Selv om jeg hele tiden benekter for meg selv at det er tungt å være gravid allerede nå,  kjenner jeg at det begynner å ta på. Løft, bøying og alt i den kategorien begynner å komplisere seg. Jeg står likevel på, fordi jeg vet at magen kommer til å bli så utrolig mye større, og ting kommer til å bli så utrolig mye tyngre, dette er bare begynnelsen på en slitsom periode, slutten av et svangerskap.  En periode jeg også skal gå gjennom helt alene.

Jeg er kommet helt til uke 28! Og det er absolutt noe å være glad for og feire! Om lillesøster skulle bli født nå, har hun nemlig over 90% sjanse for å overleve. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg håper naturligvis at hun holder seg inne i magen i alle fall til uke 38, og aller helst helt til termin, 6 desember ♥

Men, man vet aldri. Jeg sleit mye med hyppige kynnere allerede rundt uke 15, som heldigvis ga seg. Nå har de hyppige kynnerne returnert, og jeg kan ærlig inrømme at jeg noen kvelder er bekymret for at mitt stress skal føre til en for tidlig fødsel. Men, jeg stoler samtidig på kroppen min da den har gjennomgått to fantastisk fine og komplikasjonsfrie svangerskap fra før av og jeg håper virkelig at det blir slik denne gangen også. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers har den berømte gravidstripen kommet denne uken, stripen som går fra navlen og ned til symfysen.  Det som er litt merkelig, er at jeg i første svangerskap fikk denne stripen allerede rundt uke 14, mens både med Emma og nå, har jeg fått den sent i svangerskapet.

Lille snuppa vokser og legger på seg, og det merkes på magen min. Spesielt etter måltider føler jeg meg som en stappa julegris, og det er vel omtrent det jeg ser ut som også, til tross for at jeg får daglige kommentarer om hvor flott gravid jeg er. Veldig koselig, da.. og avogtil er det nettopp det man trenger å høre  🙂 

Ellers er kanskje hormonene min verste fiende. Jeg gråter, er sint og ler om hverandre. Mest gråter jeg. Vet ikke hvs det er, men jeg blir utrolig sensitiv når jeg er gravid. Jeg tåler ikke engang å se på TV uten å gråte. Og tenker mye gjennom hvor tøft det egentlig er å gjennomgå et svangerskap alene. Alle disse følelsene jeg må takle  helt alene. Javisst har jeg gått gjennom dette to ganger før, det er heller ikke det jeg snakker om.

Det å ha noen å dele sparkene med, gledene, sorgene, de tunge takene, og absolutt alt annet på både godt og vondt.  Det er virkelig noe jeg savner, selv om jeg vet det er hormonene mine som snakker når jeg sier det. Jeg trives jo egentlig kjempegodt som alenemor, men akkurat nå når jeg er gravid, nærmer meg slutten, fødselen og alt etterpå…og kanskje er ekstra sårbar. Akkurat nå føles det litt ekstra tungt. Men, jeg var alene også når jeg sto mellom valget om abort eller ikke, og jeg angrer ikke et eneste sekund, til tross for hvor tøft og tungt ting kan føles til tider. Jeg er heldig som har så nært forhold til min supre familie, som jeg får støtte fra om jeg trenger det. Jeg har valgt selv, jeg sto, og står fortsatt helt alene, men jeg vet jeg har valgt rett ♥

Jeg vil også be dere som slenger uhemmet med leppa om å ta dere en eller ti runder i tenkeboksen før dere gjør noe slikt. Det er muligens litt sosialt selvmord for meg å skrive dette, men jeg er GRAVID og temmelig sårbar. Jeg GRINER av å se nyhetene på TV. Da kan dere tenke dere hvor utrolig sårende enkelte ting kan være å få høre som går ut på direkte drittslenging og ondskap mot meg og mine. Bruk nettvett. Ville du spydd ut noe sånt til en gravid kvinne du så på gata ? Jeg vet mange av dere er 10-14 år gamle og overhodet ikke fatter omfanget eller konsekvensene av å skrive noe slikt til noen, men her bør jo virkelig foreldre gripe inn tenker jeg.

Gravidoppdatering uke 28 ♥

Termin: 6 desember (27+0)

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 1000 gram (1 kg) og er rundt 32 cm lang.

Kjønn: En liten liillesøster,som har fått det vakre navnet Sienna.

Bevegelser: Aktiv lita snuppe! Nå har hun lagt seg med hodet ned og føttene langs høyre siden av magen min, slik mine to søte små også lå de siste ukene fødselen, fra ca uke 30. Jeg elsker alle bevegelsene og sparkene hun gir fra seg, og det blir bare mer og mer kraft i de bittesmå føttene hennes for hver dag som går. 

Plager: Topp form! Mye kynnere og litt bekkenvondt, men ellers superbra. Kunne nok ikke hatt det bedre så langt ut i svangerskapet enn hva jeg har.

Forventninger til fødsel, og etter fødsel: Jeg gleder meg til fødselen, til å se lille vakre lillesøster, og til å starte livet som 3 barns alenemor. Det vil bli tungt, men tungt er vi vandt med og dette tror jeg kommer til å gå kjempebra! 

Natt til i dag var helt grusom. For det første, løper jeg skytteltrafikk til fra soverommet til toalettet et dobbeltsifret antall ganger pr. natt. Lille snuppa i magen har også en døgnrytme som gjør at hun er aller mest aktiv på kvelden/natten/morgenen, og sover hele dagen. Så det er ikke så veldig lett å få noe søvn her egentlig, da sparkene hennes er kraftige og mange. Noe som er kjempefint, men hadde foretrukket å ha de på dagtid, haha! 

I løpet av natta kom også Emma løpende inn i senga mi. Selvfølgelig veldig koselig, men fra der sov jeg enda dårligere. Klokka seks bestemte hun seg for at nå, nå skal vi opp. Opp å stå!

Går på badet, og der får jeg øye på det. VERDENS største poser under øynene. Jeg skvatt nesten litt av å se mitt eget speilbilde, og jeg følte meg vel egentlig mer død enn levende på det tidspunktet, noe jeg enda gjør. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Humøret ble ikke akkurat bedre når vi, nesten framme i barnehagen, måtte ta en halvtimes lang omvei til barnehagen fordi en bru rett før barnehagen var stengt pga flom. Great! 

Så, tar omveien og kjører storebror i barnehagen. Snuppa skal feire bursdag hos pappaen sin i dag, så etter barnehagen var det nok en halvtimes kjøring for å levere henne til sin pappa i Fetsund. 

Siden jeg kom hjem for et par timer siden, har jeg prøvd å fikse det rævva nettverket vi har fra GET.Vel, uten hell…  Etter å ha pratet med kundeservice, så trodde jeg at det funket. Meen.. det gjorde det ikke. Så i skrivende stund blogger jeg fra mobilnettet på iphonen min.  

Både føler meg og ser ut som en zombie i dag, og jeg gleder meg vel egentlig bare til denne dagen er over siden jeg har følt meg helt jævlig allerede fra jeg sto opp.  Nå skal jeg kjøre å hente storebror i barnehagen, så skal vi kose oss og ha litt alenetid mens snuppa er til pappaen sin. Tipper veeeeldig tidlig kveld i dag… gjeeeeeesp. 

Dere som klager over at jeg klager så mye. Vel, jeg er bare ærlig. Jeg skriver slik jeg føler meg, og tro meg, man føler seg sjelden på topp og veldig fresh som gravid alenemor. Har en liten mistanke om at dere som skriver at jeg må slutte å klage så mye, enten er bitter og sjalu, eller 14 år gammel og har absolutt niks og nada peiling på hva det i det hele tatt vil si å være i noen andres situasjon enn sin egen. Dette tenkte kanskje jeg skulle skrive et eget innlegg om, fordi det er så utrolig mye å si om temaet med tanke på de siste dagenes drama, og jeg ville sittet her i hele dag om jeg skulle tatt det noe videre akkurat nå. Et tips til dere som ønsker en perfekt framstilling av det å være mamma, er å gå inn på diverse mammablogger på topplisten, for eksempel Caroline Berg Eriksen.  Det kryr av slike, så her er det bare å velge å vrake. Jeg skal ikke prøve å ødelegge noens forestillinger av hvordan det faktisk er å være mor, men tro meg… dere som går førstegangsgravid, leser disse bloggene, og ser for dere at slik blir livet med barn, dere kommer til å treffe bakken ganske hardt i det barnet plopper ut. 

Avslutter med noen meget u-stylede og morgentrøtte bilder fra morgenen i dag, av verdens fineste lille snuppa som fyller hele 2 år på lørdag! Imorgen får vi besøk av tante Astrid som skal hjelpe til å ordne til bursdagen.  Tenk så fort tiden går! 

Ett ord… provoserende! Å referere til at barna mine ikke ser velstelte ut med sløyfe i håret og pent oppstilt på et bilde flere ganger om dagen, til at jeg er en dårligere mor, er faktisk helt vanvittig sjukt. Helt ubegripelig…  Noen som har barn? Jobber i barnehage? Et lykkelig barn, et barn som leker, har ikke sløyfen perfekt oppsatt i håret i løpet av hele dagen. 

En av kommentarene på forrige innlegg, gikk nemlig ut på hvilken dårlig mor jeg var i forhold til en av de nevnte i forrige innlegg, siden hennes barn til en hver tid så velstelte ut på bilder, og ikke mine. Vel, jeg har ikke for vane å pynte på ungene mine i det jeg tar bilde av noe de får til. en milepæl for eksempel. Er jeg helt på bærtur, eller er det faktisk noe unomalt å gå på badet å ta en helstasjing av barnet før man skal ta et vanlig bilde? 

Igjen, så må jeg skrive et innlegg om hvor utrolig det går an å mistolke det jeg skriver.  Jeg skal ikke forsvare meg selv noe mer, for helt ærlig, det føler jeg ikke jeg trenger. Jeg er sikker på at om mammaen til Michelle tok det som at jeg har hengt henne ut, og ble lei seg, så er hun fullt i stand til å kontakte meg og fortelle meg det personlig.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men jeg merker jo at det er 10-14 år som er målgruppen der. Helt vanvittig for noen kommentarer som har tikket inn på forrige innlegg. Ja, jeg er enig i at det kanskje var satt litt på spissen, men akkurat da kjente jeg virkelig det kokte i alle pluggene. 

Hvordan hadde du følt det dersom noen kritiserer ALT du gjør? Det at jeg tok opp mammaen til Michelle og Sophie Elise var ikke tilfeldig, og ikke for å føle meg selv bedre eller sette meg selv i et bedre lys. Det var fordi jeg fikk konkrete kommentarer om hvor flink og god hun var i forhold til meg, som jo klarte å skrive 3 blogginnlegg om dagen med barna på armen, og hvor utrolig teit jeg var som ikke klarer det og at jeg dermed ikke kan kalle meg selv blogger, eller noe slikt. Nøyaktig hva som sto, husker jeg ikke, men det var hvertfall nok til å tenne på hormonene mine. 

Det provoserte meg, av flere grunner. Nummer EN, som var hele poenget mitt. Hvorfor i alle dager er det å skrive flest mulig blogginnlegg om dagen forbundet med suksess? Jo finere barna er på bilder, jo bedre mamma er man? Er man en bedre mamma jo flere vakre bilder man klarer å ta av barna sine? Jo flere ganger man må si til de “vent litt søte deg, gjør det der igjen, så mamma kan poste det på bloggen” Det var ikke under noen omstendigheter personlig mot mammaen til Michelle, eller Sophie Elise. Poenget var å statuere et eksempel på at det er fysisk umulig å gjennomføre tre blogginnlegg med tilsvarende fotoshooter, samtidig som man ivaretar barna sine på en bra måte. Om man gjør dette på kveldstid er jo derimot en helt annen sak, og dette vet jeg absolutt ingenting om, da jeg, SOM sagt, ikke leser bloggen til noen av de.

Rett og slett bryr jeg meg ekstremt lite og det eneste jeg forsøkte på var å forsvare meg selv mot all dritten jeg får. Men vær så snill å spar meg for sånne usaklige kommentarer. Skulle virkelig tro jeg hadde drept noen ut fra kommentarene og lesertallet mitt slik det er nå. 

Nå tar jeg kveld fra alt drama, og akter ikke å kommentere dette noe videre nå. Alle usaklige drittkommentarer fra fjorten år gamle jenter som er forelsket i Mammaen til Michelle vil fra nå av gå meg usett forbi. 

Tro det eller ei, men jeg har faktisk ikke rukket å ha NOEN fotoshooter med vakre, lyse og fine bilder med perfekt stylede unger i dag. Så da kommer et bilde som illustrerer for en forferdelig mamma jeg er… 

HVA?! Ja, du så faktisk riktig. Her har jeg faila totalt som mamma. Ungene mine har nemlig på seg JOGGESKO…. og enda verre.. STØVLER.. på en regnfull 17 maidag. Hvordan KAN jeg la ungene mine gå så utrolig ustelt og u-stylede ut?  For en skam…  og tro dere meg, jeg fikk høre dette nok da jeg la ut dette bildet i originalinnlegget. Jeg innser det. Jeg er en DÅRLIG mor.

God natt ♥

#ohtheirony #gravid #mamma #mammablogg #gravidblogg

Til alle dere feige undermennesker av noen nettroll der ute, som dag inn og dag ut lever for å prøve å vippe meg av pinnen. Etter mitt forrige innlegg, og kommentarene som fulgte, har jeg MYE jeg vi si. Først og fremst tror jeg det var svært mange som følte seg truffet av innlegget, for dette gjelder MANGE. Jeg har virkelig ikke telling på hvor mange ganger jeg har hørt dette i løpet av min karriere som blogger (og mamma) 

Meningen med innlegget var overhodet ikke å fremme meg selv og diskutere hvem som har det mest slitsomt. Hva i alle dager? Det jeg ville fram til,og som jeg tror mange andre også forstår, spesielt andre som jobber “freelance” er at vi har en minst like krevende hverdag som en person som jobber 07-16. Og når denne personen attpåtil må komme på bloggen min og i en hver anledning fortelle hvor tungt ting hadde vært om jeg hadde hatt en jobb i tillegg (!?!?!) så må jeg jo reagere. Og reagere, det gjør jeg!

Nå har det seg også slik at dette er min jævla blogg, og jeg bestemmer nøyaktig selv hva jeg ønsker å plotte inn her. Om det så er matpakkeinnlegg etter matpakkeinnlegg, etter klageinnlegg på klageinnlegg, så er det helt og holdent opp til meg selv. Om du som leser ønsker å fortsette å lese om dette, er også helt og holdent opp til deg selv. De som ikke skjønner eller klarer å fortstå dette, foreslår jeg finner noe annet å bruke tiden sin på.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har ikke ORD på hvor utrolig lei jeg er av mennesker som kommer å forteller meg hvor kjedelige innleggene på bloggen min er, og at jeg heller kan skrive om sånn og sånn. Vel, om de er så kjedelige, hvorfor i alle dager leser du? 

Og til dere som foreslår at jeg slutter å blogge, og finner meg en annen jobb. Jeg er gravid i 7 måned, jeg kan da vel ikke starte i en ny jobb så langt ut i et svangerskap, det er virkelig ikke sånn det funker. Hva er det dere som foreslår dette egentlig tenker med?  Så, enn så lenge, så må jeg blogge. Enten jeg vil det eller ikke. Dette gjelder også når dere mennesker “med jobb” vanligvis har permisjonstid og kun kan fokusere på nettop det. Det kommer ikke jeg til å ha, for å si det sånn. Det er ikke sånn bloggverden funker. 

Og når det kommer til deg som ikke klarer å FATTE OG BEGRIPE hvordan ikke jeg klarer å poste 3 innlegg om dagen når jeg har ungene, siden Mammaen til Michelle og Sophie Elise klarer det (jeg vil bare understreke at jeg ikke leser noen av disse selv) har jeg to ting jeg vil si.

Om mammaen til Michelle poster hele 3 innlegg om dagen når hun har to barn å ta seg av alene, så kan dere jo begynne å tenke litt etter. Hvor i huleste er barna mens hun gjør dette? Det lurer jeg litt på, jeg som selv er alenemor til to og vet hvor mye jobb det er, spesielt i helgene når begge er hjemme. Er det sunt for et barn å bli bedt om å stille opp på førti photoshooter som skal sees for 60 000 mennesker, på daglig basis ? I think not.  Jeg kan hvertfall prate for meg selv, jeg har virkelig ikke sjans til å skrive ett eneste jævla blogginnlegg om jeg har ungene på dagtid, feks i helgene. Hvem i alle dager setter seg med hauet ned i pcn for å blogge når man har barn å ta seg av? Det hender jeg blogger i helgene hvor jeg bare har Nathaniel, om han er opptatt med f.eks å se en film eller spille på iPaden før sengetid. Men det er også utrolig sjeldent. Rett og slett fordi jeg mener det ikke er rett. 

Og når det kommer til Sophie Elise. Så vidt jeg vet har ikke dama barn, og bloggen er det hun gjør. Vel, det sier vel nesten seg selv. Hun har ALL verdens tid til å gjøre nettop det hun gjør, BLOGGE. 

Hallo hodet…

Og til dere som bare er snille og søte. Beklager for et i overkant hormonellt innlegg rett fra levra, men noen ganger altså………  Dette innlegget brukte jeg ca 3 min å skrive, det er ikke noen veloverveide setninger her eller noe korrigering av teksten. Dette kommer rett fra mitt hode, mine tanker usensurert akkurat nå. Fy fader så irritert jeg blir! ….

Jeg vet, i det jeg poster dette innlegget, at drittkommentarene kommer til å hagle. Men det får så bare være. Nå er jeg så LEI. Hadde ikke dette vært en offentlig blogg med anonyme feige jævler som sitter å kommenterer, men personer jeg fikk konfrontere personlig, skulle dere jammen meg fått høre det! Tro dere meg! 

Siste Instagram // Følg meg HER 

#gravid #sinnagravid #hormonell #nokernok #nettroll

Ja, du som jobber 07-16. Som antakeligvis også har en mann, som på slutten av dagen kommer hjem og er der for deg, mentalt. Og fysisk. Du, som virkelig har fri fra jobben, klokka fire. Du, som slipper å daglig høre sårende utsagn om deg selv og din familie som en del av jobben . Du som har en umettelig trøkketrang til å skvise det inn overalt, hvor jeg skriver at hverdagen min som gravid alenesmåbarnsmor ikke er noen dans på roser, og at jeg kan bli sliten til tider. Det er nøyaktig deg jeg dedikerer dette innlegget til.

Først og fremst kan jeg jo begynne med å si at jeg føler meg ytterst provosert av dine påstander om at du har det tyngre enn meg fordi “du har en jobb“. Vel, la meg fortelle deg noe, kjære deg med jobb. Jeg har også en jobb! Og du sitter og leser den akkurat NÅ.

Når du så fint skriver at jeg kan bruke hver dag på det jeg har lyst til, så har du også fullstendig rett. For det kan jeg! Så fantastisk heldig er jeg. Men det har seg også slik, at om jeg velger å “gjøre hva jeg vil i 8 timer hver dag” og ikke gjøre det jeg må, så har ikke ungene mine mat på bordet neste måned. Har du det slik, du som har jobb? 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det har seg nemlig slik at jeg, til tross for det du gjerne ønsker å tro, har en del forpliktelser, Faktisk, så lever jeg under et helt sykt press. Et press om å prestere, hver eneste bidige dag. Jeg er nemlig ikke garantert en jævla krone neste måned. Det hele kommer an på MIN egen prestasjon, min kreativitet, og min evne til å presse meg selv. Jeg greier likevel å ha penger til det vi trenger penger til, og vet du hvorfor? Fordi jeg, i likhet med deg, også drar på jobb etter jeg har levert ungene mine i barnehagen. Jeg gjør det bare litt annerledes enn deg. Om du er syk, tvinges du likevel til å gå på jobb og prestere? Det gjør jeg! 

Så til deg med to unger i barnehagen, en på skolen og en i magen, som har det MYE tyngre enn meg. Når du dro på jobb i 7,5 time, levde du under høyt press om å prestere?  Et press om å konstant ligge øverst ? Det gjorde jeg! 

Blogges♥

Du har inntatt hvalfasong, og har ingenting å ha på deg, sa du? Vel, det er faktisk bare tull. For selv om man er gravid, så trenger man faktisk ikke å ty til joggebuksa for å føle seg vel, selv om magen er stor. Jeg kan faktisk ikke huske en eneste gang jeg har tredd på meg en joggebokse utenfor husets fire vegger dette svangerskapet.

Da jeg var 18 år og gravid med Nathaniel ,visste jeg jo ikke bedre. Men nå vet jeg at det finnes så utrolig mye fint og stilfult å velge mellom, også som gravid. Jeg føler meg hvertfall mye bedre selv når jeg kan se fin ut OG det er komfortabelt å gå i! 

Etter at jeg offentliggjorde graviditeten, har jeg fått TUSEN spørsmål om hvor jeg har kjøpt det og det plagget, og om ikke jeg kan skrive om nettop dette temaet. Og, ja, selvfølgelig kan jeg det!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nedenfor har jeg listet mine favoritt-gravidplagg, både komfortabelt og vakkert. For alle gravide fortjener å være vakre i denne korte perioden av livet! ♥♥

1. HER, 2 HER, 3 HER, 4 HER

 1.HER, 2.HER , 3.HER , 4.HER , 5.HER

1. HER, 2. HER, 3. HER, 4. HER

Ha en superfin dag videre lesere!

Blogges♥

Dagen i dag startet som alle andre dager. Ca nøyaktig kl 06:00 to små som løper om kapp fra rommet sitt, inn på mitt, dreger av meg dyna i en fart, og med all verdens entusiasme roper “Mammaaaaaaaaa ståååå OOOOOPP!” Opp å stå, ja! Se litt på barnetv for å våkne fra nattens søvn mens klærne kommer på, for deretter å spise frokost. Rydde, vaske, rydde vaske kjøkken! Vaske alle sammen i ansiktet, passe på at de ikke har sølt til klærne allerede før vi kommer oss ut av døra, noe som er rent sjelden de ikke har siden de på en eller annen mystisk måte alltid klarer å få flekker på klærne, til tross for bruk av smikker ved frokosten. Innimellom dette leker de som oftest med noe på rommet eller i stua, og her må jeg springe i skytteltrafikk fra hva jeg selv holder på med, for å være fredsmegler når det flyger leker i luften. 

Og så…. Pusse tenner, ordne håret til Emma og passe på at vi har alt vi skal ha med oss og som de trenger i barnehagen. Kle på alle sko, jakker og det som eventuelt måtte være nødvendig av yttertøy. Som regel gjør Emma nummer to i bleia etter at alt yttertøy er tatt på, og dermed må alt av igjen, bytte bleie, på igjen med klær og yttertøy. Før vi kommer oss ut i bilen med alle, må jeg passe på at noen ikke legger seg i en søledam eller kaster sølevann med spade på den andre, da dette vil resultere i at vi må inn igjen for å bytte klær på alle sammen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når vi endelig kommer til barnehagen. Jeg har som regel alltid en fast plass jeg parkerer på der (om det er ledig) noe det ikke var i dag. Så da parkerte vi på en plass vi aldri parkerer på, og man skulle jo tro det gikk helt greit. Om det hadde vært så vel… 

Det er nemlig to veier å gå ned til barnehagen fra parkeringsplassen på. I dag var vi nærmest den veien som vi aldri bruker å gå ned. Jeg tok ungene ut av bilen, Emma på armen og Nathaniel rett bak meg i det jeg tar sikte på den korteste veien inn til barnehagen, den veien vi aldri går.

Det skulle jeg aldri gjort….. 

“NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEIIII” hører jeg bak meg. “Du MÅ gå HER, mamma!” hører jeg bestemt fra storebror, som er på tur til å bli helt hysterisk fordi vi går feil vei… faktisk. Vel, han er kanskje sta, men jeg er staere, og fast bestemt på at han ikke skal få velge hvilken vei vi tar til barnehagen. Så jeg fortsetter å gå ned til barnehagen, mens han blir mer og mer hysterisk bak meg. 

En noe lang historie gjort veldig kort – fordi vi gikk “feil” vei brukte vi altså en halvtime på å komme oss fra bilen og inn dørene til barnehagen, en svipptur som vanligvis skulle tatt oss rundt 1 min. Haha! Det hele endte faktisk med at jeg måtte gå opp å hente han. Og tro meg, vi gikk ikke “rett” vei, men nøyaktig den veien vi hadde kommet. 

Slike ting er faktisk ganske normalt. Her om dagen hadde vi en slik krangel om…. sokker. Det store spørsmålet om man MÅ ha på seg sokker eller ikke. Da brukte vi nærmere en time før vi kom oss ut av døra, for å diskutere… sokker.

Det letteste hadde jo selvsagt vært å bare gi opp på slike ting. La ungen gå i barnehagen uten sokker, eller gå opp på parkeringsplassen igjen for å gå “rett” vei. Men, som sagt. Man må være staere enn barnet sitt, og akkurat der tror jeg faktisk jeg har en fordel, jeg gir meg nemllig aldri! 

I min hverdag er det ytterst viktig at jeg har en positiv tankegang, og hva enn jeg gjør, prøver å se det positive i det. Jeg er alene, og gravid, samtidig som jeg har hovedomsorgen for to små barn. De fleste dagene jeg har fått de i seng, er jeg så sliten at jeg selv slokner eller bare gror fast i sofaen. Rett og slett! Dette er ikke for pyser, og jeg takker jesus og gud for at jeg hvertall har en kropp som samarbeider med meg når jeg er gravid nå. 

For, det kunne jo gjerne vært sånn at jeg for eksempel hadde hatt Hypermesis (ekstrem svangerskapskvalme) brukket halebeienet mitt (slik jeg gjorde i forrige svangerskap) eller vært sengeliggende med bekkenløsning (hvor skulle ungene vært da?). Men det har jeg ikke. Ikke noen av delene. Jeg er HELDIG! 

Dagens barnehagelunch // Sandwitcher, yoghurt med Aspartam (dere vet, det kreftfremkallende stoffet)  i, jordbær, sukkererter, og fiskekaker med 50% fisk, sterkt frarådet av Mammapolitiet. 

Noen som kjenner seg igjen i disse svært viktige diskusjonene med våre søte små? 🙂 

#gravid #småbarn #hverdag #barnehage #småbarnsmor #alenemamma #mamma