De siste dagene har virkelig bare flygd unna! Og nå skal jeg bare innom for å meddele et kjapt hei!
, På tirsdag hadde vi en helt fantastisk dag på vakre Nordstrand, hvor vi tilbragte hele dagen på stranden, med gode venner. Vi slo til og med av en prat med Sigrid Bonde Tusvik som også var der. Vi sov over til onsdag, og tok med oss vår lille kattepus hjem til oss. Siden det har han funnet seg riktig godt tilrette og ser ut til å stortrives. Bilder kommer!❤
I går lot vi katten vår få bli litt bedre kjent med sitt nye hjem i rolige, fredelige omgivelser, og tok turen til Mistberget på Eidsvoll(665 moh)med minstefrøken i bæresela. Og for å si det sånn, det var rimelig bra trening. Kjenner det godt i rumpa i dag! Vi valgte veien med brattest stignining, ikke noe bortover, kun ekstremt bratt oppover helt til toppen. Fantastisk utsikt i utsiktstårnet på toppen!
Altså, nå har jeg spurt både land og strand rundt, om det faktisk stemmer, og har seg slik at jeg har bollemus. Tenk at jeg turte å legge ut et bilde der hvor jeg til og med FREMHEVET det!
Neida, men altså, fra spøk til blodig alvor. Jeg føler meg ganske sikker på meg selv og min egen kropp, men det er ikke dermed sagt at alle gjør det samme. Utrolig mange sliter seg ut etter det perfekte kroppsidealet som ikke finnes engang. Jeg kunne selvsagt retusjert bildet mitt og dratt litt i ting for å perfeksjonere det, men saken er at jeg rett og slett ikke ser behovet i det. På bildet, som fikk massiv hets både på bloggen min, Facebook og Instagram, ser jeg kun en gjennomsnittlig kropp, og et gjennomsnittlig skamben, også heretter kalt bollemus. Ikke vet jeg egentlig hvordan en bollemus ser ut, men jeg, som ligger på BMI undervektig, tror jeg i alle fall ikke trenger å tenke på det med det første!
Jeg kjenner jeg blir mektig provosert langt inni sjela mi. Sånn, skikkelig sint, på vegne av meg selv og alle andre som må gjennomgå for å være.. eh… helt gjennomsnittlige! Som om ikke presset på å være perfekt på alle mulige måter er stort nok fra før av.
(Og hun over slettet heldigvis alle sine dustete uttalelser fra mitt bilde, for så å deretter slette seg fra facebook, bra jobba!) Og til alle dere andre der ute som mener dere har rett til å kommentere andres, i deres øyne, ikke perfekte kropper, eller kroppsdeler som i dette tilfellet, skam dere.
La oss bare si det sånn at jeg har hatt en ganske tøff uke, og vel så det. Siden Størstemann her i huset gikk ut som nr.1 med omgangssyken, har samtlige i vår husstand fått gjennomgå, en etter en. Får meg til å tenke på domino. GRUSOM domino…
Siste ut var Emma, som fikk det på slutten av helga. Så her har det gått slag i slag, og jeg, som i utgangspunktet har litt issues med å takle diverse kroppsvæsker og substanser, har nesten blitt herdet etter denne slagmarken. Nå er jeg klar for hva det måtte være!
Spøk til alvor. Det er ganske tungt å være alenemor midt oppi noe som føles som en uunngåelig epidemi og at det ingen ende vil ta. Det har ikke blitt så mye søvn på meg den siste tiden, for å si det sånn. Å holde barn fornøyde, rene og pene fra spy og diverse, pleie de på sykeleiet, og samtidig holde huset rent og totalt nedkloret til enhver tid i et desperat forsøk på å unngå videre smitte..vel, det er en 467%jobb, og jeg kjenner jeg er ekstremt klar for normale tilstander som ikke innebærer at jeg må tørke spy og bæsj.
Forutenom å hanskes med oppkast ,har jeg blant annet også malt rommet til storebror i huset i prosjekt "stor gutt rom". Er ingen malemester, som man tidligere kunne se i min deltakelse i programmet Unge Mødre. Men jeg ble utrolig fornøyd, og det ble sjefen selv også!
Vil bare med å si tusen takk for all engasjementet rundt det jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg mener, nå blir jeg rik!
Neida. Jeg tuller selvfølgelig. Vi klarte å samle inn ca 5 000, og venninnen min la inn resten selv. Jeg har lagt ved bilder av transaksjonen i et eget innlegg på Facebook, så de av dere som trenger beviser på dette og mener jeg lyger, er velkomne til å gå inn der og se. Over og ut med den saken!
I morgen er det karneval i barnehagen, noe jeg vet det er to små som ser veldig fram til ❤ Emma skal være popstjerne, og Nathaniel skal være ninja. Kostymene ligger klappet og klare for bruk til imorgen ☺
Hei kjære lesere! Denne helgen har, som alle andre helger, gått unna med et aldri så lite svosj!
Dagen i dag har vi brukt på å leke ute i alle snøen vi har Vært så heldig å få. Jeg har også sortert ut ørtogførti pappesker med babyklær. Neste gang det blir aktuelt for meg å få en liten baby i hus igjen (ja, jeg ønsker meg selvfølgelig flere om noen år! ) så har nok klærne etter mine søte små rukket å gå av moten for lengst.
Så, selv om det er hardt for meg, så har jeg, omtrent med tårer i øynene, gitt meg selv et aldri så lite ultimatum! Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal gi de ēn eske hver (og ikke 10) med de “viktigste” klærne i. Resten skal jeg enten selge eller gi bort (ettersom standarden på klærne varierer noe, ut i fra hvor mye barna har brukt de) så, i skrivende stund, har jeg en hel haug med klær i stua mi. Er ikke det litt merkelig? Når jeg rydder og sorterer i “rot”, så føles det bokstavelig talt som mental rydding også. Deilig!
Lille tuppelura og flinke storebror på dagens trilletur 💖 I morgen er det bondegård som står på planen, og alle hjerter gleder seg!
Avslutningsvis vil jeg gjerne spørre dere om en liten tjeneste! Jeg ble ikke kveld kontaktet av en gammel(men god) venninne av meg, som virkelig trenger hjelp! Jeg har brukt hele kvelden min på dette, og håper flere har lyst til å hjelpe! Om dere er interessert, finner dere en status om det både på min private Facebook og facebooksiden til bloggen min ❤
Da har vi endelig kommet tilbake fra en herlig og fantastisk liten julefeiring i kalde Nord, nærmere bestemt i Tromsø hvor vi har masse familie!
Jeg tror jeg trengte en liten time-out, og det har det virkelig vært. For jeg tok nemlig bare med meg Sienna. Emma er med sin pappa, og Nathaniel er på Gran Canaria med sin pappa og koser seg!
Jeg har spist så mye god og feit mat at jeg helt sikkert har lagt på meg et tosifret antall kilo. Vi har hatt familieselskap omtrent hver dag, og Sienna har fått sååå mye oppmerksomhet, og selvfølgelig sjarmert alle i senk. Og så fikk hun møte sin oldemor for aller første gang ❤ Jeg er glad for at vi valgte å gjøre dette i år. Familie er så utrolig viktig, og jeg ser tilbake på dagene vi har tilbragt med familien med stor glede! ❤
Dette er julegaven jeg lagde og ga til min søster! Det bød naturligvis på en god del latter, haha!
Vi har hatt det så fint og rolig! Fått mange fine julegaver, tilbragt tid med familien og spist nydelig mat hver dag!
Nå ser vi fram mot å feire julaften nr.2 når de to andre kommer hjem på slutten av uka. Det blir stas! Vi har jo nemlig en del gaver å åpne der og. Ikke alle som får feire denne flotte dagen hele TO ganger❤
Dere vet… når man var barn, og det kriblet i magen ved synet av julegavene under treet. Fikk knapt sove natt til julaften, og maten kunne ikke spises fort nok opp slik at vi kunne starte med å åpne pakkene…
Vel, den tid er over for lengst. Nå føler jeg noe helt annet enn julestemning,en aldri så liten følelse av stress! Og jeg føler absolutt ingen kribling over de mange fine julegavene som ligger under treet vårt. Julestemning viskes litt ut av dette stresset. Om to dager reiser jeg og minstefrøkna til Tromsø, og jeg har ikke engang startet å pakke. Men.. jeg gleder meg til å komme dit, til familien, og feire, spise god mat, og rett og slett bare slappe av. Det trenger jeg nå!
Da jeg var barn var pakkene det store, mens nå klarer jeg nesten ikke vente med lutefisk på lillejulaften og ribbe på julaften "hjemme" med familien. Og i år, får barna faktisk feire to julaftener! En Med sine fedre, og en her hjemme etterpå. Det gleder jeg meg veldig til! Jeg elsker jul, men desember i år har vært en over gjennomsnittet stressende måned! Haha. Så nå skal jeg prøve å senke skuldrene, og faktisk bare slappe av og lade batteriene ❤
Lille fine nissejenta mi på nissefest i barnehagen i dag! ❤
Og noen av julegavene som skal ut til våre venner og bekjente før vi reiser 😊 På det siste bildet er noe jeg har laget selv, og som jeg ble utrolig fornøyd med! Jeg skal vise dere ordentlige bilder av denne "gjenstanden" (haha) etter jul!
Herregud, det er helt surrealistisk å tenke på… for akkurat fem år siden, lå jeg i en seng på Hammerfest sykehus. Men jeg lå ikke alene. Jeg lå ved siden av en helt fersk, uendelig nydelig. bitteliten klump, og klarte knapt å skjønne at denne lille klumpen skulle jeg få ta med meg hjem. Atten år gammel fikk jeg ansvar for et annet menneske. Mange forskjellige følelser gikk gjennom kroppen min, men størst av de alle, ubetinget kjærlighet.
Denne lille søte klumpen fikk navnet Nathaniel Chrisander, og denne lille søte klumpen er alt annet enn liten i dag, fem år etterpå! En stor, vakker, god og meget intelligent gutt! I dag feirer han med sin pappa på Gran Canaria, og har det kjempefint i varmen, med bading, is og det som hører sydenlivet til!
Disse fem årene har bydd på sine uttfordringer. Mest av alt fordi jeg selv var et barn da jeg fikk barn. Man kan på mange måter si at jeg har vokst opp sammen med Nathaniel. Han har lært meg så mye, da livet mitt gikk fra bekymringsløs tenåring til et liv i de voksnes rekker med masse, masse ansvar, på null komma svisj.
Jeg føler det blir så klisje med sånne greier, men samtidig må jeg bare si det! Jeg har fått kjenne på absolutt alle følelser i følelsesspekteret. Det å være mamma, og alt det innebærer, er jammen ikke lett.
Om noen hadde kommet å fortalt meg hvor redd og bekymret jeg av og til kom til å være, hadde jeg nok aldri turt å få Nathaniel. Jeg kjenner selvfølgelig ofte på frykten. Frykten for at noe skal skje med barna. Og det er en ganske intens følelse til tider. Men kjærligheten er ubetinget. Jeg har ofte sagt "jeg elsker deg" til mine tidligere kjærester og ekser. Men det å virkelig elske noen, tror jeg nok aldri jeg har opplevd før jeg ble mamma. Nå kan jeg si til mine barn "Jeg elsker deg", helt i tråd med ordets rette forstand.
Tiden altså.. føler det er så klisje, men likevel så sant! Tiden raser unna i en voldsom fart, og det er ikke så mye man får gjort med det, dessverre.
Denne helgen har vi koset oss masse! I går var pappaen til Nathaniel her og hentet han, og i dag har de reist på juleferie til Gran Canaria, på selveste femårsdagen hans!
I dag har jeg altså bare hatt jentene her hjemme, og vi har både malt, bygget figurer med playdoh, og vært en tur på Strømmen storsenter på "jenteshopping" som Emma selv sa, haha! Jeg holder på med å lage noe til babyen til ei venninne av meg, så jeg trengte litt greier der. Og selvfølgelig en liten CaféTur ❤ En veldig fin og rolig søndag ❤
Imorgen er det ettårskontrollen til lillesnuppa på planen, noe jeg ser veldig fram til! Og så tror jeg rett og slett vi tar en hjemmedag med storesøster også, siden jeg nesten aldri får tilbragt tid "alene" med henne ❤
Det føles virkelig helt merkelig å være tilbake på føden, akkurat ett år etterpå. Samme plass, samme dato, bare ett år etterpå. Og av litt andre grunner!
I går var vi å besøkte min gode venninne og Siennas gudmor Katrine, på føden på Ahus. Akkurat ett år etter jeg selv var der med en helt fersk og nyfødt Sienna. Hun venter nemlig en nydelig liten gutt om ikke så lenge, og det gleder vi oss masse til!
Vi tok med oss masse greier, hjemmelagde rundstykker blant annet, for litt oppmuntring. Og fordi jeg selv ville likt bli satt pris på om jeg var sengeliggende. Man skal være mot andre som en selv vil bli behandlet, det lever jeg etter! ❤
Imorgen skal vi til vakre Nordstrand og Ingvild og lille Elisa som blir ett år! Og vi skal feire med å la de små få fritt spillerom med fingermaling! Gjort det én gang før med Sienna, og hun synes det var veldig gøy. Hipp hipp hurra, på mange måter. Nathaniel skal nemlig også feire sin femårsdag i barnehagen i morgen, og jeg har gjort klart atten folie-poser med popcorn, klementiner og saltstenger!
