Hei igjen kjære blogglesere! Må si det er utrolig koselig å lese gjennom alle de flotte kommentarene dere legger igjen. Det varmer hjertet mitt! Og gjør dagene langt lysere. Jeg er virkelig heldig som har dere, tenker jeg! I tidiligere innlegg har det nesten virket som det kun er hatere som er inne å leser bloggen, men etter at jeg åpnet meg selv og var så ærlig som overhodet mulig, har det jo strømmet inn med søte, koselige og ikke minst støttende kommentarer. Tusen, tusen takk!
Siden dere er så fantastiske, vil jeg tipse dere om en unik mulighet. Akkurat nå kan du melde deg på en giveaway hos Handelsportal, som gir ALLE som melder seg på et gavekort på 50;- som kan brukes i absolutt hele butikken! Handelsportal er Norges største nettbutikk innen det meste av tilbehør til din smart-telefon! Jeg vil oppfordre dere alle til å melde dere på! Det har nemlig jeg gjort 🙂
Helt ærlig, en ting jeg ikke kan gjøre noe med, er folk som prater dritt, dritt som ikke har rot noen steder. Dere som skriver jeg har vært utro, det er egentlig helt greit for meg. Jeg vet hva som er sannheten, og sannheten er at jeg har sittet hjemme hver eneste kveld de siste snart 7 mnd pga Emma, som er ordentlig mammadalt og totalt avhengig av meg. Jeg har vært på et par modelljobber med fotoshoots, men det er det hele, i tilegg til en bytur her for ikke så lenge siden, noe som var ekstremt deilig for meg. Man trenger litt avkobling av og til, selv som mamma!
Så, hvor , og hvilket tidspunkt jeg i det hele tatt skulle hatt mulighet til å være utro, dere som påstår det, det er for meg et stort mysterium! Men kjør på med sladder, for all del. De eneste ordene jeg har til dere er klare og enkle; Drit og dra!
Uansett! Nå har jeg nettop hatt besøk av folka bak Charterfeber og Unge Mødre, husker dere jeg sa at dere vil få se meg på TV fremover? VEL, kan vel ikke egentlig si så mye mer enn det.Dette blir bra! Dere får bare følge med! Nå ligger Emma og sover, og jeg skal prøve å finne teoriboka mi ( den er sporløst forsvunnet… ) og lese litt før hun våkner.
Take care kjære blogglesere! Og kjære bullshitsnakkende haters…. pass på så dere ikke ender opp som dasspapir 🙂
Har egentlig ingen ting å si…Håper dere har hatt en fantastisk fin dag i dag, og at ting snart går min vei… Det er i situasjoner som dette, et menneskes styrke virkelig settes på prøve. Og det er faktisk helt utrolig hvor mye man egentlig kan takle å gå igjennom, og hvor mye motgang man faktisk kan tåle…. jeg håper bare det er noe i det når de sier at rettferdigheten alltid seirer. Det eneste jeg ønsker er å få leve et normalt liv med mine to små! Og at jeg snart skal slippe å bli straffet fordi jeg tok et valg som var det helt og holdent hundre prosent rette.
Etter å ha lest gjennom bloggen min av de innleggene som er publisert de siste dagene, kan man jo nesten ikke la være å bli deprimert! Ja, men seriøst ? Det ser jo ut som at alt bare er svart. Men det er det ikke. Jeg har to lyspunkter i livet mitt, som gir meg all verdens motivasjon til å gi alt!
Nå er begge ungene er i seng, leiligheta er shina for leker og mat på gulvet, og endelig kan jeg sette meg ned å slappe av etter en veldig lang dag! For, dere andre tobarns-alenemødre, kan vel si dere enige i at det ikke er så mye som 2 minutter alene man får når man er alenemor med to så små barn! Det er vel også litt av sjarmen, og da blir det tjue ganger så deilig når begge er i seng og man kan sette seg ned å ta et pust i bakken!
Som dere helt sikkert har fått med dere, så er det den store vaffeldagen i dag! Så når jeg og Emma hentet han i barnehagen, satte vi oss ned og fikk servert vafler, noe jeg tror Nathaniel synes var veldig stas. Vafler før middag, liksom! Tok buss hjem, noe som også er en stooor ting for han. Elsker alt med motor! Og spiste laks med digg tilbehør til middag. I dag har også Emma og Nathaniel badet sammen for første gang. Emma har jo begynt å plaske ordentlig og leke med ting i badekaret, men jeg må enda holde henne. Er nok likevel ikke lenge til hun sitter selv! Tiden går alt for fort og de er begge blitt så utrolig store!
Noe annet jeg ikke har nevnt for dere, som også er en av grunnene til at jeg hadde ærender i Lillestrøm i dag, var at jeg måtte innom Politistasjonen.,.Det har seg nemlig slik at jeg har blitt svindlet for flere tusen fra min konto og mitt kort for litt under en uke siden. Og jeg vet at jeg har alt mitt på det rene, siden jeg vet hvem som står bak! Så har vært bare tull, har måttet sperre kortet mitt og har enda ikke fått nytt. Noe som byr på en del problemer….
På toppen av det hele døde iPhoneladeren min i går. Great! Men jeg tenker at når så mange ting går alt annet enn min vei, så må det jo komme noe helt fantastisk snart! Og det vet jeg jo egentlig at det gjør… derfor er det best å ta all dritten på en og samme gang, så kan alt snart bli helt fantastisk! Snart får jeg lappen, og jeg planlegger også å kjøpe bil i nærmeste framtid! Den dagen jeg sitter med lappen i handa, skal jeg rope et høyt og tydelig HALLELUJA
Nå er det teorilesing og Paradisetitting og deretter kvelden for meg! Blogges kjære lesere
Håper dere alle har hatt en fantastisk dag. Selv er jeg ganske sliten, så skal se Paradise nå snart siden jeg ikke fikk sett den likevel her om dagen, og så er det senga! Har ikke skjedd noe stort spesielt annet i dag, annet enn at jeg har hatt kjøretimer med kjørelæreren min. I morgen skal vi til Lillestrøm en tur, er jo en del ting jeg trenger å ordne..
For, jeg er i en helt ny livsituasjon. Jeg er atter en gang blitt alenemamma, alenemamma til to. Det er jo ikke sånn det skulle bli, men sånn ble det. Og sånn er det noen ganger i livet. Jeg driter egentlig i alle fordommer folk måtte ha mot det, jeg gjør kun det som er best for meg å barna, og det var å bli alene. Man kan en stund leve sammen kun for barnas del, men det tar slutt det også. Det er ikke sunt. Og jeg er stolt over å ha tatt skrittet, skrittet som jeg hadde gruet meg lenge til å ta. For det er et stort skritt å ta, det kan ingen si seg i mot. Men jeg tror at alt som er ment til å skje, det skjer! Alt vi mennesker gjør har en grunn, og det er desverre ikke alltid andre mennesker skjønner seg på det. Men det viktigste er at jeg vet at dette var der rette for meg og mine to skjønne små.
Får mange spørsmål av dere lesere, og tenkte bare å klare opp i et par saker!
Nummer 1; Skjønner at det er mange av dere som er nyskjerrige på hvem dama er. For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har ikke spurt. Og jeg bryr meg ikke. Ferdig snakka. Jeg skulle kanskje droppet ammebhn en dag eller to? Haha, men ammebh og joggebukse til side, folk har ansvar for sine egne handlinger og valg. Han tok et valg og jeg har tatt et valg. Det blir ikke enklere enn dette, selvom dette blir alt annet enn enkelt!
Nummer 2: Mange av dere nevner en ny mann, en bedre, en prins. Og det er klart jeg vet han er der ute og jeg vet at jeg fortjener bedre. En mann. En mannemann. Dette er imidlertid langt frem i tid. Langt, langt frem. Det er så langt nede på prioriteringslista at det er etter tidenens ettervekst! Først skal jeg stable meg på bena, så skal jeg fortsette å nyte og ta vare på mine skjønne små, så er det førerkort og utdannelse på tapeten. Alt dette skal jeg gjøre med et smil. Jeg vet at bloggen er en midlertid ting. Jeg har alltid planlagt å utdanne meg. Og nå er jeg skikkelig motivert. Livet lærer meg stadig at den eneste jeg har er meg. Jeg er den jeg kan stole på at alltid stiller opp for meg. Jeg har også ansvar for to små liv, og det er ingenting som sier økonomisk trygghet som utdannelse, hverken blogging eller fotball.
Etter gårsdagens innlegg har dere virkelig bevist hvor fantastiske dere alle er! Jeg er nå sikker på at jeg må ha verdens beste lesere. Det er rett og slett rørende å se at så mange bryr seg om meg i min situasjon… Jeg har fått så utrolig mange fine meldinger, både i form av kommentarer, og i form av meldinger både på sms og facebook. Jeg vil bare si, tusen, tusen tusen takk! Takk til dere alle som gjør dagene mine nå bedre! Det betyr så uendelig mye for meg.
Når det er sagt ønsker jeg ikke dritt slengt om noen her på bloggen, og har måttet slette et par ufine kommentarer rettet mot Willem. En ting vil jeg bare ha helt klart for alle sammen, han er en kjempeflink pappa og en flott person, vi var tydeligvis bare ikke ment å være sammen. Det at han var utro mot meg, gjør han ikke til en dårlig pappa for våre barn, og jeg blir oppriktig lei meg av drittkommentarer slengt mot han. Husk, vi er alle bare mennesker.
Det er mange spørsmål ute å går i kommentarfeltet ser jeg, blant annet hvorvidt jeg blir å flytte hjem til Alta eller ikke. Det kan jeg bare avkrefte med en gang. Vi kommer ikke til å flytte noe sted, vi trives kjempegodt her i vår lille bygd, det er virkelig vakkert her om sommeren og et paradis for ungene! I tilegg til at de begge har barnehageplass her til høsten .Så nei, vi blir ikke å flytte. Slik det er akkurat nå, blir jeg og Willem å fortsette å bo en liten stund til sammen for barnas del, noe vi også allerede har gjort en stund uten å være sammen, og så er det han som kommer til å flytte ut.
Noen lurer også på om det har vært slutt lenge siden sivilstatusen på min facebookside har stått som “singel” nå en god stund. Vel, for å si det sånn… helt siden en stund etter Emma ble født har ting bare gått nedover og jeg har jo lenge tenkt på å ta dette steget, men tok det altså ikke før nå. Utroskap er i mine øyne utilgivelig, både med tanke på at jeg ikke aksepterer å bli behandlet slik, og at jeg skal gå forran som et godt eksempel for ungene.
En stor grunn til at jeg ikke har orket å ta det store steget det er å gå ut av et forhold, før nå, er alle fordommene mot det å være alenemor. Og jeg er jo ifølge noen kroneksempelet på hvordan man ikke skal gjøre det, jeg er 20 år og har to barn med to forskjellige menn og jeg er ikke sammen med noen av de. Til nå har jeg gjemt min egen lykke under en stol og satt alle andres og barna sine forran. Noe jeg selvfølgelig alltid kommer til å gjøre, sette barna først! Men for å fortsette å være en god mor må jeg også være lykkelig selv.
I dag har Nathaniel vært i Oslo en tur på samvær med pappaen sin, og jeg og Emma har vært hjemme alene og bare koset oss! Vi trillet å hentet storebror på togstasjonen i 4-5 tiden og nå sover begge to søtt i hver sin seng. Tenker å se mandagens paradiseepisode, før det er kvelden for ho mor. Sovnet et par timer da jeg la Emma også, noe som var helt sinnsykt deilig!
Blogges kjære lesere! Dere er fantastiske. Og igjen, tusen takk!
Men, livet går videre. Uannsett hva som skjer går livet alltid videre. Det er ingenting vi kan gjøre bakover, men fremover har vi et valg. Og nei, jeg angrer ingenting. Emma er mitt liv. Hun er vårt liv. Hun ble skapt i en natt med magi, og selv om jeg satset alt jeg hadde så stoppet det så og si der. Oddsen var dårlig, men vi tok et valg. Vi satset alt og håpet og ønsket at vi kunne skape en vakker liten familie. Og det gjorde vi, om en for en stakket liten stund, så var alt perfekt. Vi tok sjansen. Vi tok sats. Vi hoppet… og for en liten stund så svevde vi. I trua og i håpet. Så kræsjet vi, hardt og brutalt i veggen. Og før jeg går videre, før dere dømmer, så er jeg ikke alene om et misslykket forhold bak meg. Eller to (selvom jeg er fra Alta:)) . Skilsmissestatistikken er vel ca 50/50. Jeg er heller ikke alene om knuste drømmer..eller et hjerte i fillebiter.
Da jeg og Willem flyttet sammen var der, som alle vet, en svært kort historie. Vi hadde en liten spire på gang og all verdens entusiasme og god tro. Men, vår lille verden var ikke nok for Willem. Og sånn er det noen ganger. Han har vært utro. Det er i grunn alt som er verdt å si om den saken. Jeg, og de to små var ikke nok for han. Jeg har ingenting vondt å si om Willem. Men jeg går nå. Og jeg går i fra oss. Og jeg legger drømmen om oss i grus. Dette har 2 grunner, utover dere som kaller meg en quitter og all annen snacks dere kan komme på, det er Emma og Nathaniel. Jeg har et ansvar for å være et forbilde for mine barn. Jeg må lære Emma at slik er det ikke greit å bli behandlet som kvinne. Jeg må også lære Nathaniel at slik er det ikke greit å behandle damer. Ferdig snakka. Jeg er et forbilde, først og fremst.
Så nå, kjøre haters, kan dere spy ut deres eder og galle. Og det er greit. Kos dere med det. Og i mens skal jeg slikke mine sår. Jeg er ikke laget av is. At den som skulle være min nærmeste har gjort dette, det svir. Og det skal vel svi. Men jeg vet at jeg fortjener bedre. Alle fortjener bedre. Når det er sagt så vil jeg si at jeg er glad i Willem og jeg ønsker han alt vell i livet og fremtiden. Jeg vet at oddsene våre var små, og jeg aksepterer at det ikke var nok for han. Jeg vet også at vi vil samarabeide for barna- det var tross alt venner vi startet som
Hva mer vil jeg si?Mannfolk: Ta vare på kvinnene i deres liv. Bær de på gullstol. De små ting betyr så uendelig mye. De er mor til deres barn. Ærlighet, kjærlighet og kommunikasjon. Et stryk på kinnet, et kjærlig blikk. En håndsrekning i hverdagen. Litt galanteri og oppvartning. Det er ikke så mye som skal til.
Take care, kjære bloggers. Ingenting er en selvfølge. Ta vare på det dere har!
Før jeg skriver dette innlegget, vet jeg at jeg kommer til å få utrolig mye hat og hets min vei! Og jeg hadde aldri skrevet dette om jeg ikke hadde visst at jeg taklet det selv.
Dette har jeg sagt og ment i ganske mange år nå! De fleste er vel stolt av sin hjemplass, sant? Vel… jeg direkte S K J E M M E S av min hjemplass. Ikke fordi det er en stygg by eller noe(eller, når jeg tenker meg om, så er det faktisk det også) Men grunnen til at jeg aldri har følt et snev av savn av min hjemby, Alta, er fordi mange mennesker som bor der rett og slett er stygge. Gjennomsyret, og tvers gjennom! Mobbing, hetsing og drittslenging er helt normalt. Det er kult å ta abort, og de fleste fjortisjenter har vært gravide minst 29 ganger. Men ingen av de har barn… eh.
Jeg har selv vokst opp i miljøet der. Og det var til tider utrolig tøft for da lille meg. Jeg endte opp på institusjon og trodde jeg var skikkelig tøffing! Men etterhvert som jeg avvennet meg denne “tøffe” innstillingen jeg hadde fra min hjemplass, så avvennet jeg meg banningen i annenhvert ord, jeg fant ut at det ikke var “livet” å være dritungs hver jævla helg, og jeg fant ut at det er bedre å være anstendig! Anstendig, et ord man kan bruke om langt fra alle i min hjemby.
Jeg er så sinnsykt glad for at jeg kom meg vekk. Langt vekk. Vekk fra bygdesnakk og tull, vekk fra fjotisjenter som kun søker drama, og vekk fra andre mennesker generelt, hvis eneste ønske er å bringe deg ned i gjørma sammen med dem! Jeg takker virkelig gud (selv om jeg nesten ikke finnes kristen), høyere makter, og det som er. Takk for at jeg fikk flytte en annen plass, og virkelig oppleve hvordan mennesker EGENTLIG skal være mot hverandre. For å dra et eksempel. Her hvor vi bor, som er en bygd, i likhet med Alta ( selv om Alta har bystatus, er det definitivt en bygd) Her hilser alle folk på hverandre, uansett om man kjenner hverandre eller ikke. Gjør du det samme i Alta vil vedkomne kun gi deg en blanding mellom skeivtblikk og “hvem faen tror du du er” blikk, og snakke stygt om deg i neste sekund. Fantastisk flott oppførsel, sa du? Jadda. Det er sånn moralen er der oppe. Stappet langt oppi rævva. Og det verste av alt, er at de ikke enser at det er feil.
Min tøffe ungdomstid, og alt jeg måtte gå gjennom, har gjort meg til en tøff og mentalt sterk jente og mor! Jeg tror virkelig jeg kan takle omtrent alt som kommer min vei, noe jeg også har bevist gjennom denne bloggen. Jeg får hele tiden høre fra nære og fjerne at de aldri hadde taklet å få så mye dritt slengt mot seg selv daglig. Vel, vil dere vite sannheten? Jeg tenker ikke engang over det! Jeg leser det, og går videre til neste kommentar. Jeg ler når jeg får latterligheter servert rettet mot meg og mine. Jeg gråter ikke. jeg ler! Ikke fordi det er så sykt morsomt, men fordi det er så latterlig oppførsel fra vedkomne, at det blir morsomt!
Og funny fact? Jeg er sikker på at 90% av drittkommentarene som strømmer inn på denne bloggen, kommer fra nettop min hjemplass. Jeg har turt å stikke meg ut der, og det i ganske stor grad! Det er derfor ikke særlig mange som har sansen for meg der oppe. Nei, for der skal du helst bare blende inn i mengden. Da blir du akkseptert!
Det er nok også mange andre som skulle ønske de kunne leve mitt liv, leve av det du elsker aller mest uten å egentlig bevege deg ut av sofaen engang! Det høres jo nesten ut som en drøm, men det er en realitet for meg, og et fåtall andre jenter her i Norge! En realitet som nok mange av dere drittslengende, dødssjalue fjortisjenter, gjerne skulle ønske var deres.
