Jeg føler virkelig det eneste jeg skriver om for tiden er sykdom. Og det kan jo bli litt kjedelig i lengden, det har jeg full forståelse for. Og av nettopp den grunn har det nok vært litt stille fra meg den siste tiden. Alle medlemmer i Gjengen Allianse har vært syke på rundgang. Jeg refererer selvfølgelig til familien vår som Gjengen Allianse, altså. 

Først var det Emma, så var det Sienna, så meg, og siste mann i rekken Nathaniel nå denne uken. For å komplettere mangler vi altså bare Kattemus, så er vi i mål. Og jeg avsluttet denne sykdomsbefengte uken med å trekke visdomstannen min, altså litt ekstra drama på toppen av det hele. Neida. Men tross sykdom – vi har likevel hatt en fantastisk fin uke! Jeg har fått catchet opp med min BFF Ingvild, lagt noen framtidige planer med andre venninner, og helgen så langt har vært mer eller mindre perfekt, med alle små skatter hjemme. Litt leit var det at Nathaniel gikk glipp av sin aller første håndballturnering i dag, men sykdom får man desverre gjort pent lite med. Tidlig på ettermiddagen var han riktignok i bra nok form til at jeg følte han kunne forlate huset forsvarlig, så da dro vi en tur opp til Jessheim for å se på laget hans.

Ellers denne uken har minstefrøken hatt sin toårskontroll. Og det gikk aldeles strålende. Hun følger sin egen vekstkurve perfekt, som hun, og forsåvidt også de andre to, alltid har gjort. Så deilig å dra på kontroll og kun få skryt og gode ord fra profesjonelle. Skryt for ordforrådet sitt fikk hun også, noe som absolutt ikke overrasker meg, da hun er en kløpper i sosiale sammenhenger akkurat som sin mor, og snakker fullstendige setninger allerede. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bilder er det dårlig med altså. Vi har levd i en sykdomsboble de siste ukene, og man føler ikke akkurat for å ta selfies når man ser ut som et levende lik med røde øyne. Jeg kommer sterkere tilbake, lover! Ha en fin kveld alle sammen,og en god natt! 🙂 

Akkurat nå føles egentlig bare alt inni hodet mitt kaos. Det er visse ting jeg rett og slett bare ikke kan skrive på bloggen for alles beskuelse, og dette er absolutt en av de. En ting vet jeg, likevel. De fleste følelser er midlertidig, og selv om ting føles litt kaos etter å både ha følt på sinne, frustrasjon, skuffelse og ikke minst urettferdighet i dag, så er jeg på en måte lettet. Ekstremt lettet. Jeg har fått en god bekreftelse på noe jeg egentlig visste fra før, men som jeg egentlig trengte å høre med mine egne ører. Men nederlaget er likevel der – jeg var så sikker på at jeg skulle få det til, med tiden i allefall. Likevel føler jeg på en stor lettelse og ro. Det er faktisk ikke mer jeg kan gjøre mer. Absolutt ingenting. Jeg legger det helt fra meg, og innser at ting er som de er. Og, jeg er rimelig sikker på at det går ganske bra likevel. Det blir mennesker av oss alle, uansett situasjon.

Det hjelper alltid å skrive, jeg elsker å skrive. Så selv om dere ikke forstår noe av det overnevnte, så var det utrolig godt å bare få det ut til noen som ikke kan ha en mening om noe som helst. I noen retning. Befriende! I dag var vi med Nathaniel på årets første fotballtrening. Vi har nemlig vært så heldige å få fortsette treningene på vinteren, og allerede i februar skal de spille årets første cup. Det er stor stas. Jeg har jo spilt fotball selv, så det har jeg en liten forkjærlighet for faktisk. Dette blir gøy! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som dere sikkert har fått med dere, er jeg for tiden syk. Og så syk som dette, kan jeg virkelig ikke huske å ha vært. I alle fall ikke etter at jeg fikk barn. Torsdag dro jeg til legen, og som jeg egentlig visste fra før av, fikk diagnostisert streptokokker. Samme dagen startet jeg på antibiotika, og tenkte selvfølgelig med meg selv at jeg ville føle stor bedring allerede dagen etterpå. Så jeg avtalte med min bestevenninne Ingvild at vi skulle finne på noe på lørdag (altså i går) Og i og med at det var meldt så fint vær, bestemte vi oss for å ta en utedag med ski, aking og grilling med barna. 

På fredag våknet jeg med superhovne og røde øyne, og var i skikkelig dårlig form. Jeg skulle jo etter planen være frisk, men slik gikk det altså ikke. Jeg merket det med en gang vi kom dit vi skulle være, at iskald luft og masse aktivitet kanskje ikke var så veldig lurt likevel, selv om vi hadde en kjempefin dag. Og jammen hadde jeg ikke rett. Jeg sitter her i dag, søndag, og føler meg like ille i formen som før jeg startet på antibiotika.  Sienna ligger fortsatt å sover luren sin, og Nathaniel er i klassebursdag et stykke unna og har fått sitte på en klassekamerat, så nå har jeg heldigvis fått slappet godt av. Jeg gleder meg virkelig til å få denne dritten ut av kroppen min. Feberen har sunket drastisk, og halsen er selvfølgelig bedre – det kjennes ikke ut som jeg svelger kniver når jeg svelger lengre. Og takk gud for det! Det er i stunder som dette jeg virkelig skulle ønske jeg hadde familie i nærheten. Jeg vet jeg får hjelp her om jeg trenger det og spør om det. Men, det er jo ikke det samme.

Dere vet, når man blir syk, og det bare passer sinnsykt dårlig. Vel, det passer alltid dårlig for meg. Jeg har jo ingen familie i flere hundre mils omkrets, som kan stille opp for meg for avlastning med barna. Men i morrest måtte jeg faktisk få hjelp til å levere barna på skole og barnehage. Og godt er det at jeg til tross for ingen familie, har nettverk som stiller opp om jeg virkelig trenger det! De siste to dagene har jeg nemlig hatt høy feber, så vondt i halsen at jeg ikke greier å spise annet enn rett etter jeg har svelget minst tre paracet, og vært skikkelig dårlig. Jeg er ingen hypokonder altså, men om det er streptokokker jeg har, som jeg er omtrent hundre prosent sikker på, så trenger jeg antibiotikabehandling i ti dager. Så, imorgen skal jeg prøve å komme inn til min overbookede fastlege, eller en eller annen annen overbooket lege på legesenteret mitt.

Så, jeg må bare beklage på det sterkeste for mitt fravær den siste tiden, som har vært preget av både julekos, julekaos, sykdom på rundgang i hele familien, og rett og slett at jeg bare har ønsket litt fred fra å blotte meg selv, noe som følger med dette bloggelivet. I dag startet hverdagen igjen, med både skole og barnehage. Egentlig veldig deilig, og ikke minst det faktum at vi er tilbake til mitt normale liv, med alle tre barna hjemme og fullt kjør. Jeg er veldig glad i julen, men planlegger faktisk å pakke ned julen ganske straks. Er klar for litt andre farger i heimen enn rød, hvitt og sølv, slik det har vært i nærmere en og en halv måned nå. Og ikke minst, veldig klar for å se Nathaniel teste ut de nye slalåmskiene sine som vi må prøve å få til ved en anledning jeg og han er alene. Det blir stas!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De siste dagene har virkelig bare sust avgårde. I går fikk jeg lille frøken snusk hjem igjen, etter tre dager barnefri. Og i og med at det er/var jul og sånn, er det ikke til å legge skjul på at det har blitt en del festligheter. Lit for mye, spør du meg. Men – jeg har hatt det supergøy! Etter å ha levert Sienna på fredag, kjørte jeg til Fredrikstad for å være med en god barndomsvenninne av meg. På lørdag var jeg også med venner, og nyttårsfest på nyttårsaften. Så altså ingen umiddebar mangel på sosialisering denne helgen. 

Jeg har også klart å pådra meg feber og halsvondt, og forstuet albue og masse blåmerker etter å ha fat på isen. Nå skal det bli godt å få alle sammen hjem igjen altså! Er morsomt med fest, men jeg trives aller best med mine skatter hjemme, Senere skal vi hente Nathaniel på Gardermoen og Emma hos pappaen sin, og så ser vi fram til en litt bedre start på året enn det jeg har hatt foreløpig. Haha! Skal montere TV på rommet til størstemann før vi henter han, slik at han kan ha den nye playstation 4’en sin der. 

Håper dere alle hadde en strålende nyttårsfeiring, det hadde i alle fall jeg (tross syk og forstuet albue og vondt i hele kroppen) Bilder kommer senere! Blogges ♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg innså det plutselig når de sto der og hadde klar tale: ” Du trenger hjelp” For det var nemlig ingen tvil – Jeg trengte hjelp. Mye hjelp. Jeg trengte hjelp med å belyse min egen stue. For meg er dette nemlig som kinesisk. Altså, elektrisitet, koble, skru, og så videre. Men Jarl, mammas mann, har virkelig gjort store endringer hva gjelder belysning her de tre dagene de har vært med oss. Det setter jeg så utrolig stor pris på, FOR en forskjell riktig belysning kan gjøre til et rom! Jeg innså med ett at jeg nå vet akkurat hva jeg mangler i livet mitt – en handymann! 

Og for dere som lurer – Ja, vi har hatt en helt fantastisk jul! Herregud så stressende desember har vært med alt sitt innhold, men likevel, for en fantastisk fin tid. Vi har koset oss så masse sammen med min kjære mamma og hennes mann. Masse god mat, koselig selskap, og et helt lass med gaver som ble åpnet. To av de har jo enda en julaften nr.2 som venter på de hos hver sin pappa i romjulen Av meg fikk Nathaniel slalåmski og tilhørende støvler, Emma fikk en Elsadukke og askepott legoslott,  og Sienna fikk klær og noe jente-jentegreier med tiara, “øredobber”,smykker og sko. Nathaniel skulle i utgangspunktet få Playstation 4 av meg, men dette hadde hans pappa veldig lyst til å gi han.

For imorgen tidlig reiser han til sin pappa i Alta. Det vil med andre ord si at jeg og jentene må henge på Gardermoen i rundt 2 timer, fordi vi ikke kan dra før flyet hans har lettet. Det kan jo bli spennende! Emma drar også til sin pappa litt senere, og så skal Sienna være et par dager borte i romjulen, blant annet på nyttårsaften. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal finne på da, men jeg er invitert til min gode venninne Madelen i Fredrikstad, så kanskje det blIr nyttårsfeiring der. Vi får se!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En riktig god jul ønskes til absolutt alle dere. fra alle oss her, i familien kaos. Inkludert kattemus! ♥

I dag, nittende desember, eller tjuende om dere vil, i og med at klokka faktisk er over tolv, klokken 22:35, kom verdens beste gutt til verden. Helt ferdig, helt perfekt. Det nydeligste jeg noen gang hadde sett. Dette begynner nå å bli en del år siden, men jeg kan med handen på hjertet si at følelsen kan jeg enda kjenne på. Følelsen av å ikke ane hva man går til, følelsen av frykt blandet med spenning. For ja, jeg var livredd. Jeg skulle tross alt føde et barn, som attenåring, helt alene. Det var så skummelt, men for en glede når han endelig kom ut. Det eneste jeg klarte å se på var han! Han var min, og fra første stund har vi hatt et helt spesielt band mellom oss. Det har alltid vært oss to! 

Nå har det gått seks år. Seks år med latter, seks år med bunnløs bekymring, seks år med bunnløs glede, seks år med ren og skjær frykt, og ikke minst – seks år med ubetinget kjærlighet. For det er nettopp det som er så merkelig med dette her når du blir mamma. Uansett hva ditt barn sier, uansett hva ditt barn gjør – du vil alltid elske det. Du vil alltid tilgi. Du vil alltid være der, som ingen andre kan. Før man blir mamma har man gjerne en masse tanker om hvordan man selv ønsker å framstå i denne rollen. Den brutale sannheten er at du til tider omtrent bokstavelig talt kommer til å rive av deg håret ditt. Du kommer til å få en dyp, dyp sinnarynke omtrent midt mellom bryna. .Du kommer til å tenke på hvor deilig det hadde vært å bare ha seg selv å tenke på, omså bare for en dag. Heldigvis er dette helt normalt, og gudene skal vite at jeg har fantasert om hvordan det ville vært om jeg også hadde kunnet delta på ting andre “vanlige” tenåringer deltar på. Man har ikke bare mindre livserfaring når man blir mamma i en alder av atten år, man er også fortsatt en ungdom. 

Ikke bare handler det om at man ikke har erfaring. Det handler om at du selv ikke er voksen eller mentalt og kognitivt ferdig utviklet. Jeg har på mange måter vokst opp sammen med Nathaniel, har måttet lære og erfare på veien. Læringskurven fra bekyrmringsløs tenåring til ansvarlig voksen og mammalivet var nemlig stupbratt.. For å bli mamma som attenåring var alt annet enn lett. Jeg hadde omtrent aldri rørt i en baby før, jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hvordan man skulle håndtere denne lille klumpen, utover det jeg hadde lest i diverse mammabøker og artikler på nett. Det jeg husker nesten aller best fra tiden etter fødselen, er da Nathaniel akkurat var født, og han skulle få på seg klær. Jeg spurte pent jordmoren om hun kunne kle på han, fordi jeg var redd for å ødelegge han. Det høres kanskje rart ut, men det er helt sant. Tanken på å skulle tre en trang body over det lille, skjøre hodet hans var for meg helt fjern. Det gikk heldigvis veldig bra, og det gjør det den dag i dag også – seks år etterpå.  Dette enorme ansvaret, mammarollen, er ganske merkelig i grunn, men herregud så fint det kan være. Jeg ville ikke byttet ut dette for noe her i verden. Du og jeg, Nathaniel! ♥

Vi bodde hos min mor til Nathaniel var et halvt år, før vi flyttet for oss selv ♥ Det er alltid kjekt med litt hjelp i en ny livssituasjon!

Verdens fineste ettåring! ♥

Det har blitt mye fest og moro den siste tiden. Nå kjenner jeg at jeg må¨roe litt ned. Så mye at jeg til tider ikke henger helt med. Jeg snakker selvfølgelig ikke om “voksenfester”, men happenings og arrangementer med mine tre små håpefulle. I går var vi i lille Elisa, datteren til min gode venninne Ingvild, og Siennas BFF, sin bursdag, og i dag feiret vi Sienna og Nathaniel sammen med gode venner og familie. De er blitt, og blir i dag, henholdsvis to og seks år. Tenk at jeg har TO desemberbarn 

I morgen starter dagen nøyaktig slik den gjorde på Sienna sin bursdag. Med kake, sang og gave. Noe han gleder seg enormt til, haha! Det er stas å ha bursdag, og dette har han lengter etter så lenge. Endelig seks år! For imorgen kveld, er det faktisk nøyaktig seks år siden min lille godklump, verdens beste storebror og mannen i jentefamilien, så verden for aller første gang. Så lenge siden, men likevel så kort siden.  Tenkte kanskje å prøve på å legge ut et lite minneinnlegg og se om jeg finner noen gamle bilder fra tiden da han var nyfødt, imorgen. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men – nå er det natta! Jentene har nissefest i barnehagen imorgen, og skal kles ut som nisser. Storebror har juleavslutning på skolen imorgen ettermiddag. Hver dag er en fest, si! I alle fall når vi befinner oss i desember.

Vinner av siste Lillelamgiveaway ble forresten Elisabeth Midttveit, jeg har bare ikke rukket å annonsere det på bloggen da det virkelig har gått i ett her! Ønsker dere alle en god natt ♥

I kveld er det akkurat to år siden vår kjære Sienna Lucia Charlotte kom til verden, i rakettfart! Sent på kvelden, luciadagen for to år siden. Tenk det. Det er helt utrolig hvor vanvittig fort disse to årene har gått. Fra bitteliten baby, til den flotte, alltid blide, og utstrålende jenta hun er i dag. For en fin jente jeg er så heldig å tilbringe hver eneste dag sammen med. 

Dagen startet med bursdagskake med lys, bursdagsgave, og bursdagssang på sengen, fremført av mams og storebror. Det var en trøtt liten frøken som blåste ut sine to lys helt selv, og som åpnet bursdagsgaven sin! En trøtt frøken som spiste sjokoladekake med kakekonfetti og krem på til frokost. Tenk at denne lille, men så fantastiske frøkna, i dag starter på sitt andre år her i livet. Nye eventyr står for døren, hele verden står for hennes føtter. Jeg føler meg så heldig som får lov til å være mamma til en sånn nydelig solstråle. Hipp hipp hurra for Sienna Lucia Charlotte, min kjære, dyrebare datter, som er så høyt elsket av absolutt alle rundt seg! Gratulerer med TO ÅR lille skattifnatt ♥

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Annonse

God kveld i stua! Her har dagen bare sust avgårde, som søndager flest gjerne gjør. Full fart dagen lang. Lussekatter er bakt, søndagsvasken er tatt, og vi er superklare for den kommende uka med mye spennende innhold.

Vi fikk også benyttet oss av søndagsåpent på Strømmen storsenter, og sto i kø for å sitte på fanget til julenissen. Må si at Strømmen storsenter virkelig har gjort det bra i år, med egen mini-jule-landsby, og egen julenisse. Nathaniel syntes det var kjempestas, en slags skrekkblandet fryd i det han snakket med julenissen. Sienna på sin side, begynte å hylgråte, klamret seg rundt halsen min og ville overhodet ikke sitte på fanget til denne rødkledde mannen med langt hvitt skjedd. Neste år, som julenissen selv sa!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I dagens kalenderpakker lå det nydelige ullklær fra Lillelam! Og nå skal jeg også kjøre en ny giveaway i samarbeid med Lillelam, hvor dere igjen kan vinne kløfrie ullklær i den beste kvalitet til en verdi av 1000,- ! Det eneste dere trenger å gjøre er å gå inn på Lillelam.no, finne ut hvilke klær dere ønsker om dere skulle vinne, og skrive det i kommentarfeltet, sammen med navn og relevant kontaktinfo.

Nydelige Tilde kjole og Tilde jakke – til begge jentene i dagens kalenderluke!

Snø genser og Snø bukse til storebror!

Vinner trekkes imorgen kveld! Lykke til ♥