Når alle andre roper ut helg -sove lenge! Så roper jeg ut: Helg- stå enda tidligere opp! Yes! Ungene har nemlig en tendens til å fatte lunta. Det er viktig å gjøre dagen så lang som overhodet mulig!
Haha, neida. Fra spøk til hallveis alvor. Vi har hittil hatt en kjempefin lørdag, og skal straks hive oss i bilen for å dra på teater. Ungene gleder seg masse! Jeg gleder meg masse! Får ikke mer moro enn man lager selv ❤ Senere er det taco og lørdagsgodis som står for tur, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg enda mer til det!
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si.. Hvordan jeg kan beskrive følelsen. Følelsen av hvor heldig jeg faktisk er! Når jeg ser mine tre små skatter sammen, bobler jeg rett og slett over av stolthet. Av og til tror jeg at jeg trenger en liten realitycheck for å faktisk forstå at de er mine, haha! Mine vakre, gode fantastiske, til tider rampete fine små gull.
I dag har vi hatt en fantastisk dag! En fin og minnerik 17 mai med de vi er glade i. Så fin, at storebror ivrig, men likevel litt forsiktig spurte om det er 17 mai imorgen også. Med andre ord- de ser fram til neste gang, om sånn ca nøyaktig ett år. Hihi!
Den siste tiden har det vært en del snakk om dette såkalte "bunadpresset", hvor konfirmanter som ikke eier en bunad til 20-80 000 blir sett ned på.
Vi snakker her om fjortenåringer(!), altså barn, hvis foreldre går til innkjøp av plagg som brukes omtrent en gang i året, til den nette sum av rett under hundretusenlappen. Direkte galskap, eller glade vanvidd? Litt av begge deler kanskje.
Bunad anses ikke lengre bare som et selskapsplagg. Nå anses det som status! Som penger! For alle har vel råd til bunad, eller hva?! Får litt sånn assosiasjoner til denne skoleball-debatten, som har mange likhetstrekk. De begge grunner i at foreldre skal punge ut både her og der. Ikke for å glede, men fordi de føler de må, på grunn av status.
Jeg kan jo først og fremst snakke for meg selv. Jeg har bunad, Gudbrandsdalsdrakt. Men med mindre jeg vinner i Lotto eller gifter meg med en rik mann før mine to jenter blir konfirmanter, nekter jeg å bruke en slik sum på et plagg som etter all sannsynlighet vil være for lite allerede neste år. Fjortenåringer er barn! Ja, kjære foreldre. Vit deres rolle! Og vær konsekvent. Jeg er helt og holdent enig i forbrukerøkonom Silje Sandmæls uttalelse; skal de ha bunad, er det selvfølgelig helt greit, men da må de være med på å spare til det selv. På den måten lærer de å forstå at penger ikke vokser på trær. Heller ikke dyre bunader. Vår rolle er tross alt foreldre, ikke pengegris. Eller hva?
Over til et lignende, men langt billigere alternativ. I dag har vi prøvekjørt ungenes 17 mai outfits. Som er festdrakter av omtrent billigste sort, festdrakter fra Name-it! (Kan kjøpes hos Knerten og Karoline for halv pris)
Kan faktisk ikke huske å ha hatt på hverken hårkur eller ansiktsmaske etter lille frøken S kom til verden. Det har rett og slett bare gått i ett! Naturlig nok.
Nå har frøkna riktignok fått faste soverutiner, og sover fra ca 19-07. Så,i kveld tenkte jeg var kvelden! Badekar, ansiktsmaske, hårkur og ikke minst, en Corona! Livet er herlig, eller hva?!
Det er så utrolig grusomt å tenke på. Samtidig veldig fint. Jeg blir rett og slett veldig sentimental… Lille frøkna mi er ikke så bitteliten lengre.
For akkurat fem måneder siden lå jeg på Ahus, og hadde nettopp fått livets største gave. For tredje gang! Likevel, kan jeg med handen på hjertet si at den følelsen man får av å se barnet sitt for første gang ikke blir noe mindre overveldende for hver gang. Det er akkurat like stort, akkurat like fantastisk, og de tre øyeblikkene er definitivt de største i mitt liv. For en følelse!
Nå har det gått både uker og måneder. Lille Sienna har fått sin helt egne personlighet, og hun har to storesøsken som både passer på henne, koser med henne, og leker med henne. Det blir hvertfall ikke kjedelig for denne frøkna!
Hun er en god liten bolle, med skikkelig matvett. Skal ikke stå på maten her i heimen, hvertfall! Tre måltider om dagen, hvorav to av de er grøt, og ett med forskjellige fruktmoser. Og selvfølgelig pupp, det kan man ikke glemme! Pupp går det mye i, for å si det sånn.
Alt i alt går det veldig bra, og jeg er uendelig heldig som har tre små,dyrebare skatter! Nå håper jeg bare tiden kan stanse litt… ❤
For en grusom mor jeg er. Ja, helt forferdelig! Kunne ikke blitt noe verre. Hvertfall i følge kommentarene fra selve mammapolitiet som har tikket inn etter jeg la ut dette bildet på Instagram tidligere i dag;
Dere skjønner det, at jeg og Sienna var på barseltreff på helsestasjonen i dag, i forbindelse med etterveiing av Frøkna, etter instruks fra sykehuset når vi ble utskrevet. Ja, en såpass dårlig mor er jeg, at jeg tok turen innom helsestasjonen etter levering i barnehagen. Grusomme meg.
Og nå burde vi visst vente oss represalier i form av besøk av barnevernet. Faktisk. For å helgardere oss mot sykdom, er det nok best jeg isolerer henne i et sterilt rom til hun er konfirmant. Minst! Ja, dere vet, bare for å være på den sikre siden! Vil jo ikke ta noen sjanser heretter.
Fra spøk til alvor. Kjære “anonym”. Håper dere ikke har barn. Om så desverre er tilfelle, er jeg etthundteogtjue prosent sikker på at jeg er en langt bedre mor enn dere, dere som sitter der og fyrer løs dritten deres for å føle dere bedre.
Ja, da kan jeg med handen på hjertet si at jeg har oppnådd toppen av jævelskap. Har nemlig klart å pådra meg bihulebetennelse. Dere som er kjent med det, vet godt at det eneste man vil gjøre når man har bihulebetennelse er å ligge ned å late som man er død(for man kan bare glemme å få sove med bankehodepine) Vel, å ligge ned å late som man er død går litt dårlig sammen med rollen som alene-trebarnsmor. Og i tillegg har jeg fryktelig vondt i mammahjertet av lille snuppa som bare hoster og snøfter og snørrer. Takk gud for nesesugeren, den får nemlig kjørt seg ganske heftig nå om dagen.
Heldigvis har jeg noen engler av noen venner, og både i går og i dag har jeg sluppet å levere ungene i barnehagen selv. Helt himmelskt! Jeg er så glad for at jeg har så gode mennesker rundt meg som stiller opp når jeg virkelig trenger det. Uten at jeg en gang har spurt om hjelp. Det er hva man kaller elte venner!
Nå ligger snuppa å sover på fanget mitt etter et bedre og lengre måltid, selv om jeg straks må vekke henne for å kle på klærne ettersom jeg har legetime klokka 2. Halleluja! Jeg klarer nesten ikke vente med å få bukt med denne ondskapen selv! For bihulebetennelse er virkelig det verste jeg kan tenke meg. Og jeg er så heldig å få det omtrent hver gang jeg er forkjølet. Heldige meg!
I dag har jeg faktisk både rukket å dusje, shave leggene, ta hårkur, henge opp klær, sette på ny maskin, og brettet klær. Jeg har tilogmed sminket meg! Frøkna er en skikkelig rangler, og sover lenge om morgenen om hun får muligheten. Og det fikk hun i dag når vi ikke trengte å rushe til barnehagen. Det utnyttet jeg til det fulle, og føler meg nå som et nytt menneske, selv med bihulebetennelse! 🙏
Her i huset har samtlige blitt forkjølet. Snørrklyser, flygende doruller, og rennende neser regjerer, og både i går og i dag våknet jeg opp med tidenes vondeste hals, og formen helt på trynet. De to største har kommet unna med bare litt rennende nese, heldigvis. I dag våknet lillesøster opp med tett nese, så da fikk nesesugeren kjørt seg litt. Stakkar lille frøkna! Blir innedag på oss i dag, kanskje like greit med 20 kalde ute!
Jeg håper virkelig at jeg selv snart blir frisk, ettersom “jobben” som alenemor til tre små er en 300% stilling fra før av, om man nå ikke enda er syk på toppen av det. Men, men. Det som ikke dreper en gjør en definitivt sterkere!
Det er ettellerannet som skjer i det man får barn. Akkurat som at hodet reiser på langferie, eller noe i den duren. Ammetåke er ikke en dekkende beskrivelse engang. Nei, langt i fra.
Jeg tar plutselig neg selv i å si ting som ikke har noen mening, eller sammenheng for den saks skyld,i det hele tatt. Jeg kan tilogmed et sekund eller to glemme hva personer som står meg nær, heter. Kleint, sa du? Jepp.
Årsaken er aaaltfor lite søvn, og tilstanden jeg befinner meg i burde heller hetet skrulletåke! Jeg føler meg helt fjern om dagen, og at å bytte bleier, vaske, lage mat og rydde/rengjøre er mitt nye kall i livet akkurat nå.
I dag var vi som sagt på barseltreff, men en mye mer logisk betegnelse for det ville vel vært skrulletreff. Akkurat som vi hadde elefanttreff da vi vagget rundt ned store mager. Som nå er blitt en gjeng damer med alvorlig søvn-mangel som møtes og sosialiserer sånn passe i halvsvime. Godt vi er i samme bås!
God natt ønskes fra en rar, veldig trøtt og veldig skrullete mamma ❤
Hei igjen kjære lesere! Håper dere alle hadde en fantastisk feiring i går. Her ble nyttårsaften feiret i Oslo med god mat og venner! Min første barnefrie nyttårsaften, faktisk! Ble likevel ikke noe fyll og tull, men heller en rolig og koselig feiring. Mye bedre! Nå ser jeg bare frem til å få mine to søte små hjem igjen om ikke så altfor mange dager”
