De siste dagene har bare sust av gårde. Bokstavelig talt. Med en gutt som er aktiv med både håndball, i tillegg til fotball, er det sjeldent stille. Mandag var det fotballtrening, tirsdag var det håndballtrening, og i går var det også på med drakta i forbindelse med fotografering av håndballaget hans. Dette gir han utrolig mye, og jeg er så glad han har mulighet til å få utfoldet seg på disse arenaene.
Men dette har selvfølgelig også sin pris. Med en skolegutt følger også lekser. Jeg mener selvfølgelig det er kjempebra at det er et bredt fokus på at våre barn skal lære mye, så vær så snill, ikke misforstå meg. Kunnskap er makt, hele livet. Men det er ikke dermed sagt at kunnskap bare kan tilføres våre søte små, håpefulle via lekser. Det ligger mye kunnskap i så mye annet vi foretar oss i vår hverdag. Med så mange timer på skolen skulle det jo være mulig å kunne gjøre det obligatoriske innenfor skoletiden. De fleste mandager og tirsdager får vi nemlig ikke gjort lekser, på grunn av at han er aktiv i idrett og har treninger. Dårlig samvittighet. Jeg vet at dette er et tema som berører veldig mange i dette landet, og det er selvfølgelig delte meninger, som det jo er med det meste.
Jeg må selvfølgelig sitte sammen med Nathaniel å gjøre leksene. Han er en gutt som er avhengig av ro rundt seg for å i det hele tatt klare å konsentrere seg. Så dette må vi gjøre en plass det er stille, uten forstyrrelser, slik at han er i stand til å fokusere. Da må minstefrøken plottes forran ipaden, og også storesøster de ukene hun er her. Vi har faktisk ikke noe annet valg, da jeg kun er ett menneske, og ikke kan være flere steder samtidig. Det er ikke kjempehyggelig å be sin egen datter om å forlate rommet fordi jeg ikke har tid til henne akkurat nå.
Naturligvis fører dette til et voldsomt press allerede i tidlig alder, når vi en onsdags ettermiddag må sitte å gjøre lekser for tre dager.. Det fører gjerne til en lett konfliktfylt stemning ingen av oss er tjent med, hvor han er lei, og jeg sitter ved siden av og pusher på for å få gjennomført, fordi det er obligatorisk. Frustrasjon. Hadde det ikke vært fint om vi kunne brukt tiden etter skolen på noe hyggelig som ikke er obligatorisk, men lystbetont, og noe alle i familien kan delta på? Opplevelser fra det ekte livet, som gir kunnskap. Ikke bare fordi jeg vet mitt barn ikke tjener noe som helst på å gjøre ting han må når han er sliten og lei etter en allerede lang dag, men slik at også små søstre kan få sin del av oppmerksomheten uten å bli bedt om å forlate? På grunn av leksene som må gjøres?
