Det er i dagens samfunn stor uenighet i hvorvidt abort er greit eller ikke. Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg personlig er sterkt i mot abort, noe jeg også har ytret på bloggen tidligere. Når dette er sagt, er det klart at saken stiller seg helt annerledes dersom det er særs gode grunner for å utføre en abort, for eksempel hvis mor/barns liv står i fare. Men å skylde på at man ikke kan få barn fordi det ikke passer deg akkurat nå og dermed MÅ ta abort, synes jeg er den mest patetiske unnskyldningen som finnes. Da burde man kanskje tenkt på prevansjon i stedet for å gå til det skritt og bruke abort som prevansjon.
I går gjorde jeg det utenkelige, nemlig å bestå teoriprøven! Og det på aller første forsøk! Herregud, en så ufattelig herlig strøm av endorfiner har jeg ikke kjent på en gooood stund. Det var LYKKERUS jeg følte da det dukket opp på skjermen ” Gratulerer, du har nå beståll teoriprøven”
*HERREGUD*, tenkte jeg, og satte i et høyt hyl der jeg satt for meg selv, før tankene kom om at dette sikkert er en beskjed alle får etter de avslutter oppgavene og går ut til sensoren for å få svar, uansett om de besto, eller ikke. Jeg spurte sånn hallveis nervøs om jeg besto eller ikke, og han rakte ut handen til meg og sa ” Gratulerer med teoriprøven, og god sommer” GOSH.. jeg sto å hoppet opp og ned mens jeg var helt på gråten.
Nå tror dere helt sikkert at jeg er helt gærn, og det får dere bare tro. Men sannheten er at for meg er dette utrolig stort siden dette er noe jeg har jobbet utrolig mye for og strevd med å rydde tid til øving blant alt hverdagen med to små fører med seg. MEN,…. jeg klarte det! OG jeg klarte det ikke bare, jeg klarte det med GLANS. Jeg er så utrolig stolt, og måtte med en gang etter jeg kom ut ringe min fantastiske kjære mamma å fortelle nyheten. Hun ble om mulig enda mer opprømt enn meg og fortalte meg hvor stolt hun var over meg.
Så, nå tar jeg sommerferie med good samvittighet, og på torsdag setter jeg og ungene oss på flyet hjem til bestemor i Alta! Det skal bli så ufattelig deilig å tilbringe tid med familien, for er det noe jeg savner med å bo her nede, så må det være nettop det. Vi skal være i Alta på litt ubestemt tid, fordi planen er at jeg skal ta oppkjøringen mens jeg er der. Og det eneste jeg mangler før oppkjøring nå er langkjøring, så håper at jeg kan få disse to tingene på relativt kort tid.
Mange synes nok at det er litt rart at jeg blir så glad over noe sånt. Grunnen til dette er ikke at jeg på liv og død vil kjøre bil selv. Dette kommer av rent praktiske årsaker. For i utgangspunktet ville jeg egentlig aldri ha lappen dersom det ikke var for at det kommer til å gjøre hverdagen til meg og ungene noe helt sinnsykt lettere. Og da de begynner i barnehagen til høsten, blir vi uansett helt avhengig av bil, så målet er å ha det i boks før den tid. Men det vet jeg at jeg får til! Man får til alt man vil, bare man vil det nok.
Flaks at skattepengene tikket inn her om dagen, nå står sommerferie i Nordnorge, lappen og bil for tur. Hurra!!
Helt seriøst… hvor i helvette ble respekten for andre medmennesker av? Tidligere i kveld oppdaget jeg en gruppe som kaller seg “Stopp homofile i Oslos gater”.
De aller fleste har vel fått med seg at det er Gay Pride i Oslo denne helgen. Og at det finnes en egen festival for å hedre homofile og deres rettigheter på lik linje med heterofile, synes jeg er helt fantastisk! Vi er alle mennesker uansett legning, og det definerer oss absolutt ikke for hvem vi er. Hva skjedde med å la fordommer ligge? Hvor er medmenneskeligheten? Respekten? Tydeligvis er den ikke-eksisterende for enkelte mennesker. Hvem er det dere egentlig tror dere er? Det ironiske i det hele er jo at samtlige medlemmer i ” Stopp homofile i Oslos gater” alle er muslimer.
Sier man i mot muslimer, er man rasist, uansett. Men det er HELT stuerent for en muslim å diskriminere homofile. Lenge leve dobbeltmoralisme! Jeg sier ikke at jeg har noe i mot muslimer på generell basis, men for ethvert menneske som forventer respekt for sin religion, legning eller uansett hva, kreves det like fullt respekt i retur!
Jeg vil gjerne oppfordre alle mine lesere som er under oppfatning av at alle mennesker er likeverdige, til å dele dette innlegget videre for å spre budskapet om å rapportere ALLE slike grupper dere kommer over på facebook. La mennesker være mennesker, uansett hvilket kjønn vi foretrekker. For la oss være helt ærlige, hvilken rolle spiller det egentlig for andre hvem vi velger å elske? Hvem i alle dager tror dere virkelig at dere er som har retten til å påvirke andres legning?
I bekrivelsen av denne høst diskriminerende gruppen står det følgende:
Allah’s Navn, den mest Barmhjertige, mest Nåderike.
Denne gruppen er opprettet for å vise vår motsatt mot “gay pride” (er egentlig gay shame), som skal gå i tog i Oslos gater førstkommende lørdag.
Homofili, som er en ekkel og grusom sykdom, må bekjempes og stoppes. Denne sykdommen er i dag spredt omtrent i alle verdens kanter, og disse skammelige menneskene har i senere tid også begynt å vise dette offentlig.
I Islam er praktisering av homofili sterkt forbudt og dette er noen av bevisene:
Allah SWT sier: “Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!” (Nær mening: Koranen 7:55)
Allah SWT sier : “Og Lot, da han sa til sitt folk: ‘Vil dere bedrive denne skjendighet? Ingen i verden har gjort dette før dere? Sannelig, i begjær går dere til menn fremfor kvinner. Dere er i sannhet et folk som går over grensen.’ Hans folk svarte ganske enkelt: ‘Driv dem ut av byen. Disse folk foregir å være rene!’ Så reddet Vi ham og hans familie, unntatt hans hustru. Hun var av dem som ble i gjen. Og så lot Vi det regne (steiner) ned over dem. Se, hva enden ble for synderne! ” (Nær mening: Koranen 7:80-84)
Profeten (Fred og Velsignelser være over hans sjel) sa: “Måtte Allah forbanne den som gjør handlingen av folket til Lot, måtte Allah forbanne den som gjør handlingen av folket til Lot, måtte Allah forbanne den som gjør handlingen av folket til Loot.” (Nær mening: Ahmad)
Profeten (Fred og Velsignelser være over han sjel) sa: “Den som du finner gjøre handlingen av folket til Lot, henrett den som gjør det og den som det blir gjort med.” (Nær mening: Tirmidhi, Abu Dawood, Ibn Maajah)
BIlde fra Copehagen Gay Pride i 2011, da jeg og ei venninne var på venninnetur i København under mitt første svangerskap. Det var faktisk utrolig gøy! Så mange forskjellige mennesker, som alle står for likeverdighet.
Jeg vil gjerne komme med et forslag til dere: Kom dere ut av Norge dersom dere ikke klarer å vise respekten dere forventer av andre, tilbake til resten av Norges befolkning, homofil eller ikke!
Vil bare tipse dere om en fantastisk og unik mulighet! Husker dere da jeg viste dere bloggen til søte Kine Lillesand,www.kinel.blogg.no? Vel, nå har hun en ny, stor giveaway på bloggen sin. Og stor giveaway blir egentlig å underdrive ganske kraftig, for hun gir nemlig vekk en splitter ny Macbook Pro 15″ til en heldig leser! Dere kan trykke HER for å komme til bloggen hennes!
Kine kjører ofte giveaways med sjenerøse premier, slik som sist, da hun ga vekk en iPad, så her gjelder det bare å følge med på bloggen hennes!
Nå tenkte jeg å ta opp et tema, som jeg har tenkt på en god stund. I dagens samfunn har det seg slik at vi helst skal skjule de vakre kroppene våre vi en gang var så heldige å få utdelt. Hvorvidt vi stammer fra gud eller apene, skal jeg ikke legge meg oppi i dette innlegget. Men….
Hvor skal vi begynne? Hver gang jeg legger ut et bilde hvor jeg har lite klær på, strømmer det inn kommentarer fra andre jenter, som “Kle på deg!” og ” Du er mor,se å få på deg klær jente” Ja, jeg er mor, og det er jeg utfattelig stolt over! Men gjør det at jeg er mor, til at jeg bare må overgi meg for slaskeklær og joggebuksestil ? Jeg ELSKER å kle meg sexy! Og hva er galt med det? Det er ikke for noen andres del, enn min egen og fordi jeg trives med det. Jeg trives best sånn med meg selv. Etter at jeg ble mor, elsker jeg bare kroppen min enda mere. Den er mer feminin, og jeg har former jeg bare kunne drømme om før jeg fikk barn.
JA, jeg er utrolig stolt over kroppen min, og JA, kvinner som er stolt over seg selv, og tør å vise det, er noe av det vakreste som finnes.
Så hvorfor man i følge samfunnet for en hver pris skal dekke seg til, kan man jo stille et stort spørsmålstegn ved. Kropp er det mest naturlige i hele verden, og noe de aller, aller fleste av oss er utstyrt med. Jeg synes at flere bør tørre å gjøre som meg! Drite litt i hva andre mener, og kle seg slik de trives best.
Høy, lav, tjukk, tynn, spinkel, fit, sprettpupper, ammepupper, hengepupper, skeive pupper, lang rumpe, sprettrumpe, and the list goes on…. vi er alle forskjellige, og vi er alle like vakre på vår helt egne og unike måte! Jeg mener ærlig og oppriktig at jeg har fått det mye bedre med meg selv etter at jeg sluttet å bry meg om hva andre mener om meg, hva jeg gjør, hvordan jeg ser ut. Det aller viktigste for meg selv, er at jeg har det bra med hva jeg gjør, hvordan jeg ser ut og hvem jeg er.
Jeg gjør nøyaktig det som passer meg når det gjelder meg selv, og det er så utrolig befriende. Vil jeg stille opp på en lettkledd fotoshoot for Vi menn, så gjør jeg virkelig det uansett hva alle andre måtte mene. Jeg har fått to barn ( som forøvrig er det beste som noen gang har skjedd meg) , som naturligvis har satt sine preg på kroppen både på positive måter og negative, men kan fortsatt si at jeg er STOLT av kroppen min, og jeg elsker den! Jeg elsker meg selv, og det er noe alle mennesker der ute burde gjøre!
Jenter, ALDRI vær redd for å vær stolte over dere selv eller for å vise fram hvor vakker akkurat DU er!
Lik og del gjerne videre dette innlegget dersom du er enig!
I dag har vi bare slappet av og koset oss hjemme, og vært en liten tur på Strømmen storsenter. Snuppa trengte litt nytt til sommergarderoben sin, og fikk tak i to superfine jumpsuits i tilegg til en nydelig lyserosa sommerkjole. Storebror Nathaniel har for det meste alt han trenger og masse mer til, så han fikk seg en enkel, men kjempefin caps. Perfekt!
Og ja… jeg har dilla på jumpsuits! Både jeg, snuppa og storebror bruker det flittig. Det er noe skikkelig kult over det! Og den jumpsuiten i midten på bildet under, den er rett og slett bare… ja, utroolig fin! Hun fikk seg også noen nye hårband i tilegg til noen nydelige sandaler
I dag har vi kommet til ukas herligste dag, nemlig lørdag og kosedag med verdens to herligste små gull! Nathaniel skulle egentlig vært til pappaen sin på overnatting i dag, men det ble avlyst, så da blir det enda mer mammakos på han! Ikke feil. Akkurat nå ligger begge barna å sover luren sin ( eller, de sier barn bare ligger til lading.. ) De sover hvertfall! Så nå tenkte jeg å gå å kutte opp litt frukt og lage lunch til de våkner.
Men før jeg avslutter, vil jeg gjerne vise dere litt bilder fra prosjekt minnebok til Emma! I en hverdag med to små som begge krever meg 100% til en hver tid, har det ikke akkurat vært mye tid til å sitte ned å ordne i minnebøker, har kun skrevet ned viktige milepæler slik at man ikke glemmer. Men de siste dagene har jeg tatt med i nakkeskinnet og prøvd å ordnet litt i bøkene til begge ungene. Kommer også til å vise dere litt bilder fra Nathaniels bøker 🙂
Er ikke så ofte jeg kommer med blogganbefalinger her på bloggen, så tenkte kanskje det var på tide. Jeg må bare ærlig inrømme det, jeg leser nesten ingen blogger, føler jeg har nok med min egen. Men, en blogg som virkelig har fanget min oppmerksomhet i det siste er bloggen til supersøte Kine Lillesand Og jeg tenkte, at når man har evnen til å være så glad og positiv hele tiden til tross for at ting kanskje går litt i mot en, så fortjener man litt ekstra oppmerksomhet!
Hun har en blogg som bugner over av inspirerende og glade hverdagsbilder ( og jeg må innrømme det, slike bilder gjør meg direkte glad i en litt stressende hverdag) , i tilegg til at hun skriver om trening, interiør og outfits! Noe som er tre ting jeg vet faller i smak hos de fleste blogglesende jenter. Så hvorfor ikke ta turen innom bloggen hennes? Og kanskje dere også vil finne bloggen henens like interessant som jeg gjør!
Hun har ogsså en rekke giveaways med jevne mellomrom, og hun er alltid så generøs i giveaways’ene hun kjører! Hva er vel bedre enn det? Akkurat nå har hun faktisk en giveaway på bloggen sin hvor leserne kan stikke av med en iPad med et tilhørende ekte Dolce and Gabbana etui, og dere kan delta HER (link)
Trykk på bildet over dersom du ønsker å være med i giveaway’en til Kine!
Og jeg håper virkelig alle dere fantastiske lesere vil sjekke ut denne inspirerende bloggen og at dere finner den like gledespredende som jeg gjør
– Hva synes du om bloggen til Kine? Og hvilke blogger leser DU?
Vil egentlig bare skrive et lite hedersinnlegg for min lille vakre gullegutt, Nathaniel Chrisander, som er hele to og et halvt år i dag. Kan nesten ikke fatte og tro at han er blitt så stor, hvor ble tiden egentlig av? Han prater som en foss, får meg til å le som ingen andre kan, og er rett og slett verdens herligste gutt
Det å få lov til å være mammaen til denne gullklumpen har virkelig vært et eventyr for seg selv! Mammarollen har gitt meg følelser jeg aldri trodde jeg kom til å ha. Det er ekte kjærlighet, en kjærlighet som jeg aldri noen gang har følt for noen andre utenom mine to barn. Det er redsel, for å miste det mest dyrebare man noen gang vil ha. Livet er utrolig skjørt, man vet aldri hva som skjer imorgen. Derfor er det viktig å gi en ekstra suss og fortelle en ekstra gang hvor mye mine barn betyr for meg. Dette er noe jeg gjør hver eneste dag opptil flere ganger om dagen fordi det føles helt naturig for meg.
Selve definisjonen av komplett lykke og ekte kjærlighet kan virkelig ikke være noe annet, enn når lillegull kryper opp i sengen min om morgenen, gir meg en suss på munnen, og sier; “Mamma, jeg elsker deg”
Jeg skulle bare visst hvor ufattelig mye glede dette kom til å gi meg! Jeg var bare 18 år da han kom til verden, og hadde liten anelse om hvor mye kjærlighet han skulle bringe inn i livet mitt. Og jeg ser fram til framtiden med verdens to skjønneste små diamanter! Det de gir meg som person er helt… ja, langt utenfor beskrivelig rekkevidde.
Og kjærligheten mellom de to er så herlig å se på, Nathaniel er lillesøster Emma’s aller største forbilde, og de forguder hverandre selv om det er litt krangling om leker fra tid til annen. Det hører med!
Vil egentlig bare skrive et lite hedersinnlegg for min lille vakre gullegutt, Nathaniel Chrisander, som er hele to og et halvt år i dag. Kan nesten ikke fatte og tro at han er blitt så stor, hvor ble tiden egentlig av? Han prater som en foss, får meg til å le som ingen andre kan, og er rett og slett verdens herligste gutt
Det å få lov til å være mammaen til denne gullklumpen har virkelig vært et eventyr for seg selv! Mammarollen har gitt meg følelser jeg aldri trodde jeg kom til å ha. Det er ekte kjærlighet, en kjærlighet som jeg aldri noen gang har følt for noen andre utenom mine to barn. Det er redsel, for å miste det mest dyrebare man noen gang vil ha. Livet er utrolig skjørt, man vet aldri hva som skjer imorgen. Derfor er det viktig å gi en ekstra suss og fortelle en ekstra gang hvor mye mine barn betyr for meg. Dette er noe jeg gjør hver eneste dag opptil flere ganger om dagen fordi det føles helt naturig for meg.
Selve definisjonen av komplett lykke og ekte kjærlighet kan virkelig ikke være noe annet, enn når lillegull kryper opp i sengen min om morgenen, gir meg en suss på munnen, og sier; “Mamma, jeg elsker deg”
Jeg skulle bare visst hvor ufattelig mye glede dette kom til å gi meg! Jeg var bare 18 år da han kom til verden, og hadde liten anelse om hvor mye kjærlighet han skulle bringe inn i livet mitt. Og jeg ser fram til framtiden med verdens to skjønneste små diamanter! Det de gir meg som person er helt… ja, langt utenfor beskrivelig rekkevidde.
Og kjærligheten mellom de to er så herlig å se på, Nathaniel er lillesøster Emma’s aller største forbilde, og de forguder hverandre selv om det er litt krangling om leker fra tid til annen. Det hører med!
