Første svangerskapskontroll hos jordmor

Da jeg våknet i dag, våknet jeg til et aldri så lite “ÅÅÅHneeeeii?!?!??!”  Spontant bestemte jeg meg nemlig for å tone(heldigvis bare tone..) håret mitt i går kveld. Og ettersom Emma våknet midt i fargeprosessen, ble jeg sittende noe lengre med fargen i håret mens jeg holdt på å legge henne igjen. Kanskje noe lengre enn jeg egentlig hadde trodd. For, da jeg våknet i dag, var det ikke brunt, men nærmere SVART som møtte meg i speilet. 

Først, så trodde jeg at jeg skulle gråte. Men, vant til å gjøre det beste ut av situasjoner som jeg er, fant jeg ut at det kanskje kan bli fint likevel. Tross alt skal jo denne bare vare en liten stund. Så, egentlig overhodet ingen krise, og nå tenker jeg ikke på det engang. Satanisthår får duge en periode. 

Da vi gikk ut døra, fant jeg en hentelapp i postkassa vår. Hurra! Pakker liker vi alltid. Viste seg å være det nydelige babynestet og smokkesnoren som en kjempesøt jente har laget selv til lille S i magen. Dette skal jeg vise dere senere i dag, tenkte jeg. Utrolig nydelig!

Med ungene vel levert i barnehagen, og svangerskapskontroll hos jordmor jeg måtte rekke, fant plutselig sentrallåssystemet i bilen min ut at ; “Nei, la oss streike!!” Med et hode som ikke helt henger med enkelte morgener, klarte jeg jo selvfølgelig ikke å innse at det jo bare er å låse opp bilen manuelt med nøkkelen. Hahahaha… herregud. Så jeg fikk nærmest panikk for å ikke rekke timen, og måtte løpe inn i barnehagen for å spørre om noen kunne hjelpe meg. Det var da en av de ansatte foreslo at jeg skulle prøve nøkklen. Dere kan tro jeg følte meg smart. Ikke mitt stolteste øyeblikk….  haha. 

På helsestasjonen, som jeg akkurat ikke rakk med 5 minutter, møtte jeg verdens snilleste jordmor, som jeg skal gå til resten av svangerskapet ettersom jeg er frisk og rask og ikke trenger å dra til lege. Man kan møte mye forskjellig i svangerskapsomsorgen (og overalt ellers), men henne var jeg virkelig knallfornøyd med.  Kjempehyggelig, rolig og imøtekommende. 

Det beste av alt er jo at hun også jobber på Tun A, på Ahus, hvor jeg fikk Emma og også skal føde denne gangen. Tun A er for gravide som har hatt et komplikasjonsfritt svangeskap, og som skal ha naturlig fødsel. Og etter i dag kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg enda mer til fødselen. Hvis hun er på jobb og ledig når jeg skal føde, så får jeg jo kanskje henne som jordmor til fødselen om jeg er heldig.  Om ikke det skulle være tilfelle, så håper jeg den fantastiske jordmoren jeg hadde under fødselen med Emma er der. Det er utrolig viktig at man har en god kommunikasjon og kjemi med jordmoren man skal ha under fødselen. 

Vi snakket mye om vannfødsel, ettersom det er noe jeg ville ha med Emma, men ikke kunne pga. avføring i fostervannet. Så, om alt ligger til rette for det nå slik det med all sannsynlighet gjør, så skal jeg ha en helt naturlig fødsel, vannfødsel, og mulig bruke akupunktur som smertelindring siden venninnen min som skal være med er utdannet sykepleier og under utdanning som akupunktør. Ellers så håper jeg jo at Ahus har fått lystgassen opp å gå igjen til Desember, jordmoren min  mente at det helt sikkert kom til å være på plass til da. 

Desember høres så fjernt ut, men det er virkelig under fire måneder til jeg skal få møte min vakre lille datter inni magen. Uke 25 imorgen

DIY – Skjenk

God formiddag lesere!

Nå skal jeg straks springe på et møte før jeg henter ungene i barnehagen. Men først det jeg lovte dere i går. Tenkte nemlig å vise dere mitt lille DIY prosjekt med den fine skjenken jeg var så heldig å få tak i her om dagen. Synes virkelig den er gull, og med litt maling og en knott, ble den superfin! Malingen rakk uheldigvis ikke å tørke helt før jeg var så fantastisk flink å røre på den noen plasser, slik at jeg nok må gå over den igjen ved en senerre anledning. Men ikke noe hast. 

Er nok enda noen hull som bør sparkles igjen, men det fikser jeg også en annen gang tenker jeg. Det jeg har gjort er rett og slett å male hele skjenken i flere strøk med Lady maling i fargen eggehvit/vanilje, helblank. 

Etter det har jeg enkelt og greit (men ikke fullt så enkelt siden skruen ikke var lang nok) satt på en diamantknott til 49 kr fra Kremmerhuset. Jeg måtte riktignok fram med hodet mitt siden skruen ikke var lang nok. Smart som jeg er, satte jeg i leting etter en helt lik skrue, bare med mer lengde. Rutinert møbelmonterer som jeg er, tror dere jammen ikke jeg fant det også! 

FØR…

ETTER… 

Hva synes dere? 

Er utrolig fornøyd selv! På bildene ser man ikke så veldig stor forskjell, men jeg kan love dere at den var i en helt annen, mere gusjegul, farge før jeg malte den. Nå er det blitt kjempefint i det hjørnet av stua, og som dere ser, så skal også moseskurven til lille S stå der 

 

Dårlig blogger – flink husmor!

Hei lesere!

Etter å ha gått gjennom kommentarene sånn kjapt, så må jeg bare konstatere at jeg selv tror det er mye sjalusi å går der ute. Og det forstår jeg jo, jeg har verdens to vakreste barn, snart tre, og klarer meg fint, som alenemor. Ja, jeg er stolt av meg selv, og synes absolutt jeg har all grunn til å være det! Avslutningsvis til dette temaet vil jeg også si at jeg skriver nøyaktig hva jeg ønsker på min egen blogg. De som eventuelt måtte være misfornøyde med det, er hjertelig velkommen til å slutte å lese den.

#Dagenshormonelleutbløsning

Ellers har jeg, som dere ser, ikke blogget på to dager. Jeg har holdt på med ting fra morgen til kveld altså. Jeg holder jo enda på å ordne og styre i leiligheten min, jeg blir jo aldri helt fornøyd ettersom jeg også har det berømte redebyggeinstinktet hengende over meg. 

Siden jeg blogget sist har jeg drevet montering av møbler, fikset vugga til lillesøster S i magen, laget ny sengebunn til Emma’s seng, og i dag har jeg og mamma raidet IKEA i noen timer. Mens vi var i Oslo hentet vi en skjenk jeg fant på Finn. Hadde nemlig et oppussingsprosjekt i hodet.

Jeg liker nemlig å gjøre gamle ting nye. Det blir liksom noe litt mer personlig over det enn om jeg hadde kjøpt meg en Liatorp fra IKEA liksom.  Og hva er vel ikke bedre enn å vite at du har laget denne selv? Skjenken er vintage, den er nemlig fra 60tallet og ikke rørt siden det.  Viser dere bilder imorgen 🙂 

 

Det jeg kan vise dere i dag er et nytt sett med bittesmå votter, lue og skjer til lille desemberprinsessa i magen Jeg er forelsket! 

Hva har dere gjort de siste dagene? 

Blogges

Ligger ikke på latsiden

Litt sent, men absolutt bedre sent enn aldri. I går skulle jeg og mamma montere skap, og det hele endte med at jeg mistet en del rett ned på foten min og fikk et veldig dypt kutt i tåa. Jeg VÅKNET tilogmed av smertene i tåa i dag morrest, ikke av ungene. Det sier litt om smertenivået. Au! Og død og forbannelse over IKEA. 

Emma var hos pappaen sin til i dag, og ellers har de vært i barnehagen og koset seg. Hjemmelaget pizza til middag â la Bestemorstil, og godis og barnetv. Perfekt fredag på denne lille familien + bestemor. Er så glad for å ha henne her! 

Men.. likevel så føler jeg jo at det går strålende å være alene òg. Helt alene, gravid og tobarnsmor. Det høres så voldsomt ut, men for meg er det verdens mest naturlige ting. Det er min hverdag!. Jeg må jo presse meg selv litt, jeg nærmer meg tross alt 30 uker i et svangerskap og det sier seg selv at ting er mye vanskeligere å gjennomføre nå enn til vanlig. Men jeg er, og føler jeg har all rett til, å være stolt over meg selv. Jeg rekker rett og slett ikke tenke så mye over ting som normalt følger med et svangerskap, som tretthet, hormonsvningninger klaging osv. Jeg tror egentlig dette er hva man gjør det til selv. Om man tenker over at man er kjempetrøtt og sliten hele tiden, så blir man kanskje også det.

Akkurat nå er jeg i mitt livs form, og at jeg er i stand til å gjøre hva som helst. Jeg har en fiks ferdig liten prinsesse inni den voksende magen min, men fungerer veldig bra selv om jeg er gravid. Bekkenløsningen som var fullt tilstede for bare et par uker siden, har gått helt over, jeg kjenner sjelden noen vondter der lengre. Noe jeg er utrolig glad over, ettersom det kan gjøre livet veldig komplisert for meg når jeg omtrent ikke klarer å gå! Så ,akkurat nå er det faktisk helt fantastisk å være meg. Lille prinsessa sparker og gjør fullt liv hver dag, og er mest aktiv om morgenen og om kvelden. Midt på dagen er hun veldig rolig, men våkner til når det begynner å bli sent. Føler virkelig jeg begynner å bli kjent med henne nå, og jeg trives veldig, veldig godt som gravid, i motsetning til tidligere 🙂

 

Gleder meg forresten veldig til neste uke! Da skal vi på to forskjellige fotoshoots, en meg bare meg selv, og en meg ungene og meg. Bilder kommer selvsagt! 

Siste bildet er hentet fra min Instagram. Følg meg gjerne HER

Har dere hatt en fin fredag?

Blogges

Uke 24 – Begynner å bli tungt

Hei dere!

Dagen i dag har egentlig gått ganske radig. Ungene var storfornøyde med å våkne opp til at bestemor var her. Bestemor! Så det ble en noe lang morgen med litt hjemkomstgaver og diverse før de dro noen timer i barnehagen begge to. Selv har jeg og mamma fått ordnet en del praktisk, før vi igjen dro å hentet gulla. 

Mamma, som er å regne som rene gourmetkokken, har laget utrolig deilig middag i dag. Eksotiske kjøttboller, som hun kaller det. Skal få oppskriften, og lære meg å lage det selv til ungene.

 

Over til noe helt annet – Når klokka bikker midnatt om drøyt en time, har jeg fullgått uke 23. Og starter med andre ord på min uke 24 av dette svangerskapet. Tenk det. Og tenk at jeg har gått gjennom dette hele to ganger før. Noe som er utrolig merkelig å tenke på. Det ligger nå en fiks ferdig, vakker liten lillesøster inni magen min, som bare må vokse seg mye, mye større før hun kommer ut. 

Jeg merker at kroppen min blir mer “gravid” for hver dag som går, og kroppen føles veldig tung. Hverdagslige ting jeg ser på som lette, blir tyngre, det er for eksempel ikke bare bare å bøye seg lengre. Mamma kommenterte at magen min er MYE større nå enn for bare to uker siden når hun så meg sist. Hun har også fått kjent sparkene og sprellene til lille prinsesse S i magen. Selv om jeg har forliggende morkake (placenta anterior) så har jeg kjent spark lenge, og med en gang jeg begynte å kjenne det på innsiden, kunne jeg også kjenne det på utsiden. 

Men, av erfaring, om jeg føler meg stor nå, så kommer jeg til å se tilbake om 10 uker og tenke “herregud, tenk at jeg følte jeg var stor DER?…” Magen vokser jo nemlig en del i ukene jeg har framfor meg, enn hva den har gjort i ukene jeg har lagt bak meg. Så, det er absolutt ingen grunn til å sette seg på latsiden, ting kommer til å bli mye, mye tyngre. Bare å forberede seg! Jeg tror at enkelte i min omgangskrets tror jeg er splitter pine gærn som gjør dette, men det er jeg altså ikke.  Jeg hadde bare ikke hjerte, samvittighet eller lyst til å drepe mitt eget barn. 

Her er et par bilder av lillesøster S inni det som utvilsomt nå kan defineres som en bollemage♥ Uke 23/24 ♥

Håper på å få tatt noen gravidbilder nå snart. Da mener jeg ikke hjemmeknipsede bilder, men av noen som kan det. Jeg, som er ivrig hobbyfotograf med tanke på at jeg er blogger, har tatt svært lite bilder av bollemagen min i forhold til mine to tidligere svangerskap. Bilder er jo alltid fint å ha for å se tilbake på, og spesielt siden dette faktisk er mitt siste svangerskap. 

Håper dere har en fin kveld videre! Nå skal jeg soooooove. Herregud, holder på å sovne her jeg sitter. Følg meg gjerne på Instagram HER

Blogges

Ikke helt som forventet

I dag var det klappet og klart for Nathaniel’s første møte med tannlegen. Vi har pratet om denne dagen i evigheter, og han har tilogmed sagt at han gleder seg samtlige ganger. Vel, det var inntil rett før vi skulle dra dit. Da jeg hentet han i barnehagen for tannlegeturen var det ikke en spesielt velvillig innstilt Nathaniel jeg møtte.

Det hele ble tusen ganger forverret av at denne tannlegen, åpenbart ikke hadde skjønt grunnleggende pedagogiske “knep” for hvordan man holder et barn rolig. Det eneste hun var opptatt av var at vi hadde dårlig tid og jeg og henne skulle prate. That’s it! Kjente jeg ble skikkelig irritert egentlig… og enda mer irritert nå, når jeg ser tilbake på hele situasjonen.

 

Javisst er jeg gravid og hisser meg opp over slike ting noe lettere enn jeg vanligvis ville gjort, men virkelig?! Da Nathaniel gråt når vi kom inn og de første 10 minuttene, ba hun meg om å få han til å være stille. Når jeg hadde fått roet han ned, så var han jo, som barn flest som har sin første tur til tannlegen, veldig nyskjerrig på hva alle disse apparatene var og hva man bruker de til. I stedet for å forklare han dette og gjøre hans første tannlegebesøk til noe positivt og spennende, avfeide hun han gang på gang og sa at han måtte vel skjønne at nå skulle vi prate. Eh….. ja, det gjør han sikkert, han er jo tross alt HELE 3 år ? 

Heldigvis var dette på Strømmen tannlegekontor fordi vi hadde adresse der når han fikk timen, vi bor ikke der lengre og vil få tildelt ny tannlege her vi bor.Og jeg håper virkelig at vedkomne som blir Nathaniels faste tannlege har lært seg pedagogikk og KAN det å være tannlege for et barn.

 

 Til middag i dag ble det egenkomponert pastarett. Hele familien var storfornøyd, tilogmed Nathaniel som jeg nettop har klart å lære å like grønnsaker. Noe jeg er svært fornøyd med! Nå går det ned på høykant, og det er jeg veldig glad for, også fordi jeg selv er kjempeglad i grønnsaker. Sunt, og veldig, veldig godt! 

Nam nam for store og små! 

Nå sitter jeg egentlig bare å venter på at mamma skal dukke opp. Hun og søsteren min kommer nemlig med fly fra Portugal og lander på Gardermoen nå snart. Blir veldig koselig å få henne på besøk igjen, det gleder ungene seg veldig til også! Tipper det er to små som kommer til å være glade imorgen tidlig når bestemor er her da de våkner. Stas! 

Blogges

Er jeg blitt gal?

Først og fremst, kjempekoselig at så mange allerede er tilbake som lesere på min “gamle” blogg! Hadde regnet med det skulle ta noe lengre tid, slik som da jeg byttet til Familieprat, men dette er jo overraskende bra. Overraskende mange hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger! Tusen, tusen takk 

Så langt har dagen i dag vært helt perfekt. Rett før jeg hentet ungene i barnehagen dro jeg en liten snartur og tok en kaffekopp med en venninne av meg som jeg tenker å ta med meg på den forestående fødselen. Hun er både utdannet og jobber som sykepleier, er selv trebarnsmamma, samt at hun videreutdanner seg innen akupunktur og planen er at hun skal sette det på meg som smertelindring under fødselen ettersom jeg skal ha en naturlig fødsel også denne gangen. Det blir spennende, men mer konkrete planer for fødselen trenger jeg heldigvis ikke legge. Enda! 

Ungene var superfornøyde etter sin “første” dag i barnehagen etter sommerferien (de var jo en snartur innom forrige uke vel og merke) Emma hadde visst latet som at hun hadde baby i magen og puttet klær under genseren sin, haha! Selv om hun er liten, så skjønner hun likevel litt av at mamma har baby i magen. Nathaniel var veldig fornøyd med å få leket med alle sine venner der, og vi hadde pølsegrateng til middag, noe de to små var veldig fornøyde med.Det var veldig fint vær i dag, så etter middag lekte vi ute i hagen og på terrassen. Nå er det to små og veldig slitne som ligger å drømmer søtt i hver sin seng! De leker så utrolig fint sammen, og for meg som mamma, er det virkelig verdens beste følelse. Bestevenner! 

Image and video hosting by TinyPic

 

 De siste ukene har jeg virkelig endret meg. Hele min tankegang er endret. Jeg er på et helt annet sted mentalt nå, enn for bare en måned siden. Det er akkurat en måned siden jeg fortalte omverdenen om graviditeten ( forutenom noen svært få andre pluss familie, som naturligvis fikk vite det tidligere) 

Da følte jeg meg ikke klar i det hele tatt, på noen måter. Nå, så er jeg blitt helt… gal ? Ja, det kan nemlig føles slik. Jeg kan gå å titte på babyklærne til Emma om og om igjen, og tenke på den lille prinsessa i magen som snart skal ta de i bruk igjen. Mentalt, så føler jeg meg så utrolig mye bedre. Jeg føler meg klar! Det er ikke lenger noe negativt, men tvert i mot gleder jeg meg til å bli mamma for tredje gang nå. Ja, jeg GLEDER meg ♥ 

 

Image and video hosting by TinyPic

 

Image and video hosting by TinyPic

Disse bittesmå klærne vekker så utrolig mange fine minner 

Utrolig hvor mye bittesmå klær kan gjøre! Det å ta opp disse klærne, kjenne sparkene som blir sterkere for hver dag som går, og den voksende magen, minner meg på hvor stort mirakel dette faktisk er, og at jeg aldri må la noen andre få meg til å tro noe annet. Det å bli mamma er jo det største man kan oppleve, og jeg er så heldig at jeg (snart) har opplevd det hele tre ganger 

 

Noen andre som er blitt bitt av “gravidsyken”? Dere vet,  når man vasker huset tre ganger om dagen og plutselig får en stor interesse for matlaging som tidligere ikke var der? Jeg har! 

 Dersom dere ønsker å se mer av vår hverdag er dere hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram HER!

Uke 23 – Tanker om å føde alene

God “morgen”! Da var Nathaniel levert i barnehagen, og vi har for fullt startet hverdagen igjen. Han synes det var veldig gøy å se vennene sine i barnehagen igjen, og Emma var veldig glad for å se meg igjen etter å ha vært på pappahelg siden torsdag.  

Nå nettop leste jeg at Ahus, sykehuset hvor jeg fikk Emma og også har fått fødeplass til lille snuppa i magen, har sluttet med lystgass. Hjelp! Jeg, som har født to ganger før, får plutselig fødselsangst, noe jeg aldri hadde trodd, haha. 

Ikke bare skal jeg føde helt alene (alene:uten barnets far) men jammen meg skal jeg gå gjennom en naturlig fødsel uten lystgass eller noen som helst slags smertelindring. For, epidural, det nekter jeg å ta. Vil så langt jeg kan det, ha en naturlig fødsel, men lystgass hadde jo vært kjekt å ha. Jeg husker under fødselen med Emma, som også var naturlig, hvor mye jeg satte pris på lystgassen og ble helt desperat etter å få tak i den under riene når fødselen begynte å bli skikkelig vond. 

Jeg gruer meg litt til å ikke ha noen å skvise handen til når jeg føler jeg holder på å dø under riene, eller å ha noen å dele gleden over den lille prinsessa når hun endelig er ute. Jeg vet av egen erfaring hvor ufattelig stort øyeblikket når de blir født er, og jeg skal være alene når dette skjer, eventuelt ha med meg søsteren min og/eller en venninne, evt. mamma om hun mot formodning skulle rekke fødselen, noe jeg tviler på siden Emmas fødsel tok knapt 5 timer. 

Her er min lillestore gravidmage, og snart starter jeg på min graviditetsuke 24. Navlen har poppet ut, og Nathaniel bemerker dette veldig ofte ved å si at han har mye større navle enn meg, haha! 

Navlepiercinghullet mitt, som er det eneste strekkmerket mitt, har også blomstret opp igjen. Håper og tror at det blir det eneste, også dette svangerskapet. Men, om det mot formodning skulle komme strekkmerker, er det heller ikke verdens undergang selv om det naturligvis ikke er ønskelig. 

Nå skal jeg bruke tiden før jeg skal hente ungene i 3 tiden, på å gå gjennom bloggmailen min, som har fått ligge litt de siste ukene. Men, nå er ferien slutt og det gjelder også for bloggen min! 

Blogges

 

En jobbende, gravid tobarns-alenemor.

Hei igjen alle sammen! 

Som dere sikkert ser, har jeg byttet over til Blogg.no igjen for en liten periode mens jeg i mellomtiden skal etablere mitt eget domene. Dette fordi Familieprat har fått nye eiere, og kontrakten min derfor snart utløper. 

Siden sist jeg blogget her har det jo skjedd en del, kan man si. Jeg regner med de aller fleste som var av interesse av å lese bloggen min, fulgte meg over til Familieprat. Men, for dere som ikke gjorde det og for eventuelt nye lesere, her er en liten oppdatering!

Først og fremst. Det kom som et megasjokk da jeg fant ut at jeg var gravid på nytt. Dette var da i begynnelsen av april, og jeg var da rundt 6 uker på vei. Tankene fløy døgnet rundt, men jeg klarte aldri å ta abort selv om det var det jeg selv ville. 

Inni magen min ligger det en vakker liten lillesøster, som har rukket å bli nokså stor og sterk, og sparker og rører på seg dagen lang. Hun har ventet ankomst i desember, 6 desember for å være helt nøyaktig! Så i år får Emma og Nathaniel en noe spesiell og unik julegave, nemlig en bitteliten lillesøster. Og det synes de er veldig stas, Nathaniel i alle fall, som forstår litt mere. Han elsker magen min, og snakker flere ganger daglig om lillesøster som kommer ut av magen i desember, og han skal vise magen min til ALLE. Haha, han er så skjønn!

Så… som dere sikkert skjønner. I desember får jeg virkelig hendene fulle, og jeg forbereder meg til det hver dag. 

Det har vært tårer, frykt, sorg, redsel, men nå kan jeg egentlig ikke si at jeg føler annet enn glede over denne lille prinsessen inni magen min blandet med litt skrekk fra tid til annen. Ja, jeg skal jo tross alt bli trebarns alenemor.  Jeg var virkelig bekymret for at jeg ikke skulle få disse morsfølelsene for henne, siden jeg har gått gjennom en utrolig tung tid siden jeg fant ut av graviditeten. 

Men, morskjærligheten er absolutt kommet også for lille snuppa i magen, og jeg gleder meg masse til å møte henne! Tiden går jo veldig fort, så jeg tipper termindagen plutselig kommer. Skal jo på 3D ultralyd senere denne måneden, så da får vi jo en liten sniktitt på henne. Det tror jeg blir veldig koselig, og ikke minst gøy å se om hun ligner på E eller N. 

Spørsmål om barnefar og ting rundt det kan dere bare droppe. Det vil ikke bli besvart, eller viet noe som helst slags oppmerksomhet til. Om jeg ville skrevet om han, så hadde jeg virkelig gjort det. Han har svært lite(ingenting) med dette å gjøre, så om dere ønsker å kommentere noe rundt graviditeten min så kan dere fokusere på saklighet. 

 

Sett bort i fra denne store og svært livsendrende nyheten, så har vi alle det kjempebra! Emma og Nathaniel har hatt nærmere to måneders sommerfeie, og begynner i barnehagen igjen imorgen. Det har vært to deilige, fine måneder med besøk til familie, besøk av familie, og knallfint vær (noen dager hvertfall..) Vi har koset oss masse, men det skal også bli deilig å komme tilbake til hverdagen igjen. Det vil også si mer tid til bloggen for min del, ettersom det er det jeg jobber med og jeg som andre får betalt etter egen innsats.

Og, til dere som til stadighet må kommentere at  blogging ikke er en jobb, hvem av dere var gravid, tobarns alenemor på fulltid samtidig som dere jobbet for å få pengene på bordet? Det er jo faktisk slik at jeg må blogge for å få penger. Og blogging tar tid, det kan jeg forsikre dere alle om. 

 

Med det sagt, tar jeg kvelden! Hadde egentlig skrevet dette innlegget for noen timer siden, men ble oppringt av mamma og storesøster i Portugal på facetime. De kommer tilbake på tirsdag, og da får vi mamma på besøk en stund! Det skal bli så koselig! 

Blogges

 

DIY – Kaptein Sabeltann kikkerter

Ettersom jeg har en ihuga kaptein Sabeltann fan i huset, bestemte vi oss likegodt for å kjøre kaptein Sabeltann tema hele helgen, siden Emma er borte og det bare er oss to! Så vi har lekt masse med sverd og skatter i går og i dag, både inne, og ute i hagen i det fine været. 

I går hadde jeg kjøpt et teppe til gangen, og inni var det en slik vanlig papprull for å holde formen. Jeg, som anser meg selv som ekstremt kreativ, så med en gang potensialet i den. For noen fine kaptein Sabeltann kikkerter vi kan lage av det!  

Så da var det i gang. Jeg fortalte Nathaniel da han sto opp i dag at vi skulle lage kaptein Sabeltann kikkerter, og han lyste ordentlig opp. Han ELSKER jo sånt! Så da var vi i gang. Svartmaling manglet vi (var vel eneste faren vi ikke hadde, haha.. ) , så da gikk vi på Europris og fikk ordnet med det. 

Og han var skikkelig ivrig med å lage de. Han selv som har malt begge kikkertene, og jeg har laget dødningshodene som er limt på.  Det er virkelig ikke så mye som skal til for å glede disse små, og jeg er sikker på at to hjemmelagde kikkerter à la kaptein Sabeltann stil gleder like mye som en fjernstyrt og dyr bil! 

SÅ enkelt er det! 

DSC_1031

Det du trenger – Saks og/eller kniv, en stor og en liten pensel, svart og gull maling, og hvite ark. 

 

Du trenger selvfølgelig også en flink og ivrig maler! 

DSC_1032

 

Dette er gøy!

 

 

 

DSC_1034

 

Dypt konsentrert..

DSC_1035

Sjekk han her! Sååå flink til å male! Dødningshodet hans er nå hengt opp på kjøleskapet vårt, siden det ble litt for stort til å ha på kikkertene ♥

 

Etter å ha malt kikkertene tok vi rett og slett bare vanlig papir og tegnet dødningshoder, for så å lime på kikkertene. Supersuksess! 

DSC_1037

 

Nesten ferdige! Mangler bare…. 

DSC_1040

 

Gullmalingen, ja! Kan jo ikke ha kaptein Sabeltann kikkerter uten gull på! Både jeg og Nathaniel synes de ble kjempefine, og alle , pluss bordet, var helt svarte etter dette lille prosjektet. Helt perfekt ting å bedrive på i helgen når vi har så mye tid. Og anbefales videre til alle andre foreldre der ute. Mye moro man kan lage selv! 

 

Hva synes dere? Dette innlegget blir forresten publisert både på denne bloggen og på min gamle blogg på Blogg.no, da jeg kommer til å avslutte denne bloggen og begynne å blogge der igjen midlertidig før jeg skal ordne meg mitt eget domene. Dere finner min gamle blogg HER

11822710_10205636954577738_2067533604921644236_n