Da var enda en dag overlevd, holdt jeg på å si. Nei da! Det har vært en helt strålende dag i dag, med strålende vær og strålende humør.(nesten hele tiden i alle fall) Helt perfekt for en topptur! Da storebror var levert i barnehagen i dag tidlig, dro jeg og Sienna på topptur til Farshatten. Denne gangen riktig vei (haha) Å gå på tur med henne i bæresela er faktisk utrolig bra trening, samtidig som hun får sett masse rundt seg og lært seg navnene på alt mulig rart man finner i skogen. I dag var det absolutt store, Maur, forståelig nok, da det var fullt av de oppe på toppen.
Fantastisk utsikt! Her er vi akkurat i ferd med å gi en high five etter å ha nådd toppen!
Og litt vassing i vannet og titting på alle rumpetrollene når vi kom ned til Stampetjern igjen! Nå har alle husets turtelduer tatt turen inn til drømmeland for lenge siden, og tenkte jeg skulle gjøre det samme ganske snart. Men først , det beste jeg vet om – husarbeid etter dagens daglige kaos!
Hva har dere gjort i dag? Ha en fin kveld dere ♥ Blogges
Det føles så merkelig å skulle ha ansvaret for en liten baby. Selv om jeg har gjort det hele tre ganger med mine egne barrn, to av de helt alene uten noe hjelp. Men jeg må virkelig si at man glemmer fort, og tilpasser seg hele tiden det alderstrinnet barna befinner seg i. I dag har jeg og Sienna hengt med lille Mathias i noen timer mens mammaen hans satt hos frisøren. Og jeg sitter igjen med å tenke at alle dere som har barn med så kort aldersspenn – fysøren, dere gjør virkelig en beundringsverdig og praktisk utfordrende jobb!
Vi trasket rundt på Strømmen storsenter, og fikk uendelig mange medlidende blikk. Som om det var ufattelig synd meg eller noe. Planen var egentlig å ha Mathias i vogna, og Sienna i bæresela. Men – det endte med at Sienna satt i Mathias vogn, og Mathias var i bæresela, da vi etterhvert fant at det var den enkleste løsningen, og selv om ikke alle var helt happy hele tiden, så hadde vi en koselig dag sammen! Ellers har vi spist middag borte i dag, og fått tusen nye myggstikk hver når vi kom hjem igjen. Nok en vellykket dag!
Ja, nå kan jeg altså herved bekrefte at vi befinner oss i myggsesongen igjen for fullt, her på bondelandet. Skal altså virkelig godt gjøres å ikke bli myggifisert (tusen myggstikk overalt) i dette mygg-o-ramaet.
For å unngå det, må vi følge noen noen ganske enkle regler. Hold alle sluser lukket! Og må du absolutt ut – lukk døra igjen etter deg umiddelbart i en snabla god fart. Ytterdøra, verandadøra og samtlige vinduer er impregnert i myggspray, og inntil jeg får ordnet skikkelig myggnetting til alle mulige åpninger i dette huset, får det duge. Trampolinen har naturlig nok fått hvile godt de siste dagene, da ingen ønsker å være ute i mygg o ramaet. Så, da er det bare èn ting å gjøre – komme seg ut – en annen plass enn her.
I dag tok vi turen til (det vi trodde var) Farshatten på Leirsund, en av ti på topp på Romerike. Spør meg hvordan vi tok feil vei, men det gjorde vi altså. I stedet for å gå opp på toppen på Farshatten, gikk vi noen timer opp på andre siden av Stampetjern. Sienna god og fornøyd i bælesela, og Nathaniel som ikke klagde en èneste gang, men tvert i mot var sånn “Mamma, kom igjen, liiiiitt fortere nå“. Ikke så lett med ryggsekk på ryggen og en baby på rundt 15 kilo på magen. Og glatt som det var, endte jeg opp med å falle bakover (heldigvis) og dermed forstue to av mine fingre ganske kraftig. Men, vi hadde en fantastisk tur til tross for at destinasjonen for turen ble en litt annen enn planlagt ♥
Fotograf Nathaniel! “Mamma, kan jeg ta et bilde av deg også?”
Lunsjpause ved Stampetjern før vi gikk opp på (feil) side, haha! ♥
Godispause og en dasj søskenkjærlighet på vei ned fra hvor nå enn vi var!
Nå er det natta her, og det skal bli utrolig godt! Imorgen skal jeg og Sienna til Strømmen med gudmor Katrine, og passe lille Mathias mens hun er hos frisøren. Så da får bæresela kjørt seg litt til. Håper dere har hatt en strålende helg!
For en fantastisk lørdag med gode venner, både for bitteliten, liten, stor og enda større! Jeg er helt gåen, og det tror jeg barna også var, da de begge sluknet totalt i bilen på veien hjem fra fisketur/grilltur i dag ♥
Pølsegrilling, marshmallowsgrilling, kjeksspising, leting etter krypdyr og marker, det er bare noe av det vi har gjort i dag! Og vi avsluttet det hele med fisking, til tre gutters store glede, før det var tid for å kjøre hjemover igjen, med det som var igjen av gårsdagens pizza til middag. Knalldag!
Turtelduer! Sienna er så facinert av babyer og vil bare kose med lille Mathias! Det som er så koselig, er at stolen til Mathias er Sienna sin fra hun var baby selv ♥
Blir det no fisk?
Yeeeeey! Det var stor applaus og tre strålende glade gutter når den første (og eneste) fisken kom ♥
Dagen i dag har jeg og lillefrøkna tilbragt med flinke Malin og hennes to søte små. Det var virkelig på tide, da det har en lei tendens til å gå noe tid mellom hver gang man treffer venner, i denne enormt hektiske småbarnstilværelsen. Men, likevel så utrolig viktig!
Og siden det er fredag, og mellomstefrøkna har dratt på pappauke, har jeg benyttet anledningen til en etterlengtet vask av gulvene. Det er jo tross alt èn dag siden sist! (knis) For å si det sånn, det ser ikke slik ut nå lengre. da barn har en tendens til å dra med mye rart inn i huset. Ellers har jeg bakt brownies til besøket vårt, og lagd hjemmelaget pizza til middag! Nok en vellykket fredag unnagjort ♥
Veldig fornøyd Sienna som får trille en ekte baby i dukkevognen sin♥ Malin har forresten en utrolig fin reiselivsblogg/hverdagsblogg, som jeg gjerne vil få anbefale til dere! www.maanwi.blogg.no♥
Hjemmelaget pizza, halvt vegetar, og halvt lik. Neida, joda. Jeg spiser nemlig ikke rødt kjøtt (og ikke svinekjøtt heller for den saks skyld) Så da kan vi enkelt dele opp pizzaen slik, ettersom mine søte små ikke er noe videre fan av kjøtt som ikke er kjøtt.
Dagens (sunne) fredagskos for barna! Blåbær, jordbær, vannmelon og smoothies. Nå er det natta her! Imorgen skal vi på fisketur med en god venninne og hennes tre gutter på idylliske Fenstad, og det gledes det stort til!
Da vi satt der, i klasserommet til første klasse, slo det meg plutselig. Det er ikke så lenge siden jeg satt der selv. full av forventning og for et nytt kapittel i livet. Og nå er det Nathaniel sin tur. Full av forventing, klar for nye eventyr, og nye utfordringer. Han var så stolt, og jeg var, og er, så stolt av han!
I dag var vi på besøksdag til skolen Nath begynner på til høsten. Til anledningen hadde han fått seg ny sveis,skikkelig kjekkasoutfit,og fått låne en av mine Daniel Wellingtonklokker,som forresten kledte han utrolig godt!.Han var så flink,der han satt pent og pyntelig på pulten sin og tegnet og fargela familien vår.♥
Dagen i dag har, som de fleste dager, gått i ett. Etter barnehagen dro jeg og barna innom butikken for å handle litt. Og, det var da det skjedde – det som virkelig gjorde dagen min! Jeg går helt inn i handlemodus og konser for fullt, så langt det lar seg gjøre med tre små som helst vil løpe hver sin vei. Men plutselig roper noen navnet mitt. Tenker først det er noen jeg kjenner, siden jeg sjelden blir stoppet opp av lesere og følgere, men i stedet hender det ofte jeg får kommentarer på bloggen min i ettertid, som for all del også er kjempekoselig!
– Der, på Rema 1000, står verdens herligste og tøffeste jente, og fortalte om hvor utrolig flink jeg er som alenemor til mine tre søte små, og om hvordan hun hadde lest bloggen min lenge, inntil hun nylig fikk sitt eget barn. Og for det første -at noen tør å gå bort til fremmede, og si noe fint, det er utrolig beundringsverdig i seg selv! Jeg synes rett og slett vi burde hatt litt mer av det, og litt mindre hat og drittslenging. Kan det virkelig skade så mye å være litt god med de rundt deg, når det gir så mye mer enn det tar? For det fører jo faktisk ingen vei med noen av oss, å være slemme med hverandre. Jeg måtte rett og slett bare skrive om det her, fordi jeg syntes det var så fantastisk, og det gjorde så absolutt dagen min! Det koster så lite, og gir så mye♥
Dagens middag! Grillede kyllinglår, babyleafs, paprika rødløk og pommes! Barna jubler stort når vi har “sånn kylling man kan holde i handa” til middag
Derimot var det en rimelig stor bom av meg å gi barna den oransje dressingen. Den var nemlig rimelig hot, noe jeg ikke fant noe info om på pakningen. Nathaniel påpekte etterpå at jeg burde skjønt at det var en farlig saus med tanke på flammene utenpå flasken. Haha!
Fantastisk kveld til alle dere fantastiske sjeler♥Nå er det Greys, og så natta! Blogges
Wow, for en dag. Jeg er helt gåen her jeg sitter,sånn halvveis død (og døv), etter å ha tilbragt flerfoldige timer på Tusenfryd denne flotte mandagen med delvis pissregn og delvis strålende sol. Førstenevnte var litt lei,da barna absolutt ikke var kledd for voldsomt regn. Men, rutinert mor som jeg jo er, hadde jeg selvfølgelig med førti skift til hver av de da det erfaringsmessig har vist seg å være et sjakktrekk når vi skal ut på tur.
Utover dagen tok helddigvis sola ledelsen, sannsynligvis fordi Nathaniel sang “Regnsangen”; “Regn regn gå din vei, sol sol kom til meg!” .Sienna koste seg også fælt innpå Tusenfryd, selv om hun desverre er “banna” fra så å si alt der inne, med sin, ifølge Tusenfryds reglement, noe for korte lengde. Lekeplasser, leking i fontener, og generelt aktiviteter som innebærer at man blir klissvåt fra topp til tå, kan faktisk være ganske så fantstisk det også! Og så ble det jo en del is-spising, popcornspising, og pizzaspising også, for å nevne noe. Vi gikk i trollskogen, hvor jeg var trollet og løp etter barna som måtte komme seg over broen før trollet tok de. Jeg hadde tydeligvis gjort det utrolig bra som troll, har jeg skjønt. Pysete mor fikk tilogmed sitt ønske oppfylt, om å kjøre Berg og Dalbane som går opp-ned.. Vi har hatt en helt fantastisk dag!
Denne helga har både gått meget fort og samtidig unektelig sakte. Vi har for det meste, til en liten forandring, bare tatt det kuli hjemme, forutenom et par turer ut i nærområdet. Vi lader nemlig opp til tuuuuuuuuusenfryd imorgen. Barna gleder seg masse, men jeg tror kanskje mor gleder seg enda mer! #barnslig
I går ladet barna opp lørdagskvelden med favorittnaboen Charlie. Heldigvis er Charlie en utrolig god,snill tålmodig og nydelig hund, så han tåler et par halerøsk eller to fra lille frøken ramp. De har blitt så utrolig glade i han, og han er stort sett innom her i alle fall en gang om dagen, til barnas store glede!
#Gjengenallianse !Hvem er dyremishandler? JEEEEG! Alle rekker opp handa! – Neida! Her var egentlig spørsmålet: “Hvem liker godis best?!” Da har vi en sånn kollektiv greie om at alle som er enige, må rekke opp handa å si “Jeg!” Sienna er selvfølgelig også med på denne familietradisjonen!
Charlie har fått hedersplass i sofaen! Og vi ser så mye fram til å få vår lille pusikatt om litt under en måneds tid ♥
Ønsker dere en nydelig forlenget helg alle sammen, og en riktig god natt ♥ Blogges!
Å høre henne kalle samtlige menn vi møter, hver eneste dag, for pappa, knuser virkelig hjertet mitt sakte menn sikkert. Ikke fordi pappa er noe negativt i det hele tatt. Det er bare en konstant bekreftelse på at det vil komme en dag, hvor hun skjønner alt. Mannen i kassa på matbutikken, den mannlige barnehageansatte, pappaene til alle de andre barna i barnehagen, pappaen til hennes to storesøsken, mannen på gata…. alle går under betegnelsen pappa. Hun har forstått konseptet med “pappa“, bortsett fra at hun tror at pappa er absolutt alle andre menn enn sin egen pappa, noe det jo overhodet ikke skal, eller burde være, i en normal verden. Pappa er en hederstittel, på lik linje med mamma, og desverre var ikke førstenevnte hederstittelen ønsket. Noe jeg aldri har klart å forstå.
Det knuser meg fullstendig å tenke på at om et par år, så er ikke pappa et lystbetont ord for henne, slik det er nå,men sannsynligvis en bunnløs sorg, en bunnløs sorg om hvorfor hun er annerledes enn alle andre barn. Hvorfor alle andre barn har en pappa, men ikke henne.
Hun spør ofte hvor pappa er. Men da som i f.eks hennes storesøskens pappaer, i og med at hun ikke vet om at hennes egen pappa eksisterer engang. og jeg sier alltid at pappa er hjemme i huset sitt. Hvilket er en løgn i sin helhet, da jeg praktisk talt ikke aner hvor hennes pappa befinner seg i verden. Så hun går rundt dagen lang og sier “Pappa hjemme” Det kan jo virke morsomt noen ganger, og jeg må innrømme at jeg til tider ler litt av dette, fordi hun er så uendelig, ufattelig og ubegripelig nydelig, og sier det med en slik enorm entusiasme og engasjement, og på en måte som kan smelte ethvert hjerte, tilogmed de hjertene som er laget av is. Og, så er det jo ikke til å legge skjul på at det er noe tragikomisk. Men når alt kommer til stykket, så er det egentlig bare forferdelig trist. Jeg ønsker jo alt det beste for henne,slik alle foreldre ønsker for sine barn, men akkurat dette kan jeg faktisk ikke gi henne, og det håper jeg hun vil forstå når hun er gammel nok. At jeg gjorde alt jeg kunne. Enn så lenge, så skjønner hun heldigvis ikke absolutt alt av dette helt enda, og mye kan jo endre seg med tiden. Det håper jeg virkelig det gjør, for hennes skyld.
