Barn? Jeg nei? Jeg skal leve livet og drikke meg drita hver bidige helg til jeg er 40 år, deretter skal jeg ordne meg millioninntekt og ha 350 kvadrats drømmehus, reise verden rundt 5 ganger, og ha meg feeeeeet bil til 1 mill. Og for å ikke glemme, skal jeg ha verdens kjekkeste og snilleste, og mest omtenksomme mann. Så kan jeg få barn!
Ærlig talt…. jeg ANER virkelig ikke hvor mange ganger jeg har fått slengt forskjellige varianter av denne setningen i trynet. Det er snakk om ganske mange ganger her! Mennesker som mener at definisjonen av å leve livet er å være fri til å gjøre nøyaktig hva man vil, hvor man vil. La meg fortelle dere en ting. Et barn BRYR seg ikke om hvilken bil du kjører, eller hvor stort og flott hus du har. Et barn bryr seg om kjærlighet og omsorg, egenskaper som på ingen måter kan kjøpes for penger. Og noe man har like mye av enten man er ung eller gammel.
For meg, er definisjonen av å leve livet, noe helt annet enn overnevnte. Jeg ble mamma for første gang i en alder av 18 år. Alenemamma da og, fra første stund! Jeg var egentlig bare et barn selv, men lærte fort hvordan voksenlivet fungerte. Klart det har vært tøffe tak, ingen mamma, 18 eller 40, har en fasit på hvordan man skal gjøre foreldrerollen.
Ikke misforstå meg, ønsker man ikke barn før man er 40, så gjør man ikke det, og da er det selvfølgelig helt greit! Jeg har selv flere venninner som var 35-40+ da de ble mamma første gang. Men vær så snill, ikke prat nedlatende til oss som fikk barn før fylte 20, akkurat som om det skulle være noe mer negativt. For det er det ikke!
Jeg vil heller påstå det helt motsatt! Jeg er kjempeglad for å være en ung og oppegående mamma, jeg føler meg velsignet som har fått lov til å bli mamma til to så vakre små, så tidlig i mitt eget liv, og at jeg enda har energi til å takle 3 forskjellige jobber, samtidig som jeg er alenemor til 2 små. Jeg elsker å bygge lego, og vannsklier er noe av det morsomste som finnes! Jeg er så ung, at jeg enda husker min egen barndom relativt godt, slik at jeg ofte kan relatere meg selv som barn i situasjoner som oppstår i hverdagen. Dette gjør meg rett og slett til en bedre mamma i og med at jeg på denne måten forstår mine barn enda bedre, rett og slett fordi jeg selv husker hvordan jeg likte at ting ble gjort.
Når folk kommer å sier til meg at jeg ødela ungdomstiden min fordi jeg ble gravid og fikk barn, så får jeg lyst til å le. HØYT. Hvorfor i alle dager kunne min sønn, verdens vakreste gutt, ødelegge noe som helst i mitt liv? Eller datteren min? Det eneste mine barn har tilført livet mitt, er den største kjærligheten jeg noen gang har opplevd, og noen gang kommer til å oppleve! Når jeg er 40, da er mine barn voksne. Da kan jeg reise jorden rundt 150 ganger om jeg måtte ønske det, og for det meste gjøre nøyaktig som jeg vil. Jeg kan kjøpe meg 5 hus og eie verdens feeeeeteste bil.
Men, akkurat nå, TRIVES jeg faktisk med å vie mitt liv og min hverdag for å gjøre ting så bra som mulig for de to barna jeg har vært så heldig å få satt til verden. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg valgte å stå for mine handlinger, og bli mamma i ung alder.
Dersom du er en av disse som skal ha gull og grønne skoger før du kan få barn, vil jeg gjerne spørre deg et spørsmål! Hva hvis, når du er 40 og mener du er klar for det, faktisk finner ut, at du rett og slett ikke KAN? Du er for gammel! Var det ultimate perfekte,store huset og de 40 reisene rundt jordkloden verdt det da?
Jeg vet hvertfall at jeg kan jobbe hele livet ut om det er det jeg måtte ønske, jeg kan skaffe meg uberfeeet hus om 35 år, og bli sammen med en skikkelig hunk, når det måtte passe meg uten å måtte tenke på noe som helst.
Det viktigste i livet har jeg nemlig allerede sikret meg, verdens to vakreste barn! Og jeg gjør nøyaktig en MINST like god jobb som en eldre mamma ville ha gjort!
Del gjerne videre!
