Herregud, jeg aner ikke hvordan jeg fikk det til, eller hvordan det i det hele tatt gikk seg til at det ble slik. Jeg er faktisk helt målløs. Helt i sjokk. Min lille frøken strøken SOVER faktisk. Drømmer jeg?
Jeg gikk for en ny metode i dag etter inspo fra en venninne av meg som legger sin baby kjempetidlig. Så, jeg bestemte meg for å prøve det samme i dag. Og det funket tydeligvis, for denne frøkna sover fortsatt som en stein, og har gjort siden halv sju. Jeg gikk for en halvtime tidligere enn jeg vanligvis legger henne, altså klokka halv sju, og det gjorde åpenbart underverker. For første gang så lenge jeg kan huske, har jeg noen timer for meg selv på kvelden til å ligge på sofaen. Slapp av, jeg elsker å være med min lille frøken. Men det er også veldig deilig å ha noen timer til å hente seg inn igjen før en ny dag starter.
Denne helgen skal faktisk Sienna på overnatting for andre gang i sitt liv. Jeg skal nemlig i bursdag til ei venninne i morgen, og jeg er litt spent på hvordan jeg takler det denne gangen. Første gang var jeg i utdrikningslag, og jeg syntes egentlig det var ganske fælt å være borte fra henne. Men, nå er hun jo litt eldre, så tipper det kanskje går litt bedre! Håper jeg, hvertfall.
Dagen i dag har jeg selvfølgelig brukt til å være med frøkna mi. Vi har koset oss masse! Og så har jeg kjøpt og montert seng, siden jeg måtte kaste min forrige. Ganske sikker på at den nye er feilmontert, men da venter jeg til jeg en vakker dag får meg en mann så kan han fikse det. Det skjer bare ikke at jeg demonterer den nå. Den ser fin ut, og den funker, så da får det bare være slik.
Ønsker alle dere lesere en fantastisk helg! Det skal vi hvertfall ha!
I dag tok jeg med meg Sienna for å ta litt etterlengtet sol. Og det var så utrolig digg! Kan faktisk ikke huske sist gang jeg tok sol. Det må jo være ca fire skuddår siden, eller noe slikt. Hvertfall utrooooolig lenge siden.
Og folkens, før dere slakter meg helt for å være en fæl mor. Slapp helt av. Jeg hadde selvfølgelig ikke Sienna med meg inn. Venninna mi Ingvild var så grei å ha henne mens jeg tok sol, og vice versa. Så nå er jeg hvertfall ett halvt hakk brunere enn likhvit. Er ikke det helt fantastisk? Bortsett fra å ta sol, har vi lunsjet på Lillestrøm torv, og vindusshoppet litt. Ja, kjøpte faktisk ingenting!
Nå sover lille snuppelupp og er endelig i seng. Jeg fikk faktisk henne til å sove til rimeig tid i dag, for en gangs skyld. Men, så ringte det på døra, frøkna våkna, og da ble det som det som regel blir, natta klokka elleve. Altså ingen tid for meg selv i dag heller. Sove kan vi også gjøre når vi blir gammel og grå!
De ordene som sitter så utrolig godt. Jeg har hørt de fra både ukjente og bekjente. I dag poppet det opp at det var nøyaktig ett år siden jeg delte for resten av verden min lille, men likevel enorme hemmelighet.
Jeg var gravid. Om jeg husker rett var jeg ca 17 uker på vei da jeg offentligjorde svangerskapet. Jeg var VELDIG tynn før svangerskapet, så magen viste allerede veldig godt, men det var likevel ikke så mange som visste om lille vakre Sienna i magen.
Det er så utrolig rart å tenke på. Hvor utrolig fort tiden går. For ett år siden ante jeg absolutt ingenting om hvordan min situasjon kom til å bli, hvordan det ville være ha tre barn i en alder av bare 23 år. Det eneste jeg visste var at jeg snart skulle bli trebarnsmor. Helt alene.
De ordene som setter seg så godt. Som sårer så utrolig mye. Men jeg bestemte meg for å motbevise alle som mener det ikke går an, alle som ikke hadde troa på meg. Vel, jeg skal være ærlig med dere. Det har vært uendelig, ufattelig slitsomt til tider. Jeg har stått å grått fortvilte tårer alene på badet mens jeg har pusset tenner, de to minuttene jeg får for meg selv. Hverdagen bryr seg ikke om du er sliten. Hverdagen skal gå sin gang uansett. Rutiner skal følges, uansett. Og det har gått. Det går! Faktisk, så går det mye bedre enn jeg hadde trodd, sånn jevnt over. Men det er beintøft.
Jeg klarte det, og jeg klarer det enda. Hverdagen er en uendelig kabal som må legges ganske så perfekt for at ting skal gå rundt. Men den kabalen har jeg blitt vant med å legge nå. Det er mitt liv nå, og jeg angrer ikke på noen ting. Det er visse ting jeg ikke kan skrive her på bloggen, på grunn av personvern. Men ting går veldig bra, for både meg og ungene. Jeg mener bestemt at mennesker uten barn aldri i verden kan sette seg inn i min situasjon og mene noe om den. Man må nesten oppleve det for å skjønne hvor mye energi og ståpåmot det faktisk krever. Men, jeg har valgt det selv, og jeg klager overhodet ikke. Jeg elsker mine tre søte små av hele mitt hjerte, og alle har vært hjertelig velkommen, selv om ingen av de har vært planlagt.
Å få Sienna har vært en liten berg-og-dalbane følelsesmessig. Da jeg kom hjem fra sykehuset med henne, og skulle ta meg av tre barn, hvorav ett helt nyfødt, helt alene, var jeg livredd. Begynte å gråte bare noen kom borti henne. Heldigvis kom min mamma fire dager etterpå, og det hjalp meg veldig å ha hjelp de to første ukene med de to største. Det ga meg en slags trygghet, som jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk. En god start, på en hverdag som ikke er for hvem som helst. Og det mener jeg virkelig. Man skal ha bein i nesa for å stå i min hverdag. Og det har jeg heldigvis, takk gud.
.
Det er helt uvirkelig at magen min var SÅ stor for bare litt over et halvt år siden. Veldig stor kontrast til nå, for nå er magen min så flat som den kan få blitt. Ingen tegn til at det har vært noen baby der de siste årene. Og det er jeg jo selvfølgelig takknemlig for! Gravidmage er så utrolig vakkert, og jeg synes det er så koselig å se på bilder fra svangerskapet! Det var på mange måter den tyngste perioden jeg har gått gjennom noen gang, men jeg ser også tilbake på svangerskapet med glede, fordi jeg ble veldig knyttet til henne allerede mens jeg var gravid, og alle de herlige sparkene, som holdt motet mitt oppe. Det var jo tross alt ikke hvem som helst som lå inni magen, men min vakre lille solstråleprinsesse som jeg i dag er så uendelig takknemlig for at jeg har her med meg, og elsker av hele mitt hjerte!
Hei alle sammen! Her har dagen bare sust avgårde i godt selskap. Vi tok turen til Oslo med tante Jeanette for å besøke tante Astrid og se på den nye leiligheten deres. Veldig koselig!
Vi har spist deilig kyllingsalat til lunch, koset oss i sola, og skravlet slik bare jenter kan. Sienna inkludert! Det går riktignok mest i "da-da-daaaa" for hennes vedkomne.
Med våkenetter, lite søvn, og det som hører nybakt-mammatilværelsen med, så er det jo ikke akkurat optimale forhold for å ha den perfekte huden. Personlig synes jeg huden spiller en utrolig viktig rolle for hele utseendet. Ser ikke den bra ut, ser ingenting bra ut.
Annonse
Derfor var jeg utrolig lykkelig da jeg endelig fant et merke som faktisk funker og holder det det lover: MayBeauty! For en tid tilbake prøvde jeg The Incredible Face Maskover en lengre periode, og siden jeg var så fornøyd tenkte jeg også å prøve The Incredible Face Gel.
Slik gikk det til! Jeg har en innebygd skepsis til alt som lover gull og grønne skoger. Men vet dere hva? Med denne ser man rett og slett de døde hudcellene og andre urenheter falle av. Sånn bokstavelig talt. Og la meg bare fortelle dere, jeg så stor forskjell på huden etterpå! Sminken satt mye bedre, for eksempel.
Step-by-step til flawless hud♥
1.Åpne pakken
2.Påføre. Det kan man enten gjøre med hendene ,eller med en kost.
3.La peelingen virke. Når det er gjort, vask forsiktig ansiktet med vann og se døde hudceller falle av!
4.Voila! …
Nyt din nye perfekte hud, helt uten døde hudceller og urenheter!
God, veldig sen kveld i stua! Her fikk jeg lagt min lille frøken strøken for ca en time siden. Vi er altså bare fire timer etter leggetid. Om mor synes dette er sitsomt? Jepp! Har mor noe valg? Nei. Men det er forhåpentligvis bare en liten periode!
Tiden flyger, og ja, det er slitsomt. Men det er ikke noe jeg går å tenker over sånn på daglig basis. Hadde jeg vært lur, fulgt “alle andres” “velmente råd” hadde jeg ikke tatt henne opp når hun våkner, men forsøke å la henne ligge i senga. Men hos oss funker det ikke helt sånn, dessverre. Når denne frøkna våkner,er hun lysvåken. Jeg går inn på rommet hennes, og hun gliser til meg med sitt mest sjarmerende smil…. da er jeg solgt, tar henne opp, koser leeeenge med henne, og forsøker å få henne til å sovne igjen. Noe som som regel tar et par timer eller fire. Jeg klarer i alle fall ikke å forlate en glisende og smørblid, lys våken baby. Her i huset kjører vi ikke sånn nazi-policy, skjønner dere. Babyer sover når de er trøtte, så da får jeg bare sitte oppe med henne til klokka elleve en liten eller lang periode. Hvem vet!
Her i huset er det spise-selv som gjelder! Og jeg lar henne gjøre det. Det er slik man lærer! Så får det heller bare bli litt ekstra vasking.
Ellers har dagen i dag, som så mange andre dager, gått i ett. Vi har vært i Oslo en tur med ei venninne, og så dro vi på besøk etterpå. Pannekaker til middag! Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal ta meg til om dagen, men av en eller annen grunn går tiden rimeig fort likevel, selv om jeg har en tredel så lite å gjøre nå, enn til vanlig. Jeg får jo mer tid til Sienna, som forresten plutselig har blitt veldig mobil! Veeeeerdens beste søtnos ♥ Av og til må jeg bare klype meg i armen, tenk at hun er MIN! Jeg føler meg veldig heldig.
Av og til, til tider relativt ofte, hender det at hjernen min rett og slett bare tar en liten pause…
Om det er ammetåka, eller mammatåka, vites rett og slett ikke. La meg fortelle dere: I dag skulle jeg levere Nathaniel til pappaen hans, som hadde tatt fly til Gardermoen for å hente han. Tok med meg ei venninne og datteren hennes, og kjørte oppover dit med Nathaniel, venninnen min, datteren hennes, og Sienna i baksetet ( Sienna liker nemlig IKKE å sitte i bilstol, så greit å ha noen med på “langtur”)
Vel framme på Gardermoen skulle vi til å gå ut av bilen, i det pappaen hans ringer til meg. Han spør meg hvor vi er. Gardermoen vel, svarer jeg pent. Vel, han var i Oslo han. Jeg bare… HÆ? Skulle jeg ikke levere Nathaniel på Gardermoen klokka to?
Enten var det kommunikasjonsvikt, eller bare surrehuet mitt som har slått til igjen! Så feil kan man altså ta. Så da ble det en liten Oslotur på oss etter jeg hadde levert Nathaniel til pappaen sin da. Kjempefint vær, så det gjorde oss absolutt ingenting å gå litt rundt på Aker brygge egentlig! Middag ble inntatt på Friday’s, og alt i alt en veldig fin og koselig dag i sola som vi er så heldige å ha!
Nå skal jeg jobbe litt, og så er det rett og slett natta for mor også! I morgen skal vi faktisk til Oslo også, og jammen meg på torsdag også. God dammit! Er greit å ikke bare sitte hjemme da, blir fort veldig stille når jeg er vant til fullt kjør heeeeletiden. Tror i alle fall dette blir en veldig koselig uke, selv uten de to største gullene mine!
Nå er sommeren i full gang, sola skinner, det er varmt i lufta, og feriepengene, for ikke å glemme skattpengene, er nylig tikket inn. Og hva er vel bedre da, enn å fylle på litt i sommergarderoben til våre søte små? ♥♥
Annonse
De vokser jo så fort, og de trenger stadig nytt. Men hva gjør vel det? Å shoppe tøy til barna er jo så gøy. Selv om man ikke trenger førti kjoler hver til frøknene, så blir det jo gjerne slik likevel. Er jo så mye fint, haha! Min favorittbutikk, Knerten og Karolinehar alt man trenger til de bittesmå, de litt større, og faktisk også de aller største barna. Og de har heldigvis noe for enhver smak!
Jeg skal faktisk være så søt og gi dere hele-25% på HELE nettbutikken deres, ved bruk av rabattkode “Rannveig25”Under har jeg laget et par collager med mine favoritter fra nettbutikken!
God morgen i stua! Her har vi en meget rolig søndag, enn så lenge i alle fall. Nathaniel sitter inni det fine tipiteltet sitt han nettopp har fått, og ser på iPad, og bittelillesøster sitter å sover dagens første lur. Og mor, hun jobber!
Litt senere skal vi dra å besøke en venninne og se på det nye fine huset hun har kjøpt. Det gleder vi oss veldig til! I morgen er jeg plutselig “barnefri” ( å ha Sienna alene er virkelig ingen sak) og da lurer jeg faktisk litt på hva vi skal ta oss til. Jeg er jo vant med å ha fullt kjør heeeeele tiden, og det kommer til å bli så merkelig stille her. Må finne noe annet å fylle tiden med antakeligvis, haha. Samtidig gleder jeg meg til å tilbringe litt tid med henne alene, hun har jo ikke fått samme “alenetid” med meg, som de to andre fikk da de var babyer. Så det blir veldig koselig, og veldig rart. Litt begge deler!
Jeg tenkte å vise dere vårt nye koselige telt! Ungene bare elsker det. Nathaniel er jo veldig sosial, og har stadig(hver dag…) besøk av venner han har fått seg her i nabolaget. Noe jeg synes er veldig bra! Ungene trives veldig godt her. Siden jeg satte opp tipiteltet, har de tilbragt mye tid der. Gøy å gjemme seg for voksne er det visst! Helt perfekt sted for å gjemme seg litt vekk, det er det jo. Jeg husker jo selv hvor gøy det var å bygge hytte, telt osv da jeg var barn. Og det er jo ikke så lenge siden jeg var. Ikke bare det, det er jo veldig dekorativt i stua også!
Det finnes en god del ting her i livet jeg absolutt ikke bryr meg om i det hele tatt, og så finnes det saker jeg virkelig brenner for. Som for eksempel retten til å mate sitt eget barn hvor enn det måtte være.
Debatten om offentlig amming, eller retten til å mate barnet sitt, er oppe for fullt igjen. Da jeg tok min daglige runde på forskjellige nettaviser, leste jeg en artikkel som virkelig provoserte meg. En mor med sitt syv uker gamle barn ble bortvist og bedt om å i stedet amme på toalettet på en restaurant på Aker brygge. Vel, kjære dere som synes et par pupper er så ufattelig støtende, la meg fortelle dere en liten koselig historie.
La oss gå helt tilbake til urtiden. Siden da har vi kvinner vært utstyrt med bryster av èn enkel årsak. Nemlig at vi skal kunne mate våre barn! Noen som ikke fikk det med seg? Om vi skal gå “back to basics”, så finnes det faktisk ikke noe seksuelt over pupper. For meg er puppene mine matfatet til datteren min, og egentig ikke så mye mer enn det enn så lenge.
Vi lever likevel heldigvis ikke i oldtiden lengre, og det finnes selvfølgelig alternativer til amming for de som ikke kan eller har muligheten til å amme. Men hvilken ammende mor tar egentlig med seg morsmelkerstatning når man skal ut en tur? Bare for å skåne mennesker som aldri har sett et par pupper før? Vel, hvertfall ikke jeg. Og jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.
Men siden vi er inne på temaet om å spise mat på do. Hvorfor kan ikke denne sjarmerende servitøren gå å spise sin egen jævla lunch på do? Dasslokket kan brukes som bord! Om babyer skal spise maten sin på do, da bør det virkelig ikke være et problem for servitøren å gjøre det samme. tenker jeg.
Jeg har heldigvis aldri blitt bedt om å slutte eller blitt forsøkt bortvist når jeg har ammet i offentlighet. Og jeg kan virkelig ikke komme på en eneste plass jeg ikke har gjort det i løpet av mine tre ammeperioder på noen år til sammen. Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om hva andre mennesker måtte mene om at jeg gir mitt sultne barn mat der det passer oss, der vi er når mitt barn er sultent. Om man synes det er så forbanna støtende med et par pupper, så bør man kanskje heller holde seg hjemme og muligens oppsøke hjelp ettersom man ser på amming som noe seksuelt.
Hadde det vært meg på den restauranten der, og vedkomne hadde kommet bort til meg og henvist meg til toalettet med min lille frøken, så hadde jeg virkelig fyrt på alle pluggene og kommet med et saftig tilsvar. Makan til respektløs rasshølloppførsel og frekkhet skal man virkelig lete langt og lenge etter!
Så, kjære damer, mødre, og medsøstre. De av dere som dessverre, på grunn av mennesker av overnevnte sort, er redde for å amme offentlig (og jeg vet det gjelder mange av dere)
Jeg vil gjerne komme med en liten oppfordring! Dere burde ikke ofre det eneste tanke engang. Det er det virkelig ikke verdt. Det finnes ingen som bestemmer hvor vi kan amme. Vi lever heldigvis i et så fritt land at ingen kan kreve at vi skal mate barna våre der andre folk sitter og driter. Og takk gud for det!
