Kontroll hos jordmor, 12 uker på vei i dag !

 Som jeg lovte dere, skal jeg oppdatere dere litt om dagen i dag ! I dag hadde jeg nemlig min første svangerskapskontroll. Forrige gang jeg sto i den gangen hadde jeg heftige rier med korte mellomrom, så det var en litt spesiell følelse å være der skal jeg si dere ! Møtte også jordmoren som var med meg i Ambulansehelikopteret fra Alta til Hammerfest under fødselen. Morsomt ! Rart å tenke på at jeg skal gå gjennom akkurat det samme en gang til nå. Rart det, jeg sa gjentatte ganger under fødselen min at jeg ALDRIIIIi i livet skulle ha flere barn. Men der var jeg , gravid igjen, haha ! Huffa..  å føde gjør vondt, smertene sitter enda i friskt minne ! 

Men uansett ! Jordmoren jeg hadde kontroll har jeg også hatt noen ganger under svangerskapet med Nathaniel, koselig dame ! Det er egentlig alle jordmødrene i Alta, synes jeg. På første kontroll skjer det jo ikke så mye, mest snakk egenltig , og så fyller man ut helseskjema for gravide. Denne gangen kan jeg heldigvis stolt si at jeg ikke røyker ! På helsekortet mitt med Nathaniel står det at jeg røyket 2 ganger daglig i uke 9, ikke bra ! Slutta da jeg var 13 uker på vei. Heldigvis slipper jeg å tenke på sånt denne gangen, røyk er noe svineri ! Æsj, fatter virkelig ikke hvordan folk faktisk klarer å nyte det…  men, hver sin mening :- p 

 ( helsekortet mitt med Nathaniel ) 


(Helsekortet med babyen i magen ! ) 

 

Målte også blodtrykket mitt, som var fint. Skulle også ta med urinprøve, noe jeg glemte, så fikk ikke sjekket det. Men gjør nok ikke så mye, er ikke så mange risikofaktorer enda. Er velnår man bikker uke 30 at man skal passe på !

Jordmoren min sa også at jeg skulle følge mensenterminen min, uansett om jeg vet når jeg ble gravid eller ikke. Så med andre ord er jeg i dag 12+0, og ikke 10+2 som jeg selv har regnet ut. Så kommer vel en statusoppdatering på uke 12 i nærmeste framtid ! Haha. Jordmoren sa også at jeg måtte søke om ordinær UL så fort jeg kommer til Oslo, siden man skal ha den i uke 18 og det kan være litt ventetid. Så om 5-6 uker får vi vite om lille baby i magen er en jente eller gutt, hihi… gleder meg sånn, og det tror jeg det er flere som gjør og ! Hadde vært litt gøy med jente denne gangen, men får vi en gutt blir vi såklart kjempeglad og. 🙂 

 

Fikk også en veldig god nyhet ! Vi snakket litt om amming og sånt, siden jeg jo har silikoninnlegg… og hun mente det kom til å gå helt fint, og det håper jeg virkelig, å amme er veldig koselig og ikke minst viktig for at babyen skal få den aller beste starten på livet ! Og der kan jo dere se, alle dere som mener jeg setter meg selv forran ungen min… hadde jeg gjort det hadde jeg nok neppe ofret mine nyopererte pupper til 24 000for å amme min kommende baby 🙂 Eller hva ? 

 

Fikk med masse brosjyrer og sånt , har jo egentlig alle disse bøkene fra før av og har nok lest dem opp ned i forrige svangerskap. Men det er jo tross alt over ett år siden nå, så mye har man vel glemt. Og en siste ting må jeg bare skrive litt om før jeg avslutter 

Dere som prøver å ødelegge for meg, hvorfor gjør dere det ? Tror dere at jeg stoler mere på en anonym kommentar, enn han som skal bli far til mitt barn ? Virkelig ? Det er virkelig bare tåpelig og lyge sånn for å prøve å sette meg opp mot andre . Nei, jeg tror ikke han har vært å “pult bestevenninna” di i helga. Beklager.  Lær deg folkeskikk søta , om du virkelig hadde ment han hadde vært på venninna di hadde du nok tatt det opp med meg på privaten, og ikke på en offentlig blogg som anonym:- )

Ellers har jeg ikke så mye å tilføye ! Ha en fin kveld videre alle dere andre søte lesere <3 

Å være gravid og alenemamma til en ettåring !

Noe de aller aller fleste ikke tenker over, er hvor utrolig lett og enkelt man egentlig har det når man er gravid første gangen. Man har jo kun seg selv å tenke på, ingen som forteller deg når du ikke kan sove, eller noen som trenger å settes forran deg selv konstant.  Man lever jo egentlig i luksus, man tenker bare ikke over det.

Jeg som er hundre prosent alene med Nathaniel, merker det godt hvor utrolig mye tyngre det er denne gangen. Jeg føler meg nesten like sliten som da jeg var høygravid med Nathaniel, når kvelden kommer er jeg helt gåen, det er virkelig såvidt jeg gidder å fjerne sminken og sånt engang ! Slokner helt..  all energien min går til å være mamma, og til lille babyen i magen som tar all resterende energi..  ingenting til å være meg selv, eller gjøre ting jeg har lyst til and so on. Har virkelig en hel haug med ting som står på timeplanen, sånn som for eksempel å begynne å pakke sammen pikkpakket mitt her i leiligheta, da jeg flytter til Oslo om to ukers tid…  jeg har myyye ting, og det plager meg virkelig at jeg aldri orker å begynne med det.  

Forrige gang jeg var gravid kunne jeg sove når jeg ville ( som var stort sett hele døgnet ) det vil jeg jo nå og, men har null sjans til det. Man må virkelig bite tenna sammen, og stå på for sine søte små. Gleder meg myyye til å få samboer, haha ! Han er veldig flink med Nathaniel, så det tror jeg blir veldig koselig 🙂 

Min leilighet er også veldig liten, og jeg er helt elendig med barnesikringer, de bare ligger i pakken sin etter at jeg gjorde et tappert forsøk på å montere dem, men desverre til ingen nytte. Så nå er det JEG som er barnesikring, må springe etter Nathaniel rundt 250 ganger om dagen, slitsomt.. spesielt siden jeg har begynt å få kynnere når jeg stresser, det er utrolig ubehagelig ! Klarer ikke å huske at det var såå ubehagelig forrige gang.  

Nei, blir bra med en handyman som kan montere alle barnesikringene så jeg kan slappe litt mere av, spesielt med tanke på at jeg kanskje ender opp med å være hjemmeværende med Nathaniel igjen, om han ikke får barnehageplass… får se 🙂 Tar alt som det kommer ! Gleder meg hvertfall til å få litt støtte i hverdagen , hihi 🙂 

15-16 uker på vei med Nathaniel

34 uker på vei med Nathaniel

FØDSEL

Bittelille nyfødte Nathaniel’n <3  Guuud, tenk at disse bittesmå klærne skal opp igjen ! Sprøtt..  men jeg gleder meg <3 

Bildet er tatt på vei hjem fra sykehuset, see så liten han er i forhold til den, og nå er den ALTFOR liten ! 

Weee ! Når jeg ser på disse bildene, så begynner jeg å glede meg skikkelig til alt framover ! Jeg har så utrolig mye fint i vente, og denne gangen skal jeg slappe av og nyte svangerskapet, istedenfor å stresse med alt hele tiden. Noe man som oftest gjør som førstegangsgravid. Blir nok å henge fingrnee i med 2 små… 

Uansett gleder jeg meg masse <3 Som sagt 😀 Er jo også litt annerledes denne gangen, siden jeg er med barnefaren ! Noe som er veldig betryggende for meg, jeg vil aldri i livet gå gjennom det jeg gjorde i svangerskapet med Nathaniel. Situasjonen som oppsto gjorde meg alvorlig deprimert og jeg gikk helt alene gjennom et helt svangerskap og følte meg grusomt alene om alt og var lei meg stort sett hele tiden! Har ikke snakket så mye om det egentlig, men det var helt grusomt for meg ! Har lovt meg selv at det aldri skal skje igjen, og heldigvis vet jeg at det ikke kommer til å skje nå ! 🙂 

Milepæler i svangerskapet + magebilder !

Skulle egentlig vært til jordmoren i dag, på svangerskapskontroll, men ringte å fikk utsatt timen siden jeg er utrolig kvalm og sliten i dag ! Så ble hjemmedag på ho mor 🙂 Og siden jeg har ekstremt lite å blogge om, så tenkte jeg at jeg kunne legge ut milepælene i svangerskapet ! Kjenner jeg begynner å glede meg litt når jeg ser på sånt her, hehe 😀 Er jo så mye herlig som skjer framover, snart kan jeg nok begynne å kjenne spark tenker jeg ! Kjente spark allerede i uke 14 forrige gang( kjentes jo såklart ikke ut som spark da) og de sier jo at man kan begynne å kjenne det tidligere med nr.2. Så blir spennende å se 🙂 Forrige gang gikk jeg å ventet på magen, og vel.. kan vel trygt si at den har jeg allerede hatt en stund ! Den kom myyye tidligere og mye tydeligere enn forrige gang ! Legger med litt magebilder for å sammenligne nederst i innlegget !

 


Hva synes dere ? Fikk du også tidligere mage med nr.2 ? 🙂 

Feiring av den nye babyen + litt avkreftelser på rykter om graviditeten !

Hei alle søte lesere der ute  

I dag var Nathaniel sin første dag i barnehagen på over to uker, og gjett om det var en liten lykkelig og glad gutt da vi kom til barnehagen i morrest ! Derfor er det med litt tungt hjerte at jeg måtte skrive oppsigelse fra 1.mars. Er ikke helt sikker, men vi flytter iløpet av 25 februar-1 mars. Men selv om det er litt trist, så VET jeg at han vil stortrives i barnehage i Oslo og ! Nå som alt er fikset med barnehage her, skal jeg søke barnehage i Oslo. Skal nemlig begynne å jobbe ganske så umiddelbart med en gang jeg flytter dit ned. 

Har ingen bekymringer angående Nathaniel iallefall. Han er en utrolig trygg og tillitsfull gutt, han bare elsker mennesker ! Dette kommer til å gå så bra. Vi gleder oss så masse ! 😀 Iallefall. Etter barnehagen dro vi til min mamma og Nathaniel sin bestemor, på middagsbesøk. Mamma hadde også kjøpt marsipankake, for å feire den nye babyen og at jeg skal bli mamma og hun bestemor på nytt, og at Nathaniel skal bli storebror! Hahahha, søte mammaen min 🙂 

Var veldig koselig å være der, vi har jo nesten ikke sett henne siden før vi dro til Oslo, som jo er over to uker siden ! Nå sitter jeg bare i sofaen og slapper maks av ! Var så god mat hos mamma at jeg i skrivende stund ser høygravid ut. Haha, huff ! Enda en stund til det , heldigvis. 

Tenkte også jeg skulle skrive litt om graviditeten ! Ser mange kommenterer om ting de egentlig ikke har peeeiling på i det heletatt. Vet ikke hva folk går rundt å sier, og jeg driter egentlig ganske langt i det. Men NEI, det er ikke usikkert hvem pappaen til babyen i magen er, ikke i det heletatt, det er kun EN kandidat, og ikke “et titalls” jeg har helt siden jeg satt å så på en pinne med to streker, visst hvem som er pappaen. Vi er sammen om dette, så nei, jeg blir ikke alenemor til to stykker. Hadde ikke han vært med på det hadde jeg nok desverre ikke valgt på beholde. Fra 1 mars blir vi samboere, noe jeg gleder meg kjempe masse til ! 

Selv om jeg ikke kjente barnefaren noe kjempe godt da jeg ble gravid, kjenner jeg han veldig godt nå ! Hvem har vel ikke en gang i livet sitt vært med en de ikke kjente sååå godt ? Mennesker gjør feil, og jeg var virkelig veldig uheldig ( om man kan si det sånn) var maks uflaks iallefall ! Det som skjedde med meg kan skje med de fleste, bortsett fra at de færreste blir gravid, men det skjedde med meg. Og jeg tar hvertfall ansvar ! Men vi har hatt kjempemye kontakt, på tlf, helt fra jeg fant ut at jeg var gravid, og vi har vært på besøk hos han i to hele uker. Jeg er rimelig sikker på at han ikke er en seriemorder eller noe sånt ! Han har fast jobb med god lønn og er kjempeflink med Nathaniel. Jeg har sett han med Nathaniel, og VET at han vil bli en flink pappa og farsfigur for Nathaniel 🙂 

Ikke at noen av dere har NOE som helst med dette å gjøre, eller har rett til å vite noe som helst egentlig ! Føler bare for å fortelle litt om hva som faktisk stemmer og ikke 🙂 

En annen ting ! Jeg ble gravid dagen etter operasjonen min, jeg har altså ikke ligget i Narkose mens jeg var gravid slik mange her påstår, jeg har derimot gått på veldig sterke medisiner (smertestillende etter brystoperasjonen) mens jeg har vært gravid, men dette har jeg pratet med lege om og jeg har hatt tett oppfølging i svangerskapet så langt, med 3 ultralyder, og en til om litt under 2 uker. 

Jeg visste såklart ikke at jeg var gravid samme dagen jeg ble det , eller uka etter forsåvidt. Noen er bare så dumme… Meeen jaaja, haha. Hadde jeg visst det hadde jeg vært gravid, eller visst om det, hadde jeg såklart ikke tatt silikon ! 😛 Eller gått på medisiner.  Tror nok alt skal gå bra, og uansett, ting går som det går, jeg tenker ikke så mye på hva som kan gå galt egentlig. Det som skjer, det skjer 🙂 

 

I september blir jeg tobarnsmamma !

Hadde egentlig tenkt å vente en goood stund med å si dette til “offentligheten” , men siden enkelte av de få personene som har visst det “hele veien ” fra jeg fant ut at jeg var gravid, ikke har klart å holde kjeft, har det reversert en rekke rykter osv om meg. Noe jeg ikke synes noe om i det hele tatt med tanke på hvor usikker hele situasjonen har vært, med tanke på abort eller ikke osv.

Har vært stor usikkerhet fram til nå nettop egentlig, siden det var veeeldig uplanlagt ( og upassende for den saks skyld) . Og ville jo såklart ikke at så mange skulle vite om det før jeg visste hvilket valg jeg skulle ta ! Og nå har vi altså bestemt oss for å beholde. Da jeg fant ut at jeg var gravid, tenkte jeg egentlig kun på abort. Men etter å ha fortalt det til barnefaren, ble jeg litt usikker siden han ikke ble sur i det hele tatt, noe jeg hadde regnet med han skulle bli ! Så har tiden gått og vi har snakket mye om det, og har egentlig kommet fram til at vi vil beholde. Så da ble det det og håper alle vil respektere den avgjørelsen :- ) 

 

Tok test da mensen min var to uker forsein, som da sjokkerende nok ble positiv. Men i og med at jeg visste jeg måtte ha blitt gravid dagen før jeg egentlig ventet mensen, var jeg altså bare 4 uker på vei, og skulle egentlig ha vært rundt 6 uker.. 

 Jeg visste jo egentlig hvor langt jeg var på vei helt siden jeg fant det ut, i og med at det hele skjedde ved et “uhell” og at jeg vet med 100%  sikkerhet hvilken dag jeg ble gravid.. Men fikk altså bekreftet hvor langt på vei jeg var i uke 5. 

Uke 7 , fikk UL pga blødning, men gynekologen fant ingen årsak til blødningen.

 Uke 8+5, som jo var for bare et par dager siden  siden jeg er 9 uker på vei i dag! Bestilte time til UL på Volvat pga en ny blødning, og her fant de ut at jeg hadde tvillinger. Men var bare den ene som levde, og den andre hadde dødd. Derfor alle blødningene. Fikk høre hjertelyd og alt på den som levde, og den sprelte som bare det. 

Å få vite at jeg egentlig skulle hatt tvillinger var utrolig overveldende, og veldig sjokkerende ! Ble rett og slett så sjokkert at jeg fikk tårer i øynene. Egentlig ikke pga tristhet, men pga sjokket ! Pappan var med han og, og siden magen min har vokst en del allerede har han tullet endel med at jeg sikkert hadde tvillinger.. snakk om sola !

Men uansett. Har forberedt meg på å få mye hets for dette valget jeg har tatt, noe jeg allerede har måttet tåle endel av, både venner og familie som føler de har retten til å mene at abort er det eneste rette for meg. Jeg er voksen, eneste personene som har noen rett til å uttale seg her er to personer, jeg og barnefaren :- ) Sånn at det er helt klart ! 

Vet ikke helt om jeg blir å blogge så mye om svangerskapet, det vil bare tiden vise.. ville bare at folk skal høre det fra meg selv istedenfor at alle går å prater om det bak ryggen min og koker sammen rykter ! Men føler liksom ikke at jeg vil at så mange hatefulle personer som jeg vet leser bloggen min skal ha innsyn til noe så privat for meg ! Om dere skjønner :- ) Men, får se..  blir nok å legge ut et par magebilder nå og da , i alle fall :- )  

Nå vet dere det ! Så blogges vi sikkert snart :- * 

Gender reveal party !

I går kom jeg over en blogger som hadde skrevet om såkalte “gender reveal parties” , noe som har blitt ekstremt populært i USA den siste tiden ! Det er en slags babyshower, bare at det er, som i navnet, en fest der man avslører kjønnet til det ufødte barnet. Dette kan for eksempel skje ved at foreldrene på ultralydundersøkelsen ber jordmoren som utfører undersøkelsen om å legge kjønnet på babyen i en konvolutt, som de senere åpner forran alle på kjønns-avslørings festen ! Det er også populært å gi konvolutten til en baker, som baker en kake . Hvis det er rosa inni kaken, er det en jente, blå , er det en gutt ! 

Personlig synes jeg dette høres ganske morsomt ut og det er absolutt noe jeg kunne funnet på å gjort ! Noe jeg derimot ikke kunne tenkt meg. som også er blitt veldig populært der borte, er å invitere ultralydmannen/damen hjem i stuen, for så å utføre ultralydundersøkelsen forran hele partayet. Hva om barnet er dødt ?Har alvorlige utviklingsfeil, misdannelser osv ? Det må jo være helt grusomt, man vil jo ikke dele noe sånt med hele verden. Slik tenker da hvertfall jeg, jeg ville ha holdt det for meg selv og evt. partneren en stund før man deler det med “resten av verden”, ikkesant ? 🙂 

Men som sagt, førstenevnte, der man lager en kake med blå eller rosa kunne jeg godt tenkt meg ! Finnes hele hauger med slike *gender reveal parties” filmer på youtube ! Her er for eksempel en video ! 

Skal ærlig inrømme at jeg begynte å gråte av denne videoen, hahah ! Må være veldig overveldende, er jo en stor ting å få vite om man venter jente eller gutt ! :- ) 

 

Har du hatt et slikt party, eller kunne du i så fall tenkt deg til det eventuelt ? 

Hva synes du om å ta ordinær ultralyd forran så mange mennesker(mpt. fare for misdannelser på fosteret osv)  ? 

Å bli forlatt som gravid

God morgen alle bloggfans, stalkers og haters !

Nathaniel ligger enda å sover, og jeg har vært oppe en liten stund allerede. Jeg har nettop gjort ferdig svarene i et sånt spørreskjema i forbindelse med sesongpremieren av sesong 10 av Unge Mødre, som begynner å rulle på skjermene onsdag den 16 januar 2013, kl 21:30 !

I dette spørreskjemaet var det mye spørsmål som omhandlet svangerskapet, barnefar osv osv. Som de fleste faste lesere vet, så var jeg jo sammen med barnets far da jeg ble gravid. Jeg ble ikke gravid på noen one night stand , noe jeg er sjele glad for. Å svare på disse spørsmålene fikk meg virkelig til å tenke tilbake på ting ( det var jeg jo nødt til for å kunne svare så bra som mulig ) og jeg unner virkelig ikke min verste fiende engang, å bli forlatt midt i et svangerskap. Da jeg var fire-fem måneder på vei med sønnen min, ble jeg nemlig forlatt av pappaen uten noen spesiell grunn. Han synes det var mere interessant å fortsette med sin gamle livsstil, selv om det i utgangspunktet var han som ville ha baby, da jeg først var blitt gravid. Han som fikk meg til å beholde, da mange andre ,spesielt i min familie, ville at jeg skulle ta abort.  Det er jeg sjeleglad for den dag i dag ! Han har gitt meg en skrekk opplevelse uten like, samtidig som han har gitt meg verdens fineste vakreste gave ! 

Fikk også spørsmål om jeg kunne tenkt meg flere barn, og såklart vil jeg ha det ! Er faktisk skikkelig babysyk, men det må nok vente desverre. Jeg har som sagt hatt en grusom opplevelse i svangerskapet med Nathaniel, og det er noe jeg for all del ikke vil oppleve igjen. Derfor har jeg lovet meg selv at jeg skal være, og skal ha vært, i et stabilt forhold en god stund før jeg skal ha nestemann. Jeg skal være sikker på at den personen jeg skal ha barn med, ikke plutselig finner ut at han vil gjøre andre ting istedenfor. 

 Svangerskapet mitt var tungt de tre-fire første månedene, med kvalme oppkast hver dag. Etter det hadde jeg omtrent ikke fysiske plager i det heletatt ,før helt på slutten. Noe jeg ikke har pratet så veldig mye om, var at jeg sleit utrolig mye psykisk. Jeg var veldig deprimert hele svangerskapet gjennom på grunn av det som skjedde, og at barnets far heller ville dra til syden enn å se sønnen vår komme til verden på toppen av det hele. Jeg følte meg utrolig alene og forlatt, og tanken på å bli mamma, alene, i en alder av knappe 18 år, ga meg ingen god følelse. Men jeg klarte det faktisk med glans, og den dag i dag sitter jeg her med verdens flotteste og mest fantastiske ettåring og livet kunne ikke vært bedre ! Denne opplevelsen har gjort meg sterkere som person, og spesielt da også som mor, og

gjort at jeg passer meg veldig for at det samme ikke skal skje igjen. Jeg har jo hatt uoffisielle forhold og sånt, men ikke noe så seriøst at de har fått ansvar for Nathaniel osv.. jeg kan derfor si at jeg har vært alenemor fra dag èn ! Fikk spørsmål om jeg ikke kunne skrive om å bli mamma når man er psykisk syk. Jeg kan vel ikke akkurat si a jeg har vært psykisk syk, men jeg sleit noe voldsomt når jeg ble forlatt med et barn i magen. Det skal jeg ærlig inrømme. Det syntes ikke utenpå, men inni meg hadde hele min verden rast sammen, og slik var det til den dagen jeg fødte Nathaniel. Det var en grusom følelse å få slengt i trynet at “han kunne godt være med på fødselen, hvis det skjedde før han dro til syden… for dit skulle han uansett “

 

Etter fødselen fulgte det på med fødselsdepresjon, som varte i flere måneder. Det var ikke noe morsomt, men jeg har jaggu meg kommet meg gjennom det òg ! Mye man må gjennomgå, og spesielt da om man er alene. For mødre med pappaen ved sin side kan si hva de vil om at de har det like tungt som oss alenemødre, men det kommer aldri til å stemme. Som alenemor har du heller ikke den psykiske støtten, og den er minst like viktig som den fysiske, at han hjelper til med barnet osv. Du er helt on your own når man er alenemamma. Kjenner jeg blir ganske så provosert når jeg møter eller hører fra mødre at alenemødre, neeei de har det vel ikke noe tyngre enn dem. 

En annen ting jeg ofte får slengt i trynet er den her ; “Du har valgt det selv !” Jeg har aldeles ikke valgt å bli gravid, ei heller å bli forlatt midtveis i svangerskapet. Jeg ville heller hatt en stabil far til mitt barn som var der for oss, enn å motta overgangsstønad og andre penger. Bare så det er helt klinkende klart 🙂

 

– Noen som er enig med meg her ?

– Har du opplevd å bli forlatt i svangerskapet ? 

– Sleit du med depresjon i/etter svangerskapet ? 

– Skal du følge med oss i Unge Mødre ? 

Blogges ;- * 

Nathaniel Chrisander 0-9 mnd ( bilder)

Nå har det seg slik at imorgen, så er det hele ni måneder siden den 19 desember 2011.. dagen som forandret livet mitt så totalt, snudde det helt på hodet ! Dagen da jeg ble mamma for første gang, til verdens vakreste lille gutt. Min lille Nathaniel Chrisander. Før jeg ble mamma gikk jeg hele tiden å ventet på at morsomme/gode ting skulle skje… nå opplever jeg det hver dag ! Og da flyger tiden virkelig..  kan ikke fatte og begripe hvor disse ni månedene har tatt veien. For på en måte virker det som om det ikke var så veldig lenge siden jeg gikk med stooooor bollemage, og ventet og ventet…  men på den andre siden så virker det som om jeg har vært mamma hele livet ! Rar følelse.. men det blir vel sånn når man er fulltidsmamma. Tiden bare flyyger.. desverre. Man prøver jo å nyte hvert sekund så godt som overhodet mulig, men det er jo ikke til å legge skjul på at det er mye man glemmer. Når jeg ser på bilder av Nathaniel fra han var nyfødt, så tenker jeg..  ÅI, har han virkelig vært sååå liten ? Samme tenker jeg når jeg ser andre nyfødte babyer. Jeg tenker at såå liten har jo aldri Nathaniel vært… men det har han jo, det er bare noe som går i glemmeboka. 

 

Her var jeg 35 uker og noen dager på vei med Nathaniel, altså i overkant av 5 uker før han kom til verden. Elsket alltid gravidmagen min, synes altfor mange gravide klager på at kroppen blir stor osv.. det er vakkert i mine øyne ! Den ble stoor på slutten, men fikk aldri noen strekkmerker til tross for at jeg daglig fikk høre” bare vent, de kommer på slutten ” . Noe jeg er ekstreeeemt glad for den dag i dag, man kan ikke se at jeg noen gang har vært gravid 🙂 

40 uker på vei, her,(3 dager før Nathaniel kom)  og jeg var SPREKKferdig. Bokstavelig talt, hadde magen blitt noe større hadde den nok sprukket ! 

 

 

 

Denne videoen er tatt rett etter fødselen var ferdig. Han var altså helt fersk ! Minner...  <3 

 

VERDENS fineste gutt ! <3

Som dere ser har han naturligvis forandret seg enormt ! Han er ikke lenger min lille baby, nå er han min lille gutt ! Fra å være bitteliten å ligge i mamma’s fang hele døgnet og kose, til å krype, prate og at han nå har hele 6 tenner !! Og absolutt ingen tid til å kose med mamma. Her skal all tid brukes til å utforske ! 😀 <3 Er så ufattelig glad for at ting har gått som de har gått, ellers ville jeg ikke hatt verdens mest perfekte sønn ved min side akkurat nå. Å bli mamma er det beste som noen gang har skjedd meg ! 

 

– Fikk du strekkmerker under graviditeten, og er de evt forsvunnet nå ? 

– Hvor gammel er ditt barn nå ? 

GRAVIDITET , FØDSEL, AMMING OG PUPPER

Har lenge tent på å lage et slikt innlegg ! For gjennom en graviditet på ni måneder, en fødsel og en lang runde med amming, så er det klart at puppene har forandret seg myye. Det begynte allerede tidlig i svangerskapet, brukte 70/75 B før jeg ble gravid. Etter en kort stund gikk jeg over til C, og de fortsatte egentlig å vokse gjennom hele graviditeten. De fikk også et mere “voksent” utseende, om dere skjønner hva jeg mener uten at jeg trenger å gå inn på detaljer. 

Etter fødselen endret de drastisk utseende, sånn over natta… bokstavelig talt ! Jeg våknet opp to dager etter fødselen, og det så ut som jeg hadde tatt 500 gram silikon i hver pupp. Jeg ble jo utrolig facinert av mine egne pupper, og det var jo kjempegøy at de plutselig var blitt så utrolig store ! Ikke bare så det ut som jeg hadde tatt silikon, det kjentes slik ut også ! Puppene var steeein harde, som de fleste sikert skjønner såskjer alt dette pga at man får melk i puppene et par dager etter fødselen, og i begynnelsen ( de 2 første mnd etter fødsel ca ) var tilogmed størrelse D for liten for meg. 

 


Puppene mine var SVÆRE ! En dag, een dag.. skal jeg få slike pupper igjen, tipper den dagen blir rundt juni neste sommer..  Har fått igjen på skattiii, nå blir det silikoooon i tatti ! HØHØ. Får sykt mye tilbake på skatten neste år, da. Betaler mye mere skatt enn jeg egentlig skal nå, så. 

Hert er en av de få gangene han fikk flaske i hele perioden mens jeg ammet han. Men fra han var ca 3 mnd, til nå nettop, så nektet han å ta flaska og skulle kun ha pupp. Det er veldig deilig at han nå tar falska igjen…. 

Ammingen har gått som smurt for min del, helt fra dag 1 . Har aldri slitt med liten melkeproduksjon eller andre problemer relatert til ammingen, snarere tvert i mot. Jeg har flere ganger droppet å amme på lange stunder, men aldri har jeg mistet melken eller fått for lite melk etter ammeoppholdene. Det ser jeg som positivt, håper det går like fint neste gang ! Det første Nathaniel gjorde når han kom opp på brystet mitt etter han var kommet ut, var å suge seg fast … akkurat som han visste at det skulle han gjøre ! Jeg har altså en flink liten gutt ! Nå har jeg omtrent sluttet å amme, ammer han kun en gang om natten, og det er et valg fra min side. Kunne nok tilogmed fullammet han i mange flere mnd om jeg måtte og ville det, men jeg føler det er på tide at jeg får puppene mine for meg selv nå. De har fungert som matfat 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, i nesten 7 måneder nå. Kall meg gjerne dårlig egoistisk mor, jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre ! Men nå er det på tide at jeg kan ha puppene mine for meg selv 😀 

Etter syv måneder med amming er det jo klart at det setter sitt preg på puppene, det er jo ikke til å unngå. Jeg har for eksempel fått strekkmerker, men altså.. det er ikke noe som er spesielt synlig. Siden jeg sluttet å amme på dagtid, så har puppene mine nå gått tilbake til sin normale størrelse ( nedtur… ) og etter runden med amming har også niplene endret utseende myyyye. Før , da de var sånn “ungpike”aktig, til nå å være mammapupper, om man kan si det sånn ! Hahah . Er fornøyd med de da, skulle bare ønske de kunne holdt samme størrelse som før ! Men jeg angrer ikke, og har aldri angret på at jeg valgte å amme Nathaniel. Det var aldri et alternativ for meg å ikke amme barnet mitt, da jeg ville at han skulle få den beste starten på livet . Og så er det jo såå koselig å amme ! De som velger å ike gjøre det ( om man kan, men ikke vil av en eller annen grunn) går glipp av noe stort ! Man får et veldig spesielt nært forhold mor og barn imellom ,når man ammer. Det er det jo forsket på også 🙂 

Når det gjelder endringer etter svangersap og fødsel, så er det jo ikke bare puppene som har endret seg ( selv om det er de som har endret seg mest) det gjelder jo også hoftene, som har blitt en del bredere for eksempel, og også magen. Hadde ikke ett gram fett på magen min engang, før jeg ble gravid. Den er jo flat nå også, men selvfølgelig ikke i nærheten like stram som før. Men det er jo helt naturlig, jeg har bært Nathaniel inni der i hele ni måneder !!! Og på slutten var magen min STOR !!! Strekkmerker fikk jeg ikke et eneste ett av, noe jeg er utrolig fornøyd med i forhold til at jeg var såpass svær som jeg var. De fleste som hadde vært gravid før, fortalte meg gladelig at ” bare vent, de kommer !!” Men nei, de kom aldri og jeg er i dag utrolig forøyd med magen min og man kan ikke se at jeg har bært en 3,5 kilos baby inni der for 7 måneder siden, for å si det sånn 🙂 Eneste er at gravidstripen min enda synes litt, men den har heldigvis blitt myye svakere og forsvinner nok snart. 

Magen min slik den er den dag i dag, så dere jo på bildet jeg la ut tidligere ! Ikke noe stor forskjell fra det siste bildet, egentlig. Skulle også legge ut bilde av magen min før jeg ble gravid, men jeg brute jo ikke å ta bilde av magen da.. så fant desverre ingen. Men var SYLtynn. Hadde som sagt omtrent ikke et gram fett på kroppen :p 

 

Hvordan har din kropp forandret seg etter at du ble gravid/fikk barn? 

ET FOSTER – BARE EN LIVLØS KJØTTKLUMP

Nå nylig ble det funnet et dødt foster i en fryseboks her i Alta. Leste om saken i går, og ble helt sjokkert her jeg satt ! Hvem gjør noe sånt ?Noe så gruusomt ? Det skal også sies at det var i forbindelse med en narkosak at politiet fant fosteret, så det sier jo kanskje litt. Folk blir jo gærn av å bruke stoff ! Og særlig om de har brukt det over lengere perioder. Men noe som sjokkerte meg enda mere, var en kommentar på facebook om denne hendelsen

 

Jeg måtte selv kommentere på dette , da kommentaren fra denne personen provoserte meg noe kraaftig. Tenk å si noe sånt da. Et foster i uke 18 er få uker fra å kunne være levedyktig, jeg var selv på ultralyd i uke 19 med Nathaniel og allerede da så han ut og oppførte seg som et lite menneske. Sprellte, sugde på tommelen sin osv. Hvordan kan noen kalle et lite menneske som kan alle disse tingene, for en livløs kjøttklup ? Vil si denne personen lider av sterk mangel på empati og følelser. Huff åhuff..  kjente jeg fikk litt vondt inni meg. Det er en grunn til at abortgrensen er satt til uke 12 og ikke senere. 

Et foster er ikke bare en livløs kjøttklump ! Et foster er et lite menneske som en dag kunne blitt som meg og deg, og det er IKKE hverken greit eller normalt å putte det i fryseren ! Synes det er respektløst å gjøre noe sånt, vil man minnes sitt døde barn begraver man det heller. Må jo være grusomt å få revet opp sårene etter en slik fæl opplevelse, hver gang man åpner fryseren ? 

 

– Hva mener dere ? Er det rett å legge sitt døde barn i fryseren ? Og er det rett å omtale et foster, som nesten kunne vært levedyktig, som en livløs kjøttklump ? 

 

Og når vi snakker om dødfødsler, så er det en ting jeg vil si ! Er av og til innom et par bloggere, som har opplevd å gått til termin/nesten til termin, for så å miste deres kjære lille baby. Det må være så utrolig grusomt, og jeg gråter aldri så mye som når jeg leser om disse bloggernes tøffe hverdag som “englemamma” . Det må være så grusomt, for min aller største frykt i svangerskapet mitt med Nathaniel, var nettop at han skulle dø. Jeg hadde aldri taklet det, og jeg er så utroolig glad for at jeg var så heldig og slapp å oppleve noe sånt ! 

Anbefaler dere virkelig å ta en titt på disse bloggene ! Caroline, som gikk helt til termin, men som mistet sønnen sin 8 timer etter fødselen. Det var ikke noe galt med han, og etter som jeg har forstått var det ene og alene sykehuset sin feil og en tabbe fra deres side. Har lest bloggen hennes helt siden jeg gikk gravid selv, og hver gang jeg leser den renner tårene og jeg klarer ikke stoppe ! 

Den andre er Martine, som mistet sin sønn 4 uker før termin. Han sluttet rett og slett bare å å leve, og de fant heller aldri noen grunn til hans plutselige død. De har begge fått hver sin nye sønn etter dette, men det kan virkelig ikke være lett å leve med dette.. å ha opplevd noe sånt ! Dere er utrolig sterke jenter  <3