Jeg må desverre ta til meg alle ekspertrådene jeg har fått i mitt kommentarfelt om kattehold – katten er blitt borte! NEI da, jeg tuller selvfølgelig. Kjenner jeg blir litt oppgitt over alle besserwissere som mener både det ene og det andre om hvordan man bør gjøre det med en katt i hus, etter mitt forrige innlegg. Vår katt trives utrolig godt og løper inn og ut av verandadøra som stort sett står åpen når vi er hjemme. Katten er ikke ute når vi ikke er hjemme, men jeg ser det virkelig ikke som et problem at den får gå ut i hagen når vi er der sammen med den. Tviler sterkt på at lykkelige dyr blir oppfostret i fangenskap, altså sperret innendørs.
Nok om det. Vi har hatt atter en fantastisk dag i dag. Barna har fått badet på Stampetjern, vært på lekeplassen, og jeg har vært en tur innom tannlegen, Marianne hos Tannlegene i Concordiabygget i Lillestrøm! Så fornøyd med både sevice og behandling. Kan absolutt anbefales! (dette er ikke en annonse) Ellers har vi koset oss hjemme på terrassen, og Nath har hengt med sin nye venninne som han også starter i klasse med om ikke så lenge!
Nå har vi snart hatt vår lille pusekatt i to uker, og han har allerede funnet seg godt tilrette her i huset, hagen og i nærområdet. Vi er jo for det meste ute i disse varme sommerdager, så katten har også løpt litt inn og ut som den har følt for. Jeg må ærlig innrømme at jeg var litt nervøs i begynnelsen, da min forrige katt forsvant på denne måten. Altså – den kom ikke tilbake etter å ha vært.ute.
Men – det har gått over all forventning. Han var inne i underkant av en uke før han fikk bli med ut, og siden da har han egentlig kun holdt seg i hagen, og i buskene rundt hagen når vi har vært ute, og kommer med en gang jeg vi puser på han. Han har både vært med på trilletur, og tur i band, for å bli kjent med omgivelsene og nabolaget vårt. Ting går kjempebra, selv om jeg selvsagt må holde et ekstra øye med barna og katten. Noe som overrasket meg veldig, er at den som faktisk er mest forsiktig med katten vår, er minstefrøken! Har ikke sett at den har blitt løftet opp, eller plaget av henne, en eneste gang, og hun er superforsiktig hver gang hun stryker den. De to andre er også veldig glade i vår lille pus, og er forsiktige med katten de også selv om det må holdes et ekstra godt øye til der.. Nå kan ikke jeg lese vår lille pusikatts tanker, men jeg tror at han trives veldig godt. Han er i alle fall blitt utrolig knyttet til oss, og jeg finner han ved siden av meg i senga hver eneste morgen ♥
I dag har vi hatt besøk av nabohunden Charlie, som bor med to katter, og katten vår er ikke kjempefan av han. Det ble en del fresing og ståpels, men hun vil nok etterhvert forstå at Charlie er en svært snill og kattevennlig hund. Haha! Jeg er så glad for at vi har vår lille pus, og at barna får vokse opp med dyr!
Som dere ser, vi har badet og koset oss i knallværet i dag! Og flaks var det, for det er visst ikke meldt spesielt fint vær imorgen. Ellers har vi koset oss med god mat og god dessert, hjemmelaget brownies, som er populært blant samtlige i husstanden! Nathaniel har fått seg mange nye venner i nabolaget, så han har vi knapt sett i dag. Neida, men han har koset seg masse og syklet rundt med sin nye venninne og vært litt innom for å bade, slappe av og spise is. Slik livet skal være på sommeren ♥
Imorgen får vi besøk av ei venninne og barna hennes, og det gleder vi oss masse til! Ha en fin kveld dere!
Hun satt der og dro fra side til side, med all kraft som overhodet er mulig å oppdrive. Det kjentes nærmest ut som om hele overkjeven min var på vei ut. Jeg kjente redselen virkelig bygge seg opp mer og mer, Og jeg trodde til slutt at døden var nær, selv om det ikke var særlig smertefullt i seg selv på grunn av bedøvelsen. Men bare opplevelsen i seg selv, å trekke en tann, er ganske drastisk. Det er det jeg blant annet gjorde i går, og siden har jeg hatt ganske store smerter der hvor visdomstannen satt, og blødd mye. Men, det ser heldigvis ut til at smertene er over snart!
Dagene med barna hjemme går virkelig i ett, og tilogmed litt om hverandre. Tror muligens hjernen min også er i feriemodus. Men, vi har hatt noen utrolig fine dager i det siste med bading, is, og det som sommerferien med! Dagen i går gikk med til litt leking i Lillestrøm sentrum med alle barna, før de to eldste ble hentet av størstefrøknas pappa, og jeg la Sienna i vogna for å sove lur slik at jeg kunne smette inn tannlegetimen min inn i hennes lur, noe som gikk aldeles strålende!
Etter trekt tann, satte vi oss i bilen og kjørte til idylliske Ås og våre slektninger, hvor vi tilbragte hele formiddagen, ettermiddagen og kvelden, med både “sightseeng”, gå/trilletur, bading, leking og grilling. Barna koste seg så utrolig mye, og var helt gåen alle mann, når vi tok den 40 minutters lange bilturen hjem til Lillestrøm igjen. Gåen, men ekstremt fornøyd med en helt perfekt dag hos veldig koselige mennesker!
Da jeg hentet posten i dag, lå det et kjempekoselig, handskrevet postkort sendt fra den nye barnehagen til Emma og Sienna hvor det sto “Hei Sienna” og “Hei Emma” ..” vi gleder oss til å se dere til høsten” eller noe lignende. Og jeg synes det var så utrolig koselig gjort, som en ekstra hyggelig gest.
Da vi var på besøk i barnehagen rett før vi reiste til Alta, fikk jeg et spørsmål som virkelig får meg til å tenke rundt dette temaet:” Vil du at Sienna skal ha pappaen sitt navn på plassen sin?” Med påfølgende beskjed om at alle de andre barna har begge foreldrenes navn på deres plasser. I korte trekk altså om jeg ønsker at Sienna skal vite om at hun har en pappa, eller ikke. Dette er jo et utrolig vanskelig tema. Men – jeg har tatt et standpunkt for lenge siden, og visste veldig godt hva mitt svar var. Det er litt som å velge mellom pest eller kolera, er det ikke det man sier? De aller fleste vil jo bare det beste for barna sine, at de skal føle seg elsket av alle i deres nærvær, av de som er så heldige å få delta i livene deres. Likevel så må man bare gjøre det man tror vil være til det beste for sine barn. En lapp er en lapp, men jeg føler på mange måter at det er litt mer enn det. Det handler om å føle seg inkludert, å ikke føle at man er annerledes. Jeg tenker at så lenge hun vet hun har en pappa, hvem han er, og hvordan han ser ut,så er det enda mange år til hun er stor nok vite akkurat hvorfor hun ikke får eller kan møte han.
Jeg mener ærlig talt at det er langt mer skadelig for henne å ikke vite. Å ikke kjenne til. Å bli holdt ting skjult for. Slik jeg ser det er det langt bedre at hun kjenner til at hun også har en pappa, hva han heter, og hvordan han ser ut. Slik jeg ser det er dette noe hun har rett på, og krav til å vite. Selvfølgelig vil det komme til å bli mange spørsmål likevel, det er det allerede. Men at hun i barnehagen i alle fall ikke skal skille seg ut som hun som ikke har en pappa.
I går var på mange måter en litt vemodig dag. Barna var superhappy for å endelig ha sommerferie, men jeg, som skjønner litt mer, var ikke bare lykkelig. Jeg og minstefrøken dro for å hente storesøster og storebror i barnehagen. Pakket alle tingene deres, for sommerferie, og fordi de aldri skal tilbake der. Sammen gikk vi opp mot bilen, vel vitende om at det var siste gang vi gjorde nettopp dette. Ganske vemodig. Men – vi kan jo alltids komme på besøk, noe vi absolutt har tenkt til å gjøre!
I hele tre år, siden Emma var ett år, har barna gått i denne barnehagen, som vi har blitt så veldig glad i. Både de ansatte, og det faktum at barnehagen er flott i seg selv. Men alle gode ting må ta slutt en gang, slik at andre, flotte ting kan ta plass. Til høsten starter begge jentene i en veldig fin barnehage, og storebror er fra i går av ikke barnehagebarn lengre, men skolegutt! Kjenner det tar litt tid å venne seg til tanken. Lille gutten min, som ikke er så veldig liten lengre.
Jeg er ganske sentimental av meg, og litt sippete til tider, men jeg syntes faktisk dette var kjempetrist. At det var siste gang vi gikk opp der, siste gang jeg leverer og henter de på denne fine plassen.
Minner! Dette bildet er fra deres første dag i barnehagen ♥
Nå har vi godt over èn måned med sommerferie i vente, og ser fram til mange fine sommerdager, både rolige og dager med full fart! Nå har vi jo vært så heldige å få oss en herlig liten guttepus i hus, så noen lengre utflukter blir det nok ikke i sommer. Pusen trives forresten kjempegodt, og har i dag fått vært litt ute sammen med oss, noe som gikk aldeles strålende. Legger ut en del på snap, følg meg gjerne! “ranveicharlotte” ♥
De siste dagene har virkelig bare flygd unna! Og nå skal jeg bare innom for å meddele et kjapt hei!
, På tirsdag hadde vi en helt fantastisk dag på vakre Nordstrand, hvor vi tilbragte hele dagen på stranden, med gode venner. Vi slo til og med av en prat med Sigrid Bonde Tusvik som også var der. Vi sov over til onsdag, og tok med oss vår lille kattepus hjem til oss. Siden det har han funnet seg riktig godt tilrette og ser ut til å stortrives. Bilder kommer!❤
I går lot vi katten vår få bli litt bedre kjent med sitt nye hjem i rolige, fredelige omgivelser, og tok turen til Mistberget på Eidsvoll(665 moh)med minstefrøken i bæresela. Og for å si det sånn, det var rimelig bra trening. Kjenner det godt i rumpa i dag! Vi valgte veien med brattest stignining, ikke noe bortover, kun ekstremt bratt oppover helt til toppen. Fantastisk utsikt i utsiktstårnet på toppen!
Jeg har alltid vært flink til å prate, sosialisere og komme overens med andre mennesker i situasjoner som krever det. Men det slår meg ofte i mange situasjoner, at jeg kanskje prater litt for mye, og litt for mye om meg og mitt. Og at dette er litt irriterende for andre, kanskje?
Det er blitt en vane gjennom over seks år, å skrive om meg og mitt. Om mitt, og om vårt liv, nesten på daglig basis. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det på en fornuftig eller forståelig måte, som ikke høres helt natta ut… men jeg er rett og slett bare blitt sinnsykt vant med å prate om meg selv. Ufrivillig selvsentrert, men heldigvis klar over det. Haha!
Jeg kom til å tenke på det nå når jeg var i Alta. Jeg var ute på byen en kjapp tur, og siden jeg er fra Alta, vet naturligvis mange hvem jeg er på grunn av bloggen min o.l. Plutselig står jeg der og svarer på masse greier om bloggen min, og om de TV seriene jeg har deltatt i. Men det er ikke alltid at jeg husker å spørre vedkomne tilbake om hens liv, noe som jo i utgangspunktet er ren høflighet. Det høres sikkert litt rart ut, men det har jeg tenkt en del på. At dette virkelig er noe jeg trenger å bli flinkere til. Det slår meg også at mennesker som ikke kjenner meg, kan få et helt feil inntrykk av meg. Jeg er i utgangspunktet opptatt av å høre hva andre sier, men at jeg rett og slett glemmer av å spørre andre om de og deres liv noen ganger. Hvor enn rart det måtte høres ut. Litt selvrefleksjon er jo ikke akkurat det dummeste!
Imorgen skal jeg og Sienna henge med Ingvild og lille Elisa! Vi skal nemlig overta vår lille pus imorgen, og alle hjerter gleder seg! Barna sier han skal hete Kokos, så vi får se da, hva det blir til. Vi håper også på fint vær imorgen så vi kan stikke en tur på stranda! Ha en strålende kveld videre ♥
Jeg har ikke vært så veldig flink til å oppdatere her de siste dagene, men vet dere hva? Det har faktisk vært utrolig deilig med en liten pause. Føler jo at jeg har vært ganske flink i det siste, så den var velfortjent. Ser at bloggen min blir mye lest likevel, selv om det går noen dager uten nytt innlegg, og det er jo utrolig koselig! Vi har hatt litt opplegg mens vi har vært i Alta, blant annet gikk jeg, Nathaniel og Sienna tre toppturer på to dager.
Og til det så mange ble veldig opptatt av… joda, jeg fikset tskjorte til oss! Selv om miljøuka i Alta, hvor man kan gå de tre toppene og få en tskjorte, var for flere uker siden, haha! Etter vi hadde gått den siste toppen,Raipastoppen, troppet vi opp på kommunehuset i Alta full I gjørme begge to.
Nath var ekstremt fornøyd med å ha gått disse toppene, og hadde veldig lyst til å ha på seg toppturtskjorta si i barnehagen i dag, men den måtte desverre en tur innom vaskemaskinen i går kveld, så da får det bli imorgen!
I går ettermiddag kom vi endelig hjem igjen, etter en relativt svett flytur. Minstefrøken sovnet ganske raskt etter at flyet hadde tatt av, men gleden var kortvarig (tro meg, det er en glede om hun kan sove når vi må sitte stuck i to timer i strekk) Hun våknet nemlig etter en kort lur, og var om mulig enda litt vanskeligere å få til å sitte i ro i disse trange setene. Men rutinert som jeg er, har jeg heldigvis med ipader, leker, smoothies og lignende på slike turer. Og det hjelper jo absolutt bittelitt på!
Etter å ha landet på Gardermoen og hentet alle koffertene våre (måtte ha med en ekstra fordi jeg tok med min vakre Grafferdrakt fra Alta) stakk vi en kjapp tur hjem, pakket ut koffertene fra bilen, pakket strandbagen og dro til vakre Gansvika for å bade. Hadde en helt perfekt avslutning på en ganske svett og slitsom dag, etter relativt lite søvn natt til i går da jeg måtte pakke alle greiene våre før vi reiste. Vi bestilte pizza og tok med på stranden, mens barna badet og koste seg masse i vannet, varmen og sola!
Alt i alt har vi hatt det utrolig fint i Alta, og fått møtt massevis av slekt, familie, venner og bekjente, i tillegg til at jeg har fått meg et par turer ut av huset på kveldene, noe som skjer svært sjeldent sånn ellers. Utrolig deilig! Jeg er likevel lettet over å være hjemme igjen, med tanke på rutiner og rett og slett at ting er tilrettelagt for barna hjemme, noe det jo absolutt ikke er når man er på ferie.
I dag er barna i barnehagen, og jeg skal straks hente de, og så skal vi på badelandet på Råholt for å skvise ut siste rest av energi. Neida!. Nå er det bare denne uken igjen i barnehagen for de, så er de ferdig der for godt. Noe jeg i grunn synes er utrolig trist, siden de har gått der i tre år begge to. Nath begynner på skole, og Emma og Sienna starter opp i en utrolig fin barnehage rett i nærheten av oss i August.
Hola fra her hvor sola aldri går ned! ♥ Vi har noen flotte dager, så flott at jeg faktisk glemmer av at jeg har en blogg. Beklager dette! Sene kvelder, mye aktiviteter og generelt mye opplegg med slekt og bekjente. Da er det ikke så mye tid igjen, da.
I dag tok jeg med Sienna og Nath på toppturer, to av tre på topp her i Alta. Komsatoppen og Hjemmelufttoppen, mens Emma har koset seg sammen med bestemoren sin. Emma er enda litt liten til å gå slike turer, men kanskje neste sommer? Vi har i alle fall hatt en helt fantastisk dag med utrolig deilig vær. Heldig med den, for det har jammen ikke vært mye tegn til temperaturer noe særlig over sykt kaldt mens vi har vært her oppe. VI avsluttet med å gå en tur på museumet her i Alta. Perfekt avslutning på en ganske perfekt dag!
Pitstopp på tur til Komsatoppen for å plukke insekter og drikke litt vann ♥
Tøffe Nath! Sikker på at denne kjekkassen lett hadde løpt opp ti topper på rad! På Komsatoppen med nydelig utsikt over Altafjorden i bakgrunnen. Eller, som han selv ville sagt, på toppen av verden!
Endelig på Hjemmelufttoppen! Dagens andre og siste topptur
Imorgen står Raipastoppen for tur, så Nath får seg “tre på topp” tskjorte som han så gjerne vil ha! Muligens uten Sienna, da vi har litt dårlig tid. God natt følgere ♥
Vi har hatt noen fine dager her i Nord siden vi kom sent torsdag kveld, men også utrolig slitsomme. Barna har enda ikke klart å stabilisere seg helt i rutinene etter at de var våken så lenge pga sent fly, og det har naturligvis vært noe krevende. Så, jeg kjenner samtidig at det skal bli utrrroooolig deilig å komme hjem igjen neste søndag.
På fredag var vi med hele storfamilien på farssiden min, på St.Hans feiring i elva, og det var selvfølgelig veldig stas å se mange vi ikke har sett på lenge, og tilogmed mange minstefrøken aldri har møtt før. God mat, godt selskap, selv om ikke været akkurat er helt med oss her i nord. Kjipt for meg at jeg pakket masse sommerklær, for de får vi neppe noe særlig bruk for så lenge vi befinner oss her.
I går var det en stor dag, for da feiret vi nemlig kjærligheten i min egen mammas bryllup! Et utrolig fint og originalt bryllup, med nydelige kaker (bryllupskaka som svigerdatteren til mammas nå ektemann, hadde laget, var type wow!) Og mamma, hun så helt utrolig vakker ut. Barna var med til klokka åtte, og så kom min pappa og hentet jentene, mens Nath ble hentet av sin pappa for å dra på telttur.
Det var jo selvfølgelig en påfølgende fest, noe jeg har fått kjenne på rimelig godt i dag. Jeg har hatt bedre dager, for å si det slik, haha. Men – det er strengt tatt uhyre sjeldent at jeg tar meg slike utskeielser, og det må jo være lov når ens egen mamma gifter seg. Det var alt i alt en utrolig fin, og ikke minst gøy dag, og jeg tror hovedpersonenene er enige i det.
Emma “stjelte” skoene mine, haha. Såå fin!
Fine jentene mine i matchende prinsessekjoler ♥
Og fine, flinke kjekke storebror som kom med blomster til bestemor ♥
