Fri for barn

Denne helgen har vært en lang en, for å si det sånn. Startet på torsdag med røddag, og topptur med alle tre barna!

På fredag var både barnehage og SFO stengt, så da fikk jeg levert minstesnuppa til besteforeldre, og tok med meg de to eldste på jobb en hel dag. Det gikk overraskende fint altså, og de var utrolig flinke!

Etter jobb på fredag leverte jeg Emma til sin pappa, og senere på kvelden dro jeg ut på byen med en venninne mens min «samboer» passet N, og både i går og i dag var vi på topptur. Mistberget i går, og Bjønnåsen i dag. Utrolig fint å gå tur i strålende sol, det må jeg si!

I dag har vi som sagt vært på én topptur, fått hjem to av barna, og avsluttet dagen med grilling i strålende vær hos noen venner. Perfekt!

Tiden strekker ikke til lengre

Livet her har endret seg ganske drastisk i det siste. Ikke bare på privaten, for her er også ting rimelig snudd på hodet, i positiv retning vel og merke, men jobbmessig også. Fra å kun ha hatt bloggen de siste årene, jobber jeg nå hundre prosent ved siden av i tillegg. Det er gøy, og jeg trives utrolig godt med det, ved at jeg får følt på en helt annen mestringsfølelse, og får mange nye bekjentskaper og venner.

Men samtidig merker jeg at jeg sliter litt med dårlig samvittighet, når barna alltid er en av de siste som blir hentet på skole og barnehage.

Jeg er jo relativt aktiv på Snapchat, så der var litt av livet vårt de siste dagene! I går kveld var jeg og en venninne på årets første topptur, veldig gøy!

Ha en god natt alle sammen, det skal i alle fall jeg ha!

Jeg har blitt feit

Dere kjenner sikkert til følelsen. Du har aldri hatt anlegg for å legge på deg. Har alltid kunnet spist så mye mat, og hvilken som helst mat, du bare ønsker. Og før du vet ordet av det, har du lagt på deg 5 kilo på noen få uker.

Jeg var tilfeldigvis hos ei venninne som hadde vekt nå i helgen. Og fristelsen ble litt for stor. Så da måtte jeg bare. Og mine bange anelser stemte fullstendig overens med realiteten – jeg kan rett og slett ikke spise så mye jeg vil lengre! Jeg har faktisk aldri veld så mye, forutenom når jeg har vært gravid. Så sommerkroppen kan vi vel trygt si er et baklagt kapittel i år. Tar det tråden igjen i 2025.

Et nytt liv

Dere hører ikke stort fra meg om dagen. Og det beklager jeg virkelig. Livet mitt har hatt en del relativt store endringer i det siste, og jeg kommer nok helt sikkert til å dele disse med dere etterhvert, når jeg er klar for det. Altså, ting går bra. Veldig bra. Jeg er lykkelig!

Jeg har også begynt å jobbe i barnehage, noe jeg stortrives med, og får utelukkende gode tilbakemeldinger på! Det er virkelig en fantastisk følelse å få være en del av barns hverdag, og få lov til å bidra til at de skal ha det så fint som overhodet mulig i løpet av de mange timene de tilbringer der.

Nå er det helg igjen, og den tilbringes selvfølgelig med min kjære familie, minus én som er på pappauke fra i dag. Imorgen skal vi være med min gode venninne Katrine og hennes søte små, og det ser vi stort fram til!

Vippefin hos dyktige Nadia

Jeg må bare vise dere mine nye vipper! I går var jeg nemlig så heldig å få bli kjent med en utrolig herlig, fin og ikke minst flink dame, dyktige Nadia!

Jeg har lenge gått til andre steder, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har møtt noen noen som er så dedikert til sitt arbeid, og som tar seg så god tid til at akkurat du skal bli så fornøyd som overhodet mulig. Topp service, og rett og slett en utrolig behagelig opplevelse! ❤

Hun har egen salong, men setter også på vipper hjemme i sin egen leilighet på Stovner. Og best av alt – hun tar bare 1000 kr for et nytt sett med volumevipper, hvor de fleste andre tar rundt 2500 kr for det samme. Tatt i betraktning av at dette er de fineste vippene jeg noen gang har hatt, og ikke minst bare opplevelsen med et fantastisk koselig og behagelig menneske, er det en rimelig bra deal!

For å se mer av Nadias arbeid eller for timebestilling kan dere følge henne på Facebook >HER<

Livet er mye rart

Jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg at det egentlig ikke finnes noen fasit på hvordan det er meningen at vi skal leve livet vårt. Rettere sagt – for meg finnes det i alle fall ikke en fasit på det. Det er helt klart at det finnes en A4 ramme, som jeg jo åpenbart har skjønt at jeg ikke passer inn i, for lenge siden.

I det siste har det vært litt stille fra disse kanter, sånn sosiale-medier-messing, kanskje sett bort i fra på snapchat, hvor jeg er ganske aktiv uansett.

Men det betyr ikke at det er stille her likevel, for det er det vel heller relativt sjeldent at det er med tanke på at det er fullt opp med gjøremål når man har tre søte små. Jeg har i tillegg fått en god del andre ting å tenke på og ta stilling til den siste tiden, og akkurat her kommer mine tanker om hva som er normalt – og ikke, inn. Livet kan jo være ganske mye forskjellig, og den siste tiden kan jeg vel trygt tørre å påstå at ting ikke har vært helt som de pleier her. Mange tanker rundt hva jeg burde gjøre og ikke. Men jeg velger å følge magefølelsen min, og gjøre det jeg føler er rett. Det gjør meg glad, og jeg føler meg mer lykkelig enn på lenge. Livet smiler!

Date night

Denne helgen har vært helt fantastisk så langt. Alle barna er borte, som vil si at jeg kun har meg selv å tenke på et par dager. Og det å bare være en vanlig 25-åring litt er utrolig befriende!

I går var jeg faktisk på date i Oslo, med påfølgende overnatting på The Thief. Hadde en superkoselig kveld med masse god mat og ikke minst selskap, for ikke å snakke om rimelig grei hotellfrokost i morrest. Man trenger av og til å gjøre noe litt utenom det vanlige i dette veldig rutinepregede livet jeg jo lever. Så den skal jeg absolutt leve lenge på!

I dag skal jeg på foreldrefest med foreldrene i klassen til størstemann, og ser veldig fram til det. Ellers bare slappe av før to av barna kommer hjem imorgen. Ønsker dere en strålende helg!

Snart er livet over

I går hadde vi en fantastisk bursdagsfeiring, siden to av fem familiemedlemmer hadde bursdag, med fajitas, brownies og egen kake til Kattemus, som ble ett år!

Selv ble jeg hele 25 år, og føler meg offisielt gammel fra nå av. Men i realiteten er jeg jo bare kvart til hundre! Så selv om det av og til kan føles sånn, så er livet ikke snart over likevel.