Jeg trodde jeg skulle dø.

Hun satt der og dro fra side til side, med all kraft som overhodet er mulig å oppdrive. Det kjentes nærmest ut som om hele overkjeven min var på vei ut. Jeg kjente redselen virkelig bygge seg opp mer og mer, Og jeg trodde til slutt at døden var nær, selv om det ikke var særlig smertefullt i seg selv på grunn av bedøvelsen. Men bare opplevelsen i seg selv, å trekke en tann, er ganske drastisk. Det er det jeg blant annet gjorde i går, og siden har jeg hatt ganske store smerter der hvor visdomstannen satt, og blødd mye. Men, det ser heldigvis ut til at smertene er over snart!

Dagene med barna hjemme går virkelig i ett, og tilogmed litt om hverandre. Tror muligens hjernen min også er i feriemodus. Men, vi har hatt noen utrolig fine dager i det siste med bading, is, og det som sommerferien med! Dagen i går gikk med til litt leking i Lillestrøm sentrum med alle barna, før de to eldste ble hentet av størstefrøknas pappa, og jeg la Sienna i vogna for å sove lur slik at jeg kunne smette inn tannlegetimen min inn i hennes lur, noe som gikk aldeles strålende! 

Etter trekt tann, satte vi oss i bilen og kjørte til idylliske Ås og våre slektninger, hvor vi tilbragte hele formiddagen, ettermiddagen og kvelden, med både “sightseeng”, gå/trilletur, bading, leking og grilling. Barna koste seg så utrolig mye, og var helt gåen alle mann, når vi tok den 40 minutters lange bilturen hjem til Lillestrøm igjen. Gåen, men ekstremt fornøyd med en helt perfekt dag hos veldig koselige mennesker!

 

Ingen pappa

Da jeg hentet posten i dag, lå det et kjempekoselig, handskrevet postkort sendt fra den nye barnehagen til Emma og Sienna hvor det sto “Hei Sienna” og “Hei Emma” ..” vi gleder oss til å se dere til høsten” eller noe lignende. Og jeg synes det var så utrolig koselig gjort, som en ekstra hyggelig gest. 

Da vi var på besøk i barnehagen rett før vi reiste til Alta, fikk jeg et spørsmål som virkelig får meg til å tenke rundt dette temaet:” Vil du at Sienna skal ha pappaen sitt navn på plassen sin?” Med påfølgende beskjed om at alle de andre barna har begge foreldrenes navn på deres plasser. I korte trekk altså om jeg ønsker at Sienna skal vite om at hun har en pappa, eller ikke. Dette er jo et utrolig vanskelig tema. Men – jeg har tatt et standpunkt for lenge siden, og visste veldig godt hva mitt svar var. Det er litt som å velge mellom pest eller kolera, er det ikke det man sier? De aller fleste vil jo bare det beste for barna sine, at de skal føle seg elsket av alle i deres nærvær, av de som er så heldige å få delta i livene deres. Likevel så må man bare gjøre det man tror vil være til det beste for sine barn. En lapp er en lapp, men jeg føler på mange måter at det er litt mer enn det. Det handler om å føle seg inkludert, å ikke føle at man er annerledes. Jeg tenker at så lenge hun vet hun har en pappa, hvem han er, og hvordan han ser ut,så er det enda mange år til hun er stor nok vite akkurat  hvorfor hun ikke får eller kan møte han.

Jeg mener ærlig talt at det er langt mer skadelig for henne å ikke vite. Å ikke kjenne til. Å bli holdt ting skjult for. Slik jeg ser det er det langt bedre at hun kjenner til at hun også har en pappa, hva han heter, og hvordan han ser ut. Slik jeg ser det er dette noe hun har rett på, og krav til å vite. Selvfølgelig vil det komme til å bli mange spørsmål likevel, det er det allerede. Men at hun i barnehagen i alle fall ikke skal skille seg ut som hun som ikke har en pappa.

 

 

Det var siste gangen

I går var på mange måter en litt vemodig dag. Barna var superhappy for å endelig ha sommerferie, men jeg, som skjønner litt mer, var ikke bare lykkelig. Jeg og minstefrøken dro for å hente storesøster og storebror i barnehagen. Pakket alle tingene deres, for sommerferie, og fordi de aldri skal tilbake der. Sammen gikk vi opp mot bilen, vel vitende om at det var siste gang vi gjorde nettopp dette. Ganske vemodig. Men – vi kan jo alltids komme på besøk, noe vi absolutt har tenkt til å gjøre!

I hele tre år, siden Emma var ett år, har barna gått i denne barnehagen, som vi har blitt så veldig glad i. Både de ansatte, og det faktum at barnehagen er flott i seg selv. Men alle gode ting må ta slutt en gang, slik at andre, flotte ting kan ta plass. Til høsten starter begge jentene i en veldig fin barnehage, og storebror er fra i går av ikke barnehagebarn lengre, men skolegutt! Kjenner det tar litt tid å venne seg til tanken. Lille gutten min, som ikke er så veldig liten lengre. 

Jeg er ganske sentimental av meg, og litt sippete til tider, men jeg syntes faktisk dette var kjempetrist. At det var siste gang vi gikk opp der, siste gang jeg leverer og henter de på denne fine plassen.

Minner! Dette bildet er fra deres første dag i barnehagen ♥

Nå har vi godt over èn måned med sommerferie i vente, og ser fram til mange fine sommerdager, både rolige og dager med full fart! Nå har vi jo vært så heldige å få oss en herlig liten guttepus i hus, så noen lengre utflukter blir det nok ikke i sommer. Pusen trives forresten kjempegodt, og har i dag fått vært litt ute sammen med oss, noe som gikk aldeles strålende. Legger ut en del på snap, følg meg gjerne! “ranveicharlotte” ♥

Når alt skjer på en gang..

De siste dagene har virkelig bare flygd unna! Og nå skal jeg bare innom for å meddele et kjapt hei!

,
På tirsdag hadde vi en helt fantastisk dag på vakre Nordstrand, hvor vi tilbragte hele dagen på stranden, med gode venner. Vi slo til og med av en prat med Sigrid Bonde Tusvik som også var der. Vi sov over til onsdag, og tok med oss vår lille kattepus hjem til oss. Siden det har han funnet seg riktig godt tilrette og ser ut til å stortrives. Bilder kommer!❤

I går lot vi katten vår få bli litt bedre kjent med sitt nye hjem i rolige, fredelige omgivelser, og tok turen til Mistberget på Eidsvoll(665 moh)med minstefrøken i bæresela. Og for å si det sånn, det var rimelig bra trening. Kjenner det godt i rumpa i dag! Vi valgte veien med brattest stignining, ikke noe bortover, kun ekstremt bratt oppover helt til toppen. Fantastisk utsikt i utsiktstårnet på toppen!

Blogges ❤

Jeg er selvsentrert

Jeg har alltid vært flink til å prate, sosialisere og komme overens med andre mennesker i situasjoner som krever det. Men det slår meg ofte i mange situasjoner, at jeg kanskje prater litt for mye, og litt for mye om meg og mitt. Og at dette er litt irriterende for andre, kanskje?

Det er blitt en vane gjennom over seks år, å skrive om meg og mitt. Om mitt, og om vårt liv, nesten på daglig basis. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det på en fornuftig eller forståelig måte, som ikke høres helt natta ut… men jeg er rett og slett bare blitt sinnsykt vant med å prate om meg selv. Ufrivillig selvsentrert, men heldigvis klar over det. Haha! 

Jeg kom til å tenke på det nå når jeg var i Alta. Jeg var ute på byen en kjapp tur, og siden jeg er fra Alta, vet naturligvis mange hvem jeg er på grunn av bloggen min o.l. Plutselig står jeg der og svarer på masse greier om bloggen min, og om de TV seriene jeg har deltatt i. Men det er ikke alltid at jeg husker å spørre vedkomne tilbake om hens liv, noe som jo i utgangspunktet er ren høflighet. Det høres sikkert litt rart ut, men det har jeg tenkt en del på. At dette virkelig er noe jeg trenger å bli flinkere til. Det slår meg også at mennesker som ikke kjenner meg, kan få et helt feil inntrykk av meg. Jeg er i utgangspunktet opptatt av å høre hva andre sier, men at jeg rett og slett glemmer av å spørre andre om de og deres liv noen ganger. Hvor enn rart det måtte høres ut. Litt selvrefleksjon er jo ikke akkurat det dummeste!


Imorgen skal jeg og Sienna henge med Ingvild og lille Elisa! Vi skal nemlig overta vår lille pus imorgen, og alle hjerter gleder seg! Barna sier han skal hete Kokos, så vi får se da, hva det blir til. Vi håper også på fint vær imorgen så vi kan stikke en tur på stranda! Ha en strålende kveld videre ♥

Borte bra, hjemme best

Jeg har ikke vært så veldig flink til å oppdatere her de siste dagene, men vet dere hva? Det har faktisk vært utrolig deilig med en liten pause. Føler jo at jeg har vært ganske flink i det siste, så den var velfortjent. Ser at bloggen min blir mye lest likevel, selv om det går noen dager uten nytt innlegg, og det er jo utrolig koselig! Vi har hatt litt opplegg mens vi har vært i Alta, blant annet gikk jeg, Nathaniel og Sienna tre toppturer på to dager. 

Og til det så mange ble veldig opptatt av… joda, jeg fikset tskjorte til oss! Selv om miljøuka i Alta, hvor man kan gå de tre toppene og få en tskjorte, var for flere uker siden, haha! Etter vi hadde gått den siste toppen,Raipastoppen, troppet vi opp på kommunehuset i Alta full I gjørme begge to. 



 

Nath var ekstremt fornøyd med å ha gått disse toppene, og hadde veldig lyst til å ha på seg toppturtskjorta si i barnehagen i dag, men den måtte desverre en tur innom vaskemaskinen i går kveld, så da får det bli imorgen!

I går ettermiddag kom vi endelig hjem igjen, etter en relativt svett flytur. Minstefrøken sovnet ganske raskt etter at flyet hadde tatt av, men gleden var kortvarig (tro meg, det er en glede om hun kan sove når vi må sitte stuck i to timer i strekk) Hun våknet nemlig etter en kort lur, og var om mulig enda litt vanskeligere å få til å sitte i ro i disse trange setene. Men rutinert som jeg er, har jeg heldigvis med ipader, leker, smoothies og lignende på slike turer. Og det hjelper jo absolutt bittelitt på!

Etter å ha landet på Gardermoen og hentet alle koffertene våre (måtte ha med en ekstra fordi jeg tok med min vakre Grafferdrakt fra Alta) stakk vi en kjapp tur hjem, pakket ut koffertene fra bilen,  pakket strandbagen og dro til vakre Gansvika for å bade. Hadde en helt perfekt avslutning på en ganske svett og slitsom dag, etter relativt lite søvn natt til i går da jeg måtte pakke alle greiene våre før vi reiste. Vi bestilte pizza og tok med på stranden, mens barna badet og koste seg masse i vannet, varmen og sola!

 

Alt i alt har vi hatt det utrolig fint i Alta, og fått møtt massevis av slekt, familie, venner og bekjente, i tillegg til at jeg har fått meg et par turer ut av huset på kveldene, noe som skjer svært sjeldent sånn ellers. Utrolig deilig! Jeg er likevel lettet over å være hjemme igjen, med tanke på rutiner og rett og slett at ting er tilrettelagt for barna hjemme, noe det jo absolutt ikke er når man er på ferie. 

 

I dag er barna i barnehagen, og jeg skal straks hente de, og så skal vi på badelandet på Råholt for å skvise ut siste rest av energi. Neida!. Nå er det bare denne uken igjen i barnehagen for de, så er de ferdig der for godt. Noe jeg i grunn synes er utrolig trist, siden de har gått der i tre år begge to. Nath begynner på skole, og Emma og Sienna starter opp i en utrolig fin barnehage rett i nærheten av oss i August. 

Ønsker dere en fantastisk mandag videre! ♥