Ny mann?

Får mange spørsmål av dere lesere, og tenkte bare å klare opp i et par saker!

Nummer 1; Skjønner at det er mange av dere som er nyskjerrige på hvem dama er. For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har ikke spurt. Og jeg bryr meg ikke. Ferdig snakka. Jeg skulle kanskje droppet ammebhn en dag eller to? Haha, men ammebh og joggebukse til side, folk har ansvar for sine egne handlinger og valg. Han tok et valg og jeg har tatt et valg. Det blir ikke enklere enn dette, selvom dette blir alt annet enn enkelt!

Nummer 2: Mange av dere nevner en ny mann, en bedre, en prins. Og det er klart jeg vet han er der ute og jeg vet at jeg fortjener bedre. En mann. En mannemann. Dette er imidlertid langt frem i tid. Langt, langt frem. Det er så langt nede på prioriteringslista at det er etter tidenens ettervekst! Først skal jeg stable meg på bena, så skal jeg fortsette å nyte og ta vare på mine skjønne små, så er det førerkort og utdannelse på tapeten. Alt dette skal jeg gjøre med et smil. Jeg vet at bloggen er en midlertid ting. Jeg har alltid planlagt å utdanne meg. Og nå er jeg skikkelig motivert. Livet lærer meg stadig at den eneste jeg har er meg. Jeg er den jeg kan stole på at alltid stiller opp for meg. Jeg har også ansvar for to små liv, og det er ingenting som sier økonomisk trygghet som utdannelse, hverken blogging eller fotball. 

Tusen takk!

Etter gårsdagens innlegg har dere virkelig bevist hvor fantastiske dere alle er! Jeg er nå sikker på at jeg må ha verdens beste lesere. Det er rett og slett rørende å se at så mange bryr seg om meg i min situasjon… Jeg har fått så utrolig mange fine meldinger, både i form av kommentarer, og i form av meldinger både på sms og facebook. Jeg vil bare si, tusen, tusen tusen takk! Takk til dere alle som gjør dagene mine nå bedre! Det betyr så uendelig mye for meg.

Når det er sagt ønsker jeg ikke dritt slengt om noen her på bloggen, og har måttet slette et par ufine kommentarer rettet mot Willem. En ting vil jeg bare ha helt klart for alle sammen, han er en kjempeflink pappa og en flott person, vi var tydeligvis bare ikke ment å være sammen. Det at han var utro mot meg, gjør han ikke til en dårlig pappa for våre barn, og jeg blir oppriktig lei meg av drittkommentarer slengt mot han. Husk, vi er alle bare mennesker.

 

Det er mange spørsmål ute å går i kommentarfeltet ser jeg, blant annet hvorvidt jeg blir å flytte hjem til Alta eller ikke. Det kan jeg bare avkrefte med en gang. Vi kommer ikke til å flytte noe sted, vi trives kjempegodt her i vår lille bygd, det er virkelig vakkert her om sommeren og et paradis for ungene! I tilegg til at de begge har barnehageplass her til høsten .Så nei, vi blir ikke å flytte. Slik det er akkurat nå, blir jeg og Willem å fortsette å bo en liten stund til sammen for barnas del, noe vi også allerede har gjort en stund uten å være sammen, og så er det han som kommer til å flytte ut. 

Noen lurer også på om det har vært slutt lenge siden sivilstatusen på min facebookside har stått som “singel” nå en god stund. Vel, for å si det sånn… helt siden en stund etter Emma ble født har ting bare gått nedover og jeg har jo lenge tenkt på å ta dette steget, men tok det altså ikke før nå. Utroskap er i mine øyne utilgivelig, både med tanke på at jeg ikke aksepterer å bli behandlet slik, og at jeg skal gå forran som et godt eksempel for ungene.

En stor grunn til at jeg ikke har orket å ta det store steget det er å gå ut av et forhold, før nå, er alle fordommene mot det å være alenemor. Og jeg er jo ifølge noen kroneksempelet på hvordan man ikke skal gjøre det, jeg er 20 år og har to barn med to forskjellige menn og jeg er ikke sammen med noen av de. Til nå har jeg gjemt min egen lykke under en stol og satt alle andres og barna sine forran. Noe jeg selvfølgelig alltid kommer til å gjøre, sette barna først! Men for å fortsette å være en god mor må jeg også være lykkelig selv. 

I dag har Nathaniel vært i Oslo en tur på samvær med pappaen sin, og jeg og Emma har vært hjemme alene og bare koset oss! Vi trillet å hentet storebror på togstasjonen i 4-5 tiden og nå sover begge to søtt i hver sin seng. Tenker å se mandagens paradiseepisode, før det er kvelden for ho mor. Sovnet et par timer da jeg la Emma også, noe som var helt sinnsykt deilig! 

Blogges kjære lesere! Dere er fantastiske. Og igjen, tusen takk! 

Ja, det er slutt.

Men, livet går videre. Uannsett hva som skjer går livet alltid videre. Det er ingenting vi kan gjøre bakover, men fremover har vi et valg. Og nei, jeg angrer ingenting. Emma er mitt liv. Hun er vårt liv. Hun ble skapt i en natt med magi, og selv om jeg satset alt jeg hadde så stoppet det så og si der. Oddsen var dårlig, men vi tok et valg. Vi satset alt og håpet og ønsket at vi kunne skape en vakker liten familie. Og det gjorde vi, om en for en stakket liten stund, så var alt perfekt. Vi tok sjansen. Vi tok sats. Vi hoppet… og for en liten stund så svevde vi. I trua og i håpet. Så kræsjet vi, hardt og brutalt i veggen. Og før jeg går videre, før dere dømmer, så er jeg ikke alene om et misslykket forhold bak meg. Eller to (selvom jeg er fra Alta:)) . Skilsmissestatistikken er vel ca 50/50. Jeg er heller ikke alene om knuste drømmer..eller et hjerte i fillebiter. 

 

Da jeg og Willem flyttet sammen var der, som alle vet, en svært kort historie. Vi hadde en liten spire på gang og all verdens entusiasme og god tro. Men, vår lille verden var ikke nok for Willem. Og sånn er det noen ganger. Han har vært utro. Det er i grunn alt som er verdt å si om den saken. Jeg, og de to små var ikke nok for han. Jeg har ingenting vondt å si om Willem. Men jeg går nå. Og jeg går i fra oss. Og jeg legger drømmen om oss i grus. Dette har 2 grunner, utover dere som kaller meg en quitter og all annen snacks dere kan komme på, det er Emma og Nathaniel. Jeg har et ansvar for å være et forbilde for mine barn. Jeg må lære Emma at slik er det ikke greit å bli behandlet som kvinne. Jeg må også lære Nathaniel at slik er det ikke greit å behandle damer. Ferdig snakka. Jeg er et forbilde, først og fremst. 

 

Så nå, kjøre haters, kan dere spy ut deres eder og galle. Og det er greit. Kos dere med det. Og i mens skal jeg slikke mine sår. Jeg er ikke laget av is. At den som skulle være min nærmeste har gjort dette, det svir. Og det skal vel svi. Men jeg vet at jeg fortjener bedre. Alle fortjener bedre. Når det er sagt så vil jeg si at jeg er glad i Willem og jeg ønsker han alt vell i livet og fremtiden. Jeg vet at oddsene våre var små, og jeg aksepterer at det ikke var nok for han. Jeg vet også at vi vil samarabeide for barna- det var tross alt venner vi startet som


Hva mer vil jeg si? Mannfolk: Ta vare på kvinnene i deres liv. Bær de på gullstol. De små ting betyr så uendelig mye. De er mor til deres barn. Ærlighet, kjærlighet og kommunikasjon. Et stryk på kinnet, et kjærlig blikk. En håndsrekning i hverdagen. Litt galanteri og oppvartning. Det er ikke så mye som skal til. 

Take care, kjære bloggers. Ingenting er en selvfølge. Ta vare på det dere har!

Jeg skjemmes.

Før jeg skriver dette innlegget, vet jeg at jeg kommer til å få utrolig mye hat og hets min vei! Og jeg hadde aldri skrevet dette om jeg ikke hadde visst at jeg taklet det selv.

 

Dette har jeg sagt og ment i ganske mange år nå! De fleste er vel stolt av sin hjemplass, sant? Vel… jeg direkte  S K J E M M E S  av min hjemplass. Ikke fordi det er en stygg by eller noe(eller, når jeg tenker meg om, så er det faktisk det også) Men grunnen til at jeg aldri har følt et snev av savn av min hjemby, Alta, er fordi mange mennesker som bor der rett og slett er stygge. Gjennomsyret, og tvers gjennom!  Mobbing, hetsing og drittslenging er helt normalt. Det er kult å ta abort, og de fleste fjortisjenter har vært gravide minst 29 ganger. Men ingen av de har barn…   eh.

Jeg har selv vokst opp i miljøet der. Og det var til tider utrolig tøft for da lille meg.  Jeg endte opp på institusjon og trodde jeg var skikkelig tøffing! Men etterhvert som jeg avvennet meg denne “tøffe” innstillingen jeg hadde fra min hjemplass, så avvennet jeg meg banningen i annenhvert ord, jeg fant ut at det ikke var “livet” å være dritungs hver jævla helg, og jeg fant ut at det er bedre å være anstendig! Anstendig, et ord man kan bruke om langt fra alle i min hjemby. 

Jeg er så sinnsykt glad for at jeg kom meg vekk. Langt vekk. Vekk fra bygdesnakk og tull, vekk fra fjotisjenter som kun søker drama, og vekk fra andre mennesker generelt, hvis eneste ønske er å bringe deg ned i gjørma sammen med dem! Jeg takker virkelig gud (selv om jeg nesten ikke finnes kristen), høyere makter, og det som er. Takk for at jeg fikk flytte en annen plass, og virkelig oppleve hvordan mennesker EGENTLIG skal være mot hverandre. For å dra et eksempel. Her hvor vi bor, som er en bygd, i likhet med Alta ( selv om Alta har bystatus, er det definitivt en bygd) Her hilser alle folk på hverandre, uansett om man kjenner hverandre eller ikke. Gjør du det samme i Alta vil vedkomne kun gi deg en blanding mellom skeivt blikk og “hvem faen tror du du er” blikk,  og snakke stygt om deg i neste sekund. Fantastisk flott oppførsel, sa du? Jadda. Det er sånn moralen er der oppe. Stappet langt oppi rævva. Og det verste av alt, er at de ikke enser at det er feil.

 

Min tøffe ungdomstid, og alt jeg måtte gå gjennom, har gjort meg til en tøff og mentalt sterk jente og mor! Jeg tror virkelig jeg kan takle omtrent alt som kommer min vei, noe jeg også har bevist gjennom denne bloggen. Jeg får hele tiden høre fra nære og fjerne at de aldri hadde taklet å få så mye dritt slengt mot seg selv daglig. Vel, vil dere vite sannheten? Jeg tenker ikke engang over det! Jeg leser det, og går videre til neste kommentar.  Jeg ler når jeg får latterligheter servert rettet mot meg og mine. Jeg gråter ikke. jeg ler! Ikke fordi det er så sykt morsomt, men fordi det er så latterlig oppførsel fra vedkomne, at det blir morsomt! 

Og funny fact? Jeg er sikker på at 90% av drittkommentarene som strømmer inn på denne bloggen, kommer fra nettop min hjemplass. Jeg har turt å stikke meg ut der, og det i ganske stor grad!  Det er derfor ikke særlig mange som har sansen for meg der oppe. Nei, for der skal du helst bare blende inn i mengden. Da blir du akkseptert!

 

Det er nok også mange andre som skulle ønske de kunne leve mitt liv, leve av det du elsker aller mest uten å egentlig bevege deg ut av sofaen engang! Det høres jo nesten ut som en drøm, men det er en realitet for meg, og et fåtall andre jenter her i Norge! En realitet som nok mange av dere drittslengende, dødssjalue fjortisjenter, gjerne skulle ønske var deres. 

Haters gonna hate <3

 

Nå blir jeg TV kjendis!

Ja, du leste riktig, nå blir jeg TV kjendis, igjen!!

 

Høhøhøhø… NEI da. I alle fall ikke enda ( men kommer en del etterhvert, en ting er sikkert, dere vil få se mye av meg på TV fremover!)  Men, husker dere at jeg nevnte for dere for en stund siden at jeg hadde besøk av teamet bak TV2 hjelper deg? Vel, i dag gjorde vi siste del av innspillingen som skulle foregå i Oslo. Liker egentlig ikke å dra til Oslo, da det blir sinnsykt mye styr med å komme seg fram og tilbake med tanke på at vi bor så øde og bra kollektiv transport er noe man bare kan drømme om! Men i dag gjorde vi det så enkelt som det kan få blitt. Taxi til Oslo, og taxi tilbake til døren her hjemme. Veldig deilig, og veldig, veldig lettvint. 

Før vi tok taxi tilbake, måtte jeg også innom et par butikker for å kjøpe Hunterstøvler til Nathaniel, og tilhøende fleecesokker til mine, i tilegg til noen kjempesøte klær til Emma!  Er så fornøyd med mine Hunterstøvler, at jeg tenkte N også måtte ha de. De er jo suuuperfine, og så fin passform!! Nå går vi en våt sesong i møte , så støvler må man ha, spesielt når å hoppe opp og ned i søledammer er favorittaktiviteten!

Knallfine lyseblå Hunterstøvler til Nathaniel, Lillelam dress til Emma, hårband til Emma, og en bukse og tilhørende tunika i superdeilig til sommergarderoben hennes! 

Til ho mor! Nattlysolje i kapsler ( gjør underverker for huden, jeg lover!) og babyrosa fleecesokker til Hunterstøvlene mine. 

Som mor, som sønn! Haha <3

Nå skal jeg avslutte her, legge vekk alt som heter PC, og ha ost og kjeks-kveld og se på favorittprogrammet, Paradise hotel- Vil ønske alle mine lesere en fantastisk kveld videre! Dere ser meg forresten på TV2 hjelper deg torsdag om nøyaktig en uke!

Blogges 

Kjedelig blogg

Hei kjære leser!

i det siste har sykt mange whina over kjedelig blogg, og vet dere hva? Ærlig talt. Se for deg at det skjer veldig mye i privatlivet ditt som ikke er positivt vinklet, ville det første du tenkte da være å skrive bra’ blogginnlegg? Haha, NEI neeeettop. Som sagt, mye skjer på privaten, og i min hverdag som mamma til to små har jeg uendelig mange andre ting å tenke på enn akkurat blogg. Alternativet til kjedelig blogg, er…. ingen blogg, akkurat nå. Så , det får jo være opp til dere! Ingen har uansett tvunget akkurat DEG til å gå inn på denne bloggen, og det at nettop DU er innom her gang på gang, til tross for at du etter sigende ikke liker hverken meg eller bloggen min, sier jo noe nom nettop DEG.

Tenkte faktisk å skrive et innlegg om dette en av de nærmeste kommende dagene, selv om jeg skulle ønske jeg kanskje ikke måtte det da jeg egentlig ikke synes noe om at fremmede folk har innsyn i mitt og mine sitt privatliv. Men jeg ønsker at sannheten skal komme fra meg, slik at andre idioter slipper å lage og spre rykter som ikke er sanne. 


Uuuansett! Både i går og i dag har jeg vært hjemme med begge barna. I går hadde N planleggingsdag i barnehagen, og i dag hadde de begge kontroll hos helsesøster, Emma hadde 6 mnds kontroll,og Nathaniel hadde 2 årskontroll! Begge har blitt så stooore og fine, og fikk masse skryt! Stolt mamma! Må forresten dele noe helt aldeles fantastisk, begge ungene har fått plass i nærbarnehagen her vi bor til høsten når jeg begynner på skole igjen, som var mitt første ønske på begge to! Dette til tross for at Emma er født etter 1. september som er siste dagen for å ha krav på barnehageplass året etterpå. Hurra!! 

Fikk også rosa, knallfine Hunterstøvler i posten i dag!! Knuser hjertet mitt at de var for store for føttene mine.. eller skal støvler kanskje være litt store kanskje? Ikke vet jeg….Det er i alle fall det kjipe med å bestille sko på nett! 

Nå er det Paradisetid. Hejdå! 

Kjedelig tobarnsmamma, og elsker det!

Hei og hopp kjære leser

Som jeg nevnte for dere var jeg ute på byen i Oslo i går kveld, noe som var kjempemorsomt! Møtte søte Kristin, og vi hadde det veldig gøy sammen. Men må si jeg er virkelig for gammel for det der nå. Alt har sin tid, og det å gå ut på byen er virkelig ikke min ting lengre tror jeg. Foretrekker heller en kveld hjemme forran TV’n med handa godt stappet langt ned i godisskåla. Aldri skjønt meg på mødre som dropper ungene sine hos forskjellige barnevakter helg etter helg for å dra ut å drikke seg drita. Jeg mener at når man velger å få barn, så velger man også å legge vekk deler av sitt eget liv, slik som behovet for å feste hver jævla helg… Klart, mødre kan vel også feste en gang iblant, det er absolutt ikke det jeg mener. Men det er virkelig noe galt med de som setter festing forran barnet sitt! Og ja, jeg kjenner til flere sånne…  usmakelig i mine øyne.

Nei, jeg mener det er mye morsommere og mere givende å være en tilstedeværende mor for barna sine,  rett og slett en helt normal, litt kjedelig tobarnsmamma som liker å prate om…. barn og bæsjebleier.

Emma var hjemme med Willem og det hadde gått kjempebra. Det var veldig deilig å høre at det gikk så fint, og gjorde at jeg klarte å slappe mere av! 

Fikk desverre ikke tatt noe særlig med bilder. hvertfall ikke der man faktisk ser noe, men et par bilder ble det jo! 

Selfie! Hadde på meg en svart criss-cross topp og svart blyantskjørt. 

Møtte en fan! Haha

Meg og Kristin!

Har egentlig ikke orket å åpne pc’en før nå, siden jeg har brukt hele tiden fra ungene la seg til å ligge på sofaen og fått servert junkfood i mengder. Jeg nevner Pizza, kebab, pommesfrites, oreokake og coca cola! Har også fått med meg Helt perfekt med Thomas Giertsen, må si det er en av yndlingsprogrammene mine! Dritbra! 😀 

For ordens skyld, så må jeg bare presisere at jeg ikke har spist alt dette alene, haha! 

Nå skal jeg legge vekk pcn like fort som jeg tok den fram, og finne senga! Hadde egentlig avtale om å dra på babysang med jentene i barselgruppa mi imorgen, men Nathaniel skal ha planleggingsdag, så det blir hjemme-kosedag på meg og ungene i stedet. Koselig <3 

Blogges

All alone

Hei kjære lesere!

Tenkte jeg skulle prøve meg på litt mobilblogging , i og med at pc’n min har tatt delvis kvelden.

I dag er det heelg! Hurra!og imorgen skal vi på besøk en tur med ungene, og imorgen kveld skal jeg faktisk ut, for aller første gang etter at Emma ble født!

Nå som hun har begynt å ta flaska lar det seg nemlig gjøre. Og jeg trenger virkelig å komme meg ut en tur, så det skal virkelig bli helt fantastisk! 🙂

Nå skal jeg gå å ta meg en lang, glovarm dusj, og så er det natta for min del! Ønsker dere alle lesere en fantastisk kveld videre 🙂

Blogges <3

Mamma, slutt å tull,da!

God kveld kjære lesere

Håper dere har hatt en fantastisk dag alle sammen! Vi har ikke gjort noe stort utenom det vanlige i dag. Har fått testet “ny-vogna” til snuppa, som hun var veldig fornøyd med! Byttet fra bag-delen til sportsdelen fra Uppababyvognen hennes, da det var på tide! Vognen er virkelig superfin 🙂

Ellers må jeg bare fortelle om en utrolig morsom hendelse ved middagsbordet i dag! Da vi satt å spiste middag, lo jeg for ett ellerannet helt tilfeldig, og plutselig utbryter Nathaniel med klar og streng stemme;

” Mamma, slutt å tull, da! ”  

Trodde virkelig jeg skulle le meg i hjel! Det var virkelig dagens gullkorn. Jeg har virkelig verdens fineste skjønneste lille morsomgutt! Har dere opplevd noen slike morsomme utsagn fra deres søte små?

Nå er det snart senga på meg, Emma ville ikke sove før nå nettop, så jeg er ganske sliten nå selv. Ønsker dere alle en god natt så blogges vi imorgen