Hils på lille Sienna Lienna!

Hei igjen lesere! Nå er det plutselig noen dager siden sist, om enn noe ufrivillig. Siden sist har jeg født lille Sienna Lienna, som jeg ser dere allerede visste.  Dere vet til og med så mye at navnet var ingen overraskelse engang. Fortjener nesten diplom, jo!

Haha, nei. Bittelillesøster Sienna L ligger fortsatt trygt inni magen min. Og selv om jeg både har blitt gratulert med lille Sienna Louise, Sienna Lienna, og Sienna Linnea, så kan jeg forsikre dere alle om at hun ikke skal hete noe av dette. Kreativiteten setter  grenser, skjønner jeg jo. Må innrømme at jeg lo ganske godt da jeg satt der med stormagen, og gratulasjonene begynte å renne inn.

Grunnen til mitt noe lange (og helt grusomme) fravær, er rett og slett det faktum at pcn min plutselig tok kvelden. Den er i skrivende stund inne til reparasjon, og jeg som hadde tenkt til å vise dere de fine bildene og forsøket på å forevige gravidmagen nå sånn rett før hun plopper ut. Det å ikke ha muligheten til å blogge, når du er vant til å skrive dine tanker og følelser hver eneste dag, er om noe, utrolig frustrerende! Det får meg faktisk til å tenke på hvor privilegert jeg er som kan skrive hva jeg vil ,og nå ut til titusenvis av mennesker.

 

Nå, håper vi virkelig på fødsel snart. Jeg er i dag inne i min 40 svangerskapsuke, og har 9 dager igjen til termin. Det merkes, på alle mulige måter. Jeg er så handicappet, at jeg får ikke beskrevet det med ord. Jeg har virkelig ikke hatt det slik med noen av mine andre svangerskap, som har forløpt ganske smertefritt..

Jeg begynner faktisk å lure på om denne snuppa veier mer enn sine to storesøsken. Noe som jo ville vært litt rart, ettersom jeg ikke føder så veldig store barn. Emma veide 3180 når hun ble født tre dager før termin, og Nathaniel veide 3385 når han kom en dag over.l  Begge har vært drømmesvangerskap, mens dette er et svangerskap hentet rett fra helvette. Unnskyld meg, men det er virkelig ikke noen grunn til å legge skjul på akkurat det faktumet.

Vi snakker nerver i klem. Vi snakker grusomme bekkensmerter. Vi snakker ille vagging. Vi snakker energi på bunn. Søvn er oppskrytt, sier kroppen!  Kroppen min er ganske ferdig, og jeg er ganske ferdig. Kom ut, lillesøster! Kom, kom kom! Vi venter på deg!

Fineste storesøster, helt fersk ♥

Noe gikk galt da jeg ble skapt…

Jeg vet ikke helt hva det er med meg, hva det er som ble feilkoblet da jeg en gang selv ble skapt. Men… det har seg nemiig slik at når jeg kanskje trenger å slappe av mest, gjør jeg mest mulig av det stikk motsatte. 

I dag fant jeg ut at jeg skulle bytte ut kommoden til 3-4 000 kr som står (sto)i gangen vår med et konsollbord jeg fant på Finn.no til 50 kr. Rett og slett fordi vi har en leilighet på 80kvm, med meget begrenset plass. Fin, men likeve knøttliten. Vi trives likevel! 

Så, da kjørte jeg til Bærum da, lenge leve spontaniteten. Ny kommode, ny gang.  Vel hjemme igjen,  bærte jeg så ut den alt for tunge kommoden ene og alene, og bærte inn det også omtrent like tunge konsollbordet fra bilen min.  Rett å hente småtingene i barnehagen. Spise middag, kose, leke, stelle og slappe av. Sengetid! Etter ungene hadde lagt seg, la jeg på kontaktplast slik at det fikk et lite særpreg. Ble faktisk utrolig fornøyd! 

Nå sitter jeg her i min ubehagelige sofa, med mensensmerter, kynnere og nedpress, så kanskje det hjalp å være mann for en dag? For å være helt ærlig, tror jeg at jeg, om jeg hadde hatt mann, ville beordret han til å gjøre alt det jeg gjør av slike aktiviteter. Det er nemlig ikke bare-bare med en svær kulemage på slep og kynnere/modningsrier på løpende band! 

Forresten –  siden jeg ser utrolig mange hengte seg opp i det – nyfødtluen i forrige innlegg er i medisinsk bomull – samme stoff som sykehustrusene man får utdelt etter en fødsel, fordi huden er sart og skal få slappe av. Så tror lille vakre Sienna vil synes den er behagelig å ha på når den tid kommer ♥ Og at mange kan roe ned minst ti hakk med bedrevitende uttalelser. 

 

Nå er det natta. Med min enorme energi i dag, hadde jeg egentlig også tenkt til å steppe inn i julenisserollen og pakke inn resten av pakkene som gjenstår, men det det orker jeg altså ikke. I morgen skal jeg til ei venninne av meg å forevige magen litt.  Må jo gjøre det, ettersom det er siste gang jeg har en søt, liten/stor (alt ettersom) kul midt på kroppen. 

Ønsker dere en god natt!

Blogges

Uke 39 – Hval, hvalere, hvalest

Om hval var et adjektiv, ville jeg definitivt blitt beskrevet som hvalest. Ja, virkelig.. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg er inne i min 39 svangerskapsuke! Stappet pølse, elefant, hval… kall det hva dere vil. Jeg er sprekkferdig! 

Jeg mener… jeg var bombesikker på at jeg aldri i livet kom til å gå noe lengre i dette svangerskapet enn til uke 34, både med tanke på mitt aktivitetsnivå, og også mitt stressnivå som når type nivå hjerteinfarkt omtrent daglig.  Jeg er likevel kommet lengre enn lengst, og er snart ved veis ende.  Jeg føler meg mer og mer handicappet for hver eneste dag som går, og når helgen er ferdig synes jeg faktisk denne lille tøtta bare kan melde sin ankomst. Vedkomne som sa man må nyte svangerskapet, har nok aldri prøvd seg som tobarns alenemor og høygravid, det er hvertfall sikkert og visst!

Kroppen min er tydeligvis en usedvanlig god rugemaskin, og holder på babyer veldig godt til tross for at blodtrykket mitt når høyder man ikke klarer å se for seg, ved jevne mellomrom. Til tross for at jeg løper, spretter, og hopper rundt. . Det er jo i og for seg positivt, men nå er det slik at jeg gjerne ønsker å avslutte dette svangerskapet, og for all framtid for resten av mitt liv lukke alt som har med graviditet å gjøre. Nå er jeg lei. På ordentlig. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det  (fordi det gjør vanvittig vondt!!) men NÅ vil jeg føde! 

Snuppa ligger klar, med hodet langt nede, og ifølge jordmor på forrige kontroll, tilogmed festet. Så vi håper at fødselen inntreffer snarest! 


.

Uke 39♥

 Termin:  6 desember

 På vei:  38 fullgåtte uker og tre dager (38+3)

Igjen til termin:  14 dager.. to uker!

Kjønn:  Vakre lillesøster Sienna L 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 3200 gr, og er hele 48 cm lang.

Neste kontroll:  Kontroll hos jordmor i neste uke.

Ukas baby-new in: En nydelig, deilig og myk nyfødtlue som blir med på sykehuset. 

Bevegelser: Det er omtrent konstant liv, og siden hodet ligger så langt nede og presser på blæra, så går jeg med en konstant følelse av å måtte tisse. 

Vektøkning: 14 kilo opp på forrige kontroll, men regner med jeg har gått opp noen kg siden det. 

Melk  i brystene:  Jupp

Hodet ned: Har ligget med hodet ned siden uke 28 omtrent, og ligger enda ned og blir liggende til fødselen. 

TungtNå kjenner jeg det meste er tungt, og ser fram til å få min normale kropp tilbake. 

Kynnere: Kynnere er det blitt mye av, men de har også endret seg i karakter, og blitt mer rie-lignende (også kjent som modningsrier, som man kan ha lenge fød fødselen inntreffer) 

Forventninger til fødsel/tiden etter fødsel:  Alt i alt gleder jeg meg til å være ferdig å være gravid, og til å få møte denne lille snuppelura som gjemmer seg der inne.   Jeg gleder meg mer enn noe annet til å se mine tre, søte små sammen og hvor stolte Emma og Nathaniel kommer til å være ♥

Vi leser også storebror/storesøsterbøker for harde livet, og Nathaniel gleder seg veldig til å hjelpe til med babyen. Han sier han skal hjelpe å mate babyen, leke med babyen i badekaret, og hjelpe til å bytte bleier. Vi snakker også veldig mye om at Lillesøster i magen er kjempeliten, og at vi må være veldig forsiktige med henne når hun kommer ut. De er så herlige, og kommer tnok til å bli verdens fineste storebror og storesøster!

 

38 uker gravid

 

 

 

 

Juleforberedelser med barna : Pepperkakebaking

Det ble plutselig veldig sent, både fordi jeg sovnet i samme sekund som ungene sov søtt i sine senger, og Storesøster våknet da jeg skulle lure meg ut, i tillegg til at jeg plutselig bestemte meg for å pakke kofferten jeg og lille magesnuppa skal ha med oss på sykehuset. Ser for meg at trillekoffert vil være det enkleste for meg, i tilfelle jeg evt. må dra alene og du ikke akkurat orker å bære så mye med rier. Nathaniels bag er allerede pakket med hans ting, og står klart til det store skjer. Tenker jeg lager et eget innlegg om nettopp “sykehusbag” ( i mitt tilfelle koffert) og hva man trenger/ikke trenger, ettersom jeg har ganske god erfaring med dette etter to fødsler og påfølgende hva som er nyttig og ekstremt unyttig.  

Over til noe ganske annet. Vi har hatt det kjempefint i dag. Tatt det helt rolig, med blandt annet pepperkakebaking, noe som absolutt var stor suksess, ungene var riktig så ivrige i å lage fine pepperkaker, og enda mer ivrig ble de når de fikk det så fint til etter en liten stund. Det ble en god del kakedeigspising, noe jeg absolutt føler hører med pepperkakebaking. Må jo være lov å smake! 

Storebror var stooooor i øynene når mamma faktisk sa JA til at det var lov å spise pepperkakedeig mens vi lagde de. Ble jo ordentlig julestemning når det plutselig var pepperkakelukt i lufta! Kjenner jeg gleder meg så vanvittig til desember og jul, og det er ganske sprøtt å tenke på at denne julen skal feires med tre, søte små. MINE tre, søte små. Og min herlige, gode mamma som kommer til oss 17 desember.  Alle små og store hjerter gleder seg! 

Blogges

#mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg #hverdag #mammahverdag #helg #småbarnsaktiviteter #jul #pepperkaker #førjulstid #advent #forberedelser #baking

Aller siste helg sammen

Det er ganske surrealistisk å tenke på. Om litt over en uke er vi mest sannsynlig en liten familie på fire. Liten, men også stor! Om bittelillesøster kommer på samme tidspunkt som storesøster gjorde, så er det nøyaktig en og en halv uke igjen til lille Sienna er her med oss  Da kjenner man plutselig litt på tidsnøden!

Her har vi, som dere sikkert har fått med dere, allerede startet full jul. Nisser og engler i rødt, grått og hvitt står strategisk plassert her og der, vår hjemmelagde pakkekalender er hengt opp og venter bare på at nissen en vakker og utrolig energifylt dag skal pakke inn og henge opp alle pakkekalendergavene, og ikke minst, juletreet står midt i stua, så fint tent opp med små nydelige lys og julekuler i sølv, glitter, hvitt og pastellrosa. 

Ja.. vi elsker jul! Det er det ingen tvil om.  Og denne helgen, som mest sannsynlig blir vår siste helg sammen som en familie på tre, før bittelillesøster melder sin ankomst, skal vi få gjort unna litt ting som muligens ikke blir så god tid til så fort vi har en nyfødt baby i hus.

I dag er planen pepperkaker, som jeg egentlg hadde lovet i går, og litt “juleverksted”. Male og lage julepynt med de små. De er jo veldig kreative begge to, og elsker slike “lage-verksteder” Det gjør forsåvidt mor også!  Og alt ligger til rette for rikelig produksjon av julepynt – jeg har nemlig spart på tomme do-ruller de siste tre månedene. Haha! 

Hva skal dere gjøre i dag? 

Blogges 

#gravid #mamma #mammablogg #gravidblogg #graviditet #svangerskap #hverdag #helg

Plutselig trebarnsmamma

Da var en koselig kveld over, og jeg har fått kjørt meg som trebarnsmamma. Kjørt meg blir riktignok feil å si, vi har hatt det superkoselig, både liten og stor! Formen min og bekkenet mitt, derimot… det er ikke like superkoselig. Har dere noen gang prøvd å gå med en kaktus mellom beina konstant? Vel, nei, det har ikke jeg heller. Men det jeg vet, er at følelsen jeg har for hvert eneste steg jeg tar absolutt må kunne sammenlignes med følelsen av å ha en kaktus der. AU er nøkkelordet…

Tror kroppen min likevel skjønner litt fornuft i det minste, og at den er mest handicappet på kvelden. Når jeg slapper av. Aller best fungerer den når jeg løper rundt hele dagen, da kjenner jeg omtrent ikke at jeg har så vondt at jeg holer på å dø. Det er nemlig utrolig nok på kveldene at jeg føler meg handicappet av bekkensmerter, og omtrent trenger hjelp til å snu meg om jeg legger meg ned og regelrett halter i stedet for å gå. La denne jenta komme ut snart, for guds skyld. Men helst ikke før helga er over! 

Bortsett fra smerter fra H, nedpress så jeg såvidt klarer å stå, og kynnere på løpende band, har vi hatt en fantastisk koselig ettermiddag/kveld med søte Ea på besøk. Jeg har med andre ord fått øvd meg på å være trebarnsmamma for noen timer, og må jo ærlig innrømme det var veldig koselig. De er så herlig, sier så mye morsomt, mye jeg kjenner meg igjen i selv fra min egen barndom når jeg fikk ha med besøk hjem. Det var alltid stor stas! 

Vi har lekt, bygget lego, og spist fredagspizzaen vår. Planen var egentlig pepperkaker, men det fikk vi desverre ikke tid til i dag, så da får vi gjøre det i morgen. Etter pizza koste ungene seg med barnetv og hver sin skål med godis, smoothie og mandariner og litt chips  (ja, jeg kommer alltid til å si mandarin) 

 

Ungene sovnet på et blunk etter sang og favorittboka. De begge elsker “Godnattsang for nisseunger”  som vi for ordens skyld synger året rundt, den blir riktignok mer relevant nå ganske snart når det faktisk blir jul. Haha! Så siden de la seg, har jeg egentlig bare ligget flatt ut på sofaen og trykket på telefonen min, med to puter mellom beina, en pute bak rumpa, og en pute under magen. Det er heldigvis lett å være elefant med kaktus mellom beina! 

 

Nå tror jeg faktisk jeg skal sove. Sovne på sofaen, nøyaktig som jeg ligger nå, med puter perfekt dandert her og der, ettersom jeg faktisk ikke orker å forflytte meg selv til senga for så å bruke en halvtime på  å dandere puter der. 

Blogges

 

 

Øye for øye, tann for tann

Som gravid, må du bare innfinne deg i at dager er forskjellige. Som natt og dag. Ene dagen kan du bare ha lyst til å ligge i sofaen og gråte fordi livet er så forferdelig og alt er så tungt, og neste dag kan være helt på topp, alt er solskinn, og du er skikkelig effektiv og får unnagjort en masse greier !

Jeg har definitivt en slik dag som sistenevnte i dag. Det hele startet da en liten gullegutt kom tuslende inn fra sitt soverom og i min seng sånn i halv åttetiden, så lå vi i min seng til klokka åtte før vi sto opp og gjorde oss klar for dagen begge to. Da innså jeg at jeg hadde fått hele SYV UAVBRUTTE timer på øyet. Jeg tenkte først at det må være for godt til å være sant , men det var det altså ikke. Og BAM, det satte standarden for en helt fantastisk dag hos meg. Rolig morgen, ferdig laget matpakke i kjøleskapet, og med helg i bakhodet. Dette kan jo ikke bli en dårlig dag!

Vel, det ble ingen dårlig dag heller.  Etter å ha levert en glad og fornøyd storebror i barnehagen,  dro jeg på rolig helgehandling på butikken. I fred og ro. Akkurat det jeg trenger nå. FRED OG RO.  Noe ikke absolutt alle ser ut til å skjønne, mennesker lliker å lage kvalme tydeligvis, og høygravide overhormonele hvalrosser slipper ikke unna. Men det er en annen historie. 

Etter å ha tatt helgehandelen i ro og fred, var det hjemover igjen. Jeg bestemte meg brått for at jeg, hvalross som jeg er, og med rett over to uker til termin, at dette var riktig tidspunkt for å rydde terrassen hvor jeg de siste ukene bare har plassert alle tunge greier jeg ikke har hatt ork (eller kropp, egentlig) til å bære hele veien ut til garasjen. Da var det ut i minusgradene og gjøre litt mannejobb. Så nå har vi ryddig og flott terrasse, og jeg har en haug med drittmodningsrier og ødelagt bekken. Øye for øye, tann for tann. Må man, så må man. 

 

MEN… det har fortsatt ikke ødelagt dagen min, og jeg er så happy som jeg kan få blitt!  Kanskje jeg tilogmed slår til og pakker fødebaggen?! Og pakker inn alle resten av pakkekalendergavene? Det er godt mulig! Wow, for en energi, den trengte jeg virkelig. Takk! I dag skal jeg hente ungene veldig tidlig, ettersom Nathaniel skal ha med seg venninnen sin fra barnehagen, og vi både skal rekke å spise fredagspizzaen, leke og bake pepperkaker, som jeg har lovet han. 

Alt ligger til rette for en koselig fredags ettermiddag og en ellers fin helg. Ønsker alle dere lesere en flott dag videre!

Blogges

Jævla drittdag

Dere vet tiden, den går så vanvittig raskt. Litt sånn at når man ser tilbake,så lurer man på hva som skjedde. Det er litt sånn jeg føler det siste året vårt har vært. Det har vært en stor overgang å gå fra et forhold, til å være alenemamma på fulltid. Slitsomt er stikkordet. Sliten mamma. Og dagene vet jeg helt ærlig ikke hvor ble av. 

Jeg har også fullført et svangerskap ved siden av å være mamma alene for mine to små, samtidig som jeg har bloggen som krever utrolig mye tid. Tiden, som er så verdifull, går så raskt, og når jeg tenker tilbake på det, blir jeg faktisk direkte lei meg. Ikke fordi vi har hatt det noe fælt, men hvor ble egentlig tiden av? Det er et konstant mas om å prestere og være best, både når det gjelder penger, hus og generelt å late som man er perfekt. Jeg føler virkelig for å melde meg ut av den klubben! Jeg er absolutt ikke perfekt, og jeg blir så LEI når folk skal ta deg på alt du gjør som ikke er perfekt eller etter boka.

Om ikke lenge melder familiemedlem nr. 4 sin ankomst, og jeg føller meg virkelig ikke klar. Føler det er så mange løse puslespillbrikker som jeg virkelig må ha på plass. Jeg veksler mellom å være drittlei, og ha lyst til å være ferdig, lyst til å føde, og å absolutt ikke ha lyst til å føde i det hele tatt. Jeg er så usikker på hva jeg egentlig vil. Det eneste vi vet, er at hva jeg vil absolutt ikke spiller noen rolle, og at denne frøkna kommer nøyaktig når hun måtte ønske å komme. Og hun er hjertelig velkommen! Det bare føles så tungt avogtil, også med tanke på at hun fra det øyeblikket hun blir født ikke kommer til å ha noen pappa. 

Ja, jeg har en drittdag i dag. En jævla drittdag. Jeg har stresset og løpt rundt fra morgen til nå nylig, og jeg er så sliten som jeg kan få blitt. Høygravide hvalrosser bruker nemlig ikke så lang tid på å bli sliten. To lange møter, og ellers mye å gjøre med bloggen for å få avtaler til å gå i boks. Jeg håper virkelig på en bedre og mindre slitsom morgendag! 

Heldigvis er jeg så heldig å ha verdens fineste snuppedupper, ene hos pappaen sin og som heldigvis kommer hjem imorgen, og andre ligger å sover søtt i sengen sin.  Vi har spist Tikka Massala, og Nanbrød, og den lille tiden som gjenstår av denne kvelden skal jeg prøve å slappe av.  Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har tenkt til å holde sofaen i en måned  framover i tid, men det kan jeg desverre ikke skryte på meg.


Blogges

 

 

Selvpleie for mor

God formiddag lesere! 

Nå skal jeg bare kjapt innom, før jeg skal kjøre avgårde på gravidtreff med andre gravide her i området. Det kan jo bli veldig spennende! Nå har jeg aldri kunnet delta på dette tidligere, da det alltid har vært noe i veien, enten med sykt barn, tannlegetimer eller at bilen vår har streiket. Så nå gleder jeg meg! Alltid gøy å bli kjent med andre i samme situasjon! 

Det som er så deilig nå, er at jeg kan stå opp og se fresh ut fra første sekund. Takket være mine nye vipper jeg fikk satt på her på lørdag hos fantastiske Lashes by Kasja. Det var veldig lenge siden sist, og jeg må ærlig innrømme at å ha vippeextensions og ikke ha det, er som natt og dag. Ansiktet får et helt annet utrykk!

Dette sparer meg for utrolig mye tid om morgenen, og ikke minst masse mascarasøl. Nå ligger vinteren i lufta, og det skal bli deilig å slippe å se ut som… eh.. ja.. det man ser ut som når mascaraen har rent ned i absolutt hele ansiktet. Tipp topp tommel opp

Bestill time hos Kasja HER  ♥

Blogges♥

#skjønnhet #vippeextensions #mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg

Konstant drita, eller bare mamma?

Det var akkurat da jeg skjønte det. I det øyeblikket jeg innså at jeg faktisk sto å pusset tenna mine med ungenes tannkrem, som for ordens skyld smaker mere sukker enn tannkrem, og uten å registrere det hadde gjort det de siste fire minuttene.  Det var da jeg virkelig skjønte det.

JEG ER MAMMA! En skrullete mamma,  en rar mamma, en mamma som kan finne på ymse merkelige aktiviteter og påfunn. En mamma med en blanding av gravid/amme/mammatåka. Kall det hva man vil. Alle overnevnte er i alle fall en felles betegnelse på en tåke som legger seg som et tykt teppe over hjernen din, som får hjernen din til å kortslutte i visse situasjoner, nekter å la den fungere. Som får alle andre i samfunnet til å tro at du er fullstendig håpløs og nærmest direkte gal, mens du står der å smiler ditt beste skjeve smil etter å ha dobbeltbooket avtaler for tredje gang denne uka. 

Tåka gjør at jeg mikser og trikser verre enn verst. Jeg doobeltbooker og styrer, og det hender rent ofte at jeg bommer på dag og klokkeslett, til tross for at jeg har min trofaste bok hvor jeg skriver opp alt fra A til Å på agendaen. My life be like! Og tro dere meg- det blir virkelig ikke noe bedre når denne snuppa i magen kommer ut, og jeg skal klare meg på en times søvn i døgnet og samtidig fungere som trebarnsmamma. Huske alle avtaler, alt som skjer i barnehagen, og alt som ellers følger med i vår noe hektiske hverdag. 

Når du står opp umenneskelig tidlig,  og tenker for deg selv at alder faktisk BARE er et tall. Ja, for ellers hadde det vel ikke vært mulig å se ut som man er førtito, og ikke tjueto, ut i fra ringene (tallerkene) under øynene å bedømme, som forsåvidt må være det første man legger merke til hos en mamma som meg. 

0-6 år, sa de… 

Prøv å se for deg en slags tilstand noe lignende som å være konstant drita, og likevel utføre et drøss av nødvendige gjøremål daglig. Akkurat der har du livet mitt!

#mamma #mammalivet #mammahverdag #mammablogg #alenemamma #gravid #gravidhverdag #ammetåka #gravidtåka #mammatåka #gravidblogg #hverdag #hverdagsliv