Da melkesprengen meldte sin ankomst..

Det er helt utrolig hvor fort hjernen vår glemmer. Litt sånn som en gullfisk, kanskje? Som for eksempel, så hadde det visst gått helt og holdent i glemmeboka hvor vondt det faktisk gjør i det melka setter inn for fulle bøtter (bokstavelig talt, desverre…) Og ikke minst…. hvor mye søl det faktisk er.

I dag startet dagen med tannlegetime til storebror klokka åtte. Deretter bar det rett til Gardermoen for å hente min gode, snille mamma og bestemor til mine skjønne små, som skal feire jul her med oss. Veldig herlig å se henne igjen både for store og små, og ikke minst, vise fram minste og helt ferske snuppa til henne! Vi tok en lunch på Gardermoen, og reiste videre til Strømmen storsenter.

Der hadde jeg blandt annet på agendaen å skaffe meg noen nye ammebh’er, ettersom frontpartiet tidobler cupsize i løpet av natta etter en fødsel.  Skulle nesten tro jeg hadde løpt innom operasjonsklinikken en kjapp tur, så ille er det. Og la meg bare forklare… dette er hverken behagelig, eller spesielt vakkert for den saks skyld.. Faktisk, svært smertefullt og et mindre pent syn. Med mindre man liker sprengte pupper, selvsagt. 

I prøverommet med et antall ammebh’er, innså jeg raskt at dette kommer ikke til å gå. For å si det sånn. Jeg forlot prøverommet med beskjed til de ansatte om å vaske gulvet, ettersom de to millisekundene jeg brukte fra å overføre ammeinnleggene mine  fra min egen bh til den jeg prøvde, var nok til å resultere i en dam av melk under meg. Det er sånne ting jeg bare hadde glemt helt av, men som plutselig dukker opp, og får meg til å huske hvor vanvittig mas denne ammingen kan være. Melk OVERalt. Bytte laken på sengen hver dag. Bytte klær flere ganger daglig. Sove med 15 ammeinnlegg utenpå hverandre. Visst er det enkelt og sunt med amming, men det har sin pris det også. Jeg kom i hvertfall ut av situasjonen med tre nye ammebh’er i størrelse ku (evt flodhest?)

Nå ligger snuppa fredfult og sover i babynestet sitt, mine to andre søte små skatter i sine senger, og jeg har nettopp brukt en halvtime av mitt liv i et fortvilt, men faktisk vellykket forsøk på å få ut melk i vasken på badet, ettersom det kjennes ut som puppene mine er på vei til å sprenge hvert sekund, og brystpumpen min har mistet den ene lille mikroskopiske gummidelen som gjør at hele pumpa blir ufunksjonell. En del ingen butikker har, og som må spesialbestilles fra Phillips Avent. Fantastisk, ikkesant? Tipper leveringstiden er kjempekort i disse juletider. Jeg er veldig glad for at jeg kan amme altså, men dette kunne jeg fint vært foruten. 

For uten om det, har vi hatt en aldeles strålende dag, og i morgen står det fireårsbursdagsmekking på planen, ettersom verdens beste storebror fyller fire på lørdag og han har bursdagsfest nummer en (bursdagsfest nummer to for barnehagevennene kommer i janurar..) .

Velkommen til livet som trebarnsmor. Ikke et halvt sekund på latsiden! 

Bildet hentet fra Instagram. Følg meg gjerne HER

Blogges

Hvordan beskrive det ubeskrivelige… ?

Jeg har virkelig vanskelig for å finne ord når jeg skal beskrive hvordan jeg føler meg akkurat nå. En god blanding av total lykkerus, og hodestups forelskelse. Man kan si og mene hva man vil om min situasjon, men at jeg er heldig, kan det vel knapt finnes noen som helst tvil om her i verden. Ja, jeg føler meg så utrolig heldig! Jeg ER utrolig heldig! Det finnes mange mennesker som ikke kan få barn, så vel som mennesker som får svært syke barn. De menneskene skulle gjort hva som helst i verden for å være i mine fotspor akkurat nå. 

Med tre små velskapte, friske, raske nydelige barn. Javisst er jeg alene, men for meg forandrer det ikke noen verdens ting. Jeg må ta alt strevet, alle hverdagens plikter, men jeg får til gjengjeld all kjærligheten. All gleden. Jeg kommer ikke til å være alene for alltid, men akkurat nå er jeg det.

Og vet dere hva? Det er faktisk helt greit. I dag reiste jeg og lille frøkna hjem for å starte livet hjemme. Livet med tre små, tre små som er mitt ansvar, ene og alene. Hektisk kommer til å være fornavnet mitt en god stund framover. Og det er så verdt det! Jeg er hodestups forelsket, og nyter hvert sekund. Storebror er også svært stolt, og ville vise henne fram når vi kom for å hente han i barnehagen. Ellers prater han mye om “Min baby”. Dere skjønner det, at Sienna er “min baby” for Nathaniel. Verdens søteste ting. Lykke! 

Jeg blir trist av å tenke på at jeg ikke klarte å “nyte” svangerskapet, men var nedenfor og deprimert mesteparten av tiden. Jeg sto helt alene om avgjørelsen, som er den tøffeste avgjørelsen jeg har måttet ta hittil i mitt forholdsvis korte liv. En avgjørelse jeg er nå selvfølgelig er svært glad jeg gjorde. Det var utrolig tungt for meg, og jeg måtte ta i mot myyye dritt, spesielt fra pappaen til lille tøtta som mente jeg kunne “bare gå å ta abort ” da jeg var rundt 20 uker på vei.  Alt så veldig svart ut. Når jeg nå ser på den lille nydelige datteren min som ligger så fredfult ved siden av meg og sover i nestet sitt, kan jeg ikke tro at jeg engang har vurdert det. Eller at noen forsåvidt kan ønske noe annet enn å susse henne i hel! Jeg elsker henne av hele mitt hjerte, akkurat som jeg elsker mine to andre skatter så høyt

Hun er så nydelig. Så fullkomment perfekt. Jeg blir nesten på gråten av å tenke på hvordan ting har vært, og må kanskje klype meg selv i armen avogtil. Jeg er så ufattelig heldig som får oppleve dette. For tredje gang! Jeg mener… wow, det finnes ikke noe større 

Velkommen til verden, vakre Sienna Lucia Charlotte!

Det er med verdens største stolthet jeg endelig kan meddele at jeg har blitt mamma igjen! Mamma, for tredje gang! Mamma til vakre lille Sienna Lucia Charlotte, født på selveste luciadagen, 13 desember

Det hele var nesten over før det startet, og det var kanskje like greit. For dette er uten noen slags tvil her i verden den vondeste av mine tre fødsler. Det gikk kjapt og rimelig heftig for seg, og lille frøkna var ute på et blunk. Fra jeg ankom sykehuset til hun var ute gikk det ca to timer til hun sa hei til verden på et blunk. Hun var ute på ca seks minutter og fire pressrier, med sine perfekte 3570 gram og 51 centimeter. Altså en god del større enn både storebror og storesøster! Hun har med andre ord hatt det supert i magen og rukket å bli god og rund der inne før hun ville ut og hilse på♥

Selv om fødselen var heftig og intens, var det nok en såkalt drømmefødsel. Alt gikk superfint, og badekar og beroligende avspenningsmusikk ble min eneste smertelindringsmetode. Ikke så mye som en paracet engang! Noe jeg er utrolig stolt over når jeg nå sitter her med denne vakre frøkna sovende rett ved siden av meg.

Så våken, så opplagt, så vakker, så perfekt. Hun har tidligere i dag fått møte sine meget stolte to storesøsken. Storebror Nathaniel og storesøster Emma. Vi har også hatt besøk av to venninner av meg i dag. Kjempekoselig! 

Ammingen går allerede på skinner, og hun spiser pupp så det suser og tar livet ellers med knusende ro. Smokken har hun også godtatt, dette var jeg veldig opptatt av så det er en stor lettelse for meg. Siden storesøster nektet smokk, så var det utrolig viktig for meg å introdusere den tidlig denne gangen ettersom det vil være til avlastning i hverdagen vår når den inntreffer, noe den gjør snart nok. 

To superstolte storesøsken som møter lillesøsteren sin for aller første gang ♥

En superstor takk til min supre venninne Kikki og min fantastiske storesøster for å være der for meg og Sienna under fødselen, og beklage for eventuelle klemmeskader i hender og eventuelle kroniske hørselsskader som måtte ha oppstått under pressriene. Og selvfølgelig, en stor takk til verdens søteste jordmor og barnepleier som var tilstede under fødselen. Nå så ser jeg mer enn noe annet fram til at min gode snille mamma kommer for å være med oss om bare tre dager! Det er ingen tvil, dette er ekte lykke.

Og for å børste all tvil under teppet, det å bli mamma er akkurat like stort,hver eneste gang

 

Følg meg gjerne på Instagram HER!

Mitt siste blogginnlegg som tobarnsmor?

Da står begge baggene ferdig pakket og klare i yttergangen. Altså, min koffert jeg skal ha med til fødselen og barselhotellet, med klær til meg og bittelillesøster, og Nathaniel sin bag. Emma har pappahelg, så timingen for fødsel kunne faktisk ikke vært bedre. Nå skal vi straks kjøre avgårde til barnehagen. Ungene har Lucia i barnehagen i dag, og skal gå i tog og ha på seg luciakjole. Nathaniel gleder seg i alle fall masse, og fikk tjuvprøvd luciakostymet sitt i går kveld.

Etter å ha levert storebror nå, er det rett avgårde til sykehuset hvor jeg har time kl 08. Herregud, jeg er så spent og nervøs! At det er mulig! Dette har jeg ventet så lenge på. Rettere sagt i omtrent ti måneder, om enn noe mer intensivt de siste ukene. Veien fra jeg satt å gråt på toalettet med en positiv graviditetstest i handen, til nå, har vært så kronglete, så grusom, så fin, og så 

Dette blir mest sannsynlig mitt siste innlegg til dere som tobarnsmor. Og jeg kan nesten ikke vente med å møte min skjønne lille datter, og ikke minst, vise henne til dere når tiden er inne for det 

En stolt storebror som viser fram luciakostymet med grisegrimase – hvorfor ikke? ♥

Ha en vakker fredag kjære lesere! Og følg meg gjerne på Instagram !

Blogges

Jeg melder meg ut av verden..

Har du noen gang følt det som om du var den eneste personen igjen i hele verden? At det bare var deg, dine tanker, og absolutt ingen som virkelig kunne skjønne hvordan du har det?  Vel… det er nøyaktig sånn jeg har det om dagen. Ting nådde nye høyder når jeg tidfigere i dag, i kassa på H&M, med en hel haug av mennesker som vitner, skjelte ut en butikkansatt etter noter – For så å å gråte ustanselig umiddelbart etterpå. Mitt aller stolteste øyeblikk her i livet, skjønner dere vel……

Akkurat nå skulle jeg bare ønske alt kunne fryse. At jeg hadde en mann som på magisk vis bare hentet og leverte ungene i barnehagen. Gjorde husarbeid. Hentet vann til meg. Lagde mat til meg. At jeg kunne gjøre som man gjør ved et treningssenter man ikke er fornøyd med – melde seg ut! Mitt største ønske akkurat nå er å slipppe smertene, slippe de voldsomme humør-berg-og-dalbanene. Mitt største ønske akkurat nå er å få min egen kropp tilbake. Kunne stå opp av senga uten å ramle igjen, fordi en baby klemmer på alt av nerver som finnes under brysthøyde. 

Ja, akkurat nå overskygger faktisk mitt ønske om å slippe konstante smerter, mitt ønske om å møte min lille vakre datter der inne. Høres sikkert ut som en grusom person som kan tenke noe slikt, men jeg sier bare…. prøv dere som alenetobarnsmor, og på overtid som gravid. Ja, prøv dere! Det er både fysisk, og ikke minst særdeles psykisk helt og holdent utmattende. Og jeg går litt mer på veggen for hver gang noen sier “hun kommer når hun kommer” Ja, ja… som om jeg ikke visste det, liksom?  

Jeg er så utrolig, ufattelig og ikke minst uholdbart lei. Lei, lei lei. Og nåde den personen som påpeker at ordet “lei” blir brukt mye av meg. Jeg har all rett i hele verden til å bruke ordet lei akkurat så mye det måtte passe meg. Faktiosk, så eier jeg det ordet! Det eneste jeg har lyst til å gjøre er å gå i pysj og spise sjokoladedonuts, for så å sove resterende av tiden. Som tobarnsmor er overnevnte av åpenbare og naturlige grunner ugjennomførbart. Bortsett fra det med pysjen,da, det gjør jeg faktisk. Så mye bryr jeg meg nå ,at pysj er det nye “it” plagget mitt, utenfor husets fire vegger likeså. Og vet dere hvor mye jeg bryr meg om hva andre tenker om det? Nada. Nå melder jeg meg snart ut av verden ,altså.

En feit hvalross’ bekjennelser.. Kanskje det blir tittelen på min første bok? 


I verdens herligste pysjbukse. 

 

Nå er det natta, imorgen er en stor dag. Da har jeg nemlig time på sykehuset, og mest sannsynlig blir vannet mitt tatt og fødselen kommer i gang av seg selv. Ønsk meg lykke til! ♥

Blogges

#gravid #graviditet #svangerskap #overtid #uke42 #blogg #mamma #mammablogg #gravidblogg #jul #desember #sykehus #ahus 

Oppdatering

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke blogge, men innser at dere absolutt fortjener en liten oppdatering! Her går det bare bra. Superfint, faktisk. Sånn sett bort i fra det faktum at jeg enda sitter her, mer høygravid enn noensinne. Og ikke minst, mer LEI enn noensinne!

Ja. Jeg er lei, lei, lei lei lei og atter LEI. Sa jeg at jeg er lei? Jævla lei! Og er det så rart? Jeg kan ikke skjønne hva som skjer. Jeg er snart på min fjerde dag over termin, og hadde aldri innstilt meg selv på å gå så mye over, når jeg har fått begge mine søte små lenge før dette. 

Det som derimot er sikkert, er at det skjer ting. Men det skjer fantastisk sakte. Saaaaaakte. Jeg hadde på mandag 2 centimeter åpning, og på kvelden kom det blødning, den blødningen man som regel får rett før aktiv fødsel inntreffer. Men, som dere sikkert har skjønt til nå, noen fødsel har vi IKKE sett noe til her. I dag har jeg tilbringt dagen hos min venninne og fødselspartner Kikki, siden hun har badekar og er under utdanning til akupunktør. Så hun har med tillatelse fått gjøre akupressur på meg. Rettere sagt fødselsstartende akupressur. Virkningen kan ta opp til 12 timer før den kommer, så jeg venter i spenning. Ja, jeg er utrolig spent!

Jeg har uansett time på Ahus på fredags morgen. Om jeg ikke har født til da,  planlegger jeg å ta med meg venninnen min, søsteren min og og sykehuskofferten. Da nekter jeg nemlig å dra derfra før jeg har lillesøster i hendene, og ikke i magen. Basta bom! Det er nemlig slik at når jeg allerede er moden (med åpning) så er det lett å ta vannet for å starte fødselen på en naturlig måte. 

Uansett.. det kan jo skje mye før den tid, både tror og håper! Jeg har jo modningsrier og blødning, det er bare det at de må bli mye hyppigere, og vondere, før det er snakk om aktiv fødsel. Og i mens, ser jeg på bilder av mine skatter fra de var nyfødt og håper det kan lokke bittelillesøster ut ♥

Følg meg gjerne på Instagram

Nå skjer det noe!

Herregud, jeg er så lykkelig! Jeg hadde ikke sett dette for meg i det hele tatt. Som jeg nevnte for dere i forrige innlegg, var jeg en tur hos jordmor for overtidskontroll. Hadde absolutt ingen tanker om at det kunne være noe på gang, men… 

Vet dere hva? Det har gått fra helt umodent til TO centimeter åpning, og helt avflatet livmorhals, på veldig kort tid. For dere som ikke har født før, sier dette dere nok ingenting. Men det betyr altså at lille snuppa kan være ute når som helst, tilogmed innen dagen er forbi, spesielt fordi livmorhalsen er flatet helt ut. Hun ligger også så langt nede som hun kan komme før hun faller ut, så fødselen kommer til å gå veldig kjapt unna. Fikk beskjed om å ikke drøye å ringe sykehuset når modningsriene blir noe vondere. Så dette blir en veldig spennende dag! 

Jeg blir nok å legge ut bilde av snuppa på min Instagram før jeg legger ut nyheten på bloggen, så dere som vil se henne når hun kommer til verden er hjertelig velkommen til å følge meg om dere ikke allerede har gjort det!

Det kan dere gjøre HER 

Nå er det hentings av storebror og storesøster i barnehagen, middagstid og kosing og leking og alt som hører med. Ønsker dere en fantastisk dag videre! 

Blogges♥

Er det superlim i livmoren min?

Da kan jeg offisielt ærklære meg selv på overtid. Jeg har aldri gått så lenge gravid før, er det ikke ganske ironisk? At det tredje svangerskapet også blir det lengste? Interessant!

Om en times tid har jeg time til jordmor, skal bli interessant å sjekke status på baby.Jeg mener, om det er noe som i det hele tatt skjer der nede, eller om denne lille snuppa har festet seg med superlim og ikke kommer ut før tidligst i 2016..

Ellers er det ikke så mye mer å gjøre, annet enn å vente og la ting gå som det går. Hverdagen går sin gang uansett om jeg ikke er gravid, eller er sprekkferdig hvalross.Som alenetobarnsmor har du på en måte ikke så mye valg. Presetere må man uansett. Men jeg merker det er tungt nå. Virkelig tungt. Skulle gjerne hatt en mann! Og at den dårlige samvittigheten melder seg veldig. Jeg skulle også gjerne hatt litt mer energi. Hadde ikke sagt nei takk til litt av den enorme energien ungene har! Jeg får ikke sove på natten, våkner av mensenvondt i magen, og absolutt alle sovestillinger blir ubrukelige etter maks fem minutter. Tilogmed de mest kreative, med puter perfekt dandert her og der. Jadda… 

My life be like… akkurat nå, VELDIG slitsomt. 

Ønsk meg lykke til! 

Blogges 

Årets juleantrekk

Var utrolig fornøyd når jeg fikk tatt noen fine bilder til årets julekort her om dagen. De er begge så nydelige, og Nathaniel så plutselig veldig stor ut i dress med smoking. Så utrolig skjønn! Det er jammen ikke lett å knipse bilder der begge sitter i ro, men jeg fikk da noen blinkskudd som skal brukes.

//Inneholder annonselenker

Nå som juleantrekkene til alle mine (snart) tre skjønne små fra Knerten og Karoline er i boks, kan jeg senke skuldrene. Som om jeg ikke får nok å tenke på i ukene framover, med to storesøsken, baby, nattevåk og hele pakka. Det er så deilig å ha slike praktiske greier i orden. Jeg liker å ha orden i absolutt alt, men med to små og mage som bare venter på å klekkes er det ikke alltid like lett. Nå har vi likevel en mindre ting å tenke på!

 

Emma har fått seg tre nye kjoler, noen strømpebukser, nydelige hårkliper og en vinterkåpe. Nathaniel har fått en skjorte, vest og matchende dressbukse, samt smoking. I tillegg en mer casual og deilig strikkagenser for litt mindre pyntede anledninger.

Nå teller vi dager fram til jul 

Emma: Hårkliper HER, Rød tyllkjole med rosett HER, hvit bolero med glitter HER.

Nathaniel: Genser i grå strikk HER

Blå skjorte HER, Vest HER,Bukse HER, sløyfe HER

 

Hårkliper HER, Rosa tyllkjole med rosett HER

Nydelig vinterkåpe i rosa fuskepels m/hette finner dere HER 

Til bittelillesøster.. ♥

Rosa body med glitterysjer HER, Cardigan i rosa strikk HER, rosa tylskjørt med glitterdetaljer HER

Og best av alt! Jeg har en liten overraskelse til dere! Ved å bruke rabattkoden “RANNVEIG20 vil dere få hele 20% rabatt på hele nettbutikken fram til Onsdag. En unik mulighet til å skaffe seg nydelige juleantrekk til de små for en billig penge 

 

 

Ønsker dere en fantastisk fin søndag videre! Her skal det ruges videre, kanskje blir det en terminlillesøster?

#mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg #svangerskap #graviditet #termin #termindato #lillesøster #storesøster #storebror #jul #klær #barn #hverdag #mammahverdag

Termin!

Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men vi befinner oss altså i dag på min termindag, sjette desember totusenogfemten.. med lillesøster fortsatt i magen! Med mitt aktivitets, og ikke minst, stressnivå daglig, ville jeg ansett med selv som heldig om jeg fikk gå til uke 37. Men… denne snuppa,hun ville visst ikke komme før hun er absolutt fullt ferdigbakt. Og greit nok det.. 

Men… nå som vi er på termindagen, synes jeg det muligens er på tide å bevege seg ut. Jeg går daglig til sengs med et stort håp om å våkne av rier, men den gang ei. Det har rett og slett ikke skjedd. Jeg har mest modningsrier om kveldene, og ca ingen når jeg våkner.. med baby i magen. 

I morgen er det tid for overtidskontroll hos min jordmor. Blir spennende å se om det er noe åpning i det hele tatt, jeg håper virkelig. For nå begynner ting å bli VIRKELIG tungt. Herre min gud altså. De som ønsker å teste sine grenser for hva som er mulig å gå gjennom før man blir klin kokod gærn, det bare å gå en dag i mine sko det. To små som holder det gående om kveldene, og står opp før fuglene synger samt også våkner på natta. Og dere må ikke tro jeg får lov til å slappe av. Nei, nei nei. Her er det fullt kjør hele dagen lang. Selv om mor har aller mest lyst til å sove tjuefiresju. Ikke noen kjære mor for meg her, nei. Jeg HÅPER det blir fødsel og baby i dag. Ikke egentlig fordi jeg er så utålmodig, men mest av alt fordi jeg har så sinnsykt vondt absolutt overalt, og at jeg absolutt ikke får sovet og slappet av så mye som kroppen min krever. 

I går var heldigvis pappaen til snuppa så snill å ta med begge ungene på Leo’s lekeland, noe som var helt himmelskt. Ungene fikk drarr på favorittplassen sin, og jeg fikk slappet av, vasket litt med grønnsåpe (helt sjukt hvor godt det lukter nå med litt hormoner i omløp) og hørt på julemusikk. Sånt som jeg slapper av med. 

Blir det no fødsel snart, tro?