset, og kommer hjem med min egen lille baby som jeg skal være mamma’en og ha 100% ansvaret for, til den dagen jeg dør. Jeg skal bli MAMMA ! Og kunne ikke vært mere lykkelig <3
På vei: 36 fullgåtte uker og 0 dager (36+0)
Igjen til termin: 4 uker og 2 dager ( 30 dager )
Neste kontroll: 21 november, altså om 3 dager
Kjønn: Verdens nydeligste babygutt
Utålmodig: JAA..
Navn: Usikkert, og det vil det være helt til jeg får sett han. Men Milian Matheo foreløpig <3
Vektøkning: 15 kg ( har gått ned 3 kg siden uke 28 )
Melk i brystene: Masse råmelk som jeg har hatt siden uke 14
Strekkmerker: JA. Et på rumpa jeg fikk i går (?)
Hodet ned: Ja
Tungt: JA !
Kynnere: Ja, og de er vonde
Hodet festet: Ja
Matkick: Sjokolademelk og mandariner !
Plager: Vondt både her og der
Humør: Det blir bare bedre og bedre for hver dag som går 🙂
Høygravid: Ja
Fødselsforventninger: Tror det blir mitt livs beste, men vondeste opplevelse ! Gleder meg sånn<3
Vekt: 2700 g CRL: 32 cm Full lengde: 44 cm
OM BARNET Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.
Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.
TIL MOR: Nedtelling!
Den fantastiske reisen avslutter snart sin første etappe. Hvordan er det med dere? Oppleves det fortsatt som å seile under fjerne himmelstrøk, eller har dere blitt mer fortrolige med farvannet dere ferdes i? Kysten må nødvendigvis oppleves forskjellig siden dere er to (tre) mennesker, av motsatt kjønn og med forskjellig utgangspunkt.
Men hvorfor ikke sette av tid til å bli beriket med hverandres opplevelse? Det er ennå tid til det. Ved å sette ord på tanker og følelser får man samtidig bearbeidet dem. Det kan representere en trygghet for dere å vite at begge er opptatt av noen av de samme tingene. Samtidig kan det å få ta del i partnerens verden gi nye perspektiver på ens egen tilværelse. Et unikt utgangspunkt for å finne ut hvor dere står, og hvordan dere skal gå videre i denne viktige forberedelsesprosessen. Er det vanskelig å snakke om tingene, går det jo også an å skrive til hverandre, enten i brevform eller ved å legge igjen tankene på PC?en.
Kjenner du anfall av fordøyelsesbesvær og verking under ribbeinsbuen har du forklaringen her: Dette er tiden da livmoren er på sitt høyeste punkt, ofte helt oppunder brystspissen. Barnets og livmorens vekst presser brystkassen oppover og de nederste ribbeina trykkes utover. Trøst deg med at barnets hode når som helst kan gå ned i bekkenet ditt, og dette vil gi deg bedre pusteplass. Dessverre er det ofte slik at dette i stedet gir økt press på urinblæren, og du kan føle trang til å late vannet ofte, – plagsomt ofte, synes noen. Det kan vel være godt å tenke på at du snart vil få hele “mageregionen” for deg selv! Tror du meg hvis jeg sier at du vil savne sparkene?
TIL FAR: Mor bygger rede Står det en ferdigpakket veske ved døra? Er du blitt kommandert til å rydde i boden, banke tepper eller vaske bak sofaen? Er vinduene for en gangs skyld nypussede, eller lukter det i overkant friskt av furunål? Fødselen nærmer seg, og mor bygger rede!
Vi lærte i naturfagstimen at vordende fuglemødre oppgraderer redet i tiden før eggene klekkes. Det er et mønster i dyreriket at mor sørger for nødvendige forberedelser i påvente av familieforøkelse. Så gjelder også for oss. Hormonene og den store magen forteller mor mer enn det vi menn er i stand til å forstå. Hun merker at det begynner å skje noe, og får en ubeskrivelig trang til å gjøre alt klart.
Du tenker at babyen ikke bryr seg om hvorvidt soverommet er fritt for hybelkaniner, eller at den har babyklær med tellekanter til disposisjon i klesskapet. Forsøk å forstå, forsøk å støtte! For mor er nemlig dette viktig. Vask under sengen om det er det som skal til. Selv om du gjorde det for to dager siden og dagen før der igjen. Mor vil få det mye bedre om du oppfyller disse små ordrene. Og vær rask, tidsfristene du får, er knappe. Hvis du ikke kommer henne i forkjøpet, er faren stor for at hun gjør de tunge løftene selv.
Det kan være krevende å forholde seg til mors mer eller mindre rimelige befalinger. Trøst deg med at episodene en dag vil føye seg inn i familiehistorien som morsomme minner fra en spennende tid!
Det er med altfor tungt hjerte jeg deler med dere at jeg har fått mitt første strekkmerke, og det sånn plutselig over natten. HELDIGVIS befinner dette seg på en plass temmelig få menneseker får se, nemlig på ene siden av rumpa mi ! Jeg skal prise meg selv ganske lykkelig om jeg slipper unna strekkmerker på magen min.. mareritt !! Håper virkelig ikke det skjer. Det er liksom noe man skal vise fram til alle, tenker da på når man går i bikini osv.. Men såklart, OM jeg nå får flere strekkmerker, så vil det til slutt være 100% verdt hvert eneste strekkmerke. Jeg får nemlig verdens fineste gave ut av dette, og om man nå får noen merker, så er det jo bare å fjerne senere. ( laser, osv.. )
Noen folk er visst av den oppfatningen at om man ikke ELSKER å få strekkmerker så setter man ikke pris på å gå gravid. Gå å begrav dere selv, strekkmerker har aldri vært, er ikke og vil aldri bli pent ! Såklart setter jeg pris på å være gravid fordeom jeg ikke hopper og ler når jeg får et strekkmerke, liksom ! 🙂
Noen andre som har fått strekkmerker på rumpa, og ikke magen , slik som “normalt” ?
Hahah, neida.. jeg bare tulla ! (A) Er nok (desverre) enda hvertfall 2 uker til DET skjer, selv om jeg er ganske sikker på at deler av slimproppen min er gått. ( eehh, skal ikke gå i detaljer her, haha) Nå har jeg derimot ikke blogget på evigheter, eller.., det føles hvertfall sånn. Men er vel slik det blir når man vanligvis blogger hver dag.. Og når man er så seint i svangerskapet, så begynner vel mange å lure på om noe er på gang når det går en stund mellom hver gang dere hører noe ifra meg.
Grunnen til at jeg ikke har blogget er så utrolig enkel som at jeg rett og slett ikke har giddet. Tok meg en liten pause, noe jeg synes jeg fortjener ! Har nemlig 0 energi om dagene, det eneste jeg gjør er omtrent bare å sove å spise. Og dere andre gravide ( tenker da på dere som er på slutten av svangerskapet, slik som meg) kan vel være ganske enig i at nattesøvnen blir temmelig fucka på slutten.
Man går på do rett før man legger seg, og passer godt på å ikke drikke noe før man legger seg. Likevel ligger man ikke i sengen lengere enn 15 minutter, da man får følelsen av at man holder på å tisse på seg, fordi babyen bestemmer seg for å bytte stilling inne i magen. Slik går da hele natten, ca 40 dobessøk og ikke særlig med søvn. Da sier det nesten seg selv at man blir vrangsovet, og snur døgnrytmen totalt.
Hadde da egentlig avtalt at jeg skulle hjelpe en veninne av meg å bestille extensions til henne i dag, men det ble ikke noe av , da jeg var helt giddaløs når jeg endelig våknet.. Såe , får ta det imorgen !
Har forresten fått pakken min fra Nelly, og ble IKKE skuffet over kjolene. De var utrolig nydelige, men det eneste var vel at cup’ene var aaaltfor liten for puppene mine. Hvertfall ikke plass til no BH under der nei.. Prøvde den eneste kjolen jeg kunne tenke meg at kom til å passe nå når jeg er så svær, altså, den var liksom ikke stram over magen .
Lover dere å legge ut bilde av meg selv i de andre kjolene når jeg er ferdig å være GRAVID. Ah.. det skal bli så sykt herlig ! Herregud.. for bare 10 uker siden elsket jeg å være gravid, men nå er det liksom blitt litt mye .
Som dere ser, er jeg temmelig SVÆR på dette tidspunktet. Og puppene mine ser jo helt presset ut i denne kjolen, noe som vil si at den mest sannsynlig ikke vil passe meg etter fødselen, siden jeg vil få en del større pupper enn det jeg allerede har. Gleder meg så utrooooolig mye til å få tilbake den høyt savnede kroppen min. Herregud, jeg er virkelig utålmodig. På alle områder. Gleder meg til å bli tynn og DEILIG igjen, men det jeg gleder meg aller mest til er selvfølgelig å få møte gutten min inni der, som gjør slik at mammaen ser ut som en bolle.. Hihih, søte han altså <3
Forresten.. siden sist jeg blogget (tror jeg) har det både blitt vinter ( MASSE snø ) , katten min har forsvunnet, vært borte i 4 døgn, og kommet tilbake igjen. HELDIGVIS. Ble helt ute av meg når hun forsvant.. huff ! Men nå er hun altså tilbake 🙂
Har enda ikke fått blogget om sponsorpakken jeg fikk i forrige uke, slapp where ? Hahahah.. Hvertfall, jeg håper dere blogglesere har hatt noen fantastiske dager SELV om jeg ikke har blogget noe. Nå skal jeg og gulle i magen gå å sove, selv om det nok desverre blir like ræva med søvn i natt , as usual.. Håper dere får en fin kveld/natt videre, kos dere massee
Jeg ser meg herved nødt til å si opp vår leiekontrakt. Pga plassmangel er det nå ønskelig å benytte plassen du disponerer til andre ting – som mat, drikke og lignende. Den blæren du så lenge har bodd ved siden av har klaget, og ønsker seg mer plass, slik at den kan fungere normalt igjen.
Vi har hatt et fint leieforhold du og jeg, og det er med tungt hjerte at jeg nå må be deg flytte ut. Til gjengjeld har jeg laget plass til deg her ute – en stor fin seng, en vogn som står klar, og mange flotte mennesker å bli kjent med.
Da du aldri signerte noen kontrakt da du flyttet inn står jeg i min fulle rett til å be deg flytte ut i løpet av de nærmeste ukene, men du skal selvfølgelig få tid til å pakke med deg morkake og fostervann, og eventuelle andre ting du måtte oppbevare i din lille hule.
Jeg takker for et fint leieforhold – og ser virkelig frem til å bli kjent med en litt annen side av deg.
Med vennlig hilsen – Den sprekkferdige Mammaen din
Dette med navn til lillegutt i magen er noe jeg leenge har tenkt på . Han har jo fått et navn, så foreløpig heter han Milian Matheo, noe de som følger bloggen min nok vet. Men, når man er gravid har man alltid veldig god tid til å tenke gjennom og gruble på ting ,om og om igjen, og da er det vel ikke så helt unormalt å bli usikker. ” Er dette rette navnet, er det virkelig dette jeg skal kalle min sønn, og er det virkelig dette navnet han må leve med hver dag i kanskje 100 år framover ” ?
VELDIG usikkeer.. Misforstå meg rett, jeg synes navnet hans er ubeskrivelig nydelig ! Er jo derfor han har fått nettop det navnet. Men det finnes mange andre navn jeg også liker veldig godt. Så, nå tenkte jeg egentlig bare å spørre dere ; hvilket av navnene under liker dere best ? Jeg spør altså bare for å høre hva dere synes, rett og slett. Om det i det hele tatt blir noe endring i navnet og i så fall hvilket navn det til slutt blir, er det jeg selv som kommer til å avgjøre uavhengig av hva andre synes. Meen, som sagt. Er jo gøy å høre hva andre synes om nåværende navn og om dere eventuelt liker noen av de andre navnene bedre.
Milian Matheo ( nåværende )
Emilian Matheo
Matheo Chrisander
Oliver Matheo
Synes også Nathaniel er et utrolig nydelig navn, og hadde opprinnelig tenkt å kalle han for det FØR han fikk det navnet han har nå. MEN siden visse av mine familiemedlemmer, og kanskje barnefaren spesielt, kommer til å drepe meg om jeg velger å kalle han det ( av personlige grunner… :p ) velger jeg å la være. Tror jeg..
Det står altså mellom disse navnene, men om dere har noen EKSTREMT fine navn å komme med, så bare rop ut. Selv om det nok blir et av disse navnene, skal jeg jo aldri si aldri. Tror rett og slett jeg trenger å se lillegutt før jeg har bestemt meg 100%.. men er ganske sikker på at i sekundet jeg ser han er jeg helt sikker på hva navnet blir. Etternavnet er hvertfall helt bestemt, og det har det vel vært hele tiden. Det blir mitt navn, som er Bottolfsen ( ja, heter Heitmann også, men er Bottolfsen jeg bruker)
Gleder meg sånn, 5 uker til termin i dag, og bare 1,5 uke til lillebollekinnguttenmin egentlig kan komme når som helst <3 <3
Her begynner altså de utrolige fantastiske, men kanskje de 9 tøffeste og vanskeligste mnd i hele mitt liv, jeg snart er ferdig med. Litt trist å tenke på i grunn.. selv om det skal bli BEST å være ferdig med det.
Bildet under er tatt på 18 årsdagen min, helt uvitende om hva som skjulte seg inne i magen ! <3
12 april 2011 var altså dagen som skulle endre livet mitt for alltid. Fant ut at jeg var gravid et par dager ut i uke 5, da mensen min var litt over 1 uke for sen. Det var dagen etter 18 årsdagen min, faktisk. Både jeg og barnefar hadde egentlig store mistanker, da jeg hadde utrolig STERKE mensensmerter, men fikk aldri mensen.
Tok da en test som ble positiv, og mange flere etter det som også selvfølgelig var positive. Dette kom nok som et sjokk på begge av oss, da vi knappt hadde rukket å bli sammen når jeg da allerede var gravid. Jeg var ikke ute etter noe seriøst forhold engang, var egentlig bare ute etter litt moro, siden jeg nettop hadde kommet ut av et 2 års langt forhold med min ekskjæreste, med både samboerskap og forlovelse og greier.. litt moro, som skulle endre livet mitt så totalt.. fra å være en oversosial, vill partyjente som aldri sa nei til en fest, til å bli mamma.
Vi fikk legetime i uke 8 for å bestemme oss for å beholde eller for å ta abort, selv om jeg og barnefar allerede hadde bestemt oss bare en uke etter vi selv hadde fått vite om graviditeten. Både barnefar og jeg ville beholde gutten vår, så det ble til det. Dette er en beslutning jeg aldri , et eneste sekund, har angret på . Ellers hadde jeg en sporblødning i uke 6, når jeg nettop hadde bestemt meg for å beholde, var bombesikker på at babyen min var død, så jeg gråt og gråt og gråt. . Men på ultralyd i uke 11 ( hadde en litt større blødning i uke 10) fikk vi se vår lille sprellende sønn . Mitt inntil da største øyeblikk, noen gang <3 Kan rett og slett ikke beskrives ! Etter denne ultralyden gikk det opp for meg at jeg faktisk skulle bli mamma. Ubeskrivelig hvor lykkelig jeg var over å se det lille fosteret som snart skulle vokse seg til en stor guttebaby inne i magen min ! For de som lurer , så var jeg og barnefaren sammen på dette tidspunktet, men i slutten av dette trimesteret var det bare et parr uker før alt skjærte seg, av ukjente grunner… jeg vet ikke selv hvorfor det egentlig ble slutt. Det bare ble sånn.
2. TRIMESTER ( Uke 13 – uke 27 )
I uke 13 var vi på vår andre ultralyd, fordi vi fikk tilbud om en til etter den forrige bare for å sjekke at alt helt sikkert var som det skulle være etter blødningen. Var utrolig heerlig å se det lille gullet som lå å bevegde på seg, og denne gangen var både jeg, barnefar, mamma og søsteren til barnefar med, selv om søsteren måtte sitte på gangen fordi jeg ikke fikk lov til å ha så mange med inn.
Dette var kanskje den tyngste perioden i hele svangerskapet mitt, for jeg var alene så å si hele andre trimester. Ble slutt mellom meg og barnefaren rundt uke 14, noe som var ekstremt belastende for meg i tilegg til alle hormonene i TILEGG til mye jobbing. Men ble etterhvert vant til situasjonen, så da gikk det bedre.
Fikk melk i brystene i slutten av uke 14, noe som var helt sprøtt , og jeg fikk helt dilla på å gå å klemme det ut, og måtte jo vise det til ALLE. Hahah. Kjente også første bevegelser fra lille gullet i slutten av uke 15 om jeg husker rett. I uke 17 gikk bevegelsene fra å bare være bittesmå bevegelser inne i magen, til ordentlige spark man kunne kjenne utenpå magen. Denne perioden gjorde jeg nesten ikke annet enn å ligge med henderne på magen min å drømme om lille gullet mitt.
Selv om det var slutt, fortsatte vi å bo sammen i mange flere uker ( noe som var et rent helvette) . I uke 19 dro vi på ordinær ultralyd for å se lille gullet, som viste seg å være en liten PRINS ! <3
Lille nydelige gutten fikk da etter bare noen dager navnet Milian Matheo <3
Flyttet ut fra vår felles leilighet når jeg var ca 20-21 uker på vei, flyttet da hjem til moren min, hvor jeg fortsatt bor.
Ukene fra uke 20 og oppover vil jeg si gikk både sakte og utrooolig fort på en gang ! Sparkene ble bare flere og flere, og lille gutten min ble bare større og stekere for hver uke som gikk. I uke 27 dro jeg og moren min på 3D ultralyd for å se lille gutten min, og igjen var det heller ingen tvil om at lille gull var en liten Milian Matheo ! Og bra var virkelig det, for jeg hadde allerede brukt utallige tusener på guttebabyting.
Det var så utrolig herlig, heelt ubeskrivelig herlig ! Fikk endelig se ordentlig hvordan gutten i magen min som allerede var blitt så stor, så ut ! Det ble fort konstatert at han hadde pappaen sin nese ( jeg og mamma bare ; åh, neei.. stakkars lillegutt) Haha. Klarte ikke helt å skjønne hvordan det var mulig å bli så utrolig nydelig . Gutten min var det vakreste jeg noen gang har sett , der han lå å smattet og bevegde seg. Fra og med dette ble mamma-instinktet mitt virkelig vekket, og jeg skjønte på ordentlig at jeg faktisk skulle bli mamma om bare noen måneder !
3. TRIMESTER ( Uke 28- uke 40 – 41 – 42 )
Vil si at jeg i dette trimesteret endelig fikk teken på å ta magebilder ! Magebildene mine fra første og andre trimester er tatt litt hulter til bulter, mens fra uke 29 ble jeg skikkelig flink på det.. bedre sent enn aldri, haha ! Helt i begynnelsen av dette trimesteret tok jeg kontakt med barnefar igjen, tok motet til meg og rett og slett bare ringte han. Gjorde et forsøk med å bli venner igjen, noe som ikke funket pga hans manglende interesse for det. Så nå er vi tilbake der vi var, ikke på talefot. Fra uke 32 kom virkelig svangerskapsplagene for fullt å beit meg i ræva ! Både i form av ryggsmerter, mensensmerter og nå i det siste vonde kynnere.
Har også vært på en ultralyd i dette trimesteret ( ca uke 32 om jeg husker heelt rett) , men fikk ingen bilder, da lillegutt hadde lagt seg med hodet så langt nede i bekkenet at det var umulig å få noen brae bilder. Men bilder eller ikke, ultralyd er alltid stas . Denne var barnefar også med på .
Dette trimesteret har jeg også fått ordnet nesten alt ferdig til lille gutten min, slik at om han bestemmer seg for å komme nå er han hjertelig velkommen til meg ! Iløpet av alle disse lange mnd , har jeg elsket lille gullet fra det sekundet det dukket opp to røde streker denne dagen i april . Og herregud, ingenting, ingen ord, kan beskrive hvor mye jeg elsker han nå. Jeg kan med handen på hjertet si at jeg ikke visste hva ekte kjærlighet var før jeg ble gravid. Har aldri elsket noen på denne måten før, det er helt ubeskrivelig. Begynner nesten å gråte av å tenke på det , av glede.. av at jeg snart blir mamma, og jeg VET at jeg kommer til å være verdens lykkeligste jente når den tid kommer 🙂
I dag er det fredag 11 november, og du er 35 uker ut i svangerskapet. Det er 5 uker og 2 dager igjen til din termin, søndag 18. desember
Teeennk, i dag er det faktisk bare litt over 1 mnd til jeg ser min skjønne lille skatt, og får holde han i armene mine ! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Synes det er utrolig synd at barnefaren kommer til å gå glipp av den første tiden i livet hans, men slik må det bare bli. Han har selv valgt det, og fortsatt ser ut til å ville ha det slik. Det er egentlig det eneste negative, men heldigvis klarer gleden over å ha lilleskatt i magen å holde humøret mitt LITT oppe iallefall. Og gleden over at han, om bare 2 uker, når som helst kan finne på å komme til verden .. aah <3
Har fortsatt ingen strekkmerker,så håper det fortsetter slik ! Moren min fikk hvertfall ingen strekkmerker med hverken meg eller søsteren min, kanskje det ligger i genene ? Time will show . Uansett hva som skjer vil det være verdt det, for jeg får jo verdens fineste gave, og merkene vil i så fall bare vise at jeg har bært fram et barn, mitt barn ! Noe jeg er UTROLIG stolt av ! Meeen.. satser på at de holder seg unna foreløpig.
Ellers.. mensensmerter og vonde kynnere har jeg nok av, det merkes at det holder på å gjøres klart der nede for å si det sånn Ijaa .. gleder meg sånn til å treffe den skjønne lille gutten min som har bodd i magen i snart 9 måneder ! <3
Hva synes dere om magen ? Personelig synes jeg den er temmelig liten i forhold til at det faktisk bor en fiks ferdig babygutt inni der . Klarer liksom ikke helt å se det for meg, synes det er helt sjukt å tenke på at han ligger i armene mine om kanskje bare 2-3-4-5 uker ! GLEDE
På vei: 35 fullgåtte uker og 0 dager (35+0)
Igjen til termin: 5 uker og 2 dager ( 37 dager )
Neste kontroll: 21 november
Kjønn: Verdens nydeligste babygutt
Utålmodig: JAA..
Navn: Milian Matheo <3
Vektøkning: 15 kg ( har gått ned 3 kg siden uke 28 )
Melk i brystene: Masse råmelk som jeg har hatt siden uke 14
Strekkmerker: Fortsatt ingen
Hodet ned: Ja
Tungt: JA !
Kynnere: Ja, og de er ganske vonde nå
Hodet festet: Ja
Matkick: Sjokolademelk og mandariner !
Plager: Vondt både her og der
Humør: Ikke så bra
Høygravid: Ja
Fødselsforventninger: Tror det blir mitt livs beste, men vondeste opplevelse ! Gleder meg sånn<3
Vekt: 2500 g CRL: 31 cm Full lengde: 42,5 cm
OM BARNET Fosteret er i begynnelsen av denne uken 33 uker gammelt. Om du kunne plassere fingeren din i fosterets håndflate, ville den lille hånden lukket seg. Tåneglene når tåspissene.
Navlestrengen er rundt en halv meter lang og mellom en og to centimeter i diameter. Trykket i den og konsistensen gjør at det sjelden blir knute på den, og skjer dette, løsner den som regel av seg selv. Fosteret bruker gjerne navlestrengen som leke og klemmer på den, men det klarer ikke å klemme så hardt at det skades.
Det er i de siste ukene av svangerskapet fosteret legger mest på seg, gjerne over 200 gram i uken!
TIL MOR: Et lyttende familiemedlem
Det lille barnet er allerede sterkt tilstede med sine velutviklede sanser. Gjennom hørselen oppdages den nye verden som hun snart skal møte. Dette er kunnskap som mennesker i alle kulturer tar på alvor.
Men hvordan er det i vårt eget samfunn? Det er rørende å lese om kvinner som presser sine venner og familie til å ta frem det beste i seg, nettopp for at det nye barnet skal lære seg gode og anstendige handlinger. Sørger du for at dere fylles med gode opplevelser? Beskytter du deg selv og barnet ditt godt nok? Det behøver ikke være vanskeligere enn å være kritisk til hva som gjør deg godt? Kanskje er dette tiden for eventyrlesing, gode filmer, sang og musikk. Barnet ditt trenger å føle seg elsket og velkommen! Selvfølgelig vet du best hvordan du skal få det til.
Disse siste ukene er viktige for deg. Dette er tiden da du skal fylles opp, lade batteriene og ikke bruke opp det du skulle ha av oppsparte krefter. Det er enda to uker igjen til svangerskapspermisjonen starter. Hvilepausene burde bli mange. Og du burde oppvartes som en prinsesse. Fortell partneren din at alt det han kan skjemme deg bort med, tilkommer barnet hans direkte!
TIL FAR: Far og fødsel Før dro han på kino da riene meldte seg. Nå er det forventet at far skal delta aktivt under fødselen. Fra å være en mester i egen tilværelse står han plutselig i et landskap av smerte, frykt og forventning. Forberedelser kan heldigvis gjøre fødselen til en god opplevelse, også for far. Vær glad for at du ikke går glipp av fødselen. Den overgår uansett enhver spillefilm!
Det er din jobb å sørge for at alle nødvendigheter blir med på fødeavdelingen. Når riene starter, får mor mer enn nok med seg selv. Har dere pakket en veske med mors og babyens saker? Fødselen kan trekke ut, så du bør pakke med et klesskift til deg selv også. Ellers er det ikke så mye en pappa trenger på fødestua.
Derimot vil du aldri bli tilgitt om du glemmer å ta med kamera. Husk å lade opp batteriene og tømme minnekortet på forhånd!
Din hovedoppgave under fødselen er å ta vare på mor. Prøv å være en trygg og god støtte som er til stede uten at du blir for overøsende. Hold deg ved mors ende av senga med mindre annet er avtalt. Spør jordmor om det er noe du ikke forstår underveis. Hun har lang erfaring med fedre og finner nok en oppgave til deg om du vil bidra.
Det kan være lurt å snakke om fødselen på forhånd. Spør mor om hennes forventninger til deg under fødselen. Skriv ned ønskene sammen i et brev som leveres til jordmor. Slik kan hun tilrettelegge fødselen så den blir en best mulig opplevelse for dere begge!
Hvertfall ikke så veldig blid ! MEN, brun iallefall ! Og ikke store utsikten jeg har, som dere ser. Baby tar heele magen , sååe.. det skal bli veldig godt å få han ut ! Selv om det er utrolig koselig å ha han i magen, er det ikke så veldig praktisk med bollemage .. haha <3
Humøret mitt er helt ræva forresten,.. men det kom vel ikke akkurat som noen overaskelse etter mitt forrige innlegg ! Prøver iallefall å smile, og det er jo positivt. Er forresten 35 fullgåtte uker på vei i dag, så etter dette innlegget skal jeg poste 35 ukes oppdateringen, med magebilder ! Etter det blir det nok senga på meg og lille Milian Matheo skatt i magen , skal jeg dømme etter mitt ræva humør..
Gjør oppmerksom på at dette er et KLAGEINNLEGG, og jeg er klar over at det igrunn høres ganske emo ut.. men det er slik jeg føler meg akkurat nå, høhø ! 😉
Har du noen gang følt deg tvers igjennom skuffet over en person ? Det er slik jeg har det nå, og helt ærlig.. det er så utrolig grusomt ! Når man liksom har forventninger til en person, men den personen bare skuffer deg gang, på gang, på gang, på gang.. fyfaen, kan ikke beskrives.
Når man gang på gang på gang også IGJEN får tro (igjen.. ) på denne personen, etter skuffelse etter skuffelse.. når skal man slutte å tro på og ha forventninger til personen ? Jeg for min del, tror hele tiden denne personen har skjerpet seg, og faktisk kommer til å leve opp til forventningene mine til h*n, fordi jeg så gjerne VIL at h*n skal det . Men, neida.. ikke faen. Hvordan kan jeg egentlig være så utrolig dum og naiv , gang på gang?
Har nå bestemt meg for å slutte å tro på denne personen, h*n skal heretter få gjøre som h*n vil. Men ALDRI at h*n skal få ødelegge enda en dag for meg, gjøre meg så skuffet som aldri ellers .. nå er det er rett og slett nok, for jeg skjønner jo at denne personen aldri kommer til å endre oppførsel eller begynne å respektere meg. Denne persoen har fått så ufattelig mange sjanser , men bare kastet bort alle og bokstavelig talt behandlet meg og mitt liv som dritt, og kommet med utallige løgner. .. Jeg er JÆVLIG lei for å si det sånn. Store deler av denne kvelden har gått til å ligge på sofaen å gråte, av ren fortvilelse, vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Æsj, nei.. h*n skal ikke få ødelegge mere for meg eller gjøre meg mere stresset ,nå som jeg trenger all energi jeg overhodet kan få samlet opp for å takle rollen som mamma. Håper forresten du leser dette og skjønner at du faktisk bare kan drite og dra. 🙂
