Dere vet den funksjonen, til Facebook. Den der minner fra akkurat samme dag tidligere år, dukker opp. Vel, det slo meg plutselig da jeg scrollet gjennm feeden, at i dag hadde jeg termin med Sienna, for nøyaktig to år siden. TO år! Nå hører det med til historien at jeg gikk akkurat èn hel uke på overtid. Verdens lengste uke, bare for å ha det sagt, og at hun i stedet ble vår lille Luciaprinsesse, født 13 desember på selveste Luciadagen!♥
Det er merkelig å sitte å tenke tilbake på hvordan jeg følte meg da. Alle forventningene jeg hadde, til livet som ventet. Jeg hadde forventet meg en tøff hverdag, og tøff hverdag fikk jeg. Jeg tenker ofte selv over hvordan i alle dager jeg har kommet meg hit jeg er nå, helt alene. Hvordan det i det heletatt er mulig å oppfostre tre små barn helt på egenhand, med familie langt, langt unna. Men det er mulig. Det var ganske skremmende i starten, men sakte men sikkert, lager man seg sine egne systemer som fungerer best for sin familie. I mitt tilfelle var det en hel del multitasking som måtte til. Jeg ler når jeg tenker tilbake på de utallige gangene jeg har stått og ammet Sienna i med den ene armen, mens jeg lager middag med den andre. Eller samme prosedyre, bare at jeg i stedet for å lage middag, har hatt nattastund, lest bok og sunget med de to andre, som selvfølgelig skulle ha sin del, selv med et helt nytt familiemedlem i hus. Jeg husker jeg var så sliten at jeg utviklet alvorlig atopisk eksem over nesten hele kroppen en periode. Veldig glad for å være ferdig med det! Det har vært litt av en berg og dalbane, med både oppturer og nedturer. Men – heldigvis med en god dose latter og smil på veien!
Tiden raser avgårde i en så voldsom fart, og jeg kan helt ærlig ikke huske så veldig mye fra hverken svangerskapet eller den første tiden med Sienna. Eller forsåvidt de første månedene, det første halve året. Alt er veldig, veldig blurry. Og det er nok rett og slett fordi man ikke har kapasitet til å tenke så veldig mye. Man bare handler, og så kommer man seg sånn halvveis berget gjennom det hele. Nå føler jeg egentlig at det meste går på skinner. Ting er så veldig mye enklere enn hvordan det første året var, rett og slett. Sienna blir to år om akkurat en uke. Hun snakker som en foss, hun sover hele natta, og er i det store og det hele kjempegrei å ha med å gjøre! Sammen hele gjengen, er vi superteam♥
Reising alene med en liten baby og to små barn er altså ingen spøk. Men – vi rakk flyet!
Vinneren av Lillelamgiveaway ble Eva Espeland! Gratulerer så mye! Flere giveaways kommer, så her er det bare å følge med ♥